Veiledning om tekniske krav til byggverk
Forskrift om tekniske krav til byggverk trekker opp grensen for det minimum av egenskaper et byggverk må ha for å kunne oppføres lovlig i Norge. Denne veiledningen forklarer forskriftens krav, utdyper innholdet i dem og gir føringer for hvordan kravene kan etterkommes i praksis. Veiledningen inneholder også en del råd om hvordan bygninger kan bli bedre enn minimum. Det er tillatt, og ofte klokt, å prosjektere og bygge bedre enn minimumskravene.
Norsk Standard og SINTEF Byggforsks anvisninger er gode verktøy for å lage byggverk. Derfor lenker vi til dem under de enkelte paragrafer, til tross for at dette ikke er gratis hjelpemidler. Adgang til dem krever avtale med prisfastsetting som faller utenfor vårt virkeområde, på samme måte som annet verktøy for prosjektering og bygging.
I veiledningen er det mange lenker til temaveiledninger som er forankret i tidligere regler. Hjemlene og regelhenvisningene i disse er naturligvis utdatert. Det teknisk faglige innholdet er imidlertid godt egnet også for forståelse av dagens regler, så langt det passer.
Informasjon utgitt av Direktoratet for byggkvalitet kan fritt brukes og gjengis. Det er altså tillatt å laste ned veiledningen og mangfoldiggjøre den. Ved nedlasting vil veiledningen også være tilgjengelig når man er uten bredbåndforbindelse, men uten fleksibilitet og à jourhold som ligger i nettløsningen.
Det er også mulig å laste ned eller skrive ut enkeltbestemmelser. Bruk ikonet for "skriv ut" som er plassert øverst ved hvert kapittel.
Definisjon | Beskrivelse |
---|---|
Areal - BRA, BYA, BTA |
arealbegrep er definert i NS 3940 og i H-2300 B Grad av utnytting - Beregnings- og måleregler MERKNAD Bruttoareal: Se nedenfor. |
Avvik |
mangel på oppfyllelse av et krav (ref. NS EN ISO 9000). MERKNAD Der avvik brukes i plan- og bygningslovgivningen betyr det manglende eller feilaktig oppfyllelse av krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven (jf. byggesaksforskriften § 1-2 bokstav j). |
Biobrensel |
alle typer brensel utviklet fra trevirke og vekster |
Boenhet |
bruksenhet som anvendes til boligformål MERKNAD En boenhet må inneha alle nødvendige romfunksjoner, dvs. stue, kjøkken, soverom, bad og toalett, for å kunne fungere selvstendig og uavhengig av bygningen forøvrig. |
Branntekniske termer |
|
Bruksenhet |
rom eller samling av rom og åpne deler som sammen anvendes i en bestemt hensikt av én bruker, som kan være eier, leier eller annen bruksretthaver (ref. NS 3940) MERKNAD En bruksenhet kan være én bygning, f.eks. kontorbygg, eller flere bygninger, f.eks. sykehus, men kan også være del av en bygning, f.eks. boenhet (bolig), kontorenhet, eller for eksempel avdeling eller post på et sykehus. |
Bruttoareal (BTA) |
Supplement til definisjonen i NS 3940:2012. Gjelder bare ved beregning av bruttoareal i tilknytning til kap. 11 Sikkerhet ved brann. Endret/tillagt tekst er skrevet med kursiv. Til punkt 5.4.4 Bruttoareal for en etasje eller et planBruttoareal for en etasje eller et plan beregnes fra utvendig avsluttende overflate av yttervegg eller andre omsluttende bygningsdeler, f.eks. kledning eller rekkverk. Hvis rekkverk plasseres inne på dekket, måles til ytterkant dekke. Innhuk og framspring av konstruksjonsmessig eller estetisk art medregnes ikke. Til punkt 5.4.5 Bruttoareal for en bygning Bruttoarealet for en bygning er summen av bruttoarealene for alle plan og etasjer. Planene kan være helt eller delvis under terreng. Loft, takterrasser, balkonger, svalganger, altanganger o.l. og tekniske plan, skal medregnes. |
Byggverk |
bygning, konstruksjon eller anlegg |
Direktevirkende elektrisitet |
panelovner, stråleovner, elektriske varmekabler og elektrokjel. Omfatter ikke elektrisitet som benyttes til drift av varmepumper |
Drift |
alle oppgaver og rutiner som er nødvendig for at et byggverk skal fungere som planlagt (se også NS 3456 ) |
Fasadeliv |
ytterflate av en yttervegg |
Forvaltning |
økonomisk styring og administrasjon av drift og vedlikehold i et byggverk |
Fossile brensler |
petroleumsprodukter som mineralsk fyringsolje, parafin, kull, koks, naturgass, propan o.l. |
Funksjonskrav |
overordnet formål eller oppgave som skal oppfylles MERKNAD 1 Et funksjonskrav vil vanligvis være angitt kvalitativt (beskrevet med ord). MERKNAD 2 Kan gjelde byggverket som helhet eller bygningsdeler, installasjoner og utearealer. |
Grunnlast |
effekten opp til et visst nivå som skal til for å dekke hoveddelen av årlig varmebehov på en mest mulig lønnsom måte |
Hovedfunksjoner |
stue, kjøkken, soverom, bad og toalett MERKNAD 1 Begrepet benyttes kun i forbindelse med bolig. MERKNAD 2 Begrepet benyttes for å angi krav om tilgjengelighet. |
Likeverdig standard |
standard som dekker samme fagområde, bygger på de samme forutsetninger, har samme gyldighet og gir tilsvarende kvaliteter MERKNAD Likeverdige standarder er standarder som gir kvaliteter som ikke er identiske, men tilsvarende. Der en standard benyttes sammen med flere andre standarder må likeverd vurderes i forhold til den endelige løsningen. I den grad det er aktuelt omfatter vurderingen av likeverd både sikkerhet, brukbarhet og bestandighet. |
Lukket ildsted |
vedovn, pelletsovn og lukket peis |
Mellometasje |
plan som ligger med åpen forbindelse til underliggende plan |
Netto varmebehov |
netto energibehov til romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann (ref. NS 3700) |
Normalisert kuldebroverdi |
samlet stasjonær varmestrøm fra kuldebroer dividert med oppvarmet del av BRA (ref. NS 3031) |
Oppvarmet del av BRA |
den delen av BRA som tilføres varme fra bygningens varmesystem og eventuelt kjøling fra bygningens kjølesystem og som er omsluttet av bygningens klimaskjerm (ref. NS 3031) MERKNAD Omtales i byggteknisk forskrift og veiledning som oppvarmet BRA. |
Parapet |
vegg- eller rekkverklignende barriere langs kanten av tak, terrasse eller en forlengelse av veggens fasadeliv opp forbi takflaten |
Preakseptert ytelse |
ytelse angitt av myndighet i veiledning til byggteknisk forskrift, og som vil oppfylle, eller bidra til å oppfylle, ett eller flere funksjonskrav i forskriften MERKNAD Preaksepterte ytelser angir minimum som er nødvendig for å oppfylle forskriftens krav. |
Småhus |
omfatter: enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus, kjedehus og terrassehus til og med tre etasjer, jf. NS 3457-3:2013 Klassifikasjon av byggverk – Del 3: Bygningstyper |
Takoppbygg |
fellesbetegnelse på ulike konstruksjoner i takflaten MERKNAD Eksempel kan være en ark eller et takopplett. |
Total solfaktor |
angir andelen av solstrålingen som slipper gjennom en kombinasjon av glass og solskjermingssystemer |
Universell utforming |
utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig |
Varmegjennomgangskoeffisient |
stasjonær varmestrøm dividert med arealet og temperaturforskjellen mellom hver side av et system (ref. NS 3031) MERKNAD Kalles ofte for U-verdi som er varmetapet i watt gjennom 1 m2 areal ved en temperaturforskjell på 1 K. |
Varmetapstall |
varmetransportkoeffisienten for transmisjon, infiltrasjon og ventilasjon dividert på oppvarmet del av BRA (ref. NS 3031) MERKNAD Varmetransportkoeffisient er varmestrøm pga. transmisjon, infiltrasjon og ventilasjon, dividert med temperaturdifferansen mellom to miljøer. |
Vedlikehold |
nødvendige tiltak for å opprettholde byggverket med de tekniske installasjonene på et fastsatt kvalitetsnivå |
Verifikasjon |
bekreftelse ved å fremskaffe objektivt bevis på at spesifiserte krav er oppfylt (ref. NS-EN ISO 9000) MERKNAD Objektivt bevis er data som understøtter at noe eksisterer eller er sant (ref. NS-EN ISO 9000). |
Våtrom |
bad, dusjrom og vaskerom, det vil si rom hvor overflater på vegger og gulv jevnlig eller av og til blir utsatt for fritt vann (vannsøl) |
Ytelse |
teknisk, bruks- eller miljømessig kvalitet, kapasitet eller egenskap hos byggverk, bygningsdel, installasjon eller utearealer MERKNAD 1 Tolking av funksjonskrav. MERKNAD 2 Ytelser kan være angitt kvantitativt (tallfestet) eller kvalitativt. |
Innledning
Kapittel 1 har bestemmelser om formålet med forskriften og gir nærmere regler for forskriftens anvendelse på særskilte tiltak.
§ 1-1. Formål
Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi.
Henvisninger
§ 1-2. Forskriftens anvendelse på særskilte tiltak
(1) For driftsbygninger i landbruket og tilsvarende bygninger for husdyr utenom landbruket gjelder
a) kapittel 1 til 7
b) § 8-1, § 8-3, § 8-5 første ledd, § 8-8 og § 8-9 første og annet ledd
c) kapittel 9 til 11
d) § 12-4 første ledd, § 12-5 første til tredje ledd, § 12-6 første til tredje ledd, § 12-7 første ledd, § 12-13 første ledd, § 12-14, § 12-15 første ledd og annet ledd bokstav a, § 12-16 første ledd, § 12-17 første til fjerde ledd, § 12-18 første ledd, § 12-19, § 12-20 og § 12-21 første og annet ledd
e) § 13-1 første ledd, § 13-6 første ledd, § 13-9, § 13-11, § 13-12 og § 13-14 til § 13-21
f) kapittel 14 med unntak av § 14-4
g) kapittel 15 til 17.
(2) For fritidsbolig med én boenhet gjelder
a) kapittel 1 til 7
b) § 8-1 og § 8-3
c) kapittel 9 til 11
d) § 12-5 første til tredje ledd, § 12-7 første ledd, § 12-11 første og annet ledd, § 12-13 første ledd, § 12-15 første ledd, § 12-16 første ledd bokstav a til d, § 12-17 første til fjerde ledd, § 12-19 og § 12-20
e) § 13-1 første ledd, § 13-4, § 13-5, § 13-12 og § 13-14 til § 13-21
f) kapittel 14
g) kapittel 15 til 17.
(3) For husvære for seterbruk, reindrift eller skogsdrift gjelder bestemmelser i annet ledd tilsvarende.
(4) For konstruksjoner og anlegg, også midlertidige, gjelder forskriften med unntak av kapittel 8, 12, 13 og 14 som gjelder så langt de passer.
(5) For midlertidige bygninger gjelder forskriften med unntak av kapittel 8, 12 og 13 som gjelder så langt de passer. For kapittel 14 gjelder kun § 14-3.
(6) I bygninger som oppføres som studentbolig av studentsamskipnader og studentboligstiftelser som har mottatt tilsagn om tilskudd til studentboliger etter forskrift 28. januar 2004 nr. 424 om tilskudd til studentboliger
a) er det tilstrekkelig at 20 prosent av boenhetene oppfyller kravene til tilgjengelig boenhet i § 12-7 annet og tredje ledd, § 12-8 første ledd, § 12-10 annet ledd, § 12-11 tredje ledd og § 12-21 tredje ledd, samt utforming av bad og toalett i § 12-9 første ledd.
b) skal det for besøkende være likestilt tilgang til toalett som oppfyller § 12-9 første ledd i hver etasje i bygning med krav om heis.
(7) Unntaket i sjette ledd bokstav a og b gjelder også for andre studentboliger under forutsetning av at det tinglyses en heftelse på eiendommen om at boligen skal benyttes til utleie for studenter i minimum 20 år fra ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse gis. Tinglyst dokument som kommunen godtar må fremlegges før igangsettingstillatelse gis. Departementet er rettighetshaver til heftelsen.
(8) For bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel eller omvendt innenfor en boenhet gjelder krav i forskriften med unntak av § 12-2, § 12-5 annet ledd, § 12-9, § 12-10 første ledd annet punktum bokstav a og b, § 13-5 annet og tredje ledd, § 13-13 og § 14-2 til § 14-5. Bestemmelsen omfatter bare bruksendring av rom som har tak, vegg eller gulv direkte mot hoveddel i boenheten. Bestemmelsen gjelder kun bruksendring i bolig der oppføring av boligen ble omsøkt før 1. juli 2011.
Henvisninger
Endringshistorikk § 1-2
- 01.01.16 Veiledning til nytt åttende ledd lagt inn.
- 01.04.13 Veiledning til nytt syvende ledd lagt inn.
- 30.03.12 Veiledning til nytt sjette ledd lagt inn.
