Byggesaksdagene 2025

Byggesaker er noe mange må forholde seg til, med eller uten fagkompetanse. Men for mange blir møtet med byggesaksverden en strevsom affære. Hvorfor er egentlig byggesaker så utfordrende? Hva er det med den rollen byggesaker har i arealforvaltningen vår som gjør dette? Men vel så viktig, hvordan kan vi løse opp i disse utfordringene og hvilke muligheter er det som finnes for fremtiden.

Caroline Wille er konsulent og kursholder, og er en ekte byggesaksnerd. Etter å ha jobbet som fagansvarlig for byggesaksbehandlingen i Oslo kommune, ønsket hun å nå ut til flest mulig med kurs og informasjon om byggesaksfeltet, og grunnla Byggesaksguiden AS i 2024. I tillegg til å drive Byggesaksguiden, hjelper hun Direktoratet for byggkvalitet med å veilede brukerne på en best mulig måte og med utviklingen av regelverket på byggesaksområdet. Wille er utdannet arkitekt fra NTNU.

Vi må utnytte bygningsmassen mer effektivt og bruke de byggene som allerede står. Regelverket åpner for ombygging i stor skala, men hvorfor klarer vi ikke å gjøre dette i praksis? I 2023 fikk plan- og bygningsloven en ny bestemmelse, § 31-4, som åpner opp for at det skal bli enklere å bygge om og endre eksisterende bygg. Hva er det egentlig denne paragrafen omhandler, og hva er det som skal til for at vi klarer å bruke bestemmelsen slik den var tiltenkt?

Per-Arne Horne, direktør i Direktoratet for byggkvalitet, og programleder Øyvind Kikut samtaler om temaet. Horne har ledet direktoratet siden 2018, og har tidligere hatt ulike stillinger i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune.

Digitalisering av byggesak bidrar blant annet til bedre datagrunnlag, flere automatiske prosesser, mer selvbetjening og sørger for likebehandling og forutberegnelighet. Likevel opplever mange kommuner at gevinstene uteblir, eller at kostnadene ved digitalisering blir for store. I dette innlegget ser vi nærmere på hva kommunene selv kan gjøre for å lykkes med digitalisering, og hvordan dette påvirker kommunen.

Linn-Ida Ellingsen er seniorrådgiver i Direktoratet for byggkvalitet, der hun jobber med digitalisering av plan- og byggesaker. Hun har tidligere jobbet med tilsyn og ulovlighetsoppfølging i Larvik kommune. Før hun begynte i DiBK jobbet hun i Norkart med digitalisering av byggesøknadsløsninger for profesjonelle og private. Linn-Ida er utdannet jurist fra UiT, Norges arktiske universitet. Hun har også en MBA i strategi og innovasjonsledelse fra Nord universitet, der tema for masteroppgaven var forskjeller i digitaliseringsgraden hos byggesaksavdelingene.

Ifølge plan- og bygningsloven skal ikke igangsettingstillatelse gis før eventuelle tillatelser fra andre myndigheter foreligger. Én av disse sektormyndighetene er Arbeidstilsynet.

Vi ser nærmere på hvilke tiltak som trenger Arbeidstilsynets samtykke, hva dette betyr for byggesaken, hvordan du kan forholde deg til ulike typetilfeller og hvordan du forholder deg til korrespondansen kommunen mottar fra Arbeidstilsynet.

Aleksander Ribe og Anders Holm er seniorrådgivere i nasjonal seksjon for byggesak i Arbeidstilsynet. Begge er utdannet som jurister fra Universitet i Oslo, og har lang erfaring med Arbeidstilsynets byggesaksbehandling som prosess og om kravene til arbeidsbygg. Både Aleksander og Anders er sentrale i fagutviklingen på dette området og i arbeidet med digitalisering og utvikling av søknads- og vedtaksløsninger.

Ifølge jernbaneloven § 10 må tiltakshaver ha tillatelse fra kjøreveiens eier (Bane NOR) for å kunne utføre en rekke tiltak innenfor 30 meter til jernbanen. Jernbanen, jernbaneloven og Bane NOR som sektormyndighet berører mange kommuner, likevel er det mange tiltak som utføres uten tillatelse eller samordning. Gjennom foredraget skal vi se nærmere på tiltaksbegrepet i jernbaneloven § 10 og sammenstille dette mot plan- og bygningsloven for å se på hvilken betydning dette har for byggesaken. I tillegg vil vi gå noe inn på ulovlighetsoppfølging. 

