Søkeresultat: plan og bygningsloven

Fremhev søkeord

  • DIBK-ikon-artikkel 3 Artikkel Sentral godkjenning
    Sentral godkjenning og ansvarsrett i byggesak
    (Publisert 01. januar 2016)

    varierer med funksjon, fagområde og tiltaksklasse. Kvalitetssikringsrutiner skal bidra til at foretak følger plan- og bygningslovgivningen i byggeprosjekter ... foretaket seg til å utføre arbeidet i samsvar med plan- og bygningsloven. Kommunen kan frata ansvarsretten ved alvorlige overtredelser eller dersom ... eller gjentatt overtredelse av plan- og bygningslovgivningen, ved brudd på seriøsitetsvilkårene eller dersom foretaket ikke lenger er kvalifisert for sentral godkjenning.

  • DIBK-ikon-veiviser 1 Veiledning Vedlegg
    Vedlegg 1 Energikravene i TEK10 kap. 14
    I denne veilederen blir det vist til tidligere byggteknisk forskrift, TEK10

    passivhusnivå. Fjernvarme Der det gjennom planbestemmelser er gitt tilknytningsplikt, skal bygget, uansett andre energiløsninger, ha varmesystem som kan nytte fjernvarme. ... I Norge har energikvalitetene til bygninger vært regulert i mange år. Tidligere omfattet de tallfestede energibestemmelsene kun varmeisolering av ... bygningskroppen (klimaskjermen). I dag er kravene skjerpet og regulerer en rekke forhold som påvirker bygningens totale energibehov. Det er relativt nytt

  • DIBK-ikon-veiviser 1 Veiledning Vedlegg
    Vedlegg 1 Energikrava i TEK10 kap. 14
    I denne veilederen blir det vist til tidligere byggteknisk forskrift, TEK10

    I Noreg har energikvalitetane til bygningar vore regulerte i mange år. Tidlegare omfatta dei talfesta energiføresegnene berre varmeisolering av ... vedomn eller biopelletskamin. Ein kan sjå bort frå dette tilleggskravet dersom bygninga held passivhusnivå. Fjernvarme Der det gjennom planføresegner er ... bygningskroppen (klimaskjermen). I dag er krava skjerpa og regulerer ei rekkje forhold som påverkar bygningen sitt totale energibehov. Det er relativt nytt

  • icon-regulation TEK17 Byggteknisk forskrift Kapittel 5 Grad av utnytting
    § 5-4. Bruksareal (BRA)

    ) Planbestemmelsene skal fastsette hvordan bruksareal helt eller delvis under terreng medregnes i grad av utnytting. Der planen ikke fastsetter noe annet ... følgende: a) For bygninger med etasjehøyde over 3 m beregnes bruksareal som om det var lagt et horisontalplan for hver tredje ... Standard NS 3940:2012 Areal- og volumberegninger av bygninger, men slik at parkeringsarealet inngår i beregningsgrunnlaget etter § 5-7. I tillegg gjelder

  • DIBK-ikon-veiviser 1 Råd og veivisere Bygge eller endre
    Hva regnes som hovedombygging
    (Publisert 03. februar 2022)

    bygning i bygningslovens forstand. Som det fremgår av herredsrettens dom, er det lagt nytt gulv, vegger og tak, det er full isolasjon, og innvendig ... materialer og løsninger av høy og sjelden kvalitet. Planløsningen ble endret ved at flere lettvegger ble flyttet. Lagmannsretten bemerker også at det ... vegger, herunder bærevegger, revet ned, og bygget fikk helt nye planløsninger. I hver etasje ble gulv og tak fornyet. I praksis var det bare byggets

  • icon-regulation TEK17 Byggteknisk forskrift Kapittel 1 Felles bestemmelser
    § 1-1. Formål

    Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket ... , universell utforming, sikkerhet mot naturpåkjenning, uteareal, ytre miljø, konstruksjonssikkerhet, sikkerhet ved brann, planløsning, inneklima og helse, og ... energi. Kravene gjelder for tiltak omfattet av plan- og bygningslovgivningen (pbl § 20-1), uavhengig av om arbeidene krever søknad til kommunen eller ikke.