Innledning
Dette kapitlet gir bestemmelser om dokumentasjon av oppfyllelse av krav gitt i forskriften. Kravet til dokumentasjon er primært satt for å sikre at prosjektering, produkter og utført arbeid samsvarer med forutsetningene, og slik at det ferdige byggverket oppfyller myndighetskravene.
Der lov og forskrift har angitt kravsnivå med konkrete tallverdier skal disse forstås som absolutte krav, så fremt det ikke i forskrift eller i vedtak jf. byggesaksforskriften § 6-3 er gitt konkrete toleranser på kravet.
Ved utførelse av prosjektert løsning vil det kunne oppstå mindre avvik, uten at disse nødvendigvis fører til at det blir et konstatert avvik fra det tallfestede kravsnivå gitt i forskriften. Avvik som oppstår mellom gitt kravsnivå i prosjektering og målt utførelse må vurderes med bakgrunn i gitte toleranser eller de alminnelige toleranseregler (herunder NS 3420).
Endringshistorikk
- 01.10.12 Ny veiledningstekst vedrørende kravsnivå angitt med konkrete tallverdier. Redaksjonell endring. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav
(1) Der ytelser er gitt i forskriften, skal disse oppfylles.
(2) Der ytelser ikke er gitt i forskriften, skal oppfyllelse av forskriftens funksjonskrav verifiseres enten
a) ved at byggverk prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser, eller
b) ved at byggverk prosjekteres i samsvar med ytelser verifisert ved analyse som viser at forskriftens funksjonskrav er oppfylt.
(3) Dersom oppfyllelse av forskriftens funksjonskrav verifiseres ved analyse, skal det påvises at anvendt analysemetode er egnet til og gyldig for formålet. Forutsetninger som legges til grunn skal være beskrevet og begrunnet. Analysen skal angi nødvendige sikkerhetsmarginer.
(4) Verifikasjon av funksjonskrav skal være skriftlig.
Endringshistorikk § 2-1
- 01.01.15 Til annet ledd bokstav b: Oppdatering av henvisninger. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.04.14 Til annet ledd: Presisering av prinsippene for verifikasjon i samsvar med preaksepterte ytelser og ved analyse. Oppdatert henvisning til standard. Til tredje ledd: Risikoanalyse: Oppdatert henvisning til standard. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.01.14 Administrativ endring. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 2-2. Verifikasjon av ytelser
(1) Oppfyllelse av ytelser kan verifiseres ved bruk av metoder i samsvar med Norsk Standard eller likeverdig standard.
(2) Verifikasjon av ytelser skal være skriftlig.
Endringshistorikk § 2-2
- 01.01.14. Administrativ endring. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 2-3. Dokumentasjon av løsninger
Prosjekterende skal utarbeide tilstrekkelig dokumentasjon som bekrefter at løsninger som er valgt oppfyller forskriftens krav.
Endringshistorikk § 2-3
- 01.01.12 Redaksjonell endring. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
Innledning
Dette kapittelet er vesentlig endret og erstattet av Forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk
Henvisninger
Endringshistorikk
- 01.01.14 Store deler av kapittelet oppheves, innledning forkortet. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.01.12 Redaksjonell endring. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 3-1. Generelle krav om produkter til byggverk
(1) Regler for dokumentasjon av produkter følger av forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk.
(2) - - -
(3) Før produkter bygges inn i byggverk må det være dokumentert at produktene har de egenskapene som er nødvendige for at det ferdige byggverket tilfredsstiller kravene som følger av denne forskriften.
Endringshistorikk § 3-1
- 01.01.14 (1) er endret og henviser til ny forskrift. (2), (4) og (5) opphevet. Veiledningstekst tatt ut. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 3-2 - § 3-16.
(Opphevet fra 1 jan 2014 ved forskrift 17 des 2013 nr. 1579.)
Endringshistorikk § 3-2 - § 3-16
- 01.01.14 Bestemmelsene opphevet. Veiledningstekst tatt ut.
Innledning
Dette kapitlet omfatter bestemmelser om dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold av bygget (FDV-dokumentasjon). Når en bygning tas i bruk skal det foreligge FDV-dokumentasjon som gir tilstrekkelig informasjon for å kunne drifte bygningen med tekniske installasjoner optimalt. Slik dokumentasjon vil også være nødvendig for å kunne gjøre tilpasninger pga. endringer i bruken som kan oppstå over tid.
§ 4-1. Dokumentasjon for driftsfasen
(1) Ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende skal, innenfor sitt ansvarsområde, framlegge for ansvarlig søker nødvendig dokumentasjon som grunnlag for hvordan igangsetting, forvaltning, drift og vedlikehold av byggverk, tekniske installasjoner og anlegg skal utføres på tilfredsstillende måte.
(2) I tilfeller der slik dokumentasjon åpenbart er overflødig, bortfaller kravet.
Endringshistorikk § 4-1
- 01.04.14 Oppdatert henvisninger. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.04.13 Til første ledd: Presisert at FDV-dokumentasjonen skal være på norsk eller et annet skandinavisk språk. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 4-2. Oppbevaring av dokumentasjon for driftsfasen
Dokumentasjon for driftsfasen skal overleveres til og oppbevares av eier av byggverket.
Henvisninger
Innledning
Reglene om grad av utnytting hører til plan- og bygningslovens regler om arealbruk.
Grad av utnyttinger er, sammen med arealformål og planbestemmelser, viktige premisser for utvikling av et område med hensyn til bærekraftig stedsutvikling. Derfor er det også viktig at enhver reguleringsplan fastsetter disse forholdene.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (planavdelingen og bolig- og bygningsavdelingen) og Direktoratet for byggkvalitet har utarbeidet en veiledning H-2300 B Grad av utnytting - Beregnings- og måleregler. Denne redegjør nærmere for hvordan grad av utnytting skal fastsettes i plan og hvordan de ulike arealbegrepene skal beregnes.
Det vises til H-2300 B Grad av utnytting - Beregnings- og måleregler.
Endringshistorikk
- 24.01.14 Henvisning til ny utgave av veiledning om grad av utnytting. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.01.12 Redaksjonell endring. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 5-1. Fastsetting av grad av utnytting
(1) Formålet er å regulere bygningers volum over terreng og bygningers totale areal sett i forhold til behovet for uteoppholdsareal, belastning på infrastruktur og forholdet til omgivelsene. Grad av utnytting fastsettes i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan for et avgrenset område.
(2) Grad av utnytting skal fastsettes etter en eller flere av følgende metoder:
a) bebygd areal (BYA)
b) prosent bebygd areal (%-BYA)
c) bruksareal (BRA)
d) prosent bruksareal (%-BRA).
I områder for kjøpesentre/forretning skal grad av utnytting alltid fastsettes som bruksareal (BRA).
Henvisninger
Endringshistorikk § 5-1
- 24.01.14 Fjernet veiledningstekst. Henvisning til ny utgave av veiledning om grad av utnytting.
§ 5-2. Bebygd areal (BYA)
Bebygd areal beregnes etter Norsk Standard NS-3940 Areal- og volumberegninger av bygninger, men slik at parkeringsarealet inngår i beregningsgrunnlaget etter § 5-7. Bebygd areal på en tomt skrives m2-BYA og angis i hele tall.
Henvisninger
Endringshistorikk § 5-2
- 24.01.14 Fjernet veiledningstekst. Henvisning til ny utgave av veiledning om grad av utnytting. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 5-3. Prosent bebygd areal (%-BYA)
Prosent bebygd areal angir forholdet mellom bebygd areal etter § 5-2 og tomtearealet. Prosent bebygd areal skrives %-BYA og angis i hele tall.
Henvisninger
Endringshistorikk § 5-3
- 24.01.14 Fjernet veiledningstekst. Henvisning til ny utgave av veiledning om grad av utnytting. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 5-4. Bruksareal (BRA)
(1) Bruksareal for bebyggelse på en tomt skrives m2 -BRA og angis i hele tall.
(2) Bruksareal beregnes etter Norsk Standard NS-3940 Areal- og volumberegninger av bygninger, men slik at parkeringsarealet inngår i beregningsgrunnlaget etter § 5-7. I tillegg gjelder følgende:
a) For bygninger med etasjehøyde over 3 m beregnes bruksareal som om det var lagt et horisontalplan for hver tredje meter. Det kan fastsettes i bestemmelsene til arealplan at bruksarealet skal regnes uten tillegg for tenkte plan.
b) Planbestemmelsene skal fastsette hvordan bruksareal helt eller delvis under terreng medregnes i grad av utnytting. Der planen ikke fastsetter noe annet, regnes bruksarealet under terreng med i bruksarealet.
c) Ved beregning av bruksareal som underlag for energiberegning skal det ikke legges inn et horisontalplan for hver tredje meter der bygningen har etasjehøyde over tre meter.
Endringshistorikk § 5-4
- 24.01.14 Fjernet veiledningstekst. Henvisning til ny utgave av veiledning om grad av utnytting. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 5-5. Prosent bruksareal (%-BRA)
Prosent bruksareal angir forholdet mellom bruksareal etter § 5-4 og tomtearealet. Prosent bruksareal skrives %-BRA og angis i hele tall.
Henvisninger
Endringshistorikk § 5-5
- 24.01.14 Fjernet veiledningstekst. Henvisning til ny utgave av veiledning om grad av utnytting. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 5-6. Minste uteoppholdsareal (MUA)
For boliger, skoler, barnehager og andre bygninger der det etter kommunens skjønn er nødvendig å avsette minste uteoppholdsareal bør det i planbestemmelsene angis minste uteoppholdsareal inklusive lekeareal. MUA angis i m2 hele tall pr. enhet/bolig/skoleelev/barnehagebarn mv. og skrives m2 MUA. Uteoppholdsareal er de deler av tomten som er egnet til formålet og som ikke er bebygd eller avsatt til kjøring og parkering. Kommunen kan bestemme at hele eller deler av ikke overbygd del av terrasser og takterrasser kan regnes som uteoppholdsareal.
Henvisninger
Endringshistorikk § 5-6
- 24.01.14 Fjernet veiledningstekst. Henvisning til ny utgave av veiledning om grad av utnytting. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 5-7. Parkeringsareal
Søknad om tiltak skal vise hvordan parkeringen løses. Parkeringsareal går inn i beregningsgrunnlaget for grad av utnytting. Antall plasser og parkeringsløsning som medregnes skal være i samsvar med gjeldende reguleringsplan og/eller kommuneplanbestemmelser.
Henvisninger
Endringshistorikk § 5-7
- 24.01.14 Fjernet veiledningstekst. Henvisning til ny utgave av veiledning om grad av utnytting. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 5-8. Tomt
Med tomt menes i dette kapittel det areal som i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan er avsatt til område for bebyggelse og anlegg. Med mindre annet er fastsatt i bestemmelser til den enkelte plan gjelder den fastsatte grad av utnytting også for den enkelte tomt.
Henvisninger
Endringshistorikk § 5-8
- 24.01.14 Fjernet veiledningstekst. Henvisning til ny utgave av veiledning om grad av utnytting. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 5-9. Bygningers høyde
Gesims- og mønehøyde angis med kotetall eller i meter fra planert terreng. Høyder måles etter § 6-2. Avvik fra høydebestemmelsene i plan- og bygningsloven § 29-4 første ledd må fastsettes i den enkelte plan. Kommunen kan i bestemmelse til plan fastsette høyder for ulike deler av bygning.
Henvisninger
Endringshistorikk § 5-9
- 24.01.14 Fjernet veiledningstekst. Henvisning til ny utgave av veiledning om grad av utnytting. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
Innledning
Dette kapitlet omfatter beregnings- og måleregler. Kapitlet inneholder bestemmelser om fastsetting av etasjetall, måling av gesims- og mønehøyder og måling av avstander.
Om måle- og beregningsprinsipper, se kapittel 3 i H-2300 B Grad av utnytting - Beregnings- og måleregler.
Om nøyaktighet ved måling, se kapittel 4 i H-2300 B Grad av utnytting - Beregnings- og måleregler
Endringshistorikk
- 01.04.14 Tatt med henvisning til H-2300 B Grad av utnytting - Beregnings- og måleregler. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 6-1. Etasjeantall
Etasjeantall i en bygning er summen av måleverdige plan som ligger over hverandre og som utgjør bygningens hoveddel og tilleggsdel. Følgende plan medregnes likevel ikke i etasjeantallet:
a) kjeller som bare inneholder tilleggsdel og som har himling mindre enn 1,5 m over planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen
b) mellometasje som har bruksareal mindre enn 1/5 av underliggende hele etasjes bruksareal
c) loft som bare inneholder tilleggsdel og som har bruksareal mindre enn 1/3 av underliggende etasjes bruksareal.
Endringshistorikk § 6-1
- 24.01.14 Fjernet veiledningstekst. Henvisning til ny utgave av veiledning om grad av utnytting. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 6-2. Høyde
(1) Gesimshøyde er høyde til skjæringen mellom ytterveggens ytre flate og takflaten. Hvor taket er forsynt med et takoppbygg eller parapet som stikker mer enn 0,3 m opp over takflaten, regnes høyden til toppen av takoppbygget/parapetet. Gesimshøyde måles i forhold til ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.
(2) Mønehøyde er høyde til skjæringen mellom to skrå takflater. Mønehøyde måles i forhold til ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.
