Tilsyn med produktdokumentasjon

Om veiledningen

Veiledningen om tilsyn med produktdokumentasjon gir

• en kort innføring i produktdokumentasjon av byggevarer
• føringer og fremgangsmåter for kommunens tilsyn
• praktiske hjelpemidler for gjennomføring av kommunens tilsyn

Forenklet versjon av veiledning for produktdokumentasjon

Veiledning om tilsyn med produktdokumentasjon finnes også i en oppdatert og forenklet versjon (2018). Hensikten med den forenklede utgaven er å gjøre kommunens tilsyn enklere og mer effektivt. Veiledningen beskriver hvordan kommunen kan føre tilsyn med produkter, og gir et innblikk i forskrift om dokumentasjon og omsetning av produkter til byggverk (DOK) og krav om CE-merking.

• Du finner den forenklede versjonen her

Vil du laste ned eller skrive ut hele veilederen?

Du kan laste ned hele eller deler av veilederen for tilsyn med produktdokumentasjon. Bruk ikonet for "skriv ut" som er plassert øverst ved hvert kapittel, og velg hva du vil laste ned eller skrive ut.

I en toårsperiode fra 1. januar 2016 skal kommunene prioritere blant annet tilsyn med produktdokumentasjon av byggevarer. Det innebærer at kommuner skal føre tilsyn med at ansvarlige foretak kan legge frem dokumentasjon for produkter som er benyttet i byggeprosjekter.

Produktdokumentasjonen av byggevarer er viktig fordi den gir ansvarlige foretak grunnlag for å velge byggevarer med tilstrekkelig dokumenterte egenskaper og som skal medvirke til at byggverk oppfyller byggteknisk forskrift (TEK10). Tilsyn med produktdokumentasjon av byggevarer er derfor et vesentlig virkemiddel for oppfyllelse av TEK10, forebygging av byggefeil og for å øke kunnskapen om produktdokumentasjon i bransjen.

Denne veiledningen gir:

• En kort innføring i produktdokumentasjon av byggevarer

• Føringer og fremgangsmåter for kommunens tilsyn

• Praktiske hjelpemidler for gjennomføring av kommunens tilsyn

Veiledningen beskriver ulike tilsynsnivåer slik at kommunen kan tilpasse tilsynet til kommunens ressurs- og kompetansesituasjon.

Veiledningen gir også en rolleavklaring med hensyn til kommunens og direktoratets tilsyn.

Veiledningen vil videre være nyttig for foretak ved utvikling av kvalitetssikringsrutiner for bruk av produkter.

Etter utløpet av toårsperioden skal kommunen sende inn en rapport som beskriver omfanget og resultatet av tilsynsaktiviteten til Direktoratet for byggkvalitet. Det bør etableres rutiner for rapportering før tilsyn igangsettes. Dette vil gjøre innrapporteringen enklere ved utgangen av rapporteringsperioden.

For mer generell informasjon om tilsynsvirksomhet, viser vi til veiledning om tilsyn på våre nettsider.

Byggevarer som bygges inn i byggverk skal ha egenskaper som er nødvendige for at det ferdige byggverket tilfredsstiller TEK10, jf. TEK10 § 3-1 (3). I henhold til TEK10 § 3-1 (1) skal byggevarers egenskaper dokumenteres etter forskrift om dokumentasjon og omsetning av produkter til byggverk (DOK). Det er to sentrale kapitler i DOK for produktdokumentasjon av byggevarer:

• Kapittel II som gjelder for CE-merkede byggevarer og som gjennomfører byggevareforordningen i Norge

• Kapittel III som gjelder for ikke CE-merkede byggevarer

Byggevareforordningen er den europeiske forordningen som regulerer dokumentasjon og omsetning av CE-merkede byggevarer i EØS-området.

DOK med veiledning er tilgjengelig her. I tillegg har Direktoratet for byggkvalitet utviklet nettsiden Byggevareinfo som gir informasjon om dokumentasjon av byggevarer.

