Direktoratet for byggkvalitet 40 år 🎉

Den første byggeforskriften som utvikles av den nye etaten er Byggeforskrift 1987. Denne forskriften bygger på den nye plan- og bygningsloven som kommer i 1985. Byggeforskriften skal nå være enklere og mer funksjonsorientert enn tidligere regelverk. Den skal gi rom for fleksible løsninger og innovasjon, så lenge funksjonskravene blir oppfylt.

Alvorlige samfunnshendelser er med på å utvikle forskriftene, og blant annet får den dramatiske brannen på Hotell Caledonien i Kristiansand i 1986, stor betydning for regelverket. Brannen avdekker store mangler i brannsikkerheten.

Forskriften av 1987 får derfor et eget kapittel om brannvern, med detaljerte krav til blant annet brannklasser. Det kommer krav til to trapperom i høye bygninger, røyk- og brannskiller, forbud mot brannfarlige materialer og krav om automatisk brannalarmanlegg i hoteller og lignende bygninger.

Det har manglet et felles nasjonalt regelverk for heis. Helt fram til 1986 blir heis regulert som en teknisk installasjon med sikkerhetskrav. Flere av de store bykommunene, slik som Oslo, Bergen og Trondheim, har utviklet egne kommunale retningslinjer med krav til heis i bygg. Små og mellomstore kommuner har gjerne svake regler, eller ingen regler i det hele tatt. Det er en milepæl i reguleringen av heis i Norge, når kravene standardiseres på nasjonalt nivå og blir fullt integrert i byggeforskriften.

BE jobber mye internasjonalt og tilegner seg viktig kompetanse som de tar med seg hjem til bruk i eget forskriftsarbeid. På slutten av 80-tallet er samarbeidet med de nordiske landene viktigst, der målet er å samordne byggebestemmelsene i Norden og utvikle et felles grunnlag for framtidige forskrifter. I Nordisk komite for byggebestemmelser (NKB) er arbeidet basert på fagområder og dette preger arbeidet med nye brannvernbestemmelser og energibestemmelser i vår egen byggeforskrift. NKB har også satt i gang et arbeid på bygningsøkologi, bygningers- og materialers livsyklus og riving.

I EF (EU fra 1. november 1993) er BE med i flere fora og ekspertgrupper, og opplever både å ha en ledende rolle i EFTA-samarbeidet og innflytelse i den europeiske regelverksutviklingen. Standardisering og sertifisering er sentrale tema, i tillegg forbereder etaten at det kommende byggevaredirektivet til EF skal innarbeides i den norske lovgivningen. Byggevaredirektivet blir vedtatt i desember 1988. Og med dette blir EFTA-arbeidet, der det blant annet jobbes med å forberede EØS-avtalen, gradvis viktigere enn det nordiske samarbeidet.

EØS-avtalen trer i kraft 1. januar 1994, men de 2000 standardene som skal gjøre direktivet operativt, mangler.

Det snakkes mye om inneklima, men nesten ingen – verken næringa, kommuner eller BE - forstår hva det betyr. BE ønsker å sette seg mer inn i fagfeltet, og resultatet er opplæringsprogrammet Hus og helse, som blir lansert i 1993. Programmet skal bidra til å forebygge helseplager som allergi og astma ved å sikre bedre planlegging, bygging og drift av bygninger.

BE kjører store informasjonskampanjer for å lære opp folk om inneklima og får profilering på tv og i rikspressen. Veilederen for Hus og helse kommer ut siste gang i 2009 – mer enn 20 år senere.

I BE er de framoverlente og innovative når de tester å legge brannvernbestemmelsene inn i et ekspertdataprogram. Målet er å lette tilgjengeligheten til forskriften og la datamaskinen være eksperten. I årsrapporten kan man lese:

«Byggeforskriftens brannvernbestemmelser legges nå inn i et ekspertdataprogram. Målet er å lette tilgjengeligheten av forskriften ved å overlate til datamaskiner å finne fram til alle de byggeforskrifts krav som gjelder for en bygning og la maskinen overse de forskriftsbestemmelsene som ikke er relevante for den bygningen. Programmet vil legge til rette for en fremtidig overføring av deler av den offentlige byggesaksbehandlingen til byggherren og hans folk. Programmet vil også gi oss bedre muligheter til å utarbeide temaveiledninger for særskilte bygningskategorier.»

Med ressurskrevende arbeidsoppgaver legger BE en stor belastning på datasystemet til Kommunal- og arbeidsdepartementet. Departementets system har kapasitets-begrensninger og BE velger dermed å kjøpe inn eget dataanlegg. Etaten går for Macintosh-maskiner i nettverk, og i lang tid var BE den nest største brukeren av Mac i Norge, kun slått av Dagens næringsliv.