  • icon-regulation TEK17 Byggteknisk forskrift Kapittel 14 Energi
    § 14-5. Unntak og krav til særskilte tiltak

    (1) For frittstående bygning til og med 70 m2 oppvarmet BRA gjelder i dette kapitlet kun § 14-1, § 14-3 og § 14-4 første ledd. ... . Energitiltakene kan fravikes forutsatt at bygningens varmetapstall ikke øker, samtidig som kravene i § 14-3 oppfylles. Tabell: Energitiltak for ... § 14-4 fjerde ledd. Bygning med laftede yttervegger tilfredsstiller kravet til energieffektivitet når verdiene i punktene 1-5 i tabellen under er oppfylt

  • icon-regulation TEK17 Byggteknisk forskrift Kapittel 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk
    § 12-2. Krav om tilgjengelig boenhet

    være tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelse slik det følger av bestemmelser i forskriften. (2) I en bygning med ... og kravet til utforming av bad og toalett i § 12-9 første ledd. Ved søknad om oppføring av flere bygninger, gjelder unntaket samlet for alle ... (1) Boenheter i en bygning med krav om heis skal ha alle hovedfunksjoner på boenhetens inngangsplan. Inngangsplanet skal

  • icon-regulation TEK17 Byggteknisk forskrift Kapittel 9 Ytre miljø
    § 9-3. Forurensning i grunnen

    Ved planlegging av byggverk skal det undersøkes om det finnes forurenset grunn. ... . plan- og bygningsloven § 20-2. Kommunen kan forby oppføring av byggverk eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal. Sentrale ... Det skal være tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold, jf. plan- og bygningsloven § 28-1

  • DIBK-ikon-veiviser 1 Råd og veivisere Bygge eller endre
    Hva regnes som vedlikehold
    (Publisert 03. februar 2022)

    Vedlikehold er typisk arbeider som kreves for å sikre at bygningen som helhet fungerer etter hensikten. Det er ikke påkrevd å bruke ansvarlige ... faller utenfor virkeområdet til byggesaksdelen av plan- og bygningsloven, og kan derfor gjøres uten krav om søknad og uten at kravene i TEK17 gjelder. ... Kommunale planer og bygningens vernestatus kan begrense hva som er tillatt å gjøre. Kommunen kan for eksempel ha egne bestemmelser om fargevalg

  • icon-regulation TEK17 Byggteknisk forskrift Kapittel 15 Installasjoner og anlegg
    § 15-11. Fritt sikkerhetsrom for heis

    (1) Det skal være fritt sikkerhetsrom over og under heisens ytterstilling. (2) I eksisterende bygning der det ikke er ... Plan- og bygningsloven § 29-9 Heis, rulletrapp og rullende fortau. Sikkerhetskontroll Heisdirektivet 2014/33/EU NS-EN 81-20:2020 Sikkerhetsregler for konstruksjon og installasjon av heiser - Heiser for transport av personer og varer - Del 20: Personheiser og vare- og personheiser NS-EN 81-50:2020 Sikkerhetsregler for konstruksjon og installasjon av heiser - Undersøkelser og prøvinger - Del 50: Utformingsregler, beregninger, undersøkelser og prøvinger av komponenter til heiser NS-EN 81-21:2009+A1:2012 Del 21: Nye person- og vareheiser i eksisterende bygninger eller NS-EN 81-21:2022 Del 21: Nye person- og vareheiser i eksisterende bygninger. I en overgangsperiode frem til 21. februar 2025 kan begge disse standardene brukes. NS-EN 81-28:2003 Del 28: Fjernalarm på personheiser og vare- og personheiser eller NS-EN 81-28:2022 Del 28: Fjernalarm på personheiser og vare- og personheiser. I en overgangsperiode frem til 21. februar 2025 kan begge disse standardene brukes. NS-EN 81-70:2003+A1:2004 Del 70: Tilgjengelighet til heis for personer inklusive funksjonshemmede personer eller NS-EN 81-70:2021+A1:2022 Del 70: Tilgjengelighet til heis for personer inklusive funksjonshemmede personer. I en overgangsperiode fram til 21. februar 2025 kan begge disse standardene brukes. NS 3808:2017 Eksisterende heiser, løfteplattformer, rulletrapper og rullende fortau - Forbedring av sikkerheten. ... vedlegg 1 pkt. 2.2 og dimensjonene til sikkerhetsrommet er angitt i NS-EN 81-20:2020 og NS-EN 81-50:2020. Kravet gjelder også for nye sjakter i eksisterende bygninger.

  • icon-generic 1 Annet innhold Verktøy og veivisere
    Store utfordringer
    (Publisert 30. desember 2011)

    strenge krav til planlegging, utforming, plassering og vedlikehold av bygninger. Global oppvarming forsterker sårbarheten til det bygde miljø ... Plan- og bygningsloven med forskrifter skal sikre at nye bygninger og konstruksjoner tilpasses et endret klima. Klimaet i Norge har alltid stilt ... bygningsloven og i byggteknisk forskrift. Fuktproblem på grunn av hyppigere og kraftigere nedbør vil være den største trusselen inn i et endret klima