3. Flom

3.1. Flomprosesser

Med flom menes her oversvømmelse ved økt vannføring og vannstand i elver, bekker og vann som følge av stor nedbør og/eller snøsmelting, og oppdemming som følge av isgang eller skred.

Faren for skade ved flom vil variere med vanndybde og hastighet, og om det er erosjon og massetransport i vassdraget.

Erosjon er en fremskridende prosess hvor sikkerhetsnivået ikke kan angis som gjentaksintervall, slik som for flom. Byggverk må legges i sikker avstand fra erosjonsutsatt skråning, eventuelt må skråningen sikres mot erosjon. Krav til sikkerhet mot erosjon følger av TEK17 § 7-2 fjerde ledd.

I store sakteflytende elver vil det først og fremst være fare for materielle skader ved oversvømmelse. Kombinasjonen av mye regn og kraftig snøsmelting kan gi svært store flommer, men vil utvikle seg gradvis slik at det er tid til å evakuere.

I små, og særlig i bratte vassdrag, vil flommen utvikle seg raskere. Intense og kraftige byger kan gi stor vannføring i små elver og bekker, der nedbørfeltet er lite og responsen er rask. I noen tilfeller kan vannet brått ta nye veier utenfor det etablerte elveløpet, særlig hvis det er innsnevringer som følge av bruer eller kulverter. I vassdrag som går gjennom løsmasser vil vannet grave i elveskråningene, transportere massene nedover vassdraget, og avsette massene der vassdraget flater ut og strømmen avtar. Flom med svært stor masseføring i et bratt vassdrag kalles flomskred, og kan medføre fare for menneskeliv. For flom som kan medføre fare for tap av menneskeliv, gjelder sikkerhetskravene for skred, § 7-3 Sikkerhet mot skred.

3.2. Sikkerhet mot flom

Kravene til sikkerhet mot flom er gitt i TEK17 § 7-2. Bestemmelsene gjelder sikkerhet mot saktevoksende flommer som normalt ikke medfører fare for menneskeliv. For typer av flommer som kan medføre fare for tap av menneskeliv, gjelder kravene for skred som er beskrevet i TEK17 § 7-3. Sikkerhet mot erosjon er regulert av TEK17 § 7-2 fjerde ledd.

Bestemmelsen i § 7-2 gjelder også for stormflo. Stormflo er omtalt i kapittel 4.

Noen byggverk skal ikke plasseres i flomutsatte områder

Det følger av TEK17 § 7-2 første ledd at byggverk som er avgjørende for nasjonal eller regional beredskap og krisehåndtering, ikke skal plasseres i flomutsatt område dersom konsekvensen av flom vil føre til at beredskapen svekkes. Dette kan for eksempel være regionsykehus, regionale eller nasjonale beredskapsinstitusjoner og lignende.

Kravet i første ledd åpner likevel for at sikkerheten kan ivaretas gjennom sikringstiltak. Det vil si at byggverk kan plasseres i flomutsatt område dersom det klart kan dokumenteres at sikringstiltak sikrer at en eventuell flom ikke vil svekke beredskapen.

Formålet med særlige restriksjoner for nasjonale og regionale beredskapsinstitusjoner er å sikre at disse kan være operative dersom en alvorlig hendelse inntreffer.

Byggverk i flomutsatt område er oppdelt i tre sikkerhetsklasser

Ved plassering av byggverk i flomutsatte områder er det definert tre sikkerhetsklasser med ulike flomstørrelser (angitt med gjentaksintervall), F1, F2 og F3. Hvilken sikkerhetsklasse ulike typer byggverk tilhører er avhengig av konsekvensene ved oversvømmelse. Konsekvensene er igjen avhengig av hvilke funksjoner byggverkene har og kostnadene ved skader.

Hvordan defineres flomfaren?

Sikkerhet mot flom reguleres ved sikkerhetsklasser med utgangspunkt i største nominelle årlige sannsynlighet. Flomstørrelser angis gjerne med et antall års gjentaksintervall. Gjentaksintervallet sier hvor ofte en flom eller stormflo av samme størrelse opptrer i gjennomsnitt over en lang årrekke. En flom med gjentaksintervall på 200 år, også kalt 200-årsflom, opptrer i gjennomsnitt hvert 200. år. Hvert år er sannsynligheten for 200-årsflom lik 1/200, det vil si 0,5 prosent. Dette utelukker ikke at en kan få to 200-årsflommer med kort tids mellomrom. Beregning av gjentaksintervall for flom er basert på historiske observasjoner og måling av vannføring og/eller vannstand.