Byggesaksreformene starter 1. april 1997 når Forskriften om organisering av den sentrale godkjenningsordningen for foretak for ansvarsrett (GOF) trer i kraft. Denne godkjenningsordningen er frivillig for foretak i byggebransjen som driver med prosjektering, utførelse og kontroll. Med sentral godkjenning vil foretakene kunne spare både seg selv og kommunen for unødig arbeid. Det er tilstrekkelig at kommunen vurderer om godkjenningen er i overensstemmelse med det aktuelle prosjektet som foretaket har tatt på seg, og foretaket trenger ikke lenger å legge fram dokumentasjon på egen kompetanse og kvalifikasjoner hver gang det søkes om ansvarsrett.

Ordningen vil også kunne føre til at foretakene får et viktig konkurransefortrinn, da oppdragsgiver ikke behøver å være i tvil om foretaket har de rette kvalifikasjonene til å ta på seg oppdraget.

Straks etter at forskriften trer i kraft kommer den første søknaden om sentral godkjenning. Det første foretaket tildeles sentral godkjenning i juli 1997 og i løpet av året blir det registrert 357 søknader om sentral godkjenning.

Utviklingen i antall godkjente foretar øker jevnt dette tiåret. Da sentral godkjenning ble etablert var målet 6000 foretak, men allerede før årtusenskiftet er 5000 foretak tildelt sentral godkjenning. I 2000 har hele 8 000 foretak fått sentral godkjenning, og man øker derfor målet til at hele 15 000 foretak skal ha sentral godkjenning, på sikt.

TEK97 trer i kraft 1. juli og overgangsperioden settes til ett år. Forskriften skiller seg fra den gamle, ved at det nå stilles overordnede krav til byggverk – altså funksjonskrav. Detaljkravene flyttes ut fra forskriften og over til veiledningen som preaksepterte ytelser. Brukeren kan velge ulike løsninger så lenge de ligger innenfor sikkerhetsnivået. Man kan for eksempel velge en løsning innenfor en fastlagt standard, eller ta i bruk analyse eller beregninger for vise at løsningen ligger innenfor kravet i forskriften.

Nærmere 1/3 av byggteknisk forskrift handler nå om brann. Kravsnivåene er ikke vesentlig endret, men den nye forskriften angir overordnede funksjonskrav, og tar inn en del nye begreper slik som risikoklasse og brannklasse. Risikoklassen beskriver hvilke tiltak som må ligge til grunn ved rømning. Brannklassen bestemmes ut fra risikoklasse, hvilke konsekvenser en brann kan ha, og kravene til brannmotstand i bygningsdeler. Det stilles også strengere krav til brannceller, slik at disse kan bidra til å forhindre spredning av røyk og brann.

Den første forskriften om saksbehandling og kontroll i byggesaker kommer i 1997. Forskriften regulerer hvordan byggesaker skal behandles og kontrolleres og er en viktig del av implementeringen av plan- og bygningsloven. Målet er å få et mer enhetlig saksbehandlingssystem.

Det blir innført forhåndskonferanse som et av de viktigste virkemidlene i forbedringen av byggesaksbehandlingen. Avklaringer i en tidlig fase skal hjelpe tiltakshaver til å overholde offentlige krav og få sendt inn riktig søknad. Det innføres også trinnvis søknadsbehandling og dette er særlig aktuelt for store og kompliserte tiltak. I første trinn vil de samfunnsmessige forholdene vurderes, mens i andre trinn vurderes og godkjennes de tekniske elementene. Mindre byggeprosjekter kan behandles i ett trinn.

Kommunen har plikt til å påse at plan- og bygningsloven blir fulgt og at det blir utført kontroll av prosjektering og byggearbeider. Kommunen kan foreta inspeksjon, for å sjekke prosjekteringen og utførelsen tilfredsstiller kravene, og skal påse at dokumentasjonen foreligger, uten å gjennomgå innholdet. Nå som den ordinære bygningskontrollen er lagt ned, er det viktig at ikke kommunen påtar seg en for detaljert bygningskontroll og dermed får et betydelig større ansvar enn hva som er intensjonen.

Siden byggeforskriften var helt ny i 1997, melder det seg snart behov for en ryddejobb og allerede i 2003 gjøres det justeringer. Innholdet i forskriften videreføres langt på vei, men oppbygningen gjøres mer logisk og enklere enn tidligere. For å få mer fart i byggesakene, innføres det tidsfrister på saksbehandlingen. Maksimumsfrist på behandling av byggesøknader blir 12 uker, mens enkle saker får redusert fristen fra fire til tre uker. Dersom kommunen ikke klarer å overholde 12-ukers fristen, skal byggesaksgebyret tilbakebetales. For midlertidig brukstillatelse får kommunen kun én uke på å utstede dette.