(3) Høyde som beskrevet i plan- og bygningsloven § 29-4 annet ledd er gjennomsnittlig gesimshøyde for fasaden mot tilliggende nabogrense.
(4) Kommunen kan i planbestemmelser fastsette at høyder skal måles i forhold til ferdig planert terreng, eksisterende terreng, gatenivå eller en nærmere fastsatt kotehøyde. For bygning som går gjennom et kvartal, bestemmer kommunen hvilke høyder som skal brukes for de ulike deler av bygningen. Det samme gjelder for hjørnebygninger og for byggverk med meget stort areal eller uvanlig form.
Henvisninger
Endringshistorikk § 6-2
- 24.01.14 Fjernet veiledningstekst. Henvisning til ny utgave av veiledning om grad av utnytting. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 21.09.11 Rettet feilplassert figur 2b og figur 2c. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 6-3. Avstand
Avstanden måles som korteste avstand horisontalt mellom byggverkets fasadeliv og nabobyggverkets fasadeliv eller nabogrense. For byggverk med utstikkende bygningsdeler økes avstanden tilsvarende det bygningsdelen stikker mer enn 1,0 m ut fra fasadelivet.
Endringshistorikk § 6-3
- 24.01.14 Fjernet veiledningstekst. Henvisning til ny utgave av veiledning om grad av utnytting. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 6-4. Areal
Mindre tiltak som beskrevet i plan- og bygningsloven § 29-4 tredje ledd bokstav b gjelder bygning hvor verken samlet bruksareal eller bebygd areal er over 50 m2 . Tilsvarende gjelder for andre mindre tiltak som ikke kan måles etter Norsk Standard NS-3940 Areal- og volumberegninger av bygninger.
Henvisninger
Endringshistorikk § 6-4
- 24.01.14 Fjernet veiledningstekst. Henvisning til ny utgave av veiledning om grad av utnytting. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
Innledning
Kapittel 7 omfatter krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger, herunder sikkerhet mot flom, stormflo og skred. Reglene angir hvilke sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved regulering og bygging i fareområder.
Sikkerhetskravene er førende for plan. Kravene må legges til grunn for risiko- og sårbarhetsanalyser etter pbl. § 4-3. Kjente farer og risikoforhold skal synliggjøres og tas hensyn til i kommunens arealplanlegging. Sikkerhetskravene kan begrense eller gi grunnlag for å avslå muligheten for å regulere et område til utbygging.
Effekten av klimaendringene vil få betydning for det bygde miljø, både for plassering av bygninger og for hvilke laster bygningene må tåle. Plan- og bygningsloven med forskrifter skal bidra til at nye bygninger og konstruksjoner tilpasses et endret klima.
Klimaendringene kan føre til hyppigere hendelser av flom og skred og at de blir mer ekstreme. Ny kunnskap om potensielle fareområder og effekter av klimaendringer kan føre til at områder som tidligere har vært ansett som tilstrekkelig sikre for bebyggelse ikke lenger innfrir kravene til sikkerhet i plan- og bygningsloven og i byggteknisk forskrift.
Endringshistorikk
- 01.04.14 Presisert at sikkerhetskravene er førende for plan samt språklige endringer. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 7-1. Generelle krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger
(1) Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger.
(2) Tiltak skal prosjekteres og utføres slik at byggverk, byggegrunn og tilstøtende terreng ikke utsettes for fare for skade eller vesentlig ulempe som følge av tiltaket.
§ 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo
(1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres i flomutsatt område.
(2) For byggverk i flomutsatt område skal sikkerhetsklasse for flom fastsettes. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. I de tilfeller hvor det er fare for liv fastsettes sikkerhetsklasse som for skred, jf. § 7-3.
Tabell: Sikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatt område
Sikkerhetsklasse for flom | Konsekvens | Største nominelle årlige sannsynlighet |
---|---|---|
F1 | liten | 1/20 |
F2 | middels | 1/200 |
F3 | stor | 1/1000 |
(3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende for stormflo.
(4) Byggverk skal plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved erosjon.
(5) Sikkerhetsklasse F1 omfatter også følgende tiltak der tiltaket ikke fører til redusert personsikkerhet og ikke omfatter etablering av ny bruksenhet:
a) ett tilbygg eller ett påbygg inntil 50 m2 BRA i byggverkets levetid
b) bruksendring og ombygging inntil 50 m2 BRA.
Bestemmelsen omfatter ikke tiltak som fører til etablering av virksomhet som inngår i § 7-2 første ledd.
Henvisninger
- Retningslinjer 2-2011 Flaum- og skredfare i arealplanar, NVE
- HO-1/2008 Utbygging i fareområder, Temaveiledning, Direktoratet for byggkvalitet
- Klimatilpasning innen NVEs ansvarsområder - Strategi 2010 - 2014, NVE
- Klimatilpasning Norge fra Regjeringens nettportal
- Havstigningsnivå og stormflo - samfunnssikkerhet i kommunal planlegging (2016), DSB
- Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
- Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk § 7-2
- 01.01.16 Nytt femte ledd er lagt inn. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.04.14 Presiseringer vedr. årlig sannsynlighet/gjentaksintervall, stormflo og retningsgivende eksempler. Redaksjonelle endringer. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.11 Henvisning til nye retningslinjer fra NVE. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 7-3. Sikkerhet mot skred
(1) Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område.
(2) For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides.
Tabell: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde
Sikkerhetsklasse for skred | Konsekvens | Største nominelle årlige sannsynlighet |
---|---|---|
S1 | liten | 1/100 |
S2 | middels | 1/1000 |
S3 | stor | 1/5000 |
(3) Sikkerhetsklasse S1 omfatter også følgende tiltak der tiltaket har liten konsekvens for personsikkerhet og ikke omfatter etablering av ny bruksenhet:
a) ett tilbygg, ett påbygg eller underbygging inntil 50 m2 BRA i byggverkets levetid
b) bruksendring og ombygging inntil 50 m2 BRA.
Bestemmelsen omfatter ikke tiltak som fører til etablering av virksomhet som inngår i § 7-3 første ledd. Bestemmelsen omfatter ikke tiltak som ligger innenfor områder med fare for kvikkleireskred.
Henvisninger
- Retningslinjer 2-2011 Flaum- og skredfare i arealplanar, NVE
- Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper (NVE-veileder 7/2014)
- Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner, (NGI-rapport 2001008-62)
- Program for økt sikkerhet mot leirskred - Metode for kartlegging og klassifisering av faresoner, kvikkleire (NGI 20001008-2, rev. 3, 8. oktober 2008)
- HO-1/2008 Utbygging i fareområder, Temaveiledning, Direktoratet for byggkvalitet
- Klimatilpasning Norge fra Regjeringens nettportal
- Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge
- Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk
Endringshistorikk § 7-3
- 01.01.16 Nytt tredje ledd er lagt inn.
- 01.04.14 Presisering av årlig sannsynlighet/gjentaksintervall. Endring av retningsgivende eksempler på byggverk som inngår i de ulike sikkerhetsklassene for skred. Endring av preaksepterte ytelser for sikkerhet mot kvikkleireskred samt presiseringer. Redaksjonelle endringer. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.10.12 Til annet ledd: Rettet henvisning til retningslinjer fra NVE. Redaksjonell endring. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.11 Henvisning til nye retningslinjer fra NVE. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 7-4. Sikkerhet mot skred. Unntak for flodbølge som skyldes fjellskred
(1) For byggverk som ikke omfattes av § 7-3 første ledd kan det likevel tillates utbygging i områder med fare for flodbølger som skyldes fjellskred, der alle følgende vilkår er oppfylt:
a) konsekvensene av byggerestriksjoner er alvorlige og utbygging er av avgjørende samfunnsmessig betydning,
b) personsikkerheten er ivaretatt ved et forsvarlig beredskapssystem som er basert på sanntids overvåking, varsling og evakuering, og det er foretatt en særskilt vurdering av om det skal være restriksjoner for oppføring av byggverk som er vanskelige å evakuere. Varslingstiden skal ikke være kortere enn 72 timer og evakueringstiden skal være på maksimum 12 timer,
c) det finnes ikke andre alternative, hensiktsmessige og sikre byggearealer,
d) fysiske sikringstiltak mot sekundære virkninger av fjellskred er utredet, og
e) utbyggingen er avklart i regional plan, kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan (områderegulering), herunder gjennom konsekvensutredning.
(2) Mindre tilbygging, påbygging eller underbygging av eksisterende byggverk kan tillates uten krav om plan etter første ledd bokstav e og dispensasjon etter plan- og bygningsloven kapittel 19, så fremt utvidelsen ikke medfører økt fare for skade på liv og helse.
Innledning
Dette kapitlet omfatter bestemmelser om opparbeidet uteareal (atkomst, parkering og uteoppholdsarealer) og plassering av byggverk.
§ 8-1. Uteareal
Uteareal skal ha tilstrekkelig egnethet og utforming etter sin funksjon. Med uteareal menes opparbeidet atkomst, parkeringsareal, uteoppholdsareal i tilknytning til byggverk og uteoppholdsareal for allmennheten.
§ 8-2. Uteareal med krav om universell utforming
(1) Følgende uteareal skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelser i forskriften:
a) uteareal for allmennheten
b) uteareal for boligbygning med krav om heis
c) uteareal for byggverk for publikum
d) uteareal for arbeidsbygning.
(2) Første ledd gjelder ikke der uteareal eller del av uteareal etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse.
Endringshistorikk § 8-2
- 01.01.15 Endring i samsvar med forskriftsendring. Bokstav b om krav til felles uteareal for større boligområde er fjernet. Bokstav c, d og e er endret til bokstav b, c, og d. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 30.03.12 Til første ledd bokstav b: Redaksjonelle endringer. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.01.12 Til første ledd bokstav b: Redaksjonelle endringer. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.11 Til første ledd bokstav b: Ny tekst om plassering av parkeringsareal. Nytt tidspunkt for ferdigstillelse av veileder. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 8-3. Plassering av byggverk
Byggverk skal ha god terrengmessig tilpasning ut fra hensyn til god arkitektonisk utforming, visuell kvalitet, naturgitte forutsetninger, sikkerhet, helse, miljø, tilgjengelighet, brukbarhet og energibehov. Byggverk skal plasseres slik at det tas hensyn til lys- og solforhold, samt lyd- og vibrasjonsforhold.
Endringshistorikk § 8-3
- 24.01.14 Henvisning til ny utgave av veiledning om grad av utnytting. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.11 Slettet tekst i avsnittet om energiforhold og planløsning og brukskvalitet. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 8-4. Uteoppholdsareal
(1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike aldersgrupper.
(2) Uteoppholdsareal skal plasseres og utformes slik at god kvalitet oppnås, herunder i forhold til sol- og lysforhold, støy- og annen miljøbelastning.
(3) Uteoppholdsareal skal utformes slik at fare for personer unngås. Lekearealer skal avskjermes mot trafikk. Nivåforskjeller skal sikres slik at fallskader forebygges.
(4) Byggverk skal etter sin funksjon ha tilstrekkelig uteoppholdsareal.
(5) For uteoppholdsareal med krav om universell utforming gjelder i tillegg følgende:
a) Opparbeidet areal avsatt til lek og rekreasjon skal ha et horisontalt felt med fast dekke på minimum 1,6 m x 1,6 m som muliggjør deltakelse og likestilt bruk.
b) Opparbeidet utendørs nivåforskjell skal være sikret og/eller merket visuelt og taktilt.
c) Stolper, rekkverk mv. skal ha synlig kontrast til omgivelsene.
d) Det skal være plass for rullestol der det anlegges sitteplasser.
e) Opparbeidet badeplass skal være utstyrt eller utformet slik at det er lett å komme ned i og opp av vannet.
Endringshistorikk § 8-4
- 01.10.13 Til fjerde ledd: Redaksjonell endring. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.01.12 Til fjerde ledd: Redaksjonell endring. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.11 Til fjerde ledd: Endret tidspunkt for ferdigstillelse av veiledning. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 8-5. Generelle krav til gangatkomst og ganglinjer
(1) Gangatkomst skal være sikker og dimensjonert for forventet ferdsel og transport. Med gangatkomst menes gangvei fra kjørbar vei og parkering til inngangsparti til byggverk og uteoppholdsareal, og mellom disse.
(2) Sentrale ganglinjer som går over åpne arealer på større plasser og torg som skal være universelt utformet, skal ha tydelig avgrenset gangsone eller nødvendig ledelinje. Mønstre i gategrunn som gir villedende retningsinformasjon skal unngås.
§ 8-6. Gangatkomst til byggverk
(1) Gangatkomst til bygning med boenhet skal være trinnfri og ikke ha større stigning enn 1:15. For kortere strekning inntil 3,0 m kan stigning være maksimum 1:12. For hver 0,6 m høydeforskjell skal det være hvileplan med lengde minimum 1,5 m. Dersom terrenget er for bratt til at kravet om stigningsforhold kan oppnås, gjelder ikke kravet om trinnfrihet og stigning til bygning med boenhet uten krav om heis.
(2) Gangatkomst til byggverk med krav om universell utforming skal være trinnfri og ikke ha større stigning enn 1:20. For kortere strekning inntil 3,0 m kan stigning være maksimum 1:12. For hver 0,6 m høydeforskjell skal det være hvileplan på minimum 1,6 m x 1,6 m. Dersom terrenget er for bratt til at kravet om stigningsforhold kan oppnås, skal stigningen være maksimum 1:10.
