Byggesaksdagene 2026

Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran åpner Byggesaksdagene.

Vilkårslæren gir forvaltningen adgang til å stille vilkår ved noen typer vedtak, men hvor går grensene i byggesaker og dispensasjoner? I dette foredraget gis det en innføring i hvordan vilkårslæren anvendes i saker etter plan- og bygningsloven. Gjennom eksempler belyses hvor langt kommunen kan gå i å stille vilkår, hvilke krav som gjelder til saklig sammenheng og forholdsmessighet, og hvor grensene går for hva som er juss og hva som er politikk.

Ingunn Myklebust, professor ved Universitetet i Bergen

Ingunn Myklebust er professor på det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, og har bred kompetanse innen forvaltningsrett og tingsrett med særlig vekt på kommunalrett, plan- og bygningsrett og akvakulturforvaltning.

Når kan et midlertidig tiltak plasseres uten søknad, og hvilke grenser setter ulempevilkåret? Foredraget tar for seg praktiske og juridiske problemstillinger knyttet til plan- og bygningsloven § 30-5 med vekt på hvordan bestemmelsen skal forstås og anvendes i byggesaksbehandling. Med eksempler fra praksis får du høre vurderingen av hva som utgjør en vesentlig ulempe, og hvilke hensyn kommunene bør legge vekt på i sine vurderinger. Det vil bli særlig fokus på problemstillinger knyttet til plassering av badstuer og andre midlertidige tiltak som drives kommersielt og som kan få mange brukere. 

Knut Ragnar Slettebø, Statsforvalteren i Rogaland

Knut Ragnar Slettebø er utdannet jurist fra Universitetet i Bergen og jobber i dag som seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Rogaland. Han arbeider med saker innen plan- og bygningsrett og har bred erfaring med behandling av klage- og lovtolkningsspørsmål etter plan- og bygningsloven.

Aldri har vi stått foran større endringer i byggesak. Automatisering kan gi raskere, billigere og mer forutsigbar behandling, bygge tillit – og frigjøre tid til det viktigste: å bruke byggesaks kompetanse aktivt i samfunnsutviklingen. Vi deler våre erfaringer med hvordan vi har jobbet, hva vi har lært og mulighetsrommet vi ser fremover.

Esraa Akram og Sven Norland, Stavanger kommune

Esraa Akram er byggingeniør og har fire års erfaring med byggesaksbehandling. Hun er særlig opptatt av utvikling, automatisering og smartere arbeidsprosesser. For Esraa handler digitalisering like mye om mennesker som teknologi – om god opplæring, tydelig struktur og å få alle med når nye løsninger tas i bruk.

Sven Norland er jurist og avdelingssjef for byggesak, byantikvar og byarkitekt i Stavanger kommune, en rolle han har hatt de siste seks årene. Han har tidligere jobbet som byggesaksbehandler og som plan- og forvaltningssjef i Strand kommune, og har bred erfaring med byggesak, forvaltning og ledelse

I godt selskap med andre norske kommuner, stod Nesodden i tidkrevende saksbehandling og et utfordrende omdømme. Gjennom godt innsiktsarbeid, prosessforbedringer og innføring av KI har kommunen forbedret søkerreisen, effektivisert saksbehandlingen og frigjort tid til faglige vurderinger. Nå deler Nesodden sin reiseskildring, til inspirasjon! 

Lars Otto Høgvard og Julie Bye Johansen, Nesodden kommune

Lars Otto Høgvard er fagansvarlig ved byggesaksavdelingen i Nesodden kommune og utdannet jurist. Han har bred erfaring fra byggesaksområdet med arbeid innen saksbehandling, veiledning, tilsyn, ulovlighetsoppfølging og refusjon, samt erfaring fra saker etter friluftsloven og forurensningsloven. I utviklingen av Saksassistenten har han vært en sentral ressurs for å ivareta både brukerperspektivet og de byggesaksfaglige behovene.

Julie Bye Johansen er tjenesteutvikler og prosjektleder i Nesodden kommune, med lang erfaring fra offentlig sektor. Som prosjektleder for Arbeidsflyt og innbyggerdialog plan og byggesak har hun de siste 2,5 årene arbeidet med å forbedre søkeropplevelsen, effektivisere arbeidsprosesser og ta i bruk ny teknologi. Gode tjenester til innbyggere og ansatte er noe hun brenner for.   

Korttidsutleie kan gi kjærkomne inntekter for mange husholdninger, men hvor går grensen mellom lovlig bruk og bruksendring som krever tillatelse? Kommunal- og distriktsdepartementets veileder om kortidsutleie gir nyttige avklaringer i et område som har vært preget av usikkerhet og varierende praksis. Veilederen redegjør for hvordan plan- og bygningsloven skal forstås når boliger benyttes til korttidsutleie, når slik brukt kan utløse søknadsplikt, og hvordan kommunene kan følge opp sakene i praksis.