Det er også bred politisk enighet om å åpne for at flere saker kan byggemeldes, uten søknad. Blant annet tilbygg inntil 50 m2 – mot 30 m2 tidligere - og det samme med frittstående bygninger på inntil 70 m2 – mot 50 m2 tidligere.

BE har ansvar for oppfølging av EUs byggevaredirektiv fra norsk side. Byggevaredirektivet skal etter planen tas inn i alle europeiske regelverk når EØS-avtalen trer i kraft 1. januar 1994. Direktivet skal harmonisere tekniske krav, godkjenninger og standarder slik at byggevarer kan flyte fritt i det indre markedet.

Men de 2000 standardene som skal gjøre direktivet operativt, mangler. EU-landene er ikke enige i hvilke myndighetsrelaterte egenskaper som skal inn i standardene, hvordan de skal utformes og hvilke metoder for samsvarsvurdering som skal legges til grunn for de ulike produktgruppene. Fordi det mangler harmoniserte europeiske standarder, tar det også tid å få på plass CE-merkede byggvarer.

Arbeidet med felles regler for handelen går med ulik hastighet på de ulike områdene av næringslivet. I bygge- og anleggssektoren går det tregt. Byggevaredirektivet er vanskeligere å gjennomføre enn mange andre direktiver, siden det omfatter tusenvis av varer – alt fra veiskilt til gipsplater. Men i 1998 er endelig det første CE-merkede byggeproduktet klart – en betongbolt fra Liechtenstein.

I 2000 starter digitaliseringsarbeidet i BE. Et samarbeidsprosjekt for elektronisk plan- og byggesaksbehandling – ByggSøk - er en del av regjeringens satsning på døgnåpen forvaltning. Målet er å forenkle, standardisere og effektivisere plan- og byggesaksbehandlingen, og ett av grepene er at søknad om byggetillatelse skal kunne ekspederes elektronisk. For enkle saker er det langsiktige målet at systemet skal gi umiddelbar tillatelse.

ByggSøk-prosjektet får en sentral rolle i programmet Fornyelse av offentlig forvaltning, som et godt eksempel på et fruktbart samarbeid mellom byggebransjen, kommuner, statsetater og IT-miljøer. Prosjektet er et pionerarbeid og møter flere utfordringer. Blant annet støtter ikke kommunenes saksbehandlingssystem å ta imot elektroniske søknader, det er også utfordringer med å engasjere kommunene i utviklingsarbeidet. Tester som er gjort viser imidlertid at kommunene kan spare inntil 30 minutter per sak på registrering i saksbehandlingssystemet. Utfordringer til tross, det er en merkedag for BE 9. juli 2003 når kommunal- og regionalminister Erna Solberg, i Bondevik II-regjeringen, sender inn den aller første digitale byggesøknaden til Oslo kommune. Dette er unikt i Europa, og interessen fra andre land er stor!

Det jobbes også med et nytt elektronisk system for overføring av byggesaksdata fra søker til kommunen – eByggesak. Dette settes i drift i 2003, og brukes i første omgang til å fylle ut byggesøknad og sjekke at søknaden er komplett før den skrive ut og sendes til kommunen. Tre kommuner har klargjort for å ta imot elektroniske søknader – dette er Alta, Bergen og Oslo.

Bedre kvalitet på bygge- og anleggsarbeid er den viktigste målsettingen for den nye plan- og bygningsloven, som nå har vært gjennom en omfattende modernisering. Formålet med loven kommer tydeligere fram enn før; nemlig å fremme bærekraftig utvikling, samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver, sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning i planprosesser.

Loven er delt i fire hoveddeler; alminnelig del, plandel, gjennomføring og en byggesaksdel. Plandelen av loven trer i kraft 1. juli 2009, mens byggesaksdelen blir utsatt til 1. juli 2010.

En av de mest sentrale endringene, er at kvalifikasjonskravene skjerpes, det innføres tvungen uavhengig kontroll og tilsynet styrkes. Kommunene har plikt til å føre tilsyn og i et slikt omfang at det er mulig å avdekke brudd på regelverket. Kommunene skal også sette i gang tilsyn der det er gitt pålegg om retting eller utbedring og der det foreligger ulovligheter.

Med endringer i plan- og bygningsloven følger også endringer i byggteknisk forskrift. Ny forskrift, TEK10, lanseres 1. juli og det kommer flere større endringer. Blant annet stilles det nå strengere tekniske krav og tydeligere krav til hvilken dokumentasjon den prosjekterende må utarbeide for å vise at bygget oppfyller kvalitetskravene.