Ansvarlige foretak skal velge byggevarer som er dokumentert etter DOK og som bidrar til at byggverk oppfyller byggteknisk forskrift (jf. TEK10 § 3-1 (3). Dette følger av byggesaksforskriften (SAK10) § 12-3 bokstav a og § 12-4 bokstav b for henholdsvis ansvarlig prosjekterende og ansvarlige utførende. Produktdokumentasjonen skal ligge hos ansvarlige foretak og være tilgjengelig ved tilsyn, jf. SAK10 § 5-5. Produktdokumentasjon inngår også i grunnlaget for fdv-dokumentasjonen som skal overleveres eier før ferdigattest.

Temaveiledningen skal legge til rette for at kommunen kan føre nødvendig og effektivt tilsyn med bruk av produkter. Veiledningen gir praktiske hjelpemidler for gjennomføring av tilsyn:

• Liste over de vanligste byggevarene som benyttes i norske byggverk
• Enkel fremgangsmåte for gjennomføring av tilsyn
• Sjekkliste for innsamling av dokumentasjon
• Sjekkliste for vurdering av dokumentasjon som fremlegges
• 20 produktspesifikke sjekklister

Direktoratets liste over de vanligste byggevarene gir informasjon om:

• Hvilke byggevarer som skal være CE-merket
• Hvilke byggevarer som i utgangspunktet ikke skal være CE-merket
• Hvilket tredjepartsvurderinger som skal gjennomføres før byggevarene går ut av produsentens fabrikk
• Hva kommunen eventuelt bør være oppmerksom på ved de enkelte byggevarene.

Temaveiledningen tilrettelegger for at tilsyn kan gjennomføres på tre ulike nivåer etter omfanget av tilsynet. Nivå 1 er å påse at produktdokumentasjon foreligger. Nivå 2 omfatter en vurdering av om byggevarenes egenskaper er beskrevet i produktdokumentasjonen. Nivå 3 er tilsyn med at produktene er egnet for innbygging i det konkrete byggeprosjektet. Nivådelingen gjør det mulig for kommunen å tilpasse tilsynet til kommunens ressurs- og kompetansesituasjon og kommunens tilsynsstrategi.

Denne listen er også tilgjengelig her.

Sjekklistene som er vedlagt temaveiledningen kan benyttes ved tilsyn på byggeplass og dokumenttilsyn. Disse sjekklistene er også tilgjengelige i tilsynsappen.

Kommunen fører tilsyn i konkrete byggesaker. Når det gjelder produktdokumentasjon, fører kommunen tilsyn med at ansvarlige foretak har oppfylt sine forpliktelser etter DOK, SAK10 og TEK10, blant annet at ansvarlige foretak kan dokumentere at de har valgt byggevarer med tilstrekkelig dokumentasjon etter DOK og at byggevarene medvirker til at byggverket oppfyller TEK10.

Direktoratet for byggkvalitet er den sentrale tilsynsmyndigheten for byggevarer. Direktoratet fører tilsyn med norske produsenter, importører og distributører som omsetter byggevarer på det norske markedet. Direktoratet for byggkvalitet fører kun tilsyn med at byggevarers egenskaper er tilstrekkelig dokumentert. Direktoratet fører ikke tilsyn med at byggevarer som omsettes på det norske markedet har egenskaper som er tilstrekkelige for oppfyllelse av TEK10. Dette vil variere fra prosjekt til prosjekt. Målgruppene for kommunens tilsyn og direktoratets tilsyn er dermed forskjellige.

Ved kommunens tilsyn i byggesak kan det avdekkes produkter uten tilfredsstillende dokumentasjon. Kommunen må følge opp tiltaket og de ansvarlige foretakene, men oppfølging av produsent, importør, distributør ligger til Direktoratet for byggkvalitet. Kommunen bør derfor innrapportere slike tilfeller til direktoratet.

Kommunenes tilsyn og direktoratets tilsyn utfyller hverandre og bidrar til at byggevarer som brukes i norske byggverk har egenskaper dokumentert etter DOK og som medvirker til at TEK10 er oppfylt.

Kommunens tilsyn blir enda viktigere fremover. Ansvarlige foretak kjøper i større grad enn før inn byggevarer som produseres i utlandet og importeres direkte til byggeplassen. Med andre ord omsettes disse byggevarene ikke gjennom den vanlige distribusjonskjeden som overvåkes av Direktoratet for byggkvalitet. Dette understreker viktigheten av kommunens tilsyn.