(3) Gangatkomst til bygning med boenhet med krav om heis og byggverk med krav om universell utforming skal i tillegg ha
a) fri bredde minimum 1,8 m. For kortere strekning kan fri bredde være minimum 1,4 m. Tverrfall skal være maksimum 2 %
b) fast og sklisikkert dekke
c) visuell og taktil avgrensing
d) nødvendig belysning.
(4) Gangatkomst til bygning med krav til tilgjengelig boenhet skal ha fri bredde på minimum 1,6 m. For kortere strekning kan fri bredde være minimum 1,4 m.
Endringshistorikk § 8-6
- 01.01.15 Endring i samsvar med forskriftsendring. Stigningsforhold for gangatkomst til boenhet er endret fra 1:20 til 1:15. Lengden på hvileplan er redusert fra 1,6 m til 1,5 m. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.01.12 Ny veiledningstekst til første ledd som følge av forskriftsendring om unntak i bratt terreng. I tillegg er det foretatt redaksjonelle endringer. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 8-7. Gangatkomst til uteoppholdsareal med krav om universell utforming
Gangatkomst til uteoppholdsareal med krav om universell utforming skal være trinnfri og ikke ha større stigning enn 1:20. For kortere strekning inntil 3,0 m kan stigning være maksimum 1:12. For hver 0,6 m høydeforskjell skal det være hvileplan på minimum 1,6 m x 1,6 m. Der det er flere uteoppholdsareal med samme funksjon, skal minst ett av disse ha gangatkomst som oppfyller kravene. Øvrig gangatkomst skal ha stigning maksimum 1:10. Dersom terrenget er for bratt til at kravet om stigning på 1:20 kan oppnås, skal stigningen være maksimum 1:10. I tillegg gjelder følgende:
a) Fri bredde skal være minimum 1,8 m. For kortere strekning kan fri bredde være minimum 1,4 m. Tverrfall skal være maksimum 2 %.
b) Det skal være fast og sklisikkert dekke og visuell og taktil avgrensing.
§ 8-8. Kjøreatkomst
Byggverk skal ha tilfredsstillende kjøreatkomst tilpasset byggverkets funksjon.
§ 8-9. Parkerings- og annen oppstillingsplass
(1) Byggverk skal ha nødvendig parkerings- og oppstillingsplass tilpasset byggverkets funksjon.
(2) Byggverk skal ha tilstrekkelig oppstillingsplass for forutsatt vareleveranse.
(3) Bygning med boenhet med krav om heis og byggverk med krav om universell utforming skal ha tilstrekkelig antall parkeringsplasser for forflytningshemmede og tilstrekkelig annen oppstillingsplass for rullestol, barnevogn mv. For parkeringsplassene gjelder følgende:
a) Parkeringsplass skal være nær hovedinngang.
b) I byggverk med parkeringsplasser skal disse være plassert nær heis.
c) Parkeringsplass skal ha tilfredsstillende belysning og være tydelig skiltet og merket.
(4) Uteareal for allmennheten skal ha tilstrekkelig antall parkeringsplasser for forflytningshemmede og tilstrekkelig annen oppstillingsplass for rullestol, barnevogn mv. For parkeringsplassene gjelder følgende:
a) Parkeringsplass skal være nær hovedinngang.
b) Parkeringsplass skal ha tilfredsstillende belysning og være tydelig skiltet og merket.
§ 8-10. Trapp i uteareal
(1) Trapp i uteareal skal være lett og sikker å gå i.
(2) Trapp i uteareal med krav om universell utforming skal i tillegg ha
a) jevn stigning og samme høyde på opptrinn
b) rekkverk med håndlist på begge sider som følger hele trappeløpet og avsluttes etter første og siste trinn med avrundet kant
c) taktilt og visuelt farefelt foran øverste trinn, oppmerksomhetsfelt foran og inntil nederste trinn og synlig kontrastmarkering på trappeforkant på øvrige inntrinn.
Endringshistorikk § 8-10
- 01.01.12 Ny veiledningstekst til annet ledd bokstav c som følge av forskriftsendring om markering av inntrinn. I tillegg er det foretatt redaksjonelle endringer.
Innledning
Byggenæringen har stor innvirkning på nasjonale miljømål, blant annet knyttet til materialbruk og avfallsmengder som oppstår ved bygg- og anleggsvirksomhet. Reglene i forskriftens kapittel 9 omfatter bestemmelser om helse- og miljøfarlige stoffer i byggprodukter, grunnforurensing, naturmangfold, håndtering av bygg- og anleggsavfall og partikkelutslipp fra vedovner.
§ 9-1. Generelle krav til ytre miljø
Byggverk skal prosjekteres, oppføres, driftes og rives, og avfall håndteres, på en måte som medfører minst mulig belastning på naturressurser og det ytre miljø.
Endringshistorikk § 9-1
- 01.04.14 Fjernet veiledningstekst vedr. dokumentasjon knyttet til oppfyllelse av avfallsbestemmelsen. Tatt inn oversikt over miljørelaterte bestemmelser i byggteknisk forskrift samt oversikt over aktuelle miljøtema og type miljøbelastninger. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 9-2. Helse- og miljøskadelige stoffer
Det skal velges produkter til byggverk uten, eller med lavt, innhold av helse- eller miljøskadelige stoffer.
Henvisninger
- Miljødirektoratets kjemikaliesøk. Gir opplysninger om hvordan stoffer er regulert og hvilke stoffer som er oppført på ulike lister
Endringshistorikk § 9-2
- 01.04.14 Presisering av substitusjonsplikten, dokumentasjonskrav og dokumentasjonsmuligheter. Flere henvisninger samt redaksjonelle endringer. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.10.13 Oppdatert henvisninger samt redaksjonelle endringer. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 9-3. Forurensing i grunnen
Ved planlegging av byggverk skal det undersøkes om det finnes grunnforurensning. Eventuell grunnforurensning skal behandles i samsvar med forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), kapittel 2.
Endringshistorikk § 9-3
- 01.07.15. Lagt inn oppdatert lovhenvisning. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.04.14 Presisering vedr. plikten til å vurdere om det er forurenset grunn i området samt at tiltaksplanen skal sendes sammen med søknad etter pbl. § 20-1. Redaksjonelle endringer. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.11 Rettet ordfeil i andre avsnitt. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 9-4. Utvalgte naturtyper
Følgende bestemmelser gjelder når det er fastsatt forskrift i medhold av naturmangfoldloven § 52 og § 53 femte ledd om bestemte naturtyper, der forekomster finnes i kommunen og forholdet til naturtypen ikke er avklart gjennom rettslig bindende plan:
a) Ved oppføring, plassering og utforming av tiltak skal det tas særskilt hensyn til forekomster av en utvalgt naturtype for å unngå forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstens økologiske tilstand.
b) Der konsekvensene for den utvalgte naturtypen ikke er klarlagt etter reglene om konsekvensvurderinger i plan- og bygningsloven kapittel 4, skal tiltakshaver utarbeide konsekvensanalyse for tiltakets virkninger på naturtypen.
Henvisninger
Endringshistorikk § 9-4
- 01.04.14 Mindre endringer og presiseringer vedr. utvalgte naturtyper. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 9-5. Avfall
(1) Byggverk skal sikres en forsvarlig og tilsiktet levetid slik at avfallsmengder over byggverkets livsløp begrenses til et minimum.
(2) Med avfall menes materialer og gjenstander fra bygging, rehabilitering eller riving av bygninger, konstruksjoner og anlegg. Avfall som består av gravemasser fra byggevirksomhet er ikke omfattet.
(3) Det skal velges produkter til byggverk som er egnet for ombruk og materialgjenvinning.
Endringshistorikk § 9-5
- 01.04.14 Til første ledd: Redaksjonell endring. Til tredje ledd: Tatt inn utfyllende informasjon om hvordan egnethet for ombruk og materialgjenvinning kan dokumenteres og hvordan. Henvisning til krav i forskrift om dokumentasjon av byggevarer vedr. bærekraftig bruk av naturressurser. Redaksjonelle endringer. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 9-6. Avfallsplan
(1) For følgende tiltak skal det i en avfallsplan gjøres rede for planlagt håndtering av avfall fordelt på ulike avfallstyper og -mengder:
a) oppføring, tilbygging, påbygging og underbygging av bygning dersom tiltaket overskrider 300 m2 BRA
b) vesentlig endring, herunder fasadeendring, eller vesentlig reparasjon av bygning dersom tiltaket berører del av bygning som overskrider 100 m2 BRA
c) riving av bygning eller del av bygning som overskrider 100 m2 BRA
d) oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging, endring eller riving av konstruksjoner og anlegg dersom tiltaket genererer over 10 tonn bygge- og rivningsavfall.
(2) Tiltak som berører flere bygninger, konstruksjoner eller anlegg skal vurderes under ett.
Endringshistorikk § 9-6
- 01.04.14 Fjernet veiledningstekst om at reglene erstatter bestemmelser i avfallsforskriften samt fjernet henvisning til lovens forarbeider. Redaksjonelle endringer. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.11 Henvisning til nye blanketter for avfallsplan og sluttrapport. Henvisning til ny tilsynsveiledning om avfallsregler i pbl. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 9-7. Kartlegging av farlig avfall og miljøsaneringsbeskrivelse
(1) Ved endring eller riving av eksisterende byggverk skal det foretas kartlegging av bygningsdeler, installasjoner og lignende som kan utgjøre farlig avfall, jf. forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) § 11-2.
(2) For tiltak nevnt i § 9-6 første ledd bokstav b til d skal det utarbeides en egen miljøsaneringsbeskrivelse.
(3) Miljøsaneringsbeskrivelse skal minst inneholde opplysninger om
a) hvem kartleggingen er utført av
b) dato for kartleggingen
c) byggeår og tidligere bruk hvis dette er kjent
d) resultat av representative materialprøver og analyser
e) forekomsten og mengden av farlig avfall fordelt på type
f) plassering av farlig avfall i byggverket, angitt med bilde eller tegning der det kan være tvil
g) hvordan farlig avfall gjennom merking, skilting eller andre tiltak er identifisert
h) hvordan det farlige avfallet er planlagt fjernet
i) hvor det farlige avfallet er planlagt levert
j) alle funn av farlig avfall, sammenstilt i en tabell.
Endringshistorikk § 9-7
- 01.04.14 Presisering vedr. bl.a. deklarasjonsskjema. Redaksjonelle endringer. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.11 Henvisning til nye blanketter for avfallsplan og sluttrapport. Henvisning til ny tilsynsveiledning om avfallsregler i pbl. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 9-8. Avfallssortering
Minimum 60 vektprosent av avfallet som oppstår i tiltak i § 9-6 første ledd skal sorteres i ulike avfallstyper og leveres til godkjent avfallsmottak eller direkte til gjenvinning.
Endringshistorikk § 9-8
- 01.04.14 Presisert at hovedregelen er at avfallet sorteres ved kilden. Tatt med eksempler på tilfeller der sentralsortering likevel kan velges. Redaksjonelle endringer. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.10.12 Presisering vedrørende brennbart materiale. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.11 Henvisning til ny tilsynsveiledning om avfallregler i pbl. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 9-9. Sluttrapport for faktisk disponering av avfall
For tiltak i § 9-6 første ledd skal det utarbeides en sluttrapport som viser faktisk disponering av avfall, fordelt på ulike avfallstyper og -mengder. Levering til godkjent avfallsmottak eller direkte til gjenvinning skal dokumenteres.
Endringshistorikk § 9-9
- 01.04.14 Utdypet hvordan leverte mengder til mottaksstasjon kan dokumenteres. Fjernet veiledningstekst om særskilt egenerklæring for avfall levert direkte til ombruk eller gjenvinning. Oppfølging i sluttrapporten vil være tilstrekkelig. Redaksjonelle endringer. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.11 Henvisning til nye blanketter for avfallsplan og sluttrapport. Henvisning til ny tilsynsveiledning om avfallsregler i pbl. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 9-10. Utslippskrav til vedovner
(1) Lukket ildsted for vedfyring skal utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot forurensning. Utslipp av partikler fra slikt ildsted skal ikke overstige verdier gitt i Norsk Standard NS-3059 Lukkede vedfyrte ildsteder - Røykutslipp - Krav.
(2) Der eldre bevaringsverdig ildsted er nødvendig av hensyn til interiøret i kulturhistorisk, antikvarisk eller verneverdig bygning, kan bevaringsverdig ildsted likevel tas i bruk.
Endringshistorikk § 9-10
- 01.04.14 Til første ledd: Mindre endringer og presiseringer vedr. utslippskrav til vedovner. Redaksjonelle endringer. Til annet ledd: Ny veiledningstekst. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.10.13 Redaksjonell endring. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
Innledning
Kapittel 10 har bestemmelser om konstruksjonssikkerhet. Hensikten med kravene er å ivareta liv og helse til personer og husdyr som oppholder seg i eller på byggverk.
§ 10-1. Personlig og materiell sikkerhet
Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet for personer og husdyr, og slik at det ikke oppstår sammenbrudd eller ulykke som fører til uakseptabelt store materielle eller samfunnsmessige skader.