Også de branntekniske kravene blir strengere, der et viktig formål er å sørge for at en brann oppdages tidlig, øke tiden til rømning og redning, og redusere faren for spredning av brann. Kravene innføres som en konsekvens av kravet om universell utforming og for å motvirke økt brannrisiko i en aldrende befolkning.

For å redusere antall byggskader innføres det krav om obligatorisk uavhengig kontroll, og både det kommunale tilsynet og den lokale godkjenningen skjerpes. For at tilsyn og kontroll skal fungere tilstrekkelig, er dokumentasjonen fra den prosjekterende en vesentlig faktor. De områdene av et bygg som lett får fuktskader er blinket ut for uavhengig kontroll, det samme er kompliserte bygninger der eventuelle feil kan bli alvorlige.

Når et byggverk skal tas i bruk må det foreligge tilstrekkelig informasjon om egenskaper og produkter som har betydning for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av bygget. TEK10 innfører nå et krav om at FDV-dokumentasjon må utarbeides og overleveres til eier når bygget er ferdig. Dokumentasjonen må inneholde informasjon om tekniske løsninger og materialer, bruksanvisninger og vedlikeholdsplaner. Kommunenes rolle er å kontrollere at FDV-dokumentasjonen er utarbeidet og overlevert ved ferdigattest.

Den tidligere Godkjenningsforskriften for ansvarsrett i byggesaker (GOF) - blir opphevet 1. juli 2010. Den blir erstattet av Forskrift om byggesak (SAK) som trer i kraft til samme tid.

SAK viderefører mange av reglene fra GOF, men med noen endringer og forenklinger. Saksforskriften har fått en helt ny struktur der blant annet tiltaksklassene 1-3 er videreført, men med mer presise beskrivelser. Det er stilt klarere krav til utdanning og praksis for foretak som søker om ansvarsrett. Det er også innført seriøsitetskrav for sentral godkjenning, slik som skatteattest, HMS-system og at foretaket ikke er ilagt straff. Det skal i tillegg etableres et offentlig register over foretak med sentral godkjenning.

Søknadssystemet legges om. Enten er noe søknadspliktig eller ikke. Tidligere meldingsordninger og andre særordninger utgår. Flere tiltak er unntatt søknadsplikt, samtidig med at tiltakshaver selv kan stå for enkelte tiltak i tiltaksklasse 1. Kravene til uavhengig kontroll i tiltaksklasse 2 og 3 er skjerpet.

De endringene som klarest påvirker kommunene, er innføringen av klare tidsfrister for saksbehandling. Dersom kommunen overskrider fristene kan det føre til at gebyret faller bort. Kommunene har også fått utvidet ansvar for tilsyn og kan ilegge overtredelsesgebyr på inntil 400 000 kroner.

Et nytt dokument som nå blir en del av rammesøknaden, er gjennomføringsplan. Denne blir et viktig dokument i kommunikasjonen mellom ansvarlig søker og kommunen, og skal brukes i tiltak med ansvarlig foretak eller der en kun bruker uavhengige kontrollforetak. Planen skal gi oversikt over ansvarsområder og oppgaver som foretakene skal gjøre, kartlegge kontrollområder og angi tiltaksprofilen. Det er søker som skal utarbeide planen.

For en kort periode innføres det nok en gang søknadsplikt ved rehabilitering av våtrom. Dette kommer inn i forskriften i 2010, men tas ut igjen i 2012. Ulempene har vært store både for tiltakshaver som har måttet vente på saksbehandling og betalt gebyr, for foretakene som har møtt ulik saksbehandling i kommunene. Ikke minst har kommunene brukt mye tid og ressurser på å behandle søknadene.  

Historiens første stortingsmelding om bygningspolitikk Meld. St. 28 (2011-2012) «Gode bygg for eit betre samfunn» legges fram av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete i 2012. Den skal sikre god byggkvalitet som gir trygge, energieffektive og universelt utformede bygg. I stortingsmeldingen blir digitalisering og samhandling i byggsektoren løftet fram som et mål. Dette blir den politiske lanseringen av ByggNett-strategien. Den operative lanseringen, med konkrete tiltak, er det DiBK som står for høsten 2014.

ByggNett er en nasjonal strategi og et rammeverk som DiBK har utviklet for å digitalisere byggsektoren og forbedre samhandlingen mellom aktørene i byggeprosjektet. Det er en samling digitale tjenester og verktøy, med mål om å gjøre byggesaksprosessen enklere, mer effektiv og forutsigbar. Målet er at kommunen og DiBK legger til rette, mens markedet og IKT-leverandørene utvikler løsningene.

