I et vedtak av 31.1.12 omgjorde Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) et vedtak om tilbaketrekking av ansvarsrett.

I etterkant av departementets vedtak kom det reaksjoner fra to kommuner på en formulering  i vedtaket:

” Kommunen bør (…) utvise tilbakeholdenhet med å gå for dypt inn i vurderinger av om løsninger er gode nok, herunder overprøve disse, da det kan medføre at kommunen påtar seg et ansvar enten direkte eller indirekte"

– Reaksjonene avdekket store forskjeller i oppfatningen av hvordan kommunalt tilsyn i byggesak skal føres - og hvor langt kommunen skal gå i sin tilsynsvirksomhet, sa seniorrådgiver Else-Karin Øvernes i Kommunal- og regionaldepartementet i et innlegg på Byggesaksdagene.

Tilsyn er en kommunal oppgave og en kommunal plikt. Det er i loven ikke fastsatt klare kriterier for fremgangsmåte, organisering, ressursbruk eller krav til kompetanse. Det er opp til kommunen selv å bestemme hvor mye ressurser de ønsker å bruke på tilsyn og om de ønsker å bygge opp en særskilt fagkompetanse.

 
Ved tilsyn med tekniske krav og særlig funksjonskrav, blir ofte kommunens tilsynsrolle satt på spissen. Øvernes presiserte at kommunen ikke er forhindret fra å gå inn i vurderinger av om funksjonskrav er oppfylt – dersom de mener at de har ressurser og kompetanse til dette.  Men jo lenger kommunen går i å etterprøve og kanskje til og med overprøve valg av løsninger og dokumentasjonen av disse, jo større risiko er det for at den kan påta seg ansvar. 

– Det er viktig å føre tilsyn, men ikke gjør tilsyn mer komplisert enn nødvendig. Det er en grunn til at det heter ansvarlige foretak, avsluttet Øvernes.

Departementet vil i samarbeid med Direktoratet for byggkvalitet utarbeide nærmere informasjon om kommuners tilsynsvirksomhet.