Marita Silberg Ensink, startet som saksbehandler i Bane NOR oktober 2023. Hun har tidligere jobbet seks år som faglig leder og saksbehandler ved byggesak i Voss Herad. Marita er utdannet jurist fra Universitet i Bergen og jordskiftekandidat fra Høgskulen på Vestlandet.

West Coast Invest i Bergen nektet å rive den «ulovlige» bryggen og tok saken gjennom rettssystemet, hele veien til Høyesterett. I dette foredraget får du høre hvilken betydning avgjørelsen fra Høyesterett vil kunne få i praktisk ulovlighetsoppfølging i kommunene. Hva tok Høyesterett stilling til, og hvilke spørsmål gjenstår det å finne avklaringer på? Foredraget gir både en kort analyse av avgjørelsen, og det vil bli konkrete tips til hva en må ta stilling til fra sak til sak fremover.

Fredrik Holth er jurist med utdanning fra Universitetet i Oslo (UiO) og LL.M fra Humboldt Universität i Berlin. Han har tidligere vært dosent ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og har mange års erfaring som advokat i både offentlig og privat sektor. Fredrik har skrevet en rekke lærebøker og artikler, og er en erfaren kurs- og foredragsholder innen plan- og bygningsrett, forvaltningsrett, ekspropriasjon og jordskifte.

Bergen kommune kartla strandsonen i perioden 2009-2013 og avdekket om lag 1 400 mulig ulovlig forhold. I etterkant har alle disse sakene blitt fulgt opp. En av sakene har også fått sin avklaring i Høyesterett. Så hva nå? Hvordan blir strandsakene fulgt opp, hva er status og hva blir veien videre?

Veronica Fosse er seksjonsleder for seksjon tilsyn med ulovligheter i Plan- og bygningsetaten i Bergen kommune. Hun har jobbet med plan- og bygningsrett siden 2019. Til daglig jobber hun i hovedsak med ulovlighetsoppfølging. Fosse er utdannet jurist fra Universitet i Bergen.

Kari Arnetveit er seksjonsleder for tilsyn i byggesaker i Plan- og bygningsetaten i Bergen kommune. Hun har jobbet med plan- og bygningsrett siden 2014. Arnetveit er utdannet jurist fra Universitetet i Bergen.

Hvordan skal vi egentlig måle areal i byggesaker – og hvorfor gir begrepet BRA så ofte ulike svar? DiBK presenterer forslag til nye måleregler. Målet er færre misforståelser, bedre digital flyt av informasjon – og en mer effektiv byggesaksbehandling. Vi gir deg innsikt i hva endringene betyr i praksis, hvilke nye muligheter de gir for kommunene og hvordan de kan bidra til å redusere konflikter og spare tid i byggeprosjekter.

Knut Helge Sandli er sjefingeniør i Direktoratet for byggkvalitet. Han har lang erfaring fra bygge- og eiendomsbransjen i både privat og offentlig virksomhet. Han har jobbet spesielt mye med fagfeltene energi og miljø, men har også jobbet bredt med ulike deler av byggteknisk forskrift. Nylig ledet han arbeidet med utvikling av nye måle- og beregningsregler i TEK17.

Frode Grindahl er jurist og har jobbet mange år i direktoratet med regelverksutvikling og veiledning innenfor flere områder av plan- og bygningsretten. Han er fagdirektør i avdeling for klima, miljø og energi og har deltatt i prosjekter med å utvikle regler innenfor energi og naturfare.

Marius Fjeldbo er seniorrådgiver i DiBK. Han har arbeidet med veiledning, tolkning og utvikling av av byggereglene i mer enn åtte år, både i direktoratet og i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune. Marius har en bachelor i realfag fra Universitetet i Oslo.

Ragnhild Ertshus er seniorrådgiver og har vært ansatt i direktoratet i fire år. Her jobber hun med regelverksutvikling, veiledning og formidling, og i det siste har hun hatt en sentral rolle i arbeidet med kvalifikasjonskravene til ansvarlige foretak. Ragnhild har tidligere jobbet med tilsyn og ulovlighetsoppfølging i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune. Hun er utdannet samfunnsgeograf (fra universitetet i Oslo).

