Reglene i dette kapitlet omfatter administrative bestemmelser om heis og løfteinnretninger. Det beskriver krav, ansvar, plikter og tiltak for å ivareta sikkerheten ved anlegg i driftsperioden.
§ 16-1. Administrative bestemmelser
(1) For heis, rulletrapp, rullende fortau, løfteplattform og trappeheis gjelder, i tillegg til de krav som følger av plan- og bygningsloven § 29-9, følgende:
Veiledningen er foreløpig ikke oppdatert etter endringene 1. juli.
Dette kapittel beskriver administrative bestemmelser som vedrører heis og løfteinnretning. Bestemmelsene er gitt med hjemmel i pbl. § 29-9.
Kapitlet omfatter bestemmelser om drift og sikkerhetskontroll. Tekniske krav til heis og løfteinnretninger er gitt i forskriften §§ 15-11 til 15-15.
Kravene om sikkerhet i driftsperioden er rettet mot heiseier.
Av loven framgår at eier av løfteinnretning er ansvarlig for at installasjonen er sikkerhetsmessig forsvarlig og at ettersyn, vedlikehold, reparasjoner og sikkerhetskontroll er utført og dokumentert i henhold til pbl. § 29-9 fjerde ledd, bokstav a til d.
I ansvaret for at anlegget er sikkerhetsmessig forsvarlig i bruk forutsettes også et daglig tilsyn. Med tilsyn for en løfteinnretning menes at eier eller representant for eier fører daglig tilsyn for å sikre at det ikke er utvendige skader og at den oppfyller de bruksmessige forutsetninger. Tilsynsperson forutsettes å ha de nødvendige kunnskaper for å kunne utføre det daglige tilsynet.
Med ettersyn av løfteinnretningen menes periodisk vedlikehold, justeringer og kontroll utført av et kvalifisert foretak, for å påse at tilsiktede funksjoner i konstruksjonen er opprettholdt. Avhengig av driftstype anbefales ettersynsintervaller som angitt i tabell 1 og tabell 2.
§ 16-1 Tabell 1: Ettersyn av heis.
Driftstype
Heis i
Anbefalte gjennomganger pr. år
Intensiv drift
Større hotell og forretningsbygning med mer enn 12 etasjer
11
Hotell, sykehus og forretningsbygning med 8-12 etasjer
10
Hotell, sykehus og forretningsbygning med 4-8 etasjer
8
Normal drift
Forretningsbygning med inntil 4 etasjer
6
Bolig med inntil 4 etasjer
4
Minimal drift
Skoler med 2-3 etasjer hvor heis kjøres med nøkkelbryter
2
Løfteplattform for bevegelseshemmede
2
Trappeheis
1
§ 16-1 Tabell 2: Ettersyn av rulletrapp og rullende fortau.
Andre arbeider skal utføres av fagkyndig personell. Krav knyttet til Lov om tilsyn med elektriske anlegg og utstyr må også være oppfylt.
En løfteinnretning er både et produkt og en bygningsteknisk installasjon, og reguleres av forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk, byggteknisk forskrifts kapittel 15 og dette kapitlet. For søknadspliktige tiltak gjelder saksbehandlingsregler som følger av byggesaksforskriften.
a) Løfteinnretning skal ikke tas i bruk etter ulykke, ombygging eller flytting før sikkerhetskontrollorgan har foretatt kontroll og kommunen har gitt driftstillatelse.
Veiledningen er foreløpig ikke oppdatert etter endringene 1. juli.
Anlegg kan ikke settes i drift uten at det foreligger nødvendig tillatelse. Driftstillatelse gis med bakgrunn i søknad om midlertidig brukstillatelse eller etter søknad om ferdigattest. Søknaden skal vise til gjennomføringsplanen med erklæring fra ansvarlige foretak for prosjektering og utførelse om overensstemmelse med forskriftskrav. Dette kan gjøres spesielt for løfteinnretningen, eller som en del av byggets totale søknad.
Ved søknadspliktige endringer og reparasjoner gjelder samme krav.
For nye installasjoner skal anlegget være CE-merket før driftstillatelse gis. Driftstillatelse kan være tidsbegrenset og kan gis separat for løfteinnretningen. Det kan f.eks. være aktuelt for å kunne bruke løfteinnretningen under ferdigstillelse av byggverket forøvrig. Heis kan først CE-merkes når den er ferdig installert.