Oversikt over sikkerhetsklassene og retningsgivende eksempler

Tabellen nedenfor viser eksempler på byggverk som er knyttet til TEK17 § 7-2 første og annet ledd. Listen viser retningsgivende eksempler på byggverk i de ulike sikkerhetsklassene. Det finnes en rekke ulike tiltak som tabellen ikke har retningsgivende eksempler for. Ved plassering av tiltak i sikkerhetsklasse må det ses hen til de retningsgivende eksemplene. Plassering av tiltak i sikkerhetsklasse må begrunnes særskilt dersom plasseringen ikke følger av de retningsgivende eksemplene.

For tilbygg og bruksendring følger det av § 7-2 femte ledd at noen mindre tiltak på eksisterende byggverk omfattes av sikkerhetsklasse F1, selv om bygningen som skal utvides eller bruksendres omfattes av sikkerhetsklasse F2 eller F3 for flom. For at tiltaket skal kunne plasseres i F1, skal tiltaket blant annet ikke føre til redusert personsikkerhet og heller ikke omfatte etablering av ny bruksenhet. Slike tilbygg og bruksendringer framgår ikke av tabellen nedenfor.

Sikkerhetsklasse F1 gjelder tiltak der oversvømmelse har liten konsekvens. Dette omfatter byggverk med lite personopphold og små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser.

Sikkerhetsklasse F2 gjelder tiltak der oversvømmelse har middels konsekvens. Dette omfatter de fleste byggverk beregnet for personopphold. De økonomiske konsekvensene ved skader på byggverket kan være stor, men kritiske samfunnsfunksjoner settes ikke ut av spill.

I deler av flomutsatte områder kan det være større fare enn ellers. I flomutsatte områder der det under flom vil være stor dybde eller sterk strøm, bør det være samme sikkerhetsnivå som sikkerhetsklasse F3. Dette gjelder områder der dybden er større enn 2 meter og der produktet av dybde og vannhastighet (i m/s) er større enn 2 m/s.

Sikkerhetsklasse F3 gjelder tiltak der oversvømmelse har stor konsekvens. Dette omfatter byggverk for sårbare samfunnsfunksjoner og byggverk der oversvømmelse kan gi stor forurensning på omgivelsene.

Bestemmelsen i § 7-2 første ledd omfatter byggverk som er avgjørende for nasjonal eller regional beredskap og krisehåndtering. Slike tiltak skal ikke plasseres i flomutsatt område dersom konsekvensen av flom vil føre til at beredskapen svekkes.

Byggverk skal plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved erosjon

Byggverk må legges i sikker avstand fra erosjonsutsatt skråning, eventuelt må skråningen sikres mot erosjon. Mer informasjon om erosjon er gitt i veiledningen til TEK17.

3.3. Flomkartlegging

Der det kan være tvil om det foreligger fare for flom, skal fagkyndige med dokumentert kompetanse gjennomføre vurderinger og eventuelt utredninger av flomfaren.

For flom finnes det to kategorier kart som brukes i forbindelse med arealplanlegging og byggesaksbehandling; aktsomhetskart og faresonekart (flomsonekart). Kartene er tilgjengelige som WMS-tjeneste og for nedlasting, se detaljer i NVEs kartkatalog. Kartene er også tilgjengelig på NVE Atlas og NVE temakart.

Faresonekart/flomsonekart

For å dokumentere at sikkerhetsnivået i TEK17 er oppfylt gir faresonekart (flomsonekart) verdifull informasjon. Informasjonen fra slike kart kan vurderes opp mot sikkerhetskravet for aktuelle bygninger. Dersom kartleggingen viser at sannsynligheten for en hendelse er større enn det som er gitt i TEK17, må kommunen gi avslag på byggesøknaden eller be om ytterligere dokumentasjon på at sikkerheten likevel er ivaretatt.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har utarbeidet flomsonekart for de mest skadeutsatte strekningene i Norge. Kartene viser hvilke områder som oversvømmes ved ulike gjentaksintervall. Det er også oppgitt vannstand for ulike tverrprofiler, og en sikkerhetsmargin som skal legges til ved planlegging av ny bebyggelse. Flomsonekartene er basert på historiske observasjoner og måling av vannføring og/eller vannstand. For vassdrag med utløp i sjø er stormflo lagt inn i analysen. Kartene er produsert på digital form slik at brukerne kan nytte dataene i egne verktøy.