§ 10-2. Konstruksjonssikkerhet
(1) Materialer og produkter i byggverk skal ha slike egenskaper at grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne og stabilitet blir tilfredsstilt.
(2) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot brudd og tilstrekkelig stivhet og stabilitet for laster som kan oppstå under forutsatt bruk. Kravet gjelder byggverk under utførelse og i endelig tilstand.
(3) Grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne og stabilitet, herunder grunnforhold og sikringstiltak under utførelse og i endelig tilstand, kan oppfylles ved prosjektering av konstruksjoner etter Norsk Standard NS-EN-1990 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner og underliggende standarder i serien NS-EN-1991 til NS-EN-1999, med tilhørende nasjonale tillegg.
Endringshistorikk § 10-2
- 01.01.14. Administrativ endring.
§ 10-3. Nedfall fra og sammenstøt med byggverk
(1) Tak- og fasadematerialer med påmontert utstyr og innretninger skal utføres og festes slik at de ikke faller ned under forutsatte klimatiske forhold og dimensjonerende laster.
(2) Byggverk skal sikres slik at is og snø ikke kan falle ned på steder hvor personer og husdyr kan oppholde seg.
(3) Avstand fra underliggende terreng til takutspring og andre overliggende faste eller bevegelige deler av byggverket skal være tilfredsstillende slik at sammenstøt unngås.
Endringshistorikk § 10-3
- 30.03.12 Til tredje ledd. Preaksepterte ytelser: Presisering vedrørende bevegelige og utstikkende bygningsdeler. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
Innledning
Brannteknisk prosjektering
Krav til verifikasjon og dokumentasjon framgår av forskriftens kapittel 2 Dokumentasjon av oppfyllelse av krav.
Ytelser som er gitt i forskriften skal oppfylles, jf. § 2-1. Der ytelser ikke er gitt i forskriften skal oppfyllelse av forskriftens funksjonskrav verifiseres enten
-
ved at byggverket prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser (forenklet prosjektering), eller
-
ved analyse som viser at forskriftens krav er oppfylt (analytisk prosjektering)
Uavhengig av hvilken prosjekteringsmodell som anvendes (forenklet eller analytisk prosjektering) må forutsetningene for den branntekniske prosjekteringen bestemmes og beskrives. Forutsetningene omfatter blant annet
-
byggverkets bruk eller virksomhet
-
antall mennesker eller husdyr
-
arealer og antall etasjer
-
brannenergi og ev. spesiell risiko (aktiviteter eller lagring av brannfarlige varer etc.)
-
plassering i forhold til nabobebyggelse
-
tilgjengelighet og atkomst for brannvesenets høyderedskaper
-
ev. spesielle lokale rammebetingelser
Dokumentasjon for dette må finnes i prosjektet, og må være utformet på en systematisk og oversiktlig måte slik at den er lett tilgjengelig for tilsyn og uavhengig kontroll.
Det er nødvendig å avklare lokale forutsetninger og rammebetingelser med kommunen, eventuelt i en forhåndskonferanse. Forhold som må avklares omfatter bl.a. brannvesenets utstyr (kjøretøy og høyderedskaper) og slokkevannsforsyning, jf. § 11-17.
Interne og eksterne beredskapsmessige tiltak som er regulert av brann- og eksplosjonsvernloven med forskrifter, kommer i tillegg til tekniske krav til byggverk etter denne forskriften. Formålet er blant annet å ivareta særskilt eller økt risiko på grunn av virksomhet, bruk eller aktivitet. Beredskapsmessige tiltak kan ikke erstatte eller kompensere for manglende oppfyllelse av krav etter denne forskriften eller preaksepterte ytelser.
Forenklet brannteknisk prosjektering
Forenklet brannteknisk prosjektering betyr at de preaksepterte ytelsene for brannsikkerhet følges uten fravik. Dette skal bekreftes av ansvarlig prosjekterende.
Der preaksepterte ytelser i veiledningen gir valgmuligheter, kan man legge de sett av ytelser til grunn som den ansvarlig prosjekterende finner best egnet for prosjektet. Man kan imidlertid ikke basere seg på eller kombinere sett av preaksepterte ytelser som tilhører ulike typer byggverk (ulike risikoklasser eller brannklasser).
Analytisk brannteknisk prosjektering
Dersom det gjøres fravik fra de preaksepterte ytelsene må brannsikkerheten verifiseres ved analyse. Omfanget av analysen er avhengig av hvor omfattende fravik som er gjort fra de preaksepterte ytelsene, men det skal uansett gjøres en vurdering av hvilke konsekvenser fraviket får for de ulike kravområdene.
Verifisering av brannsikkerheten ved analyse kan utføres ved kvalitativ vurdering, deterministisk analyse (også kalt scenarioanalyse), probabilistisk analyse (kvantitativ risikoanalyse) eller en kombinasjon av disse, jf. Temarettleiing HO-3/2007 Prosjektering - brannsikkerheitsstrategi. En ren kvalitativ vurdering kan bare benyttes som analysemetode dersom fravikene fra preaksepterte ytelsene er begrensede. En kvalitativ vurdering skal være underbygget av statistikk, erfaring, forsøk, FoU-rapporter etc.
For byggverk i brannklasse 4, dvs. byggverk hvor konsekvensen ved brann kan bli meget stor for liv og helse, miljøet eller samfunnet generelt, må brannsikkerheten verifiseres ved analyse. Preaksepterte ytelser kan benyttes i den grad ansvarlig prosjekterende påviser at de er relevante og tilstrekkelige, jf. § 11-3.
Der det gjøres en komparativ analyse, dvs. der brannsikkerheten i det prosjekterte byggverket sammenlignes med et byggverk utformet i samsvar med preaksepterte ytelser, skal det påvises at den alternative utformingen av byggverket gir minst samme brannsikkerhet som om byggverket var prosjektert fullt ut i samsvar med preaksepterte ytelser. Forskriftens krav anses da å være oppfylt.
Risikoanalyse og komparativ analyse som gjennomføres i samsvar med
-
NS 3901:2012 Krav til risikovurdering av brann i byggverk og
-
SN-INSTA/TS 950:2014 Analytisk brannteknisk prosjektering – Komparativ metode for verifikasjon av brannsikkerhet i byggverk
vil tilfredsstille forskriftens krav til analyse av sikkerhet ved brann.
Henvisninger
-
Anvisning 321.025 Dokumentasjon og kontroll av brannsikkerhet. SINTEF Byggforsk
-
Anvisning 321.026 Brannsikkerhetsstrategi. Dokumentasjon og kontroll. SINTEF Byggforsk
Dokumentasjon for bruksfasen
Jf. kapittel 4 og byggesaksforskriften § 8-2 med veiledning.
Ved ferdigattest skal det etter pbl. § 21-10 foreligge dokumentasjon for byggverkets og byggeproduktenes egenskaper som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold av byggverket. Det stilles ikke krav til selve forvaltningen, driften eller vedlikeholdet, men at byggverket skal være tilstrekkelig dokumentert ved ferdigstillelse. Dokumentasjonen skal gi et tilstrekkelig grunnlag for at eier selv kan utarbeide en manual for bruksfasen.
En sentral del av dokumentasjonen for byggverkets egenskaper er de forutsetninger, betingelser og eventuelt begrensninger for bruken av byggverket som ligger til grunn for prosjekteringen. Denne dokumentasjonen er av vesentlig betydning for at byggverket blir brukt som forutsatt ved tillatelser og ferdigattest, for fastlegging av rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), for håndtering av hendelser av drifts- og vedlikeholdsmessig karakter og for senere bruksendringer og ombygging i løpet av byggverkets levetid.
Dokumentasjonen, som skal utarbeides av de ansvarlige prosjekterende og utførende innenfor sine ansvarsområder i de ulike fasene av byggeprosessen, skal holdes à jour og være i overensstemmelse med det ferdige byggverket - slik det faktisk er utført - ved overlevering til eier. Det er ansvarlig søker som skal påse at dokumentasjonen er samordnet og overlevert eier mot kvittering. Eier skal oppbevare dokumentasjonen.
For å ivareta sikkerhet ved brann i bruksfasen må eier blant annet ha informasjon om hvilke forutsetninger og begrensninger som gjelder for bruken av byggverket. Dette er fastlagt i brannsikkerhetsstrategien. Denne er derfor et nødvendig underlag for bruksfasen. I brannsikkerhetsstrategien fastsettes blant annet
-
risikoklasse, som gir grunnlag for bl.a. krav og ytelser om brannalarm- og slokkeanlegg
-
dimensjonerende persontall, i for eksempel salgs- og forsamlingslokaler, hvor dette persontallet er benyttet for å dimensjonere rømningsveier
-
brannenergi, som bl.a. gir grunnlag for å bestemme maksimalt areal uten seksjonering, for å dimensjonere automatiske slokkeanlegg og kan gi grunnlag for å dimensjonere bæreevne under brann
Dersom forutsetningene endres, for eksempel ved at en idrettshall der det er forutsatt et lite antall personer og lav brannenergi, tas i bruk til loppemarked eller som konsert- eller messelokale, må byggverket omprosjekteres slik at rømningsforhold og andre sikkerhetstiltak er i samsvar med den endrede bruken.
Tilsvarende vil det, dersom type, mengde og plassering av varer i en lagerbygning med sprinkleranlegg endres, måtte verifiseres at anlegget er dimensjonert for den nye bruken og brannenergien i bygningen.
Etter brannregelverket (brann- og eksplosjonsvernloven med forskrifter) har eier plikt til å utarbeide dokumentasjon for sikkerheten i bruksfasen. Dokumentasjonen omhandler både tekniske og organisatoriske forhold. Det er derfor viktig at dokumentasjonen fra byggefasen er systematisert på en slik måte at relevante dokumenter for å ivareta brannsikkerheten i bruksfasen er lett tilgjengelig for eier. Det er en fordel, spesielt for større byggverk, at dokumentasjon som omhandler brannsikkerheten framstår samlet.
Dokumentasjonen må minst omfatte:
-
Brannsikkerhetsstrategien for byggverket som, i tillegg til selve verifikasjonen for at forskriften er oppfylt, blant annet må inneholde
-
forutsetninger og begrensninger for bruk av byggverket, inkl. virksomhet (risikoklasse og brannklasse), dimensjonerende persontall, brannenergi mv.
-
tegninger og beskrivelser av byggverkets branntekniske hovedutforming, inkl. brannteknisk oppdeling (brannskillende bygningsdeler), rømningsveier mv.
-
overordnet beskrivelse av funksjoner og ytelser for branntekniske installasjoner som brannalarmanlegg, sprinkleranlegg mv.
-
tilgjengelighet og tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper, inkl. kjørevei(er)er, hovedinnsatsvei(er), plassering av brannkummer og hydranter mv.
-
-
Dokumentasjon fra detaljprosjekteringen og utførelsen, som blant annet må omfatte
-
oppbygging (skjemategninger) av og funksjonalitet til branntekniske installasjoner, inklusive oversikt over forutsetninger relatert til ettersyn, kontroll og vedlikehold
-
produktdokumentasjon (sertifikater, godkjenninger, produktdatablader)
-
Det anbefales at den ansvarlige prosjekterende for brannsikkerhetsstrategien gis i oppdrag å tilrettelegge og samle denne dokumentasjonen.
Produkter til byggverk
Produkter til byggverk skal ha slike egenskaper at forskriftens krav til det ferdige byggverket tilfredsstilles.
Dokumentasjon av egenskaper til produkter til byggverk gjøres i samsvar med kapittel 2 Dokumentasjon av oppfyllelse av krav og forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk.
For dokumentasjon av produkter til byggverk vises til følgende temaveiledninger fra Statens bygningstekniske etat (Direktoratet for byggkvalitet) som blant annet gir en innføring i produktdokumentasjon og produsentansvar:
-
Temaveiledning HO-3/2006 Produktdokumentasjon. Statens bygningstekniske etat
-
Temaveiledning HO-3/2008 Produktdokumentasjon og ansvar i byggesak. Statens bygningstekniske etat
Brannteknisk klassifisering av materialer, produkter og bygningsdeler
Det er to kategorier branntekniske egenskaper som er vesentlig i prosjekteringen:
-
Bygningsdelers brannmotstand
-
Materialers og produkters egenskaper ved brannpåvirkning
For å kunne ha en enhetlig europeisk måte å dokumentere produktenes branntekniske egenskaper på er det utviklet felles europeiske prøvingsmetoder og klassifiseringsregler. Felles prøvingsmetoder og klassifiseringsregler for materialers branntekniske egenskaper innføres i hele EØS-området. Dette medfører at vårt nasjonale system for å klassifisere materialer, overflater, kledninger, gulvbelegg og takbelegg (som In1, In2, Ut1, Ut2, K1-A, K1, K2, G og Ta) og bygningsdelers brannmotstand (som A60 eller B30) gradvis utgår. Den norske standarden NS 3919 Brannteknisk klassifisering av materialer, bygningsdeler, kledninger og overflater, erstattes av et system for klassifisering i ”Euroklasser”.
