Utbygging i fareområder

Kapittel 4 tar for seg flomprosesser og angir hvilke sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved bygging i fareområder.

Videre gir kapitlet informasjon om flomkartlegging og hvilke sikringstiltak som kan være aktuelt i flomutsatte områder.

Med flom menes her oversvømmelse ved økt vannføring og vannstand i elver, bekker og vann som følge av stor nedbør og/eller snøsmelting, og oppdemming som følge av isgang eller skred.

Faren for skade ved flom vil variere med vanndybde og hastighet, og om det er erosjon og massetransport i vassdraget.

Erosjon er en fremskridende prosess hvor sikkerhetsnivået ikke kan angis som gjentaksintervall, slik som for flom. Byggverk må legges i sikker avstand fra erosjonsutsatt skråning, eventuelt må skråningen sikres mot erosjon.

I store sakteflytende elver vil det først og fremst være fare for materielle skader ved oversvømmelse. Kombinasjonen av mye regn og kraftig snøsmelting kan gi svært store flommer, men vil utvikle seg gradvis slik at det er tid til å evakuere.

I små, og særlig i bratte vassdrag, vil flommen utvikle seg raskere. Intense og kraftige byger kan gi stor vannføring i små elver og bekker, der nedbørfeltet er lite og responsen er rask. I noen tilfeller kan vannet brått ta nye veier utenfor det etablerte elveløpet, særlig hvis det er innsnevringer som følge av bruer eller kulverter. I vassdrag som går gjennom løsmasser vil vannet grave i elveskråningene, transportere massene nedover vassdraget, og avsette massene der vassdraget flater ut og strømmen avtar. Flom med svært stor masseføring i et bratt vassdrag kalles flomskred, og kan medføre fare for menneskeliv.

Kravene til sikkerhet mot flom er gitt i byggteknisk forskrift TEK10 § 7-2. Bestemmelsene gjelder sikkerhet mot saktevoksende flommer som normalt ikke medfører fare for menneskeliv. For typer av flommer som kan medføre fare for tap av menneskeliv, gjelder kravene for skred som er beskrevet i TEK10 § 7-3.

Bestemmelsen i § 7-2 gjelder også for stormflo. Stormflo er omtalt i Stormflo omtalt i kapittel 5.

Noen byggverk skal ikke plasseres i flomutsatte områder

Det følger av TEK10 § 7-2 første ledd at byggverk hvor konsekvensene av en flom vil være særlig store og gi uakseptable konsekvenser for samfunnet ikke skal plasseres i flomutsatt område

Kravet kan bare tilfredsstilles ved å plassere byggverket flomsikkert, det vil si at det ikke er en løsning å sikre eller tilpasse tiltaket slik at det tåler oversvømmelse. Bakgrunnen er at de spesielle tiltakene som denne bestemmelsen gjelder for må fungere også under flom, eller at flomskader kan gi livsfarlig forurensning.

Kravet gjelder byggverk som har nasjonal eller regional betydning for beredskap og krisehåndtering, slik som regionsykehus, regionale/nasjonale beredskapsinstitusjoner o.l. Kravet gjelder videre byggverk for virksomheter som omfattes av storulykkeforskriften. Dette er virksomheter med anlegg der det fremstilles, brukes, håndteres eller lagres farlige stoffer.

Byggverk i flomutsatt område er oppdelt i tre sikkerhetsklasser

Ved plassering av byggverk i flomutsatte områder er det definert tre sikkerhetsklasser med ulike flomstørrelser (angitt med gjentaksintervall), F1, F2 og F3. Hvilken sikkerhetsklasse ulike typer byggverk tilhører er avhengig av konsekvensene ved oversvømmelse. Konsekvensene er igjen avhengig av hvilke funksjoner byggverkene har og/eller kostnadene ved skader.

Sikkerhetskravene i TEK10 § 7-2 annet ledd kan oppnås enten

• ved å plassere byggverket utenfor flomutsatt område,

• ved å sikre det mot oversvømmelse eller

• ved å dimensjonere og konstruere byggverket slik at det tåler belastningene og skader unngås.

Der det er praktisk mulig bør en velge det første alternativet, dvs. plassere byggverket utenfor området som oversvømmes ved flom med det aktuelle gjentaksintervallet.

Bilde 4.2. Kvam i Gudbrandsdalen 2013. Store nedbørsmengder førte til flom og store ødeleggelser.

Foto: NTB Scanpix

Hvordan defineres flomfaren?

Sikkerhet mot flom reguleres ved sikkerhetsklasser med utgangspunkt i største nominelle årlige sannsynlighet. Flomstørrelser angis gjerne med et antall års gjentaksintervall. Gjentaksintervallet sier hvor ofte en flom eller stormflo av samme størrelse opptrer i gjennomsnitt over en lang årrekke. En flom med gjentaksintervall på 200 år, også kalt 200-årsflom, opptrer i gjennomsnitt hvert 200. år. Hvert år er sannsynligheten for 200-årsflom lik 1/200, det vil si 0,5 %. Dette utelukker ikke at en kan få to 200-årsflommer med kort tids mellomrom. Beregning av gjentaksintervall for flom er basert på historiske observasjoner og måling av vannføring og/eller vannstand.