Direktoratet anbefaler at kommunen fører tilsyn med et utvalg av byggevarer som velges ut fra vedlagte liste over de vanligste byggevarene som benyttes i norske byggverk.

I henhold til SAK10 § 5-5 skal produktdokumentasjonen til byggevarene foreligge i tiltaket og være tilgjengelig ved tilsyn. Produktdokumentasjonen kan for eksempel være tilgjengelig på produsentens nettsider eller i databaser som ProductXChange (COBUILDER) eller NOBB (Byggtjeneste). Ansvarlige foretak må kunne vise til hvor man finner den aktuelle produktdokumentasjonen og legge dokumentasjonen frem for kommunene ved tilsyn.

Produktdokumentasjonen er den dokumentasjonen som er ment å følge med byggevarer og som gir ansvarlige foretak informasjon om:

• Produsent

• Hvilken teknisk spesifikasjon som produsenten har lagt til grunn

• Hvilke egenskaper/ytelser byggevarer har

• Hvilken form for tredjepartsvurdering som er utført

Produktdokumentasjonen gir alle nødvendige opplysningene for å påse at kravene i DOK og TEK10 er oppfylt. To eksempler belyser dette:

Det første eksemplet gjelder tilsyn med produktdokumentasjonen opp mot krav i DOK. Det skal gå frem av produktdokumentasjon til prefabrikkerte stålkonstruksjoner (dekket av den harmoniserte produktstandarden NS-EN 1090-1; for mer informasjon, se punkt 3.3) at produsentens produksjonskontroll i fabrikk ble sertifisert av et teknisk kontrollorgan særlig utpekt for NS-EN 1090-1. Dersom identifikasjonsnummeret og adressen til det tekniske kontrollorganet ikke er beskrevet i produktdokumentasjonen, kan det tyde på at produsenten ikke har en sertifisert produksjonskontroll i fabrikk. Dette er i strid med DOK. Kommunen bør da be ansvarlig foretak legge frem sertifikatet utstedt av det tekniske kontrollorganet for å sjekke om det foreligger.

Det andre eksemplet gjelder tilsyn med byggevarers egenskaper opp mot krav i TEK10. Dersom produktdokumentasjon til et utvendig vindu ikke inneholder opplysninger om vinduets U-verdi (varmegjennomgangskoeffisient), vil ikke ansvarlig foretak kunne dokumentere at de har valgt vinduer som medvirker til oppfyllelse av TEK10 kapittel 14 om energikrav.

Produktdokumentasjon skal være på norsk eller et annet skandinavisk språk. Dersom produktdokumentasjon foreligger på et annet språk, kan kommunen kreve at produktdokumentasjonen oversettes til norsk, svensk eller dansk med hjemmel i SAK10 § 5-5, dersom produktdokumentasjon er på et språk som ikke forstås av kommunen.

Ansvarlige foretak skal velge byggevarer som er dokumentert etter forskrift om dokumentasjon av byggevarer (DOK). DOK regulerer dokumentasjonskravet som gjelder for byggevarer. Her beskrives i korte trekk noen grunnleggende regler som gjelder for dokumentasjon av byggevarer.

En byggevare er et produkt som bygges inn i byggverk og som påvirker byggverkets grunnleggende egenskaper (mekanisk stabilitet, brannsikkerhet, beskyttelse av brukernes helse og hygiene, sikkerhet ved bruk, vern mot støy og energi).

Eksempler på byggevarer er vinduer, dører, porter, betongelementer, stålprodukter, tappearmatur (kraner), rør, sanitærutstyr, konstruksjonsvirke, branndeteksjon- og brannslukningsprodukter, fliser, gulv, vegg, ildsteder, skorsteiner, bygningsglass mv.

Byggesett som for eksempel trapper, byggmoduler, branndeteksjonssystemer og brannslukningssystemer anses også som byggevarer. Det skal foreligge produktdokumentasjon for byggesett som enhet. Dokumentasjonen skal inneholde en beskrivelse av de ulike komponentene som inngår i byggesettet. Det skal derimot ikke foreligge dokumentasjon for de enkelte komponentene.