Felles europeiske klasser for produkters branntekniske egenskaper er fastlagt i
Felles europeiske klasser for bygningsdelers brannmotstand er fastlagt i
Bruk av standarder for dokumentasjon av branntekniske egenskaper til konstruksjonsdeler og byggevarer - nasjonal overgangsordning
De fleste av standardene som er nødvendige for å prøve, dokumentere og sertifisere produkter og bygningsdeler i det nye systemet er nå tilgjengelige. For en del produkter er fristen for å bruke det gamle klassifiseringssystemet allerede gått ut.
Klassifisering
I Norge har vi anvendt NS 3919 Brannteknisk klassifisering av materialer, bygningsdeler, kledninger og overflater i mange år. Fra 2002 og frem til i dag har vi suksessivt fått de fem delene som utgjør den nye klassifiseringsstandarden NS-EN 13501Brannklassifisering av byggevarer og bygningsdeler.
De fem delene inneholder henholdsvis materialers egenskaper ved brannpåvirkning, brannmotstand for bygningsdeler, brannmotstand for produkter og deler brukt i ventilasjonsanlegg, brannmotstand for komponenter i røykkontrollsystemer og klassifisering av tak utsatt for utvendig branneksponering.
NS 3919 vil gjelde så lenge det er et klassifiseringsbehov for nasjonal godkjenning og sertifisering.
Prøving, godkjenning og sertifisering
a) Nasjonal godkjenning og sertifisering kan eksistere i markedet parallelt med dokumentasjon som bekrefter samsvar med gjeldende produktstandard eller europeisk teknisk godkjennelse (ETA) fram til angitt tilbaketreningsdato (DOW), angitt i den aktuelle produktstandarden eller ETA.
b) Dersom et produkt er prøvd etter en NS-EN prøvingsstandard, kan produsenten i tiden fram til DOW velge om han vil ha en nasjonal godkjenning eller sertifisering med nasjonale klasser eller nye europeiske klasser. For å oppnå nasjonale klasser skal prøvingsrapporten gjennomgå en teknisk vurdering av et prøvingslaboratorium eller annen kvalifisert part.
c) Ny klassifisering i henhold til NS-EN 13501 til bruk i godkjenning/sertifisering kan kun oppnås basert på prøving etter NS-EN standarder.
d) Prøving etter nasjonal standard kan bare resultere i nasjonal klassifisering.
e) Ved utvidet anvendelse (EXAP) av prøvingsresultatene for klassifisering etter NS-EN 13501 kan historiske data brukes. Dette kan omfatte bruk av resultater fra prøvinger etter norske standarder.
f) Inntil EXAP-standardene foreligger, vil et utvidet bruk av prøveresultatene fra gamle og nye prøvinger kunne gi en kvalifisert part grunnlag for å klassifisere med bruk av nasjonale klasser.
Markedsbegrensninger
g) Produkter omfattet av en NS-EN produktstandard kan ikke omsettes i det norske markedet med nasjonal dokumentasjon etter DOW for produkttypen.
h) For produkter som ikke omfattes av en produktstandard eller ETA, tilbys nasjonal godkjenning eller sertifisering gjeldende for Norge.
i) Klassifisering etter NS 3919 anses som likeverdig med klassifisering etter europeiske klassifiseringsstandarder.
Forklaring av forkortelser
DOW: Date of Withdrawal
ETA: European Technical Approval
EXAP: Extended Application
NS-EN: Betegnelse på europeisk standard som er fastsatt som Norsk Standard
Klassifisering uten prøving, CWFT
For mange tradisjonelle byggeprodukter og materialer kjenner man egenskapene ved brannpåvirkning tilstrekkelig godt til å kunne klassifisere dem uten ytterligere brannprøving. EUs stående byggeutvalg (Standing Committee on Construction, SCC), har derfor vedtatt regler for å kunne bestemme hvilke produkter som kan klassifiseres uten prøving (Classified Without Further Testing, CWFT).
For preaksepterte ytelser brukes både nye og [gamle] betegnelser
I veiledningen til forskriften er de felles europeiske klassebetegnelsene innført på områder hvor de europeiske standardene foreligger. De parallelle klassebetegnelsene i henhold til NS 3919 er angitt i «hakeparentes», som for eksempel [B 30] eller [A 60]. Disse klassebetegnelsene kan benyttes parallelt med det europeiske klassifiseringssystemet i hele overgangsperiodens lengde. Tabell 1 viser eksempler på sammenhengen mellom gamle og nye klassebetegnelser.
Kapittel 11 Innledning Tabell 1: Eksempler på klassebetegnelser nyttet i den branntekniske klassifiseringen.
EKSEMPLER PÅ KLASSIFISERING | FELLES EUROPEISKE KLASSER | GAMLE NORSKE KLASSER | |
---|---|---|---|
Byggevare/bygningsdel | Brannmotstand | Brannpåvirkning | |
Materialer
|
A2-s1,d0
|
Ubrennbart eller begrenset brennbart
|
|
Overflater på innvendige vegger og himlinger
|
B-s1,d0
|
In 1
|
|
D-s2,d0
|
In 2
|
||
Overflater på utvendige vegger og himlinger
|
B-s3,d0
|
Ut 1
|
|
D-s3,d0
|
Ut 2
|
||
Golvbelegg
|
Dfl-s1
|
G
|
|
Taktekning
|
BROOF(t2)
|
Ta
|
|
Rør- og kanalisolasjon
|
A2L-s1,d0
|
Ubrennbar eller begrenset brennbar
|
|
B L -s1,d0
|
PI
|
||
C L -s3,d0
|
PII
|
||
D L -s3,d0
|
PIII
|
||
Sandwichelementer
|
B-s1,d0
|
A (Eurefic)
|
|
B (Eurefic)
|
|||
C (Eurefic)
|
|||
D (Eurefic)
|
|||
D-s2,d0
|
E (Eurefic)
|
||
Kledninger
|
K210
|
A2-s1,d0
|
K1-A
|
K 2 10
|
B-s1,d0
|
K1
|
|
K 2 10
|
D-s2,d0
|
K2
|
|
Bærende bygningsdeler
|
R 30
|
B 30
|
|
Bærende ubrennbare bygningsdeler
|
R 60
|
A2-s1,d0
|
A 60
|
Skillende bygningsdeler - integritet
|
E 30
|
F 30
|
|
Skillende bygningsdeler
|
EI 30
|
B 30
|
|
Skillende ubrennbare bygningsdeler
|
EI 60
|
A2-s1,d0
|
A 60
|
Skillende bygningsdeler - brannvegg
|
REI 120-M
|
A2-s1,d0
|
A 120
|
Dører – selvlukkende
|
EI2 60-C
|
B 60 S
|
|
Dører, luker o.l. - røyktette
|
EI2 60-Sa
|
B 60 med anslag og tettelister på alle sider
|
Bygningsdelers brannmotstand - generelt
Bygningsdelers brannmotstand gir uttrykk for hvor lang tid bygningsdelen kan opprettholde sine vesentlige ytelsersom bæreevne, integritet (tetthet) og isolasjonsevne mv., når den prøves i en ovn hvor temperaturen styres i henhold til standard tid-temperaturkurve.
Tiden angis i minutter og disse er 15, 20, 30, 45, 60, 90, 120, 180 og 240. (Alle verdiene blir ikke nyttet innenfor klassifiseringen av de ulike bygningsdeler.) Brannmotstanden kan således uttrykkes ved de ulike ytelsene (forkortet med bokstavbetegnelse) og tid, som for eksempel EI 60.
Branncellebegrensende vegg eller etasjeskiller
Disse bygningsdelene må oppfylle gitte kriterier knyttet til både integritet, betegnet E, og isolasjon, betegnet I.
For brannskillende bygningsdel er integritet (E) definert som bygningsdelens evne til å motstå brannpåkjenningen på en av sidene, uten at brannen smitter igjennom som følge av gjennomtrengning av flammer eller varme gasser.
Isolasjon (I) er definert som evnen til å motstå brannpåkjenning på en av sidene, uten at brannen overføres til baksiden som en følge av betydelig varmegjennomgang (varmeledning). Varmeledningen må være så begrenset at verken overflaten på baksiden eller andre materialer i nærheten av denne blir antent.
Søyler og bjelker
Dette er bygningsdeler som vanligvis bare har lastbærende evne, betegnet R.
Lastbærende evne (R) er definert som en bygningsdels evne til å motstå brannpåkjenningen på én eller flere sider i den aktuelle tidsperiode uten at den mister nødvendig bæreevne og stabilitet, når den samtidig er påført en mekanisk last.
Brannvegg og seksjoneringsvegg
Slike bygningsdeler må i tillegg til å oppfylle kriteriene til bærende og skillende bygningsdeler, også kunne motstå en normert mekanisk belastning. Dette skal ivareta at brann- eller seksjoneringsveggen kan bli truffet av bygningsdeler som bryter sammen og faller ned. Prøvingsmetoden som legges til grunn for å dokumentere denne egenskapen går ut på at elementet blir truffet av en normert gjenstand etter at det har vært utsatt for brannpåvirkning i klassifiseringstiden. Mekanisk motstand, betegnet M, er evnen til å motstå dette.
[Dersom ikke kriterier i den europeiske standarden legges til grunn for klassen M, må bygningsdel benevnt M oppføres i mur eller betong.]
Dører, luker - selvlukking
Betegnelsen C [S], betyr at en dør, luke e.l. har evnen til å lukke automatisk, slik at åpningen stenges. Dette kan omfatte produkter som vanligvis er lukket, eller det er produkter som står åpne og skal lukke ved brann.
C-klasse (C0-C5) angir dokumentert holdbarhet ut fra antall åpne-lukke-sykluser, jf. NS-EN 14600 Dører og vinduer som kan åpnes, med brannmotstands- og/eller røyktetthetsegenskaper. Krav og klassifisering.
Klasse C5 bør velges for dører som brukes meget hyppig. Dører som normalt holdes i åpen posisjon, kan ha klasse C1. Klasse C0 betyr at ingen ytelse er bestemt. Klassen skal være angitt som del av dørens klassifisering.
Dører, luker - røyktetthet
Røyktetthet for dører og luker angis med betegnelsen Sa. Denne klassifiseringen betyr at røyktettheten er målt ved romtemperatur.
(Klasse Sm betyr at røyktettheten måles både ved romtemperatur og ved 200 oC. En dør som oppfyller klasse Sm har derfor minst like god ytelse som en dør som oppfyller klasse Sa).
[Klassifiserte dører forutsettes å ha anslag på alle fire sider og tetthetskravet ble tidligere ansett å være oppfylt når dørblad eller luke hadde slikt anslag. Dette gir imidlertid mye røykgjennomgang dersom det ikke er montert tettelister. Dør til trapperom og sjakt, og dør i seksjoneringsvegg, var blant de dører som måtte ha terskel. Spaltene mellom karm og dørblad for tredører skulle være i henhold til NS 3152 Innvendige dører av tre. For ståldører var det tillatt en klaring på høyst 5 mm, dersom ikke døren var produsert med sikte på større klaring.]
Heisdører
For heisdører kan brannmotstand inntil 120 minutter for integritet (E) og isolering (I) dokumenteres etter
Klassifiseringskriteriene ved prøvning etter de to standardene er noe ulike, men ved angivelse av f.eks. klasse EI 60 for heisdører aksepteres det at denne klassen er oppnådd ved prøvning enten etter NS-EN 1634-1 eller etter NS-EN 81-58.
Produkters egenskaper ved brannpåvirkning - generelt
EU-kommisjonen vedtok 9. september 1994 et system med ”Euroklasser” basert på produkters egenskaper ved brannpåvirkning.
For å skille mellom de enkelte produktenes innflytelse på brannforløpet, er det nødvendig å vite hvor raskt og i hvilken grad produkter bidrar i en brann og hvilken røykproduksjonen de gir. Det er utviklet nye prøvemetoder og tilhørende brannklasser til erstatning for det mangfold av metoder og klasser som er blitt benyttet i de forskjellige landene i Europa tidligere.
Målet er å ha enkle metoder for å bestemme antennelighet, varmeavgivelseshastighet, flammespredning, røykproduksjon og brennende dråper. Klassifiseringen anvendes for produkter til byggverk hvor deres faktiske bruksvilkår bidrar til brann- og røykutvikling i det rom hvor en brann oppstår.
Overflater
Vi nytter Euroklassene for å fastsette kravene til overflater som nyttes på vegger og tak. Med overflate menes her det ytterste laget av en bygningsdel (det du kan ta på), herunder overflatesjikt som dannes av maling, tapet og tilsvarende, jf. figur 2. Overflate må ses i sammenheng med underlaget som overflaten er på, som sponplate, gipsplate, isolasjonsmateriale og lignende. Klassifiseringen gjelder derfor det endelige produktet, dvs. overflate på aktuelt underlag.
Hovedklassene er A1, A2, B, C, D, E og F.
Produkter i klasse A1 vil ikke bidra i noe stadium av brannen, medregnet den fullt utviklede brannen, mens det for produkter i klasse F ikke er bestemt noen ytelse når det gjelder egenskaper ved brannpåvirkning.
Underklassene er s1, s2 og s3 for røykproduksjon og d0, d1 og d2 for brennende dråper [klassene In1, In2 og Ut1, Ut2].
Klasse s1 betyr at produktet gir liten røykproduksjon. Klasse d0 betyr at det ikke oppstår flammende dråper eller partikler. For klassene s3 og d2 er det ingen begrensning for hhv. røykproduksjon og flammende dråper eller partikler.