Prosedyre for samsvarsvurdering som utføres som grunnlag for CE-merking bør derfor samordnes med øvrige krav i gjennomføring av byggesaken.
b) Når feil på installasjon kan medføre fare for personsikkerhet, skal løfteinnretning settes ut av drift og forholdet meldes til kommune og eier.
Veiledningen er foreløpig ikke oppdatert etter endringene 1. juli.
Med ulykke menes hendelse som har medført dødsfall, personskade og/eller større materiell skade på løfteinnretning eller bygning. Med personskade menes skade som krever medisinsk behandling. Det skal gjennomføres sikkerhetskontroll etter ulykke.
Det vises til § 16-1 første ledd bokstav d om meldeplikt og registrering av både ulykke og hendelse. Når sikkerhetskontrollorgan har gjennomført sikkerhetskontroll, og når eventuell reparasjon og endring er gjennomført, kan installasjonen igjen tas i bruk.
Ombygging omfatter endring, utskiftning eller ettermontering av sikkerhetsmessig utstyr, se følgende punkter:
For heis og løfteplattform
endring av lås for etasjedører
utskiftning av hastighetsbegrenser
utskiftning av fangapparat
utskiftning av brems for elektrisk heis
skifte av maskin/aggregat
skifte av oppheng for bæremiddel
ettermontering eller utskiftning av stol- eller etasjedør
utskiftning av styring, helt eller delvis (gjelder ikke oppgradering av programvare)
tiltak for sikring av stolåpning
vektendring av stol (>±10 %)
hastighetsøkning
endring/utskiftning av fall- og stigesikring
endring/utskiftning/ettermontering av system og utrustning for sikring av redningsrom
For rulletrapp og rullende fortau
utskiftning av styringssystem
endring av elektrisk anlegg
endring av bremsesystem
Når ombyggingen ikke er søknadspliktig etter pbl. kap. 20, kan installasjonen tas i bruk etter gjennomført sikkerhetskontroll.
Flytting av løfteinnretning er søknadspliktig tiltak. Med flytting menes når løfteinnretningen benyttes andre steder i samme bygning eller monteres i en annen bygning.
Ved gjennomføring av sikkerhetskontroll legges gjeldende Norske Standarder for sikker utførelse til grunn.
c) Eier skal umiddelbart melde ulykker og hendelser til kommunen og sikkerhetskontrollorgan.
Veiledningen er foreløpig ikke oppdatert etter endringene 1. juli.
Avdekkes feil eller mangler ved løfteinnretningen, bør sikkerhetskontrollorganet gi frister for utbedring i henhold til den gradering av sikkerhetsrisiko som fremkommer i:
d) Sikkerhetskontrollorgan skal innrapportere ulykker og hendelser til Direktoratet for byggkvalitet. skal innrapportere ulykker og hendelser til nasjonalt installasjonsregister.
Veiledningen er foreløpig ikke oppdatert etter endringene 1. juli.
Ulykker med løfteinnretninger skal av eier alltid meldes til kommunen og til det organet som gjennomfører sikkerhetskontrollen. Sikkerhetskontrollorganet har igjen plikt til å rapportere til nasjonalt installasjonsregister, jf. § 16-6.
e) Utført reparasjonsarbeid skal føres i loggbok for hver løfteinnretning. Loggboken skal være tilgjengelig ved sikkerhetskontroll.
Veiledningen er foreløpig ikke oppdatert etter endringene 1. juli.
Eier av løfteinnretning har ansvar for sikker drift og må dokumentere regelmessig vedlikehold, ettersyn, utførte reparasjoner og sikkerhetskontroll og har også ansvar for at det føres loggbok. Loggboken må inneholde informasjon om utførte reparasjoner og endringer, ulykker, sikkerhetskontroller osv. Denne informasjonen må dokumenteres i loggboken som skal være lett tilgjengelig. Loggbok kan være elektronisk.
f) Eier skal få utført sikkerhetskontroll minst hvert annet år når løfteinnretningen er i drift. Sikkerhetskontroll kan i tillegg foretas ved stikkprøver av løfteinnretning i drift.