Mariann Holtskog Landsverk, advokat i OBOS

Mariann Holtskog Landsverk er advokat i OBOS med spesialisering i eiendomsutvikling og plan- og bygningsrett. Hun har solid erfaring fra offentlig sektor, blant annet fra kommunal byggesaksbehandling og planarbeid i Vestby, Ski og Nordre Follo kommune. Her arbeidet hun blant annet med sentrumsutvikling, byggesaker, ulovlighetsoppfølging og utbyggingsavtaler.

Oslo kommune har de siste årene behandlet flere saker med omfattende korttidsutleie i boligområder. Sakene fra Sørengkaia 70 og Brinken har gitt viktige avklaringer om når kortidsutleie går fra å være ordinær boligbruk til å bli en søknadspliktig bruksendring. Foredraget belyser hvor denne grensen går, hvilke virkemidler kommunen har for å følge opp ulovlig bruk, og hvilke rettslige avklaringer sakene har gitt om pålegg, tilbakeføring og tvangsmulkt. 

Erik Jungeling, senioringeniør i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune

Erik Jungeling er senioringeniør i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune der han jobber med tilsyn og oppfølging etter plan- og bygningsloven. Han har lang erfaring med komplekse byggesaker og ulovlighetssaker, og arbeider særlig med spørsmål knyttet til tilsyn, dokumentasjon, sporbarhet og vurdering av lovlighet. Erik er utdannet jurist og har jobbet med en rekke juridiske fagområder, blant annet plan- og bygningsrett, arbeidsrett, skatterett, forurensningsrett, entreprise og utbyggingsavtaler.

Kvalitetssikring skal ikke bare være gjennomført, den skal også kunne dokumenteres og etterprøves. Men hvordan vurderer kommunen kvalitetssikringsdokumentasjon som er fordelt på dokumenter, logger, bilder, digitale systemer og arbeidsprosesser? Foredraget belyser hvordan sporbarhet og etterprøvbarhet kan vurderes ved tilsyn med kvalitetssikring.

Dag Birkeland, senioringeniør Direktoratet for byggkvalitet

Dag Birkeland er senioringeniør ved avdeling for sentral godkjenning i Direktoratet for byggkvalitet. Han har 14 års erfaring fra byggesaksbehandling og har siden 2013 arbeidet med tilsyn med foretak som har sentral godkjenning. Birkeland er utdannet høgskoleingeniør innen bygg.

Ulovlighetsoppfølging er kommunenes plikt, men mange har store restanser av tips om alvorlige og langt mindre alvorlige brudd på plan- og bygningsloven. Det er derfor viktig å kjenne hvilke tilfeller kommunen kan avstå fra å forfølge og hvordan det gjøres, og på den måten prioritere viktigere saker.

Jens Daniel Vinvand, jurist i Kristiansand kommune

To ganger norgesmester i byggesak, Jens Daniel Vinvand, har bakgrunn som privatpraktiserende advokat og har i flere år jobbet i Kristiansand kommune. Der har han vært del av et tverrfaglig team med ansvar for tilsyn og ulovlighetsoppfølging etter plan- og bygningsloven. Han er kjent for solid juridisk kompetanse, høy faglig integritet og en tydelig forståelse for regelverket. Kombinert med en løsningsorientert tilnærming er han særlig opptatt av at kommunene prioriterer tilsyn og ulovlighetsoppfølging der det faktisk får betydning.

Tydeligere krav i regelverket er ett av flere grep for å få mer effektiv og ensartet byggesaksbehandling. Vi vil gjennomgå aktuelle oppgaver, oppdrag og høringer som vi har jobbet med det siste året. Ellers har vi som vanlig gravd etter gull og andre godbiter i arkivet, og gir deg svarene på det mange byggesaksbehandlere lurer på. 

Caroline Kongerud, Direktoratet for byggkvalitet

Caroline Kongerud er en entusiastisk og engasjert jurist. Hun har mange år bak seg som jurist og utredningsleder i Kommunal- og distriksdepartementet før hun startet som avdelingsdirektør i DiBK. Caroline leder avdelingen for byggkvalitet og sikkerhet og har blant annet ansvar for deler av byggteknisk forskrift og kommunalt tilsyn, ansvar og kontroll i byggesaksforskriften. 

Hvordan skal vi forstå og anvende lovens krav til estetikk i byggesaker? Og hvordan kan kommunene gjøre gode, etterprøvbare vurderinger av et tema som ofte oppleves som subjektivt? I dette foredraget får du høre om estetikkens plass i plan- og bygningsretten – både som rettslig krav og som praktisk vurderingstema i byggesaksbehandlingen. Du får også høre hvordan estetikk faktisk kan vurderes i byggesaker.