Oversikt over sikkerhetsklassene og retningsgivende eksempler

Tabellen nedenfor viser eksempler på byggverk som er knyttet til TEK10 § 7-2 første og annet ledd.

For tilbygg og bruksendring følger det av § 7-2 femte ledd at noen mindre tiltak på eksisterende byggverk omfattes av sikkerhetsklasse F1, selv om bygningen som skal utvides eller bruksendres omfattes av sikkerhetsklasse F2 eller F3 for flom. For at tiltaket skal kunne plasseres i F1 skal tiltaket blant annet ikke føre til redusert personsikkerhet og heller ikke omfatte etablering av ny bruksenhet. Slike tilbygg og bruksendringer framgår ikke av tabellen nedenfor.

Sikkerhetsklasse F1

gjelder tiltak der oversvømmelse har liten konsekvens. Dette omfatter byggverk med lite personopphold og små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser.

Sikkerhetsklasse F2

gjelder tiltak der oversvømmelse har middels konsekvens. Dette omfatter de fleste byggverk beregnet for personopphold. De økonomiske konsekvensene ved skader på byggverket kan være stor, men kritiske samfunnsfunksjoner settes ikke ut av spill.

I deler av flomutsatte områder kan det være større fare enn ellers. I flomutsatte områder der det under flom vil være stor dybde eller sterk strøm bør det være samme sikkerhetsnivå som sikkerhetsklasse F3. Dette gjelder områder der dybden er større enn 2 m og der produktet av dybde og vannhastighet (i m/s) er større enn 2 m ²/s.

Sikkerhetsklasse F3

gjelder tiltak der oversvømmelse har stor konsekvens. Dette omfatter byggverk for sårbare samfunnsfunksjoner og byggverk der oversvømmelse kan gi stor forurensning på omgivelsene.

Bestemmelsen i § 7-2 første ledd omfatter tiltak der konsekvensen av en flom er særlig stor. Slike tiltak skal ikke plasseres i flomutsatt område.

Tabell 4.2. Eksempler på byggverk som er knyttet til TEK10 § 7-2 første og annet ledd

Byggverk skal plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved erosjon

Byggverk må legges i sikker avstand fra erosjonsutsatt skråning, eventuelt må skråningen sikres mot erosjon. Mer informasjon om erosjon er gitt i veiledningen til TEK10.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har utarbeidet flomsonekart for de mest skadeutsatte strekningene i Norge. Kartene viser hvilke områder som oversvømmes ved ulike gjentaksintervall. Det er også oppgitt vannstand for ulike tverrprofiler, og en sikkerhetsmargin som skal legges til ved planlegging av ny bebyggelse. Flomsonekartene er basert på historiske observasjoner og måling av vannføring og/eller vannstand. For vassdrag med utløp i sjø er stormflo lagt inn i analysen. Kartene er produsert på digital form slik at brukerne kan nytte dataene i egne verktøy. Kartene er tilgjengelig som WMS-tjeneste og for nedlastning, se detaljer i NVEs kartkatalog.

Flomsonekartene gir verdifull informasjon for å dokumentere at sikkerhetskravene for flom er oppfylt. I tillegg kan kartene brukes som grunnlag for sikringstiltak, flomvarsling og beredskapsplanlegging.

Ved mistanke om flomfare der det ikke er utarbeidet flomsonekart, må det innhentes nødvendig kompetanse til å utrede flomfaren. I kapittel 11 Roller og ansvar blir det redegjort for hvem som har hovedansvaret for å kartlegge og utrede at det foreligger tilstrekkelig sikkerhet mot naturpåkjenninger i de ulike fasene i plan- og byggesaksprosessene.

Forutsetningen for å plassere byggverk i områder der sannsynligheten for flom er større enn minstekravet i forskriften, er at det gjennomføres risikoreduserende tiltak. Dette kan være sikringstiltak i området eller tilpasning av bebyggelsen. De risikoreduserende tiltakene må redusere sannsynligheten for eller konsekvensen av flomvann mot bebyggelsen til det nivå som er angitt i forskriften.

Der det ikke er praktisk mulig å plassere eller sikre byggverk mot flom, kan en utforme og dimensjonere byggverket slik at det tåler oversvømmelse og dermed ikke fører til fare for mennesker eller større materielle skader.

Byggverk som i kraft av sin funksjon må ligge i flomutsatte områder, slik som kaier, bruer, pumpehus og lignende, må konstrueres og oppføres slik at de er i stand til å tåle belastningene under flom. Sikkerheten for dammer og andre vassdragstiltak er regulert etter reglene i vannressursloven og tilhørende forskrifter.

Eksempler på sikringstiltak:

• heve byggegrunnen til flomsikkert nivå

• flomvoller/flomverk eller utvidelser av elveløp for å hindre oversvømmelser

• erosjonssikring av elvebredder og -bunn for å hindre utrasinger eller at elva tar seg nytt løp

• sedimentasjonsbasseng for å fange opp løsmasser i elveløp på en kontrollert måte

• reguleringsmagasiner som holder tilbake flomvann og demper flomtoppen

• bygge uten kjeller