Digitaliseringsarbeidet til BE tar tid, men bærer frukter. Søknadene som er fylt ut i ByggSøk holder høyere kvalitet enn andre søknader. Dette gir igjen en smidigere og raskere saksbehandling. I løpet av 2005 har hele 55 kommuner koblet seg til ByggSøk, og 29 av disse har testet mottak av elektroniske søknader. Men BE når ikke målet om at 20 prosent av byggesakene skal gå gjennom ByggSøk i 2005, fordi både bygge- og anleggsnæringen og kommunene trenger mer tid enn ventet til å endre arbeidsprosessene. 

Gjennom det neste tiåret kan stadig flere kommuner tilby elektronisk mottak av byggesøknader. Selv om mange foretak nå kan sende inn slike søknader, er det fortsatt mange kommuner som ikke kan ta de imot. Alternativet er da å bruke ByggSøk til å fylle ut søknaden, skrive den ut og sende den inn til kommunen på papir. Besparelsen ligger i selve utfyllingen, at søknaden er komplett når det er fylt ut,og i tillegg vil den være lik for alle kommuner.

Som en naturlig del av digitalisering har BE også utviklet ByggSøk-plan. Dette er en gratis elektronisk tjeneste på nett som gir støtte til utforming av reguleringsplaner. Private forslagsstillere får hjelp til å finne relevant informasjon og støtte til å utarbeide et forslag til reguleringsplan.

Målet til regjeringen er at de ti største kommunene skal kunne ta imot plansaker elektronisk, i løpet av 2005. Utfordringen er at ingen kommuner kan åpne for å ta imot elektroniske planer ennå, da det mangler en planmodul i sak-/arkivsystemene som gjør at de kan importere planer direkte. BE jobber sammen med KS for å be leverandørene av de kommunale sak-/arkivsystemene om å prioritere denne utviklingen. Et par kommuner har imidlertid begynt å teste tjenesten. BE jobber også mot andre statlige og regionale myndigheter for å utveksle data i felles prosesser.

Når ByggSøk-plan er på plass vil løsningen bidra til en mer standardisert og åpen planprosess med utveksling av data mellom aktørene, og en mer effektiv kommunikasjon mellom involverte myndigheter.

Regjeringen Stoltenberg II etablerer universell utforming som en strategisk satsning i 2005, og fremmer samtidig to lovforslag hvor universell utforming av bygg og uteområder står sentralt; en antidiskrimineringslov og et forslag til ny plan- og bygningslov.

BE har lagt ned stor innsats for å sikre gode levekår for alle mennesker og har lagt særlig fokus på universell utforming. Sammen med Husbanken har BE utviklet Informasjonsprogram om universell utforming av bolig bygg og uteområder. Programmet skal gå fram til 2009. Sammen med Deltasenteret* utvikler de et grunnlag for introduksjonskurs om universell utforming og utvikler en nettside som viser gode løsninger. Sammen med NTNU og UMB (nå NMBU) på Ås utvikles etter- og videreutdanning på området. I regjeringens handlingsplan foreslås det at universell utforming innføres i teknisk forskrift.

Det er først med TEK10 at universell utforming blir et sentralt og gjennomgående krav i byggteknisk forskrift. Kravene som stilles er blant annet like brede dører i boenheter, kontraster ved nivåforskjeller, merking av trapper og trinn, dører, håndlister og betjeningspanel. I boliger brukes begrepet tilgjengelig boenhet, og for å oppnå en brukbar arealfordeling er rullestol brukt som en faktor for dimensjonering.

-----

* Deltasenteret var statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det ble etablert i 1996, som et prosjekt under Rikstrygdeverket, og er nå blitt Seksjon for likestilling og universell utforming i Bufdir i 2018.

Etter flere år med kartlegging og utredninger, trer nye energiregler i kraft 1. februar 2007. De nye kravene har mål om å redusere energibruken i bygninger med 25 prosent gjennom bedre isolasjon i yttervegg, tak og gulv, og ved å ta i bruk vinduer med lavere U-verdi. For småhus betyr dette 250 mm isolasjon i yttervegger, 300-350 mm isolasjon i tak, 200-250 mm isolasjon i gulv og vinduer med tre lag eller med isolerte karmer og to lag glass.

Det åpnes samtidig for at man kan omfordele varmetapet, og fravike et eller flere krav så lenge ikke varmetapet blir større enn om energikravene var oppfylt hver for seg. For eksempel ved å velge lavere U-verdi på vinduer, og øke U-verdien for veggen.

