Utbygging i fareområder

Kravene til sikkerhet mot skred er gitt i byggteknisk forskrift (TEK10) § 7-3. Kravene gjelder alle typer skred. Bestemmelsene gjelder også sekundærvirkninger av skred, for eksempel flodbølger og flom. For sikkerhet mot kvikkleireskred er det i veiledningen til TEK10 § 7-3 beskrevet en egen prosedyre for beregning av sikkerhet.

Noen byggverk skal ikke plasseres i skredfarlige områder

Noen byggverk skal ikke plasseres i skredfarlige områder jf. byggteknisk forskrift (TEK10) § 7-3 første ledd. Dette gjelder byggverk hvor konsekvensene av en skredhendelse, herunder sekundærvirkninger, vil være særlig store og gi uakseptable konsekvenser for samfunnet. Kravet gjelder for alle typer skred, også kvikkleireskred. Kravet kan bare tilfredsstilles ved å plassere byggverket utenfor skredfarlig område, dvs. at det ikke er en løsning å sikre byggverket mot skred. Hensikten med bestemmelsen er at noen spesielle byggverk må fungere ved store skredulykker, eller at et skred kan gi livsfarlig forurensning, jf. tabell 6.2 nedenfor.

Byggverk i skredfarlige områder er oppdelt i tre sikkerhetsklasser

Det er definert tre sikkerhetsklasser for skred jf. TEK10 § 7-3 annet ledd, se tabell 6.2 nedenfor. Sikkerhetsklassene er delt inn etter sannsynlighet for skred og konsekvens ved skred. Bestemmelsen skal ivareta både sikkerhet for menneskeliv og for materielle verdier.

Sikkerhetskravene kan oppfylles enten ved å:

• plassere byggverket utenfor området som har større skredfare enn TEK10 tillater for det aktuelle byggverket, eller

• utføre sikringstiltak som reduserer sannsynligheten for skred mot byggverket og tilhørende uteareal slik at kravet i TEK10 blir oppfylt, eller

• dimensjonere og konstruere byggverket slik at det tåler belastningene et skred kan medføre.

Der det er praktisk mulig bør en velge å plassere byggverket utenfor det skredfarlige området.

Hvordan defineres skredfaren?

Skredfaren angis som regel med årlig sannsynlighet for skred. Gjentaksintervall brukes ofte i forbindelse med skred som gjentar seg, for eksempel snøskred. Et snøskred med gjentaksintervall 1000 år, ofte kalt 1000-årsskred, har en årlig sannsynlighet på 1/1000, det vil si 0,1 %. Dette utelukker ikke at en kan få to 1000-årsskred med kort tids mellomrom.

Sannsynligheten for at et byggverk skal rammes av skred er avhengig av sannsynligheten for at et skred skal løsne, sannsynlig skredløp og utløpsdistanse. Det lar seg ikke gjøre å beregne skredsannsynligheten eksakt, og TEK10 angir derfor krav til nominell årlig sannsynlighet. Nominell sannsynlighet er en antatt verdi der det i tillegg til teoretiske beregningsmetoder brukes faglig skjønn. I områder som kan utsettes for flere typer skred er det den samlede nominelle årlige sannsynligheten for skred som skal legges til grunn.

Sannsynligheten angir den årlige sannsynligheten for skredskader av betydning, dvs. skred med intensitet som kan medføre fare for liv og helse og/eller større materielle skader. Dette innebærer at en for de fleste skredtyper kan redusere utløpsområdet i forhold til det maksimale utløp til skred med den aktuelle sannsynligheten.

I fjellsider og skråninger der skred kan opptre tilfeldig langs fjellsiden, må sannsynligheten for skred ses i sammenheng med bredden på skredet og utstrekningen av det utsatte området. Nominell sannsynlighet for skred er definert som sannsynlighet for skred pr. enhetsbredde på 30 m på tvers av skredretningen når tomtebredden ikke er fastlagt.

