Deling av data kan gi raskere prosesser

Mange offentlige etater berøres av et byggeprosjekt. Disse sektormyndighetene har en viktig rolle for at vi skal oppnå en fulldigital byggsektor og i tillegg øke hastigheten i plan- og byggesaksprosessen. I 2026 blir geodataene lettere tilgjengelig.

Sist endret 19.12.2025
Gravhaugen Halvdanshaugen på Stein gård i Hole i Buskerud. Foto Arve Kjersheim_Riksantikvaren
Riksantikvaren er en av sektormyndighetene som kan ha interesser å ivareta i forbindelse med plan- eller byggesaker. Her illustrert med gravhaugen Halvdanshaugen på Stein gård i Hole i Buskerud. Foto: Arve Kjersheim / Riksantikvaren

Skal vi nå målet om å starte byggingen av 130 000 nye boliger innen 2030, må det gjøres grep på flere fronter. Den kommunale saksbehandlingen må gå raskere, og flere elementer i plan – og byggesaksprosessen må digitaliseres ytterligere. 

Vi i Direktoratet for byggkvalitet jobber på flere områder når vi legger til rette for digitalisering av byggesaksprosessen. Vår oppgave er å tilrettelegge for den digitale infrastrukturen, mens kommersielle aktører i IT-sektoren utvikler de gode løsningene for både innbyggere og profesjonelle utbyggere. Målet er å lage selvbetjeningsløsninger for alle søknader om byggetillatelse og at regelverket støtter en regelsjekk av de fleste byggesaker. Det er her vi trenger sektormyndighetene med på laget.  

Sektormyndighetenes aksje i plan- og byggesaken 

Alle plan- og byggesaksprosesser er berørte av mange ulike myndighetsområder. En offentlig etat eller sektormyndighet har aksjer i sakene gjennom sitt ansvar for et bestemt fagområde. Sektormyndigheten passer på at interesser innen et fagområde blir ivaretatt. For eksempel reguleres byggeavstand til vei, jernbane, havn eller flyplass av ulike sektormyndigheter. Det finnes også andre faktorer som kanskje ikke er kartlagt ennå, slik som gamle gravplasser eller bosteder, særegne planter eller dyr med behov for beskyttelse eller områder hvor det er kvikkleire.  

Det er de kommunale plan- og bygningsmyndighetene som har samordningsplikt overfor sektormyndighetene, og som har ansvar for å innhente nødvendige tillatelser, samtykker og uttalelser.  

Med innsigelser øker behandlingstiden 

Ved nye planforslag kan det komme innspill eller innsigelser fra berørte sektormyndigheter. Innsigelsene kan handle om at planen ikke kan vedtas slik det er foreslått fordi det strider mot nasjonale eller regionale interesser. For eksempel kan Miljødirektoratet gi en innsigelse som omhandler miljø eller forurensning eller Luftfartstilsynet kan protestere på at prosjektet får en ulovlig plassering nær en flyplass.  

En innsigelse vil stoppe planforslaget midlertidig. Kommunen må dermed gå i dialog med innsigelsesmyndigheten og forsøke å finne løsninger som alle kan enes om. I ytterste konsekvens vil saken gå videre til Kommunal- og distriksdepartementet for avgjørelse dersom partene ikke blir enige. Dette vil kunne gi en betydelig forsinkelse i saken, og føre til konsekvenser for utbygger som ikke kan starte på sitt prosjekt.  

Gjennom å dele data kan vi redusere tidsbruken

Mange innsigelser og protester kunne vært unngått dersom all informasjon om en tomt hadde vært samlet og tilgjengelig digitalt. Dette jobber DiBK med å få på plass. Gjennom samarbeidsprosjekter blir stadig flere sektormyndigheter med oss på digitaliseringen. Med digitale data og forklarende tekster, kan utbygger allerede ved tomtekjøpet få vite hvilken risiko som følger med tomta og få god kjennskap til både forutsetninger og rammebetingelser som ligger der. Også privatpersoner vil ha nytte av systemet ved kjøp av tomt.

På sikt er målet vårt at alle sektormyndigheter som omfattes av kommunenes samordningsplikt, blir med i arbeidet og deler sine data og sin veiledning. Når alle relevante data fra sektormyndighetene blir samlet og tilgjengelig, er vi et langt steg på veien til en fulldigital byggesaksprosess. 

Flere er med på laget – i 2026 ruller vi ut

Blant sektormyndighetene som er involvert og bidrar til digitaliseringen av byggeprosessen, erfarer flere at de får kortere saksbehandlingstid og oppfyller samfunnsoppdraget sitt på en bedre og mer effektiv måte. Kartverket har nettopp lansert en standard for hvordan dataene fra de ulike sektormyndighetene skal analyseres. Med en felles standard kan de geografiske dataene gjøres lettere tilgjengelig. 

For å støtte opp under det videre arbeidet er DiBK, sammen med Kartverket og KS, klare til å bistå sektormyndighetene med å gjøre deres data tilgjengelige i tråd med standarden. Mer enn 100 veiledningstekster er nå klare. Selv om dataene ikke er perfekte til å begynne med, er det viktig å ta de i bruk. Økt bruk gir økt kvalitet og der man finner feil, kan de rettes fortløpende.  

I 2026 starter datadelingen til flere sektormyndigheter. Vi jobber nå videre med å få de resterende sektorene med på laget. Med digitalt tilgjengelige data, vil vi oppnå en riktigere og raskere plan- og byggesaksprosess. Dette er en dugnad vi må gjøre og som alle kan være med på. 

Følgende sektormyndigheter omfattes av kommunens samordningsplikt:  

  • Arbeidstilsynet – Kontrollerer sikkerhet og arbeidsmiljø på byggeplassen.  
  • Bergvesenet (Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, DMF) – Vurderer tiltak som berører mineralressurser og bergverksdrift.  
  • Brann- og redningsvesenet – Sikrer at bygget oppfyller krav til brannsikkerhet.  
  • Direktoratet for sivil beredskap (DSB) – Vurderer beredskap og sikkerhet ved større bygg.  
  • Fylkesmannen / Statsforvalteren (miljø, forurensning) – Kontrollerer utslipp, avfall og miljøpåvirkning.  
  • Havnemyndighet – Ser på tiltak som berører havneområder.  
  • Helsemyndighetene (kommunal helsetjeneste) – Sikrer at bygget ikke gir helserisiko (ventilasjon, radon, hygiene).  
  • Kartverket – Oppdaterer matrikkel og eiendomsgrenser.  
  • Kirkelig fellesråd – Uttaler seg om tiltak som berører kirkegårder eller kirker.  
  • Kulturminnemyndighet (Riksantikvaren / fylkeskommunen) – Beskytter kulturminner og verneverdige bygg.  
  • Landbruksmyndighet (jordlov) – Sikrer at dyrket jord ikke bygges ned uten tillatelse.  
  • Luftfartstilsynet / Avinor – Kontrollerer høyder og plassering nær flyplasser.  
  • Miljødirektoratet – Passer på at friluftsområder ikke blir ødelagt.  
  • Reindriftsforvaltningen / Reindriftsmyndighet – Vurderer tiltak som kan påvirke reindrift.  
  • Statens jernbanetilsyn / Bane NOR – Vurderer tiltak nær jernbane.  
  • Statens vegvesen – Vurderer tilknytning til vei og trafikksikkerhet.