Eksempler på løfteinnretninger som skal underlegges periodisk sikkerhetskontroll
personheiser, kombinerte vare- og personheiser
vareheiser og småvareheiser
løfteplattformer, løftebord for persontransport, lavfartsheiser, trappeheiser
bilheiser og løfteplattformer for biler med tilgjengelighet for personer
rulletrapper og rullende fortau
løftebord for varetransport som bryter etasjeskiller
Løfteutstyr er ikke underlagt periodisk sikkerhetskontroll. Løfteutstyret kontrolleres av sakkyndig virksomhet etter Direktoratet for arbeidstilsynets regelverk for sakkyndig kontroll, jf. Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern.
Eksempler på løfteutstyr som bl.a. omfattes av denne loven og reguleres etter Maskindirektivet
løfteinnretninger som er en del av en automatisk produksjonsprosess
lifter
lastebilramper og løftere
vindus- og fasadeheiser utvendig og innvendig
automatiske parkeringsanlegg uten tilgang for personer
løftebord som ikke bryter etasjeskiller, faste eller flyttbare, også løftebord som brukes til å få arbeidsemner i riktig arbeidshøyde
automatiske eller manuelle lagerlifter i forbindelse med lagerreoler
kraner, traverskraner, taljer og jekker
billøftere på bilverksteder
løftekroker, stropper og annen løfteredskap
byggeplassheiser, byggekranheiser og andre mobile heiser
sceneheiser
g) Ved skifte av eier og når installasjonen tas permanent ut av drift, skal eier melde dette til kommunen og nasjonalt installasjonsregister.
Veiledningen er foreløpig ikke oppdatert etter endringene 1. juli.
Eier har ansvar for sikkerheten for løfteinnretninger og pålegg skal rettes mot eier. Det er derfor nødvendig at kommunen til enhver tid vet hvem som er eier av anlegget. Det skal også gå fram av nasjonalt installasjonsregister.
Eier skal melde fra til kommunen når en løfteinnretning ønskes avstengt/revet. Eier skal også melde fra når anlegget eventuelt ønskes tatt i bruk igjen.
Dersom et anlegg har vært ute av drift over lengre tid, skal kommunen vurdere behovet for en sikkerhetskontroll av anlegget før det tillates tatt i bruk igjen.
Veiledningen er foreløpig ikke oppdatert etter endringene 1. juli.
Installasjonene innenfor en boenhet regnes som mindre tiltak i eksisterende byggverk. De kommer inn under tiltak som er unntatt fra byggesaksbehandling og som derfor ikke krever verken søknad eller driftstillatelse. Det er heller ingen krav knyttet til tillatelser etter reparasjoner.
Trappeheis er likevel produkt til byggverk som skal CE-merkes etter forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk.
b) Løfteplattformer og løftebord som er beregnet for bil- eller varetransport, når innretningen betjenes av operatør på utsiden av innretningen og ikke er beregnet for at personer skal oppholde seg på innretningen under bruk og ikke er ment for bruk av allmennheten.
Veiledningen er foreløpig ikke oppdatert etter endringene 1. juli.
Eier er ansvarlig for sikkerhet og for vedlikehold og ettersyn som anført under første ledd. Dersom det utføres periodisk sikkerhetskontroll for løfteplattform eller trappeheis innenfor en boenhet bør den kunne utføres med lengre intervaller enn for trappeheiser i andre bygninger, normalt hvert tredje år.
c) Automatiske parkeringsanlegg uten persontransport.
Veiledningen er foreløpig ikke oppdatert etter endringene 1. juli.
Selv om det ikke er krav om at løfteplattform og trappeheis innenfor en boenhet skal registreres, gjelder kravet om rapportering av ulykker til kommunen og til nasjonalt installasjonsregister.
Med arbeidssammenheng i bokstav a menes at innretningen eksempelvis brukes som ledd i vareproduksjon, intern varetransport, oppføring, drift eller vedlikehold av byggverk, eller for atkomst til særlige arbeidsplasser.
(3) For løfteplattform og trappeheis som er tildelt eller utlånt som hjelpemiddel fra Arbeids- og velferdsetaten, eller som er innenfor en boenhet, gjelder følgende:
a. Eier av løfteinnretning er ansvarlig for at løfteinnretning som er i bruk, er sikkerhetsmessig forsvarlig og at det utføres vedlikehold og ettersyn med denne.
b. Eier skal umiddelbart melde ulykker og hendelser til kommunen og til Direktoratet for byggkvalitet.
c. Når feil på installasjonen kan medføre fare for personsikkerhet, skal løfteinnretningen settes ut av drift.
Veiledningen er foreløpig ikke oppdatert etter endringene 1. juli.