[Eurefic-klassene A til E gjelder for sandwichelementer og overflateprodukter. De er basert på prøving etter ISO 9705 Fire tests - Full-scale room test for surface products.
Ved prøving observeres tid til overtenning, varmeavgivelse, røykproduksjon, brannutbredelse og brennende dråper eller deler. Minste tid til overtenning for klasse A- og B-produkter skal være 20 minutter, for klasse C-produkter 12 minutter, for klasse D-produkter 10 minutter og for klasse E-produkter 2 minutter.
Klasse A tilsvarer egenskaper for produkter klassifisert som In 1 etter NS 3919. Klasse B-E tilsvarer egenskaper for produkter klassifisert som In 2 etter NS 3919.]
ISO 9705 Fire tests - Full-scale room test for surface products samsvarer i hovedsak med NS-EN 14390 Brannprøving - Storskalarom referanseprøvning for overflateprodukter.
Prøving etter NS-EN 14390 er referansescenariet for NS-EN 13823 P røving av byggevarers egenskaper ved brannpåvirkning. Byggeprodukter (unntatt gulvbelegg) som utsettes for termisk påkjenning fra en brennende gjenstand.
NS-EN 13823, også kalt SBI- (Single Burning Item)-testen er basis for Euroklassene. Produkter som ikke egner seg for prøving etter NS-EN 13823 kan prøves etter NS-EN 14390.
Med overflate menes det ytterste tynne sjiktet av en bygningsdel (det man kan ta på), herunder overflatesjikt som maling, tapet mv. Underlaget som dette sjiktet er anbrakt på har stor betydning for brannegenskapene til overflaten. En klassifisering vil derfor gjelde det endelige produktet, dvs. kombinasjonen av overflaten og underlaget som denne er anbrakt på.
Materialer
Vi benytter også Euroklassene på materialnivå for å skille ubrennbare og begrenset brennbare materialer (klasse A2-s1,d0 eller bedre) fra brennbare. Dette er et skille som lå i tidligere forskrifter og som anses nødvendig å videreføre for å opprettholde sikkerhetsnivået.
Når det for eksempel angis at en bærende bygningsdel må tilfredsstille klasse A2-s1,d0 betyr dette at alle deler, komponenter eller sjikt i bygningsdelen må tilfredsstille klasse A2-s1,d0.
Gulvbelegg
For gulvbelegg benyttes Euroklassene A1fl til Ffl, med underklassene s1 og s2 for røykproduksjon, eksempelvis Dfl-s1 [tilsvarer klasse G iht. NS 3919 ].
Isolasjon på rør og kanaler
For isolasjon på rør og kanaler benyttes Euroklassene A1L til FL med underklassene s1, s2 og s3 for røykproduksjon og d0, d1og d2 for brennende dråper, for eksempel A2L-s1,d0, BL-s1,d0, CL-s3,d0 og DL-s3,d0.
[Tidligere ble klassene PI, PII og PIII benyttet. Materialene ble da testet i henhold til NT FIRE 036 Pipe insulation: Fire spread and smoke production. Full scale test. Sammenheng mellom nye og gamle klasser framgår av tabell 1.]
Kabler
Det pågår arbeid med klassifisering av kabler i henhold til Euroklassene. På grunn av mulig modifisering av klassifiseringsreglene er de nye klassene ennå ikke tatt i bruk.
Taktekning
Taktekning klassifiseres med hensyn til antennelighet og flammespredning med klassebetegnelsen BROOF(t2) [tilsvarer klasse Ta iht. NS 3919].
Kledninger
Med kledning menes en byggevare som benyttes innvendig eller utvendig på en vegg eller på undersiden av en etasjeskiller. Kledningsklassen angir kledningens evne til å beskytte sin egen bakside og bakenforliggende materiale mot antennelse. Klassen K210 betyr beskyttelse mot antennelse i 10 minutter [klassene K1-A, K1 og K2].
Endringshistorikk
- 01.01.15 Innledning. Brannteknisk prosjektering. Analytisk brannteknisk prosjektering: Oppdatering av henvisninger. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.04.14 Innledning. Brannteknisk prosjektering. Analytisk brannteknisk prosjektering: Oppdatering av henvisninger. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.01.14. Administrativ endring. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.01.12 Redaksjonell endring. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 11-1. Sikkerhet ved brann
(1) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle verdier og for miljø- og samfunnsmessige forhold.
(2) Det skal være tilfredsstillende mulighet for å redde personer og husdyr og for effektiv slokkeinnsats.
(3) Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for brannspredning til andre byggverk blir liten.
(4) Byggverk der brann kan utgjøre stor fare for miljøet eller berøre andre vesentlige samfunnsinteresser, skal prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for skade på miljøet eller andre vesentlige samfunnsinteresser blir liten.
§ 11-2. Risikoklasser
Ut fra den trussel en brann kan innebære for skade på liv og helse skal byggverk, eller ulike bruksområder i et byggverk, plasseres i risikoklasser etter tabellen nedenfor. Risikoklassene skal legges til grunn for prosjektering og utførelse for å sikre rømning og redning ved brann.
Tabell: Risikoklasser
Risikoklasser | Byggverk kun beregnet for sporadisk personopphold | Personer i byggverk kjenner rømningsforhold, herunder rømningsveier, og kan bringe seg selv i sikkerhet | Byggverk beregnet for overnatting | Forutsatt bruk av byggverk medfører liten brannfare |
---|---|---|---|---|
1 | ja | ja | nei | ja |
2 | ja/nei | ja | nei | nei |
3 | nei | ja | nei | ja |
4 | nei | ja | ja | ja |
5 | nei | nei | nei | ja |
6 | nei | nei | ja | ja |
Endringshistorikk § 11-2
- 01.04.14 § 11-2 Tabell 1: Ulike virksomheter og tilhørende risikoklasse: Justering av tekst under fritidsbolig.
- 01.10.13 § 11-2 Tabell 1: Ulike virksomheter og tilhørende risikoklasse: "Selvbetjente hytter" tatt inn i tabellen under fritidsbolig.
- 01.04.13 § 11-2 Tabell 1: Ulike virksomheter og tilhørende risikoklasse: "Selvbetjente hytter" er tatt ut av tabellen.
§ 11-3. Brannklasser
Ut fra den konsekvens en brann kan innebære for skade på liv, helse, samfunnsmessige interesser og miljø, skal byggverk, eller ulike deler av et byggverk, plasseres i brannklasser etter tabellen nedenfor. Brannklassene skal legges til grunn for prosjektering og utførelse for å sikre byggverkets bæreevne mv. ved brann.
Tabell: Brannklasser
Brannklasse | Konsekvens |
---|---|
1 | Liten |
2 | Middels |
3 | Stor |
4 | Særlig stor |
§ 11-4. Bæreevne og stabilitet
(1) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at byggverket som helhet, og de enkelte delene av byggverket, har tilfredsstillende sikkerhet med hensyn til bæreevne og stabilitet.
(2) Ved dimensjonering for tilfredsstillende bæreevne og stabilitet ved brann skal det medregnes termisk påkjenning fra den brannenergien og det brannforløpet som kan forventes i byggverket.
(3) Bæresystem i byggverk i brannklasse 1 og 2 skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet i minimum den tid som er nødvendig for å rømme og redde personer og husdyr i og på byggverket.
(4) Bærende hovedsystem i byggverk i brannklasse 3 og 4 skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet gjennom et fullstendig brannforløp, slik dette kan modelleres.
(5) Sekundære konstruksjoner og konstruksjoner som bare er bærende for én etasje, eller for tak, skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet i den tiden som er nødvendig for å rømme og redde personer og husdyr i og på byggverket.
§ 11-5. Sikkerhet ved eksplosjon
Byggverk der forutsatt bruk kan medføre fare for eksplosjon, skal prosjekteres og utføres med avlastningsflater slik at personsikkerhet og bæreevne opprettholdes på et tilfredsstillende nivå.
Endringshistorikk § 11-5
- 01.04.14 Preaksepterte ytelser nr. 3: Presisering. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk
(1) Brannspredning mellom byggverk skal forebygges slik at sikkerheten for personer og husdyr ivaretas, og slik at brann ikke kan føre til urimelige store økonomiske tap eller samfunnsmessige konsekvenser.
(2) Mellom lave byggverk skal det være minimum 8,0 m innbyrdes avstand, med mindre det er truffet tiltak for å hindre spredning av brann mellom byggverkene i løpet av den tid som kreves for rømning og redning i det andre byggverket. Bestemmelsen kommer ikke til anvendelse for lave byggverk som samlet utgjør én bruksenhet.
(3) Når lave byggverk oppføres med mindre avstand enn 8,0 m, skal byggverkenes samlede bruttoareal begrenses slik at en brann ikke gir urimelig store økonomiske tap, med mindre det er iverksatt andre tiltak som forebygger slike tap.
(4) Høye byggverk skal ha minimum 8,0 m avstand til annet byggverk, med mindre byggverket er utført slik at spredning av brann hindres gjennom et fullstendig brannforløp.
(5) Byggverk som, enten i seg selv eller ved virksomhet som er i dem, medfører særlig stor sannsynlighet for spredning av brann, skal prosjekteres, utføres og sikres eller plasseres slik at den særlig store sannsynligheten for brannspredning til annet byggverk reduseres til akseptabelt nivå.
Endringshistorikk § 11-6
- 05.02.15 Til annet ledd. Presiseringen av at fortelt som ikke skal regnes som "spikertelt" må være uisolerte, er tatt ut. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.09.14 Til annet ledd. Presisering av at fortelt som ikke skal regnes som "spikertelt", må være uisolerte. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.04.14 Til første ledd. Preaksepterte ytelser - brannvegg, nr. 5: Nytt alternativ tatt inn. Til første ledd, figurtekst, figur 2: Presisering. Til annet ledd: Klargjøring av hva som ikke regnes som "spikertelt". Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 11-7. Brannseksjoner
(1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle tap. En brann skal, med påregnelig slokkeinnsats, kunne begrenses til den brannseksjonen der den startet.
(2) I brannseksjon med ulike brannklasser skal egenskaper til brannskiller mellom ulike brannklasser bestemmes av den høyeste brannklassen. Underliggende etasje skal ha brannklasse minst som overliggende etasje.
Endringshistorikk § 11-7
- 01.07.15 Til første ledd. Preaksepterte ytelser - dører og vinduer i seksjoneringsvegg, nr. 3: Presisering. Til annet ledd. Henvisninger: Oppdatering. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.01.15 Til første ledd: Redaksjonell endring. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.04.14 Til første ledd. Preaksepterte ytelser - seksjoneringsvegg, nr. 5: Nytt alternativ tatt inn. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.10.13 Til første ledd: Justering av teksten om seksjonering av byggverk som representerer særlig store samfunnsmessige verdier eller har stor betydning for vesentlige samfunnsinteresser. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.02.12 Til første ledd. Preaksepterte ytelser - størrelse på brannseksjon, nr. 4: Rettet opp feil henvisning til tabell. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 11-8. Brannceller
(1) Byggverk skal deles opp i brannceller på en hensiktsmessig måte. Områder med ulik risiko for liv og helse og/eller ulik fare for at brann oppstår, skal være egne brannceller med mindre andre tiltak gir likeverdig sikkerhet.
(2) Brannceller skal være slik utført at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre brannceller i den tid som er nødvendig for rømning og redning.
Endringshistorikk § 11-8
- 01.07.15 Til annet ledd. Preaksepterte ytelser – dør og luke i branncellebegrensende bygningsdel, nr. 3: Presisering. Til annet ledd. Henvisninger: Oppdatering. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
- 01.01.15 Til annet ledd. Preaksepterte ytelser – dør og luke i branncellebegrensende bygningsdel: Tidligere nr. 5 er fjernet. Erstattet med henvisning til § 12-15. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
- 01.04.14 Til første ledd. Preaksepterte ytelser - brannceller, nr. 1: Bokstav c til f og bokstav i: Presisering av hva som må være egne brannceller. Bokstav p: Heismaskinrom tatt ut. Bokstav s: Tatt inn unntak vedr. heis med kabel og maskinromløs heis. Til annet ledd: Tatt inn beskrivelse av carport. Til annet ledd, Preaksepterte ytelser - trapperom: Ny tekst om størrelse på mellomliggende rom. Til annet ledd, Preaksepterte ytelser - røykkontroll, første avsnitt: Forklaring tatt ut. Andre avsnitt: Flyttet tekst om forutsetning for trykksetting. Tredje avsnitt: Presisering vedr. røykluke. Til annet ledd: Klargjøring av preaksepterte ytelser for garasjer. Ytelser for garasjer som eget byggverk og i byggverk for annet formål er angitt atskilt. Til annet ledd, preaksepterte ytelser - rom som forbinder garasje og rom for annet formål, nr. 4: Endret slik at ytelsen gjelder brann- og røykgasser. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
- 01.10.13 Til annet ledd. Preaksepterte ytelser - rom som forbinder garasjer og rom for annet formål, nr. 4: Tilføyd at også garasje kan ventileres for å oppnå ytelsen. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
- 01.04.13 Til annet ledd. Preaksepterte ytelser – dør og luke i branncellebegrensende bygningsdel, nr. 6: Selvlukkende dør til fyrrom gjelder når døren er brannklassifisert. Til annet ledd. Preaksepterte ytelser - trapperom, nr. 3, første setning: Rettet fra branncellen det skal rømmes fra, til bruksenheten det skal rømmes fra. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
- 30.03.12 Til annet ledd. Preaksepterte ytelser - heissjakt og installasjonssjakt: Klargjøring av preaksepterte ytelser. Til annet ledd. Preaksepterte ytelser - røykkontroll: Retting av trykkfeil. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
- 01.07.11 Til første ledd, Preaksepterte ytelser - brannceller, bokstav s: Presisering om heiser uten sjakt tatt inn fra § 15-12. Til annet ledd, tekst til figur 4 Prinsippskisse av trapperom Tr 3: Dør fra branncelle til mellomliggende rom trenger ikke ha klasse C [S]. Til annet ledd, Preaksepterte ytelser - forebygging av horisontal brannspredning via vinduer, nr. 2: Presisering av at unntaket for brannmotstand ikke gjelder for vinduer som beskytter rømningsvei medmindre dette er dokumentert ved en særskilt vurdering. Til annet ledd, Preaksepterte ytelser - forebygging av brannspredning via kaldt loft eller oppforet tak som ikke er egen branncelle: Klargjøring i overskrift av at dette gjelder hvor kaldt loft eller oppforet tak ikke er egen branncelle. Nr. 2 utgår og er innarbeidet i nr. 1. Unntak for beskyttelse av takfot aksepteres hvis byggverket har automatisk slokkeanlegg. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
§ 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann
(1) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for at brann skal oppstå, utvikle og spre seg er liten. Det skal tas hensyn til byggverkets bruk og nødvendig tid for rømning og redning.
