Temaveileder uavhengig kontroll

Det skal være uavhengighet mellom kontrollforetak og foretak som har utført prosjektering eller byggearbeid som skal kontrolleres. Kontrollforetaket skal dermed være et annet foretak enn det som har utført prosjekteringen eller utførelsen som skal kontrolleres, jf. pbl. § 23-7.

For å sikre dette krever SAK10 § 14-1 første ledd at kontrollerende og kontrollert foretak skal være separate juridiske enheter. Dette betyr at kontrollerende og kontrollert foretak må ha ulike organisasjonsnumre.

Det fremgår av SAK10 § 14-1 andre ledd at det ikke skal være personlig eller økonomisk tilknytning mellom de to foretakene på en måte som kan bidra til å påvirke kontrollen. Dette vil i hovedsak være et ansvar som kontrollforetakene vil måtte ivareta. Kravet utdypes i det følgende.

Regelverket forutsetter uavhengighet mellom kontrollforetaket og det foretaket som blir kontrollert. Noen av de vanskelige problemstillingene følger av organisering mellom ulike selskaper som kan komme i konflikt med kravet om økonomiske bindinger mellom kontrollforetak og kontrollert foretak.

Regelverket forutsetter dessuten stor aktsomhet hos kontrollforetak slik at en oppfyller både kravet til egen juridisk enhet og kravet om at kontrollen ikke skal være påvirket av en eventuell relasjon, slik at en kan ha tillit til kontrollens resultat. Når foretaket erklærer uavhengighet i søknad om ansvarsrett for kontroll bekrefter en at foretaket oppfyller kravet til organisatorisk uavhengighet og at det ikke foreligger personlige eller økonomiske bindinger som kan påvirke kontrollarbeidet. Virksomheter som oppfyller det organisatoriske kravet til uavhengighet, som egen juridisk enhet, må i tillegg legge til rette for at ansattes eller innleides individuelle forhold ikke kommer i konflikt med kravet til uavhengighet.

Så lenge en kan innestå for at kontrollen vil være uavhengig, kan det være ulike relasjoner mellom kontrollør og foretak som blir kontrollert. I praksis vil spørsmålet om uavhengighet også avhenge av graden av skjønnsmessige vurderinger i kontrollarbeidet. Kontroll kan skje på grunnlag av objektive kriterier og definerte målemetoder. I slike tilfeller vil det ikke foreligge avgjørende personlig skjønn og kravene til uavhengighet vil kunne praktiseres mer lempelig. Måling av lufttetthet er et slikt eksempel på kontrollområde med objektive kriterier og definert målemetode.

Kontrollforetak som oppfyller det organisatoriske kravet om egen juridisk enhet, må legge til rette for at ansattes eller innleides individuelle forhold ikke kommer i konflikt med kravet til uavhengig vurdering av kontrollen. Dette kan skje ved å utforme interne kjøreregler (rutiner) for varsling om personlige forhold som kan påvirke kontrollen, som familieforhold, nære personlige relasjoner, økonomiske bindinger osv.

Avkryssing for uavhengighet i søknad om ansvarsrett for kontroll innebærer at kontrollforetaket går god for at det ikke foreligger personlige eller økonomiske bånd hos den enkelte som utøver kontroll, som er egnet til å svekke kontrollen.

Gjennomføring av uavhengig kontroll forutsetter personlig integritet som et vesentlig element for å sikre uavhengig og nøytrale vurderinger. Kontrollen må evne å sette faglige forhold foran personlige interesser. Kontrollørens integritet og egnethet er personlige egenskaper som vil være ledelsens ansvar i kontrollforetaket.

Ansvarlig kontrollerendes ansvar er bygget opp på samme måte som andre ansvarlige foretaks ansvar. Det kan brukes underkonsulenter, ansvaret kan deles opp, og de generelle kravene til ansvar gjelder, jf. bl.a. SAK10 § 12-6. Det er likevel viktig å legge vekt på at kontrollen gjelder hele tiltaket, dvs. også grensesnitt og forholdet mellom prosjektering og utførelse.

Privatrettslig kontrakt og ansvarsrett for kontroll

Ansvaret er begrenset til det ansvaret vedkommende foretak har påtatt seg i søknaden om ansvarsrett, som del av søknaden om tillatelse til tiltak. Den ansvarlige har en selvstendig forpliktelse overfor kommunen. Det privatrettslige ansvar og ansvaret etter plan- og bygningsloven behøver ikke nødvendigvis være sammenfallende, men overensstemmelse bør likevel være utgangspunktet. I byggesaker skal den offentligrettslige ansvarsfordelingen legges til grunn.

Ansvarsfrihet når kontrollen er gjennomført i samsvar med forskriften

Kontrollforetaket har selv ansvar for at kontrollen blir utført. Ved avsluttet kontroll skal det avgis en kontrollerklæring som skal bekrefte at kontrollen er gjennomført som planlagt.

Ansvarlig kontrollerende skal ha rutiner i sitt foretakssystem for planlegging, gjennomføring og rapportering av kontroll. Når kontroll er gjennomført i overensstemmelse med slike rutiner og i henhold til denne temaveiledningen, vil kontrollforetaket være ansvarsfri, også dersom et avvik ikke blir lukket eller avvik ikke blir avdekket. Ansvarlig kontrollerende er altså ikke ansvarlig for hele tiltakets kvalitet, bare for at kontrollen innen kontrollområdet er gjennomført.

Hvis avvik ikke lukkes skal kontrollforetaket først melde fra til det aktuelle foretaket, deretter til ansvarlig søker, og til slutt til kommunen.

Ansvar for grensesnitt

Ansvarlig kontrollerende har, på linje med ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende, ansvar for grensesnitt mot andre ansvarlig kontrollerende i samme tiltak. Ansvarlig kontrollerende vil likevel ha et større ansvar for grensesnitt enn andre ansvarlige, ettersom kontrollen også skal gå ut på å sjekke at grensesnittene i prosjektering og utførelse er ivaretatt, dvs. et større ansvar for tverrfaglighet, noe som følger av bestemmelsene om gjennomføring av kontroll i SAK10 §§ 14-6 og 14-7.

Der det er flere kontrollerende inne, må ansvarlig søker sørge for at helheten blir ivaretatt av ett av kontrollforetakene, og alle kontrollforetakene har ansvar for å bidra til denne koordineringen.