Eksempler på produkter som ikke er byggevarer, er heis og løfteplattformer, møbler og baderomsinnredning, varmtvannskjel, elektrisk utstyr, belysning og stikkontakter. Disse produktene er regulert i andre direktiver. Heis reguleres av heisdirektivet og skal dokumenteres etter dette. Tilsvarende reguleres løfteplattform av maskindirektivet og skal dokumenteres etter dette.

Alle byggevarer skal ha tilstrekkelig produktdokumentasjon. Dette gjelder både CE-merkede og ikke CE-merkede byggevarer uavhengig av hvor de er produsert (i Norge, i EØS-området eller utenfor EØS-området).

På markedet i EØS-området finnes det både CE-merkede og ikke CE-merkede byggevarer. Dette skyldes at CE-merking kun er obligatorisk for byggevarer som er dekket av harmoniserte produktstandarder. En harmonisert europeisk produktstandard er en standard utviklet av en europeisk standardiseringsorganisasjon på bakgrunn av et mandat gitt av Europakommisjonen. Harmoniserte produktstandarder er obligatorisk for produsenter som omsetter byggevarer i EØS-området, uavhengig av hvor produsenten holder til.

Det finnes i dag rundt 450 harmoniserte produktstandarder, men det finnes mange flere byggevarer. Mange av byggevarene vil dermed ikke være CE-merket. Her er en oversikt over alle relevante harmoniserte produktstandarder. Det er lettere for kommunen å forholde seg til direktoratets liste over de vanligste byggevarene som brukes i norske byggverk. Der finner kommunen opplysninger om byggevaren skal være CE-merket eller ikke.

For byggevarer som ikke er dekket av en harmonisert produktstandard, har byggevareprodusenter to muligheter:

• Produsenten kan CE-merke byggevarene på bakgrunn av en ETA (European Technical Assessment) som produsenten har skaffet seg fra en TAB (Technical Assessment Body) eller

• Produsenten kan dokumentere byggevarers egenskaper i henhold til DOK kapittel III.

For mer informasjon, se veiledning til DOK .

Produktdokumentasjon til CE-merkede og ikke CE-merkede byggevarer er nærmere behandlet i punkt 4.2. og 4.3.

CE-merking er ikke et kvalitetsstempel. CE-merking betyr kun at en byggevare er dokumentert etter byggevareforordningen, som er den europeiske forordningen som regulerer dokumentasjon av CE-merkede byggevarer. CE-merking er egentlig et pass som sikrer at byggevaren kan omsettes på tvers av landegrensene i EØS-området.

Alle CE-merkede byggevarer kan ikke nødvendigvis benyttes i norske byggverk. Byggtekniske forskrifter er et nasjonalt anliggende, og kravene kan variere fra land til land. Det er derfor ikke gitt at en byggevare som er produsert utenfor Norge bidrar til oppfyllelse av TEK10. Ansvarlige foretak må derfor påse at byggevarens ytelser som beskrevet i produktdokumentasjonen vil medvirke til at byggverket oppfyller TEK10.

Dokumentasjon av ikke CE-merkede byggevarer kan også variere fra land til land. Det er med andre ord ingen garanti for at byggevarer som ikke er CE-merket og som er produsert i utlandet, tilfredsstiller DOK. Det kan være nødvendig å føre et grundigere tilsyn med produktdokumentasjonen som følger med ikke CE-merkede byggevarer (se punkt 3.7. og 4.3.).

Regler for produktdokumentasjon gjelder når byggevarer produseres og bringes i omsetning av produsenten. Dokumentasjon skal foreligge før byggevarene omsettes på markedet. Plikten til å dokumentere ligger på produsent. Ansvarlig foretak i byggesaken skal påse at produkter de velger å benytte i tiltaket, har nødvendig dokumentasjon. Kommunen har ingen myndighet til å gi dispensasjon fra krav som gjelder for produsent/importør.