For kvikkleireskred er det umulig å gradere skredfare etter sannsynlighet. Det er derfor i veiledningen til TEK10 beskrevet en egen prosedyre for hvordan tilfredsstillende sikkerhet mot kvikkleireskred etter TEK10 § 7-3 annet ledd kan oppnås. Du kan lese mer om kvikkleireskred her.

Oversikt over sikkerhetsklassene og retningsgivende eksempler

Bestemmelsen i TEK10 § 7-3 annet ledd angir tre sikkerhetsklasser for skred. Tabellen nedenfor viser eksempler på byggverk som knyttet til TEK10 § 7-3 første og annet ledd.

For tilbygg og bruksendring følger det av § 7-3 tredje ledd at noen mindre tiltak på eksisterende byggverk omfattes av sikkerhetsklasse S1, selv om bygningen som skal utvides eller bruksendres omfattes av sikkerhetsklasse S2 eller S3 for skred. For at tiltaket skal kunne plasseres i S1 skal tiltaket blant annet ha liten konsekvens for personsikkerhet og heller ikke omfatte etablering av ny bruksenhet. Slike tilbygg og bruksendringer framgår ikke av tabellen nedenfor. § 7-3 tredje ledd omfatter ikke tiltak som ligger innenfor områder med fare for kvikkleireskred.

Sikkerhetsklasse S1 omfatter tiltak der et skred vil ha liten konsekvens. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser.

Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil gi middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser.

For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S2 kan kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal reduseres til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S1 (1/100). Dette fordi eksponeringstiden for personer og dermed faren for liv og helse normalt vil være vesentlig lavere utenfor bygningene.

Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der et skred vil føre til store konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg mer enn 25 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser.

For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S3 kan det vurderes å redusere kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S2 (1/1000), dersom dette vil gi tilfredsstillende sikkerhet for tilhørende uteareal. Momenter som må vurderes i denne sammenheng er blant annet eksponeringstiden for personer og antall personer som oppholder seg på utearealet.

Bestemmelsen i § 7-3 første ledd omfatter tiltak der skred vil ha særlig stor konsekvens. Dette gjelder byggverk hvor konsekvensene av en skredhendelse, herunder sekundærvirkninger, vil være særlig store og gi uakseptable konsekvenser for samfunnet. Slike byggverk skal ikke plasseres i skredfarlig område.

Tabell 6.2. Eksempler på byggverk som knyttet til § 7-3 første og annet ledd

Tilfredsstillende sikkerhet mot kvikkleireskred

Det spesielle med arbeider som berører kvikkleireforekomster er at konsekvensene av arbeidene i stor grad kan gå ut over andre. Om et tiltak øker faren for kvikkleireskred, øker det ikke bare faren for at det man selv bygger skal bli tatt av skred, men også faren for at annen bebyggelse innenfor faresonen kan bli rammet av skred.

Kvikkleireskred opptrer som en engangshendelse. Kravet til sikkerhet i TEK10 § 7-3 gjelder også for denne faretypen, men i praksis vil det være umulig å angi sannsynlighet for kvikkleireskred. Derfor er sikkerhetsklassene i § 7-3 annet ledd ikke så godt egnet. I veiledningen til TEK10 § 7-3 er det beskrevet en egen prosedyre for hvordan tilfredsstillende sikkerhet mot kvikkleireskred etter TEK10 § 7-3 annet ledd kan oppnås. § 7-3 tabell 1 i veiledningen til TEK10 gir preaksepterte ytelser for sikkerhet mot kvikkleireskred (områdestabilitet).

For mer informasjon om kvikkleire og kvikkleireskred og for vurdering og prosjektering av sikkerhet og utredning av områdestabilitet, se prosedyren beskrevet i veiledningen til TEK10 kap. § 7-3 og NVEs veileder 7-2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred - Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper.

Kravet i § 7-3 første ledd om at noen byggverk ikke kan plasseres i skredfarlig område gjelder også ved utbygging i kvikkleireområder.

Bilde 6.2 Kvikkleireskred i Namsos i 2009. Foto: NTB Scanpix