I tillegg til bedre isolasjon, skal bygninger tilrettelegges for alternative energiformer som solfanger, nær- og fjernvarme, varmepumpe, vedovn eller biogass. For bygninger over 500 kvadratmeter skal minst 60 prosent av netto varmebehov dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet eller fossilt brensel.

Byggverk skal være gode og trygge og direktoratets tilsyn med produkter er et viktig bidrag til dette. Ved å ta inn EUs byggevareforordning i det norske regelverket, ble DOK-forskriften (Forskrift om dokumentasjon av byggevarer) gjeldende i Norge fra 1. januar 2014.

Som en følge av dette er DiBK pålagt å utføre tilsyn med byggevarer. I hovedsak er tilsynet risikobasert, som betyr at direktoratet gjør tilsyn med byggevarer der risikoen for feil dokumentasjon er stor. Byggevarer som omsettes i Norge skal ha riktig dokumentasjon og CE-merking. Det første året med produkttilsyn har direktoratet blant annet sjekket røykvarslere, tetningsmaterialer, limtre og generell CE-merking av produkter.

Direkotratets løsning for innsending av elektroniske søknader, ByggSøk, opplever alvorlige driftsproblemer i 2015. Løsningen er i ferd med å bli utdatert og den er teknisk ustabil. Den tilfredsstiller ikke lenger kravene til en moderne sluttbrukerløsning og det må utvikles framtidsrettede alternativer.

De nye løsningene er allerede i utviklingsfasen. Fra 2016 har Fellestjenester BYGG vært direktoratets digitale regelverksplattform - en motorvei for digitale byggesøknader. Plattformen kontrollerer byggesøknader før innsending, og sender så søknaden til riktig kommune. Fellestjenester BYGG er den sentrale satsningen for å videreutvikle tilbudet av digitale tjenester, og den er første versjonen av en nasjonal digital fellestjeneste på Altinn-plattformen.

En viktig målsetting for Fellestjenester BYGG er at kommunene, allerede ved første innsendelse, skal få all informasjon de trenger til saksbehandlingen. Ved å standardisere søknadene kan antallet mangelfulle søknader reduseres betraktelig og kan man oppnå store besparelse for byggenæringen.

Grunnleggende tjenester for innsending av byggesøknad ble utviklet i 2016 og samme år ble 17 IKT-leverandører tildelt tjenestekonsesjon for å utvikle tjenester innenfor sak-arkiv, geografisk informasjon (GIS), bygningsinformasjonsmodellering, søknadsløsninger og lignende. Ved inngangen til 2020 tilbyr fem leverandører digitale søknadsløsninger gjennom Fellestjenester BYGG. Fire leverandører tilbyr tjenester til profesjonelle aktører, mens en tilbyr digital nabovarsling tilpasset både privatpersoner og profesjonelle.

Helt fra 2016 har DiBK samarbeidet med Kartverket, Statsbygg og Sykehusbygg til å utvikle standarder som gjør det mulig å integrere data mellom systemer for geografisk informasjon (GIS) og datasystemer for å planlegge, bygge og drifte byggverk (BIM). Dette er nødvendig for å automatisere deler av byggesaksbehandlingen. Første vellykkede test med å sende inn en byggesaks-BIM via Fellestjenester BYGG foregår i samarbeid med Statsbygg, Lusparken arkitekter, Trondheim kommune og KS i 2019. BIM kan dermed etableres som mulig informasjonsbærer i byggesak – som supplement til tegninger.

ByggSøk avvikles og stenger for nye søknader 1. oktober 2020. Pågående saker må avsluttes innen 31.12.2021.  

Gjennom 2025 pågår et omfattende arbeid med å flytte Fellestjenester BYGG fra Altinn 2-plattformen til Altinn 3, som er en tredjegenerasjons plattform. Mye av tiden går med til dette og det blir liten anledning til videreutvikling av tjenestene.

Per 31. desember 2025 har mer enn 5,15 millioner nabovarsler blitt sendt ut gjennom Fellestjenester BYGG.

Et viktig ledd i prosessen for å forenkle og forbedre byggesaksbehandlingen, er å få på plass gode saksbehandlingsløsninger for kommunene, slik at man får god prossesstøtte og trygghet i behandling av byggesakene. For å oppnå ønskede effekter, må byggesaksprosessene i større grad standardiseres.

I 2015 utarbeider DiBK i samarbeid med SSB, Kartverket og KS en kravspesifikasjon som kommunene kan benytte til å anskaffe støtteverktøy for byggesaksbehandling. Målet på sikt er at 90 prosent av alle byggesaker skal gå via Fellestjenester BYGG inne 2020.

