Denne kronikken stod på trykk i Teknisk ukeblad 16. februar 2012.

Av Morten Lie (direktør, Direktoratet for byggkvalitet), Kim Robert Lisø, forskningssjef, og Tore Kvande, prosjektdirektør og professor II (SINTEF Byggforsk).

Det er helt nødvendig med økt kompetanse og bedre beredskap for å sikre gode planer for tilpasning til et klima i endring.

Nyttårsaften 1991 varslet Meteorologisk institutt vind med orkans styrke i Møre og Romsdal neste dag. Ingen var forberedt og ingen beredskap var iverksatt. Skadene ble store og regelverket ble etterhvert skjerpet. I året som har gått har vi sett mange ekstremværhendelser. Fjoråret har også vist oss viktigheten av at kommunene gjør et seriøst planarbeid basert på risiko- og sårbarhetsanalyser. Nye bygg og infrastruktur må lokaliseres, planlegges og utformes slik at de tåler kommende klimaendringer og kvaliteten på eksisterende bygg må sikres. 

Hovedtrenden for klimaendringene fram mot år 2100 er et varmere, våtere og villere klima. Utviklingen kan få dramatiske konsekvenser for bygningsmassen dersom det ikke iverksettes tiltak for å møte utfordringene, viser en ny studie utført av SINTEF Byggforsk på oppdrag fra Direktoratet for byggkvalitet. Omtrent 110 000 bygninger i Norge ligger mindre enn én meter over dagens havnivå.  

Hordaland, Rogaland, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane samt Vest-Agder er mest utsatt for havnivåstigning. De største nedbørsøkningene per år vil komme i områder som allerede har de største nedbørsmengdene i dag - i første rekke kysten langs Vestlandet og Nordland. Vi vil også kunne få en generell økning i våt vinternedbør. Konsekvensen av våt vinternedbør på snødekke kan være en kraftig økning i snølasten på tak. Med tele i bakken gir våt vinternedbør også utfordrende avrenningsforhold. I dag ligger omtrent 615 000 bygninger i Norge i råterisikoklasse ”høy”, i år 2100 vil hele 2,4 millioner av dagens bygninger ligge i klassen "høy" (gitt en eksempelframskrivning for klimautviklingen mot år 2100 med klimamodellen HadAm3H og utslippsscenarioet A2). 

Studien er et første steg i kartleggingen av hvordan klimaendringene vil påvirke den norske bygningsmassen. Ytterligere forskning er nødvendig for å få mer nøyaktige estimater for konsekvensene både for framtidig klimautvikling, kostnader og tiltak.

Klimaet og topografien i Norge har alltid stilt strenge krav til utforming og lokalisering av bygninger, og levetiden til en bygning avhenger sterkt av lokale klimapåkjenninger. Klimaendringene vil gjøre dette enda mer utfordrende fremover. Sammenhengen mellom klimaet og nedbrytning av materialer og konstruksjoner er kompleks, og det er et klart behov for enkle metoder som gjør det mulig å ta hensyn til de ekstremt varierte klimaforholdene i ulike deler av landet. 

Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete oppfordrer byggenæringen til å allerede nå utvikle framtidsrettede løsninger som tåler været og klimaet i framtiden. Et endret klima vil påvirke hvor vi kan bosette oss og vil ha betydning for byggeskikken i Norge, men klimaendringene vil også påvirke det som allerede er bygget. Metoder for vurdering av risiko knyttet til endringer i lokale klimaforhold er nødvendige for å imøtekomme disse utfordringene. Klima 2000-programmet resulterte i et tydeligere fokus på klimatilpasning i byggereglene og i myndighetenes sårbarhetsvurderinger - og ikke minst en økt bevissthet i byggenæringen. SINTEF Byggforsk setter nå i gang et nytt forskningsprogram i samarbeid med myndighetene og byggenæringen, Klima 2050, hvor målet er å styrke vår kunnskap om konsekvenser av framtidige klimaendringer på bygninger og infrastruktur. 

Noen av verktøyene finnes imidlertid allerede. Plan- og bygningsloven med forskrifter gir krav og plasserer ansvar. Byggforskserien angir dokumenterte løsninger som kan benyttes for å tilfredsstille funksjonskravene i byggteknisk forskrift (TEK10) til plan- og bygningsloven. Direktoratet for byggkvalitet anbefaler bruk av Byggforskserien. Prosjekter i regi av  KS og miljøverndepartementet har også gitt mer kunnskap og bedre verktøy for kommunene.

Direktoratet for byggkvalitet vil være en aktiv pådriver for mer kunnskap om klimatilpasning i byggsektoren gjennom tett samarbeid med kommuner og byggenæring. Direktoratet har tatt initiativ overfor andre myndigheter for å få kartlagt skadeomfanget på bygg etter ekstremværet i 2011. Vi trenger et godt faktagrunnlag for å kunne trekke lærdom etter fjorårets skader på bygg og vurdere om det er behov for nye tiltak, virkemidler, regelendringer, justeringer av standarder eller nye anvisninger i Byggforskserien. 

Økt kompetanse om mulige virkninger av klimaendringer, samt en føre-var tilnærming vil føre til at vi står bedre rustet mot klimautfordringene i byggsektoren. Kommunene har en nøkkelrolle for klimatilpasning av bygninger og infrastruktur gjennom sin arealplanlegging og veiledning i forbindelse med byggesak. Styrking av kompetansen i kommunene og utvikling av gode klimatilpasningsverktøy er derfor avgjørende for å sikre nødvendig tilpasning til et klima i endring.

Ekstremværet i 2011 viste at allerede dagens klima kan sette byggene våre på prøve. Klimaendringene vil gjøre utfordringene større. Ved å løse dagens problemer er vi bedre i stand til å møte framtidens klimautfordringer.