Den som utfører periodisk sikkerhetskontroll skal ha personlig godkjenning og i tillegg være tilsatt i kontrollorganer som beskrevet i § 16-2 første ledd bokstav a til d. Oslo er den eneste kommunen med kommunal heiskontrollordning. Norsk Heiskontroll og Kiwa har bemyndigelse fra departementet.
Det er også åpnet for at andre heiskontrollordninger kan utføre periodisk sikkerhetskontroll på midlertidig grunnlag. Betingelsene er at ordningen skal være landsdekkende og midlertidig. For øvrig henvises til § 16-4 for midlertidig utøvelse.
For å være landsdekkende vil det være et vilkår at det reelt tilbys likeverdige tjenester over hele landet. For alle organer gjelder plikter og utøvelse av sikkerhetskontroll slik det går fram av § 16-1 første ledd bokstav b til f.
Sikkerhetskontrollør skal etter søknad godkjennes av Direktoratet for byggkvalitet for en periode på 2 år. Kvalifikasjonskravene går fram av tabellen.
Følgende forutsetninger legges til grunn ved fornyelse:
At søkeren har hatt fast stilling som sikkerhetskontrollør, eller ha vært ansatt i minst halv stilling, alternativt vært innleid i perioden.
At søkeren skal ha deltatt på etterutdanningskurs som arrangeres for sikkerhetskontrollører en gang i året
(4) Godkjenning av sikkerhetskontrollør gis for 2 år og ved fornyelse vurderes blant annet følgende
a) om søker har arbeidet som sikkerhetskontrollør
b) om søker kan dokumentere oppdatert kunnskap om løfteinnretning og tilhørende regelverk.
§ 16-3. Vilkår for å få godkjenning som sikkerhetskontrollør for personer med yrkeskvalifikasjoner fra andre land
(1) Direktoratet for byggkvalitet kan gi godkjenning som sikkerhetskontrollør til person med yrkeskvalifikasjoner fra en annen EØS-stat, Sveits eller Storbritannia etter reglene i yrkeskvalifikasjonsloven og forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.
(2) Søker fra annen EØS-stat, Sveits eller Storbritannia som ikke omfattes av reglene etter yrkeskvalifikasjonsloven og forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner, kan godkjennes dersom søker har likeverdige kvalifikasjoner som nevnt i § 16-2 tredje ledd.
(3) For yrkesutøvere med yrkeskvalifikasjoner fra land som ikke omfattes av første ledd, gjelder yrkeskvalifikasjonsloven § 2 tredje ledd og bestemmelser gitt i medhold av yrkeskvalifikasjonsloven § 2 femte ledd.
Veiledningen er foreløpig ikke oppdatert etter endringene 1. juli.
Krav om godkjenning av sikkerhetskontrollører er gitt i forskriften og sikkerhetskontrollør er derfor et lovregulert yrke som etter EØS-avtalen faller inn under yrkeskvalifikasjonsdirektivet som er innført i norsk rett. Det har derfor vært nødvendig å ta med bestemmelsene og utdypende alternativer i sin helhet i forskriften. Et overordnet prinsipp er at godkjenning kan gis personer fra annet EØS-land på grunnlag av kvalifikasjoner som ligger ”ett nivå” lavere enn forskriftens generelle krav.
Personer med yrkeskvalifikasjoner fra annen EØS-stat skal søke om godkjenning til Direktoratet for byggkvalitet. Det kan knyttes vilkår til godkjenningen. Det kan også kreves tilstrekkelige kunnskaper i norsk, jf. § 16-5.
§ 16-4. Midlertidig utøvelse av sikkerhetskontroll
(1) Periodisk sikkerhetskontroll kan utføres på midlertidig og tilfeldig grunnlag av yrkesutøver som oppfyller kravene i yrkeskvalifikasjonsloven § 4.
(2) Første gang tjeneste som nevnt i første ledd ytes i Norge, skal tjenesteyter levere forhåndsmelding og dokumentasjon til Direktoratet for byggkvalitet i samsvar med yrkeskvalifikasjonsloven § 5 og forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 2-2. Underretning til Direktoratet for byggkvalitet skal skje for hvert år tjenesteyter ønsker å utøve yrket.
Veiledningen er foreløpig ikke oppdatert etter endringene 1. juli.