Flomsonekartene gir verdifull informasjon for å dokumentere at sikkerhetskravene for flom er oppfylt. I tillegg kan kartene brukes som grunnlag for sikringstiltak, flomvarsling og beredskapsplanlegging.

Ved mistanke om flomfare der det ikke er utarbeidet flomsonekart, må det innhentes nødvendig kompetanse til å utrede flomfaren. I kapittel 10 Roller og ansvar blir det redegjort for hvem som har hovedansvaret for å kartlegge og utrede at det foreligger tilstrekkelig sikkerhet mot naturpåkjenninger i de ulike fasene i plan- og byggesaksprosessene.

Aktsomhetskart

NVEs aktsomhetskart for flom er et nasjonalt datasett som på et overordnet nivå viser hvilke arealer som kan være utsatt for flomfare. Aktsomhetskartet vil aldri kunne bli helt nøyaktig, men er godt nok til å gi en indikasjon på hvor flomfaren bør vurderes nærmere. Informasjonen i kartet kan benyttes som et første vurderingsgrunnlag i konsekvensutrednings- og/eller i risiko- og sårbarhetsanalyser tilknyttet kommuneplanen og for å identifisere potensielle fareområder for flom. De potensielle fareområdene kan legges til grunn ved fastsetting av flomhensynssoner og planbestemmelser. Metoden som aktsomhetskartet er basert på, gjør at kartet alene ikke er egnet til bruk i reguleringsplanarbeid eller for å vurdere flomsikker utbygging i henhold til kravene i TEK17 § 7-2.

3.4. Sikringstiltak

Forutsetningen for å plassere byggverk i områder der sannsynligheten for flom er større enn minstekravet i forskriften, er at det gjennomføres risikoreduserende tiltak. Dette kan være sikringstiltak i området eller tilpasning av bebyggelsen. De risikoreduserende tiltakene må redusere sannsynligheten for eller konsekvensen av flomvann mot bebyggelsen til det nivå som er angitt i forskriften.

Der det ikke er praktisk mulig å plassere eller sikre byggverk mot flom, kan en utforme og dimensjonere byggverket slik at det tåler oversvømmelse og dermed ikke fører til fare for mennesker eller større materielle skader.

Byggverk som i kraft av sin funksjon må ligge i flomutsatte områder, slik som kaier, bruer, pumpehus og lignende, må konstrueres og oppføres slik at de er i stand til å tåle belastningene under flom. Sikkerheten for dammer og andre vassdragstiltak er regulert etter reglene i vannressursloven og tilhørende forskrifter.

Organisatoriske tiltak kan ikke kompensere for manglende sikkerhet

Kravene til sikkerhet i byggteknisk forskrift er satt til vern av liv og materielle verdier. Byggteknisk forskrift bygger på et grunnleggende prinsipp om at det er byggverket i seg selv som skal oppfylle kravene til sikkerhet. Organisatoriske tiltak vil derfor ikke kunne kompensere for manglende sikkerhet og organisatoriske tiltak kan ikke bidra til å oppfylle krav til sikkerhet etter forskriften.

Kravene til sikkerhet skal oppfylles uavhengig av organisatoriske tiltak. En viktig begrunnelse for dette er at organisatoriske tiltak har en uforutsigbarhet og en sårbarhet, særlig over tid, som har betydning både for personlig og materiell sikkerhet.

At organisatoriske tiltak ikke kan bidra til å oppfylle kravene til sikkerhet er et gjennomgående prinsipp som gjelder på alle fagområder i byggteknisk forskrift, herunder konstruksjonssikkerhet, brannsikkerhet og sikkerhet mot naturpåkjenninger. Eksempelvis vil ikke rutiner for måking av snø på tak kunne kompensere og begrunne en underdimensjonert takkonstruksjon. På samme måte kan ikke beredskap for å bygge opp flomgjerder kompensere for at tiltaket ligger i et område hvor sikkerhet mot flom ikke er tilfredsstillende.

Organisatoriske tiltak som eksempelvis mobile flomverk, kan imidlertid være svært hensiktsmessige for å øke sikkerheten for eksisterende bebyggelse i områder utsatt for flom. NVE har derfor etablert flere flomsikringsanlegg i by- og tettstedsområder for å sikre den bebyggelsen som allerede finnes der. Siden anleggene ikke hever sikkerhetsnivået permanent, men innebærer at flomverkene lukkes ved en varslet flomsituasjon, gir de ikke grunnlag for videre utvikling og bebyggelse i områdene bak flomverkene.

Gå tilbake til toppen

• Neste kapittel: 4. Stormflo