Dersom en prefabrikkert byggmodul mangler produktsertifisering når modulen går ut av fabrikken, vil ikke ytterligere prosjektering eller dokumentasjon av utførelse erstatte manglende produktsertifiseringen. Dette er to ulike typer dokumentasjon som skal utfylle hverandre og foreligge i byggesaken.

Byggevarer har visse vesentlige egenskaper som for eksempel brannmotstand, vanndampmotstand, vanntetthet, lufttetthet, strekkstyrke mv. Disse vesentlige egenskapene skal uttrykkes i konkrete ytelser, for eksempel brannmotstand (EI 30), vanndampmotstand (S10-verdi 0,06 m), vanntetthet (klasse W1), lufttetthet (≤ 0,2 m³/m³h), strekkstyrke (430 N / 50 mm), varmetapsmotstand (1,1 W/(m²K) og termisk konduktivitet (λ-verdi, 0,037).

Byggevareprodusentene skal angi alle byggevarers egenskaper . Byggevareprodusentene skal imidlertid bare angi de ytelsene som er relevante for byggevarens bruksområde. Produktdokumentasjon til et vindu som skal brukes innvendig, trenger ikke å inneholde opplysninger om byggevarens ytelser for vindlast eller regntetthet. Dersom en påhengsfasade ikke har deler som skal tåle snølast, er det ikke nødvendig at ytelsen for motstand mot snølast er angitt i produktdokumentasjonen. For ytelser som ikke er relevante for byggevarens bruksområde, kan byggevareprodusenten skrive NPD (no performance determined) eller på norsk IYA (ingen ytelse bestemt).

Det finnes mange ulike byggevarer, som skruer, bærende betongelementer, brannvarslingssystemer med videre. Byggevarene har ulik betydning for byggverk og er derfor underlagt ulike former for tredjepartsvurderinger:

Hvert system inneholder en rekke oppgaver som tredjepartsorganet eller produsent må gjennomføre:

Mer informasjon om reglene for tredjepartsvurdering av byggevarer finnes i veiledning til DOK.

I tillegg inneholder direktoratets liste over de vanligste byggevarene en beskrivelse av hvilket system for tredjepartsvurdering som gjelder.

Ansvarlige foretak skal ved tilsyn kunne dokumentere at de har valgt byggevarer fra produsenter som har foretatt nødvendige tredjepartsvurderingene, jf. DOK § 12.

Ansvarlige foretak og kommuner må være oppmerksomme på følgende:

• For CE-merkede byggevarer er det kun tekniske kontrollorgan som fremgår i NANDO-basen som kan utføre disse tredjepartsvurderingene. NANDO-basen er den europeiske databasen som inneholder en oversikt over alle utpekte tekniske kontrollorganer i EØS-området.

• For CE-merkede byggevarer gir harmoniserte produktstandarder eller ETA-er informasjon til byggevareprodusenter om hvilket system som skal legges til grunn. Dersom byggevareprodusenten kan legge frem ytelseserklæringen for byggevaren, har produsenten sannsynligvis lagt til grunn det relevante systemet for vurdering og verifikasjon.

• For ikke CE-merkede byggevarer er det et krav etter DOK § 12 at produsenten skal anvende det samme systemet for vurdering og verifikasjon som gjelder for CE-merkede byggevarer. Det er ikke en selvfølge at ikke CE-merkede byggevarer produsert utenfor Norge oppfyller det kravet. Kommunen må være særlig oppmerksom på dette ved vurdering av produktdokumentasjon som er lagt frem av ansvarlige foretak ved tilsyn.

• For ikke CE-merkede byggevarer er det hovedsaklig tekniske kontrollorgan og akkrediterte tredjepartsorganer som holder til i EØS-området, som kan utføre tredjepartsvurderinger.

Det er kun byggevarer som leveres til byggeplass som skal dokumenteres etter DOK. Byggevarer som produseres av ansvarlige utførende på byggeplassen (eksempelvis trapper i betong som er støpt på byggeplassen eller trapper i stål eller tre) er unntatt dokumentasjonskravet som følger av DOK. Ansvarlige prosjekterende og utførende foretak må dokumentere i samsvar med TEK10 og SAK10. Hvis det derimot leveres ferdige trapper som byggesett til byggeplassen, skal disse dokumenteres i henhold til DOK, dvs. at det skal foreligge produktdokumentasjon.