I gjennomsnitt plukker vi opp mobilen 150 ganger i løpet av en dag. Når vi blir gamle har vi brukt mer enn 11 år på mobilen. Smarttelefoner har revolusjonert livene våre og det er nesten umulig å se for seg en hverdag uten, men teknologien har også en bakside. Hvordan påvirker mobilbruken hjernen og helsen vår? Hvordan kan vi bruke teknologien på en smartere og sunnere måte – både for oss selv og barna våre.

Ole Petter Hjelle er lege, hjerneforsker og prisbelønt formidler, kjent for sin evne til å gjøre kompleks kunnskap om helse og hjernen tilgjengelig og engasjerende. Han har bakgrunn som toppidrettsutøver, har skrevet flere bøker og er en ettertraktet foredragsholder. Han er kjent som treningslegen og har gjort fysisk aktivitet til både livsstil og folkehelseprosjekt.

Lillestrøm ligger langs Glomma og er historisk sett en veldig flomutsatt kommune. I tillegg ligger kommunen under marin grense med store forekomster av kvikkleire. Nylig ble Lillestrøm kåret til en av landets mest klimautsatte kommuner, hvor særlig overvannsflommer og urbane skybrudd er sentralt. Hvordan løser Lillestrøm kommune disse utfordringene?

Samtidig er kommunen i vekst og med stor fortetting av eksisterende eiendommer. Kommunen har en egen avdeling for tilsyn- og ulovlighetsoppfølging, for å kontrollere at ferske boligkjøpere ikke tar over bygg med utilstrekkelig kvalitet. Vi får her høre deres erfaringer med tilsyn av overvannshåndtering, og de deler sine tips til hva andre kommuner kan gjøre for å avdekke feil med overvannshåndteringen.

Einar Flaa er fagleder innen naturfare og klimatilpasning i Lillestrøm kommune. Tidligere har han jobbet med naturfare og klimatilpasning i både Miljødirektoratet og Direktoratet for byggkvalitet. Einar er opptatt av hvordan kulturen påvirkes av klimaendringer og er ofte å se som debattant og ordstyrer innen denne tematikken. Han er utdannet naturgeograf fra universitet i Oslo.

Nils Henrik Henningstad er kommunalsjef for byggesak i Lillestrøm kommune. Han har tidligere jobbet med byggesak i Oslo kommune, og som praktiserende arkitekt innenfor utvikling av småhusbebyggelse. Nils Henrik er lidenskapelig opptatt av digitalisering, systemer, selvkost - og god kvalitet på nye bygg. Han er utdannet arkitekt fra Arkitekthøyskolen i Oslo (AHO).

Uklare reguleringsplaner kan føre til lang saksbehandlingstid, mange dispensasjonssøknader og frustrasjon – både for innbyggere og forvaltning. I Bærum kommune har fagpersoner fra både plan og byggesak samarbeidet om å utvikle reguleringsplaner for småhusområder. Hva er utfordringene, hva fungerer – og hvordan kan planer utformes slik at de gir tydelige rammer og mer effektiv saksbehandling?

Alexander Hexeberg Dahl har vært bygningssjef i Bærum kommune siden 2019. Han har bred erfaring fra forvaltningen, blant annet fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune og Byrådsavdeling for byutvikling i Oslo. Alexander er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo.

Fredrikstad kommune har siden oppstarten i 2020 vært en del av Drømmeplan-prosjektet, og har nå publisert planer som omfatter mer enn 4000 eiendommer. Vi får bli med på turen bak kulissene og høre hvordan kommunen har jobbet med prosjektet fra oppstart og pilotfase, til videreutvikling og lansering ut mot innbyggerne. Det store målet er å gjøre byggesaksprosessen mer forutsigbar - både for innbyggere og saksbehandler!

Emilie Jenssen er byplanlegger og har siden 2023 vært ansatt i reguleringsavdelingen i Fredrikstad kommune. Denne høsten har hun også et 50 prosent engasjement i KS der hun jobber med prosjektet Drømmeplan. Med en bachelorgrad i innovasjon og prosjektledelse og en mastergrad fra Cardiff University i International Planning and Urban Design er Emilie opptatt av å koble fagkunnskap og innbyggerperspektiv - og bidra til løsninger som gjør planlegging mer tilgjengelig og forståelig for alle.