Eskild Narum Bakken, universitetslektor ved NTNU

Eskild Narum Bakken er universitetslektor ved NTNU, med estetikk og byggeregler som spesialområde. Han er utdannet sivilarkitekt og har arbeidet inngående med estetikk og skjønnsutøvelse i byggesaksbehandling. Eskild har hatt en omfattende foredragsvirksomhet om temaet, med erfaring fra både høyere utdanning, konsulentvirksomhet for norske kommuner og utredningsarbeid for offentlige etater. Han er særlig opptatt av hvordan juridiske rammer og faglige vurderinger kan kobles på en systematisk og etterprøvbar måte i praksis.

Sivilombudet skal føre kontroll med offentlig forvaltning og bidra til å sikre folks rettigheter. Sivilombudet mottar ca 5000 klager hvert år, og rundt 10 prosent av disse er klager på kommuner og statsforvaltere i plan- og byggesaker. Nok en gang vil Åse Bækkevold Kloster gå gjennom et utvalg av nyere uttalelser fra Sivilombudet på plan- og bygningsrettens område.

Åse Bækkevold Kloster, assisterende avdelingssjef hos Sivilombudet

Åse Bækkevold Kloster jobber særlig med plan- og bygningsrett, offentlighet og innsyn, og generell forvaltningsrett. Tidligere har hun jobbet som advokat i privat næringsliv. Åse er utdannet jurist fra Universitetet i Bergen.

Hvert år gir Kommunal- og distriktsdepartementet råd og avklaringer om viktige og prinsipielle tolkningsspørsmål av plan- og bygningsloven og forskriftene som hører til. Som vanlig har vi inviter departementet til å gå gjennom de juridiske avklaringene og prinsipputtalelsene som de har gitt det siste året. 

Knut F. Rasmussen, utredningsleder i Kommunal- og distriktsdepartementet

Knut F. Rasmussen har arbeidet med plan- og bygningsrett siden 1994, herunder regelverksutvikling, klagesaker, tolkningsuttalelser og andre utredninger på bygningsrettens område. Han er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo. 

I 2023 ble det gjort endringer i plan- og bygningsloven for unntak fra tekniske krav ved tiltak på eksisterende bygg. Kommunene kan etter søknad gi helt eller delvis unntak fra krav, dersom det vurderes som forsvarlig ut fra sikkerhet, helse og miljø. Dette stiller krav til både søkere, tiltakshavere og saksbehandlere.

Vi har invitert Molde og Trondheim kommune til å snakke om sine erfaringer ved behandling av søknader om unntak etter plan- og bygningsloven § 31-4, med utgangspunkt i eksempelsaker. De vil også reflektere over hvilke muligheter og utfordringer bestemmelsen kan medføre. 

Sigrid Daae Alstad og Gudrun Holm, Trondheim kommune og Molde kommune

Sigrid Daae Alstad er byggesaksbehandler i Trondheim kommune. Hun har de siste fire årene jobbet med ordinær byggesaksbehandling i Trondheim kommune, og har i denne perioden opparbeidet seg god kompetanse på behandling av søknad om unntak fra tekniske krav. Sigrid har utdannelse innen samfunns- og urban geografi ved Universitetet i Bergen og NTNU.

Gudrun Holm er avdelingsleder for byggesak og geodata i Molde kommune. Hun er utdannet geolog fra Universitetet i Oslo og University of Bristol med hovedfokus på geofarer, hun har i tillegg videreutdanning innen ledelse. Hun liker spesielt godt å jobbe med effektivisering av saksbehandlingen innenfor fagfeltet, og prøve ut nye måter å jobbe på, som for eksempel å ta i bruk KI. Gudrun er i tillegg styreleder for plan- og byggesak i Norsk kommunalteknisk forening. 

I mai kom beskjeden om at Direktoratet for byggkvalitet og Husbanken skal slås sammen til ett nytt direktorat. Det nye direktoratet skal bygge videre på kvalitetene til de eksisterende direktoratene, men også sørge for enda mer fart og kraft i fornyelsen av boligpolitikken. Bolig- og bygningsdirektoratet vil få en sterkere fagrolle, med mål om å se regler og virkemidler i sammenheng. Hva vil det nye direktoratet bety for deg som byggesaksbehandler og hva slags støtte og bistand kan kommunene forvente å få? 

Hanne Kofstadmoen, Direktoratet for byggkvalitet og Jan Hjelle, Husbanken

Hanne Kofstadmoen er i dag fungerende direktør i Direktoratet for byggkvalitet. Hun har lang fartstid som leder i offentlig sektor. Siden 2021 har hun vært assisterende direktør i DiBK og i tillegg ledet enheten bærekraft og byggeregler. Nå skal hun sørge for at fusjonen med Husbanken kommer vel i havn. Hanne er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo. 

Jan Hjelle er administrerende direktør i Husbanken. Han har lang fartstid fra ulike lederstillinger i offentlig forvaltning, fra blant annet Finansdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet før han ble husbankdirektør i 2023. Jan er utdannet statsviter.