Alle byggevarer skal ha tilstrekkelig produktdokumentasjon før de brukes i byggverk. Det er ikke store forskjeller mellom produktdokumentasjon av CE-merkede og ikke CE-merkede byggevarer.

Ansvarlige foretak skal kunne legge frem ytelseserklæring ved tilsyn. Ytelseserklæring er et dokument som inneholder opplysninger om produsenten, byggevarens egenskaper og ytelser, tredjepartsvurderinger som er utført og hvilket teknisk kontrollorgan som har utført disse tredjepartsvurderingene. Det finnes en obligatorisk mal for ytelseserklæring som produsenten skal bruke og som er vedlagt temaveiledningen (Vedlegg III). Produsenten skal levere ytelseserklæringen til kunden enten i papirform, elektronisk eller ved å vise til nettsider hvor ytelseserklæringen er tilgjengelig.

CE-merking skal inneholde stort sett de samme opplysningene som ytelseserklæringen. CE-merking skal påføres selve byggevaren eller emballasjen. En mal på CE-merking er vedlagt veiledningen (Vedlegg IV). En viktig opplysning på CE-merkingen er referansenummeret til ytelseserklæringen, slik at det er mulig å lenke en gitt byggevare til den relevante ytelseserklæringen. Det er ikke krav om at CE-merking skal være på norsk, svensk eller dansk.

Tilsyn med CE-merking kan gjøre på byggeplass, og tilsyn med ytelseserklæring er egnet for dokumenttilsyn.

Det er ofte tre problemstillinger som er aktuelle ved dokumentasjon av ikke CE-merkede byggevarer.

Hvilken teknisk spesifikasjon har byggevareprodusenten lagt til grunn for dokumentasjon av ikke CE-merkede byggevarer?

Byggevareprodusentene kan bruke en nasjonal standard som gjelder for det EØS-landet produsenten holder til i eller en nasjonal teknisk godkjenning fra et anerkjent organ i EØS-området (et teknisk kontrollorgan, en TAB, Technical Assessment Body, eller annet akkreditert sertifiseringsorgan).

Hvordan skal ansvarlig foretak dokumentere at de har valgt byggevarer som har gått gjennom de nødvendige tredjepartvurderingene?

Ansvarlige foretak skal påse at byggevareprodusenten har utført de samme tredjepartsvurderingene som det som gjelder for CE-merkede byggevarer. Dette går vanligvis frem av produktdokumentasjonen hvilke sertifikater eller rapporter som er lagt til grunn. Det er viktig at sertifikatene viser de samme oppgaver som beskrevet i tabellen under punkt 3.7. For eksempel skal produktsertifiseringen også omfatte en løpende overvåking av produsentens produksjonskontroll. Dersom dette mangler, er ikke kravet i DOK § 12 oppfylt. Ansvarlige foretak skal kunne legge frem disse dokumentene på anmodning fra kommunen og forklare i hvilken grad de oppfyller DOK § 12.

Finnes det en obligatorisk mal for merking og produktdokumentasjon til ikke CE-merkede byggevarer?

Det finnes ingen spesifikk mal for merking/produktdokumentasjon til ikke CE-merkede byggevarer. Det er kun krav om at merkingen/produktdokumentasjonen skal inneholde visse opplysninger (jf. DOK § 13):

• Identifikasjon av produsent

• Produsentens og importørens kontaktinformasjon

• Byggevarens egenskaper og ytelser

• Hvilke tekniske spesifikasjoner som er lagt til grunn

• Der det er relevant, navnet på tredjepartsorgan som har utført tredjepartsvurderinger

• Hvilke tredjepartsvurderinger som er utført.

Montasjeveiledninger/bruksanvisninger skal følge både CE-merkede og ikke CE-merkede byggevarer. Mangel på montasjeveiledning kan gi uheldige konsekvenser i form av byggfeil. Det er derfor viktig at ansvarlige foretak kan legge frem montasjeveiledninger og/eller bruksanvisninger ved tilsyn.