Stadig flere kommuner anskaffer saksbehandlingsløsninger som bygger på eByggesak. Målet er at alle landets kommuner skal ha løsningen innen 2025.

I et samarbeid med Altinn tester direktoratet ut nye standarder for innsending av dokumentasjon til kommunene via Altinn. I første fase er det ikke åpenbart hvilken forretningsmodell som skal velges for søknadssystemene, men det blir vurdert som viktig at det blir utviklet flere versjoner av eByggesøknad.

Vi når en viktig milepæl i ByggNett-strategien våren 2018, da de første løsningene for digital byggesak blir satt i drift på vår tjenesteplattform Fellestjenester BYGG, på Altinn. Oslo kommune er først ute med en heldigital løsning for gjennomføringsplan med ansvarsretter, hvor ansvarlig søker legger inn alle ansvarsrettene i en og samme løsning og ber om digital signatur i Altinn.

Direktoratets lærende og skrittvise tilnærming med stor vekt på åpenhet og samarbeid, og at markedet skal levere sluttbrukerløsninger, er i ferd med å gi gode resultater innenfor en kostnadseffektiv ramme.

Ett grep for å effektivisere og forenkle byggesaksprosessene har vært å gjøre endringer i byggesaksforskriften (SAK10). Privatpersoner får nå større frihet til å bygge på egen eiendom uten å søke først. Endringene trer i kraft 1. juli 2015. I forkant er det utarbeidet artikler og verktøy for å gi informasjon til både kommuner og privatpersoner. Den nettbaserte veiviseren Bygg uten å søke skal hjelpe med å finne ut hvorvidt garasjen, boden eller hagestuen er søknadspliktig eller ikke. Forskriftsendringene åpner for at man kan bygge opp til 50 kvadratmeter uten å søke. Hensikten med veiviseren er å gi bedre og mer brukerorientert veiledning slik at det blir enklere å følge regelverket for alle. Det har også vært et mål å redusere antall henvendelser til kommunen.

Veivisere er gode verktøy som hjelper folk å finne fram i regelverker på en raskere og enklere måte. For eksempel har Bygg uten å søke har 80 000 unike brukere i løpet av første driftsår. Direktoratet følger derfor opp med ytterligere veivisere de neste årene.

Veiviseren Hvor stort kan du bygge, hjelper privatpersoner å finne utnyttelsesgraden på tomten. Veiviseren Bruksendring viser om du må sende byggesøknad til kommunen for å endre bruken av et rom, og veiviseren for terrasser og tilbygg gir deg svar på om du må søke for å utvide huset eller bygge en uteplass.

Flere av veiviserne har over 100 000 besøk de neste årene. De brukes ikke bare av privatpersoner, men er også viktig veiledning for kommunale byggesaksbehandlere.

Allerede i 2019 starter DiBK å utvikle digital tjeneste for nabovarsling i plansaker. Fellestjenester PLAN er direktoratets prosjekt for å utvikle digitale selvbetjeningsløsninger for arealplansaker. Målet med å digitalisere plantjenester er å forbedre prosessen og kontrollen med arealplanbehandlingen. Dette vil gi en enklere og mer forutsigbar plan- og byggesaksprosess. Flere pilotprosjekter knyttet til planarbeid er testet i 2021.

I tillegg har prosjektet Drømmeplan testet nye metoder for å presentere eldre arealplaner. Ved å lage veiledningsmateriell kan man bidra til mer kompetente søkere som gjør færre feil og dermed fil oppleve raskere prosess i kommunene.

Etter stort engasjement og mer enn 200 høringsinnspill trår nye energiregler i kraft 1. januar 2016. De nye kravene betyr at nye bygg vil bli 20-25 prosent mer energieffektive, med bedre vinduer, mer isolering og mer effektive tekniske systemer. Fossil energi kan ikke lenger installeres i nye boliger og bygg.

Regjeringen har som mål at Norge skal bli et lavutslippsssamfunn innen 2050. Ladeklare bygg vil bidra til dette og i 2021 kommer det nye krav i TEK17 til at det skal bli enklere å installere ladepunkt for elbil. Heretter kreves det klargjøring av infrastrukturen, slik at lader kan installeres på en enkel måte senere.

Klimabaserte energikrav til bygg sendes på høring i 2021. Målet er at nye bygninger skal være energieffektive og ha lave klimagassutslipp. De vedtatte endringene trår i kraft i 2022.

Fra 1. januar 2016 kommer det vesentlig endringer i byggesaksforskriften (SAK). Den lokale godkjenningen av foretak for ansvarsrett i byggesak, opphører. I tillegg blir vilkårene for å få sentral godkjenning utvidet til også å omfatte seriøsitetsvilkår. Det betyr at foretak ikke kan ha utstående skatter og avgifter, det skal leveres en HMS-erklæring sammen med søknaden. Foretakene får også anledning til å opplyse om lovpålagte forsikringer og om de er godkjent lærebedrift. Endringene blir godt mottatt i næringen.