Bestemmelsen gjelder gjennomføring av Tjenestedirektivet etter EØS-avtalen i norsk rett. Tjenestedirektivet har bestemmelser om midlertidig tjenesteytelse som kommer til anvendelse for sikkerhetskontroll av løfteinnretninger i form av en rett til å utøve slike tjenester. Det settes vilkår og begrensninger. Tjenesteyteren vil normalt være et foretak. Krav til kompetansen til sikkerhetskontrolløren vil være iht. § 16-3 og med norskkunnskaper etter § 16-5.
Foretaket skal underrette Direktoratet for byggkvalitet ved første gangs ytelse, ved vesentlige endringer i organisasjon eller kompetanse og deretter for hvert år. Graden av midlertidighet skal vurderes etter direktivets intensjoner om at tjenesteutøvelsen skal være midlertidig og tilfeldig. De forpliktelser som gjelder for kontrollorganer som går fram av § 16-2 vil også gjelde for tjenesteytelse etter denne bestemmelsen.
§ 16-5. Språkkrav
Direktoratet for byggkvalitet kan kreve at person som gis godkjenning som sikkerhetskontrollør for heis etter § 16-3 eller som skal utøve midlertidig tjeneste i samsvar med § 16-4, dokumenterer å ha tilstrekkelige norskkunnskaper for å kunne praktisere yrket.
Kravet om tilfredsstillende norskkunnskaper gjelder alle yrkesutøvere som gjennomfører periodisk sikkerhetskontroll. Direktoratet for byggkvalitet vil anse dette kravet som et vesentlig kriterium ved vurdering av kompetansen.
§ 16-6. Nasjonalt installasjonsregister
Det skal føres register over installerte løfteinnretninger og gjennomførte sikkerhetskontroller. Kravet om registrering gjelder likevel ikke løfteinnretninger som omfattes av § 16-1 (2) og (3). Eier av løfteinnretning skal melde installasjonen til kommunen og registeret. Sikkerhetskontrollorganene skal uten ugrunnet opphold melde inn gjennomført sikkerhetskontroll til registeret. Registerførende organ utpekes av Direktoratet for byggkvalitet.
Veiledningen er foreløpig ikke oppdatert etter endringene 1. juli.
For å sikre at det er en god oversikt over løfteinnretninger og at sikkerhetsbestemmelser som går fram av § 16-1 overholdes, herunder at det føres periodisk sikkerhetskontroll, er det opprettet et nasjonalt installasjonsregister som eies av Direktoratet for byggkvalitet. Registeret skal inneholde nødvendige opplysninger for å gi en slik oversikt. Registeret skal også inneholde beskrivelse av ulykker, som vil gi et grunnlag for systematisering og kvalitetsforbedring av løfteinnretninger og drift av disse og derved bidra til et høyt sikkerhetsnivå.
Registeret skal gi tilgang for
eier av løfteinnretning
kommunene; for at de skal ha detaljert oversikt over alle anlegg i kommunen
organ som utfører sikkerhetskontroll i forhold til de innretninger hvor de utfører sikkerhetskontroll
direktoratet som eier av registeret for å gi overordnet informasjon om sikkerhetskontroll og grunnlag for markedstilsyn med heis o.l.
Eier av løfteinnretning, installatør eller teknisk kontrollorgan kan registrere nye anlegg direkte i installasjonsregisteret.
Eier av løfteinnretning og sikkerhetskontrollorgan kan registrere ulykke, eierskifte og stenging. Sikkerhetskontrollorganet kontrollerer at innretningen er registrert. Er registreringen ikke utført, skal sikkerhetskontrollorganet sørge for dette.
Ansvar for å melde inn til registeret er lagt til eier.
Registeret og informasjonen behandles konfidensielt i forhold til kommersielle interesser ved gjennomføring av periodisk sikkerhetskontroll.
Departementet kan i forskrift fastsette maksimalpris for sikkerhetskontroll av heis dersom dette anses som nødvendig for å motvirke uforholdsmessige regionale prisforskjeller som etter departementets vurdering kan få konsekvenser for personsikkerheten.
Markedet for periodisk sikkerhetskontroll er åpen for konkurranse og en konsekvens av dette er at det også kan bli konkurranse på pris. Forskriftsbestemmelsen gir departementet mulighet til å fastsette forskrift som angir maksimalpris dersom markedet for periodisk sikkerhetskontroll ikke fungerer tilfredsstillende.
Bestemmelsen vil gjelde for løfteinnretninger som definert i § 16-1.