Tilsyn kan føres på ulike nivåer avhengig av kommunens tilsynsstrategi og ressurs- og kompetansesituasjon. Nivå 1 beskriver den enkleste formen for tilsyn. De øvrige nivåene bygger videre på hverandre og innebærer et mer omfattende tilsyn. Tilsyn på nivå 3 kan være omfattende og er mer ressurskrevende, og da er det viktig å understrekke at mange ulovligheter allerede kan avdekkes ved tilsyn på nivå 1 og 2.

De tre tilsynsnivåene er beskrevet i flytdiagrammet nedenfor:

Veiledningen beskriver nedenfor en enkel fremgangsmåte for kommunenes tilsyn med produktdokumentasjon.

1. Start tilsyn så tidlig som mulig i byggesaken og bruk direktoratets liste over de vanligste byggevarene

Det kan på et tidlig tidspunkt være hensiktsmessig å varsle tilsyn med produkter og be om en redegjørelse for bruk av byggevarer i prosjektet. Det er ikke gitt at ansvarlige foretak vet hvilke byggevarer de skal kjøpe inn med hensyn til navn, merke og spesifikke egenskaper, men de kan ofte i en tidlig fase redegjøre for hvilke typer byggevarer som skal inngå i prosjektet (prefabrikkerte stålkonstruksjoner, betongelementer, påhengsfasader, byggmoduler). Direktoratet anbefaler at kommunen ved tilsyn tar utgangspunkt i direktoratets liste over de vanligste byggevarene (pdf).

2. Bruk sjekklisten for innsamling av dokumentasjon

Vedlagt veiledningen følger sjekkliste for innsamling av produktdokumentasjon. Sjekklisten kan benyttes på byggeplasstilsyn eller ved dokumenttilsyn. Det er viktig at kommunen i sjekklisten angir de byggevarene som kommunen ønsker at ansvarlige foretak skal legge frem dokumentasjon for. Dokumentasjonen kan fremlegges ved tilsynet eller sendes kommunen i etterkant.

3. Sjekk om produktdokumentasjon foreligger og er tilstrekkelig (Tilsynsnivå 1)

I direktoratets liste over de vanligste byggevarene fremgår det hva slags dokumentasjon ansvarlige foretak skal legge frem (produktdokumentasjon for CE-merkede byggevarer eller produktdokumentasjon for ikke CE-merkede byggevarer). På bakgrunn av listen kan kommunen vurdere om dokumentasjonen som er lagt fram er tilstrekkelig etter DOK.

Det er viktig å sjekke at ansvarlige foretak kan dokumentere at produsenten av ikke CE-merkede byggevarer har lagt til grunn det relevante systemet for tredjepartsvurderinger.

Dersom det ikke foreligger tilstrekkelig dokumentasjon eller nødvendige sertifiseringer/godkjenninger/testrapporter mangler, kan kommune treffe hensiktsmessige reaksjoner beskrevet i DEL VI.

4. Sjekk om de relevante egenskapene/ytelsene er beskrevet i produktdokumentasjon (Tilsynsnivå 2)

Kommuner som ønsker å se nærmere på produktdokumentasjonen, kan sjekke om de nødvendige egenskapene og ytelsene er beskrevet i produktdokumentasjonen. Hvis det for eksempel ikke foreligger en beskrivelse av regntetthet i ytelseserklæringen til en påhengsfasade, har ikke foretaket grunnlag for å velge dette produktet og de kan ikke dokumentere at de har valgt påhengsfasader som skal bidra til oppfyllelse av TEK10.

Kommunen kan i tilsynet benytte følgende hjelpemidler:

• Produktspesifikke sjekklister med beskrivelse av hvilke egenskaper/ytelser som skal fremgå av produktdokumentasjonen (se vedlegg). Produktspesifikke sjekklister finnes også digitalt
• Den generelle sjekklisten for vurdering av dokumentasjon for byggevarer der det ikke finnes produktspesifikke sjekklister
• SINTEFs tekniske godkjenninger (SINTEF TG). Disse frivillige tekniske godkjenningene inneholder informasjon om hvilke egenskaper/ytelser som er relevante når foretak skal vurdere om en byggevare kan brukes i byggverket. Disse tekniske godkjenningene er tilgjengelige her.