Et noe mer omstridt forslag til endring er de foreslåtte kravene til formal kompetanse knyttet til tiltaksklasser og godkjenningsområder, og etableringen av et seriøsitetsregister. Den frivillige ordningen med sentral godkjenning har høy tillit i bransjen med nærmere 15 000 foretak i 2015, men tilliten får seg en knekk med forslaget om et register. Spesielt byggenæringen er misfornøyd og statsråden beslutter derfor høsten 2017 at det skal nedsettes et ekspertutvalg, Byggkvalitetutvalget, som skal se på hvordan ordningen med sentral godkjenning virker, og om det finnes eventuelle alternativer til ordningen.

Regelverket stiller minimumskrav som sørger for at boliger og bygg er sikre, energieffektive og miljøvennlige. Et regelverk som er enklere å forstå, er enklere å etterleve. Utviklingen i regelverket skal legge til rette for raskere, enklere og rimeligere boligbygging, men likevel møte behovene til en stadig mer aldrende befolkning og framtidige klimaendringer.

Med lanseringen av TEK17, 1. juli 2017, får vi ytterligere forbedringer av den tekniske forskriften. Forskriften er forenklet og tydeliggjort for å bedre forståelsen, språket er mer brukervennlig, det legges enda mer vekt på funksjonskrav og fleksibilitet, og med alternative løsninger er målet å åpne for å redusere unødvendige kostnader. Forskriften er fortsatt funksjonsbasert, slik at den åpner for innovasjon og stimulerer til økt kvalitet. Ytelser er gitt enten som krav i forskriften eller som preakseptert ytelse i veiledningen. Det er fullt mulig å bruke alternative løsninger og dokumentere dette gjennom analyse.

Basert på et forskningsprosjekt ved Norsk forskningslaboratorium for universell utforming, blir snurektangel introdusert i TEK17, som alternativ til snusirkel. Kravet om innvendig bod blir fjernet for små boliger, men det stilles fortsatt krav om oppbevaringsplass. Det kommer også strengere krav til miljøkartlegging, mens kravene til ombruk og avfallshåndtering blir tydeliggjort.

Reaksjonene fra bransjen på den nye byggtekniske forskriften er blandet. Ikke alle tolker og oppfatter at TEK17 representerer minimumskrav.

I 2022 er ett av de strategiske målene til DiBK å fremme bærekraftig byggevirksomhet. Etter å ha jobbet med regelverksendringer kommer det inn flere klimakrav i TEK17. Fra 1. juli 2023 blir det krav om å gjennomføre ombrukskartlegging og utarbeide ombruksrapport for søknadspliktig arbeid på eksisterende boligblokker og yrkesbygg. Det blir også krav om 70 prosent kildesortering av bygg- og anleggsavfall, og dessuten skal byggverk prosjekteres og bygges slik at de kan demonteres senere. Det innføres også krav til klimagassregnskap for byggematerialer.

Direktoratet jobber også med å tilrettelegge TEK17 for digital bruk. Dette vil gi en mer effektiv og digital byggeprosess, et enklere og tydeligere regelverk som gjør det lettere å bygge i tråd med regelverket og øke produktiviteten i næringen.  En omstrukturering av forskriften skal ta hensyn til:

• Tydeligere krav og god lovteknikk
• En digitaliserinsvennlig struktur
• Et klart språk som gir bedre forståelse
• Et faglig presist språk som er tilpasset målgruppene

Fagansvaret for byggeskikk overføres fra Husbanken til DiBK i 2016. Det samme gjelder sekretariatsansvaret for Statens byggeskikkpris. Det neste året arbeider direktoratet med å revitalisere prisen, for så å lansere den på nytt i 2018. Denne gangen under navnet Statens pris for byggkvalitet.

Oppgaven for Statens pris for byggkvalitet er å løfte fram forbildebygg som bidrar til å heve, fornye og utvikle byggkvaliteten. Kvalitetene knytter seg til miljø, klima, tilgjengelighet og byggeskikk. De handle både om kvaliteter som bygninger har i seg selv, men også i samspill med omgivelsene. Målet er å vise fram byggeprosjekter med fremragende byggkvalitet, som også er resultat av gode og innovative byggeproseser. Juryen består av fagpersoner på flere felter og det er Erling Lae som er juryleder den første perioden.

Prisen får et relativt kort liv og blir lagt ned av statsråd Sigbjørn Gjelsvik i 2023.