(2) Materialer og produkter skal ha egenskaper som ikke gir uakseptable bidrag til brannutviklingen. Det skal legges vekt på mulighet for antennelse, hastigheten av varmeavgivelse, røykproduksjon, utvikling av brennende dråper og tid til overtenning.
Endringshistorikk § 11-9
- 01.09.14 Til annet ledd. Preaksepterte ytelser - utvendige overflater, nr. 3: Det er angitt at byggverk i brannklasse 1 og boliger inntil 3 etasjer kan ha uklassifiserte overflater i hulrom. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.04.13 Til annet ledd. Preaksepterte ytelser – isolasjon i konstruksjoner, nr. 8: Det er presisert at dette gjelder utvendig tilleggsisolering og at det med isolasjonssystemer menes systemer bestående av isolasjon og fasademateriale som monteres på et eksisterende underlag. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 30.03.12 Til annet ledd. Preaksepterte ytelser - isolasjon i konstruksjoner, nr. 9: Det er presisert at isolasjonen kan være utildekket i kaldt, uinnredet loft og oppforet tak. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 11-10. Tekniske installasjoner
(1) Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg.
(2) Installasjoner som er forutsatt å ha en funksjon under brann, skal være slik prosjektert og utført at deres funksjon opprettholdes i nødvendig tid. Dette omfatter også nødvendig tilførsel av vann, strøm eller signaler som er nødvendig for å opprettholde installasjonens funksjon.
Endringshistorikk § 11-10
- 01.10.13 Til første ledd. Preaksepterte ytelser - rør- og kanalisolasjon: Tilføyd forklaring av tilgrensende vegg- og himlingsflate/takflate. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.10.12 Til første ledd. Preaksepterte ytelser - rør- og kanalisolasjon: Eldre klassebetegnelser for isolasjon satt inn i parentes. Jf. også kap. 11 Innledning Tabell 1. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 30.03.12 Til første ledd. Preaksepterte ytelser - rør- og kanalisolasjon nr. 2: Språklig endring for å få samsvar med nr. 1. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 11-11. Generelle krav om rømning og redning
(1) Byggverk skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse.
(2) Den tiden som er tilgjengelig for rømning, skal være større enn den tiden som er nødvendig for rømning fra byggverket. Det skal legges inn en tilfredsstillende sikkerhetsmargin.
(3) Brannceller skal ha slik form og innredning at varsling, rømning og redning kan skje på en rask og effektiv måte.
(4) Fluktvei fra oppholdssted til utgang fra branncelle skal være oversiktlig og tilrettelagt for rask og effektiv rømning.
(5) I den tid branncelle eller rømningsvei skal benyttes til rømning av personer, skal det ikke kunne forekomme temperaturer, røykgasskonsentrasjoner eller andre forhold som hindrer rømning.
(6) Skilt, symbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfattes under rømning når det er brann- eller røykutvikling.
Endringshistorikk § 11-11
- 01.07.15 Til femte ledd: Lagt til henvisninger. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.04.14 Til første ledd: Nytt avsnitt om seksjonering av byggverk i risikoklasse 6 beregnet for sykehus og pleieinstitusjoner. Tilsvarende som angitt i § 11-7. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 11-12. Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider
(1) I byggverk beregnet for virksomhet hvor rømning og redning kan ta lang tid, skal det brukes aktive tiltak som øker den tilgjengelige rømningstiden. Følgende skal minst være oppfylt:
a) Byggverk, eller del av byggverk, i risikoklasse 4 hvor det kreves heis, skal ha automatisk brannslokkeanlegg. Deler av et byggverk med og uten automatisk slokkeanlegg skal være ulike brannseksjoner.
b) Byggverk i risikoklasse 6 skal ha automatisk brannslokkeanlegg.
c) For midlertidige byggverk og for byggverk som ikke er tilknyttet offentlig eller tilsvarende privat vannforsyning, kan det gjøres unntak fra krav om automatisk brannslokkeanlegg.
d) Der det er krav om automatisk brannslokkeanlegg kan det likevel benyttes andre tiltak som vil hindre, begrense eller kontrollere en brann lokalt der den oppstår.
(2) Byggverk skal ha utstyr for tidlig oppdagelse av brann slik at nødvendig rømningstid reduseres. Følgende skal minst være oppfylt:
a) Byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 2 til 6 skal ha brannalarmanlegg.
b) I byggverk beregnet for få personer og byggverk av mindre størrelse, kan det brukes røykvarslere dersom rømningsforholdene er særlig enkle og oversiktlige. Røykvarslere skal være tilknyttet strømforsyningen og ha batteribackup. I branncelle med behov for flere røykvarslere, skal varslerne være seriekoblet. I byggverk uten strømforsyning kan det benyttes batteridrevne røykvarslere.
(3) I byggverk med mange personer eller hvor flukt- og rømningsveiene kan være lange og ha retningsendringer, skal rømningsveiene ha god belysning og være merket slik at rømning kan skje på en rask og effektiv måte. Store byggverk og byggverk beregnet for et stort antall personer, samt byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 5 og 6, skal ha ledesystem.
(4) For byggverk i risikoklasse 5 og 6, øvrige byggverk for publikum, samt arbeidsbygninger, skal det foreligge evakueringsplaner før byggverket tas i bruk.
(5) Branntekniske installasjoner som har betydning for rømnings- og redningsinnsats skal være tydelig merket, med mindre de bare er beregnet for personer i én bruksenhet og personene må forventes å være godt kjent med plasseringen.
Endringshistorikk § 11-12
- 01.07.15 Til første ledd. Preaksepterte ytelser - automatisk slokkeanlegg, siste avsnitt: Fjernet henvisning til standard. Til annet ledd og annet ledd bokstav a. Henvisninger: Oppdatert. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
- 01.01.15 Til annet ledd og til annet ledd bokstav a: Presisering av at optiske signalgivere i boligbygninger må vurderes ut fra behovet til de brukerne boligene er beregnet for. Redaksjonelle endringer. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
- 01.04.14 Til tredje ledd. Beskrivelse av krav i arbeidsplassforskriften til nødbelysning og klargjøring av preaksepterte ytelser for ledesystem. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
- 01.10.13 Til første ledd. Preaksepterte ytelser - automatisk slokkeanlegg: Presisering av åpne balkonger. Til annet ledd bokstav a. Preaksepterte ytelser nr. 3: Presisering av åpne parkeringshus. Til annet ledd bokstav a. Preaksepterte ytelser: Tilføyd nytt nr. 6 om takterrasse. Til annet ledd bokstav b. Preaksepterte ytelser: Barnehager og skoler er tatt ut. Omfattes av annet ledd bokstav a. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
- 01.04.13 Til første ledd bokstav a. Avsnitt om "Innebygde utvendige bruksarealer .." er tatt ut og erstattet med nytt avsnitt under Til første ledd. Preaksepterte ytelser - automatisk slokkeanlegg: "Der NS-INSTA 900 angir..". Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
- 30.03.12 Til annet ledd bokstav a. Anbefalinger: Anbefalt tid før utløst alarm varsler alle er endret til 2 minutter. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
- 01.01.12 Til første ledd: Nytt avsnitt lagt til med referanse til § 15-5. Til første ledd bokstav a: Avsnitt om fellesområder utenom boenhet er tatt ut. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
- 01.07.11 Til første ledd bokstav b: Det er presisert at deler av et byggverk med og uten automatisk slokkeanlegg må være ulike brannseksjoner. Til første ledd bokstav d: Oppdatert henvisning. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
§ 11-13. Utgang fra branncelle
(1) Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier eller én utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige rømningsveier eller sikre steder.
(2) Brannceller i byggverk i risikoklasse 4 med inntil 8 etasjer kan ha utgang til ett trapperom utført som rømningsvei. For boenheter forutsettes at minst ett vindu eller balkong er tilgjengelig for rednings- og slokkeinnsats, jf. § 11-17.
(3) Brannceller som består av flere etasjer, eller har mellometasje, skal ha minst én utgang fra hver etasje. I byggverk i risikoklasse 1, 2, 3 og 4 kan utgangen fra disse planene, utenom inngangsplanet, være vindu som er tilrettelagt for sikker rømning. I branncelle i byggverk i risikoklasse 4 uten krav om heis, kan øverste plan ha utgang via nærmeste underliggende plan dersom det installeres automatisk slokkeanlegg.
(4) I lave byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 1, 2, 3 og 4 kan utgangen fra branncelle enten føre til sikkert sted, eller til rømningsvei som bare har én rømningsretning, forutsatt at hver branncelle har vinduer som er utformet og tilrettelagt for sikker rømning.
(5) Brannceller for et stort antall personer skal ha tilstrekkelig antall, og minst to utganger til rømningsvei.
(6) Fra brannceller som bare er beregnet for sporadisk personopphold kan utgang gå gjennom annen branncelle.
(7) Dør til rømningsvei skal prosjekteres og utføres slik at den sikrer rask rømning og slik at det ikke oppstår fare for oppstuving. Følgende skal minst være oppfylt:
a) Dør skal ha tilstrekkelig bredde og høyde, og den skal være lett å åpne uten bruk av nøkkel.
b) Dør skal slå ut i rømningsretningen. Dør til rømningsvei kan likevel slå mot rømningsretningen dersom det ikke er fare for oppstuving ved rømning.
Endringshistorikk § 11-13
- 01.01.15 Til sjuende ledd. Innledning og preaksepterte ytelser, nr. 7 bokstav b: Henvisning til § 12-15 vedr. åpningskraft for dører. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.04.14 Til første ledd. Preaksepterte ytelser, nr. 5: Presisering av at dører fra branncelle i byggverk i risikoklasse 6 som hovedregel må ligge mellom trapperommene eller utgangene. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.10.13 Nytt "Til bestemmelsen" om takterrasser. Til sjuende ledd. Preaksepterte ytelser nr. 1 og 5: Tilføyd at unntak gjelder for fritidsbolig med én boenhet. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.04.13 Til tredje ledd. Anbefalinger. Anbefalt avstand fra golv til underkant av vindusåpningen er rettet til maksimalt 1,0 m. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 30.03.12 Til første ledd. Preaksepterte ytelser nr. 2 bokstav a: To trapperom Tr 2 gjelder parkeringshus og garasje i risikoklasse 2. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.01.12 Til tredje ledd: Det er presisert at krav i tredje ledd kommer i tillegg til krav i første og annet ledd. Til femte ledd: Nytt nr. 4 basert på tilsvarende angitt i veiledning til TEK97. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 11-14. Rømningsvei
(1) Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde og høyde og være utført som egen branncelle tilrettelagt for rask og effektiv rømning.
(2) Der rømningsvei går over flere etasjer, skal trapp skilles fra den øvrige rømningsvei og andre brannceller, slik at trappens funksjon som sikker rømningsvei ivaretas i den fastlagte tilgjengelige rømningstid.
(3) Rømningsvei som inneholder to rømningsretninger, skal deles opp i hensiktsmessige enheter slik at røyk og branngasser ikke blokkerer begge rømningsretningene.
(4) Hovedatkomst til byggverk, eller del av byggverk, for større personantall skal være tilrettelagt for sikker rømning.
(5) Dør i rømningsvei skal prosjekteres og utføres slik at den sikrer rask rømning og slik at det ikke oppstår fare for oppstuving. Følgende skal minst være oppfylt:
a) Dør skal ha tilstrekkelig bredde og høyde, og den skal være lett å åpne uten bruk av nøkkel.
b) Dør skal slå ut i rømningsretning.
(6) Overbygget gård eller gate kan benyttes som rømningsvei dersom den er tilrett