5. Sjekk om byggevarers ytelser er i samsvar med prosjekteringsgrunnlaget og TEK10 (Tilsynsnivå 3)

Formålet med produktdokumentasjonen er å gi ansvarlige foretak et grunnlag for å velge byggevarer som skal medvirke til oppfyllelse av TEK10. Ansvarlige foretak må velge byggevarer med ytelser som er tilstrekkelig for bruk i norske byggverk. Kommunen kan alltid be ansvarlige foretak dokumentere at de ytelsene som er beskrevet i produktdokumentasjonen, er tilstrekkelige for oppfyllelse av TEK10. Et slikt tilsyn vil kunne være krevende, og mange ulovligheter kan avdekkes med tilsyn på nivå 1 og 2.

6. Treffe reaksjoner der det er hensiktsmessig

Det vises til Del VI om reaksjoner.

7. Rapportering til Direktoratet for byggkvalitet

Kommunen bør rapportere til Direktoratet for byggkvalitet dersom ansvarlige foretak ikke kan legge frem tilstrekkelig dokumentasjon ved tilsyn. Direktoratet har anledning til å følge opp både produsent, importør, distributør og sentralt godkjente foretak.

Ved overtredelse av regelverket vil kommunen kunne anvende ulike typer reaksjoner som enten er rettet mot foretaket og/eller tiltaket.

Sanksjoner må stå i rimelig forhold til overtredelsen. Kommunene bør vurdere følgende når de skal gi reaksjoner:

• hvor alvorlig er overtredelsen

• hvilken betydning har byggevaren for byggverket

• kan byggevaren erstattes med tilfredsstillende dokumentert byggevare

Der overtredelsen er av mindre betydning, kan kommunen avstå fra å forfølge forholdet.

Tilsynsveileder HO-2/2007 Tilsyn beskriver nærmere ulike reaksjoner etter tilsyn.

I utgangspunktet vil alle reaksjonene overfor foretaket kunne være relevante ved de fleste overtredelser. Nedenfor følger noen eksempler på hensiktsmessig bruk av reaksjoner i ulike situasjoner.

Etter utløpet av 2017 skal kommunene rapportere til Direktoratet for byggkvalitet om gjennomførte tilsyn med produktdokumentasjon. Rapporteringen vil skje elektronisk. Kommunene vil få nærmere informasjon om nettadresse når det nærmer seg tid for rapportering.

Vi anbefaler at det opprettes rapporteringsrutiner ved begynnelsen av perioden slik at rapportering ved slutten av perioden blir enkel å gjennomføre. Det er ønskelig med en oversikt over antall gjennomførte tilsyn, antall avvik som er avdekket og status for retting.

Det er utarbeidet sjekklister for følgende produkter:

• Prefabrikkerte byggmoduler i tre

• Prefabrikkerte byggmoduler i stål

• Prefabrikkerte baderomsmoduler

• Vinduer

• Påhengsfasader

• Radonmembraner

• Veggelementer i betong

• Hulldekkelementer

• Prefabrikkerte stålkonstruksjoner

• Trapper som leveres som byggesett til byggeplassen

• Rekkverk

• Utvendig fasadekledning i metall

• Vindsperre

• Takbelegg i asfalt

• Sandwichpaneler

• Styrkesortert konstruksjonsvirke

• Takstoler

• Brannsikre fugemasser

• Rør og rørdeler i betong

• Laminert glass

Det er utarbeidet sjekklister for følgende produkter:

• Prefabrikkerte byggmoduler i tre

• Prefabrikkerte byggmoduler i stål

• Prefabrikkerte baderomsmoduler

• Vinduer

• Påhengsfasader

• Radonmembraner

• Veggelementer i betong

• Hulldekkelementer

• Prefabrikkerte stålkonstruksjoner

• Trapper som leveres som byggesett til byggeplassen

• Rekkverk

• Utvendig fasadekledning i metall

• Vindsperre

• Takbelegg i asfalt

• Sandwichpaneler

• Styrkesortert konstruksjonsvirke

• Takstoler

• Brannsikre fugemasser

• Rør og rørdeler i betong

• Laminert glass