I februar tok Nittedal kommune steget inn i Drømmeplan-prosjektet, og publiserte sine første kommunale planer rett før sommerferien. Nittedal er i en omstillingsprosess med fokus på digitalisering, og Drømmeplan er et velkomment ledd i å forenkle veiledningen ovenfor innbyggerne. Kommunen ser på Drømmeplan som en mulighet til å skape en mer intuitiv og forståelig prosess for innbyggerne – samtidig som den gir et ryddigere arbeidsverktøy i saksbehandlingen. Nittedal kommune deler nå sine erfaringer med arbeidet, hvilke utfordringer de har møtt på og hvordan innbyggerne har tatt imot drømmeplan-prosjektet.

Gry Andreassen er leder for byggesaksavdelingen i Nittedal kommune, og har vært ansatt i kommunen siden 2017. Hun er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo og har tidligere jobbet i Oslo brann og redningsetat med tilsyn og risikostyring og saksbehandling innen brann.

Melonie Helgesen har jobbet i Nittedal siden 2017 og er nå saksbehandler i byggesaksavdelingen hvor hun jobber med tilsyn, ulovligheter og saksbehandling. Hun er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo.

Sivilombudet skal føre kontroll med offentlig forvaltning og bidra til å sikre folks rettigheter. Sivilombudet mottar nærmere 5000 klager hvert år, og rundt 10 prosent av disse er klager på kommuner og statsforvaltere i plan- og byggesaker. I dette foredraget vil Åse Bækkevold Kloster gå gjennom et utvalg av de nyere uttalelsene fra Sivilombudet på plan- og bygningsrettens område.

Åse Bækkevold Kloster er assisterende avdelingssjef hos Sivilombudet. Hun jobber særlig med plan- og bygningsrett, offentlighet og innsyn, og generell forvaltningsrett. Tidligere har hun jobbet som advokat i privat næringsliv. Åse er utdannet jurist fra Universitetet i Bergen.

Hvert år gir Kommunal- og distriktsdepartementet råd og avklaringer om viktige og prinsipielle tolkningsspørsmål av plan- og bygningsloven og forskriftene som hører til. Som vanlig har vi invitert departementet til å gå gjennom de juridiske avklaringene og prinsipputtalelsene som de har gitt det siste året. 

Knut F. Rasmussen er utredningsleder i Kommunal- og distriktsdepartementet. Han har arbeidet med plan- og bygningsrett siden 1994, og jobber med regelverksutvikling, klagesaker, tolkningsuttalelser og andre utredninger på bygningsrettens område. Knut er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo. 

En viktig oppgave for DiBK er at byggereglene skal være enkle å forstå og bruke. Hvert år ser vi på flere deler av regelverket og leter etter hva og hvor vi kan forenkle, videreutvikle og forbedre regler, forskrifter og veivisere. I dette foredraget får du høre mer om hvordan vi jobber, hva vi har levert hittil i år av nye tjenester og hva som ligger videre foran oss i 2026. Ikke minst gir vi deg tips og råd til hvordan du kan påvirke regelverksutviklingen.

Caroline Kongerud er en entusiastisk og engasjert jurist. Hun har mange år bak seg som jurist og utredningsleder i Kommunal- og distriksdepartementet før hun startet som avdelingsdirektør i DiBK. Caroline leder avdelingen for byggkvalitet og sikkerhet og har blant annet ansvar for deler av byggteknisk forskrift. og kommunalt tilsyn, ansvar og kontroll i byggesaksforskriften. 

Eli Foss er utdannet innen både statsvitenskap og bærekraftige byggeprosesser og har tidligere jobbet med prosessledelse i Bane NOR og som konsulent innen bygg- og anlegg hos Rambøll. Hun leder i dag avdeling for klima, miljø og energi som ansvaret for å forvalte og utvikle regelverket innenfor disse områdene. Hun er spesielt engasjert innenfor klimaspørsmål og har deltatt i prosjektet med å utvikle nye regler for klima i TEK.