Byggesaksforskriften (SAK10) med veiledning

Kapittel 13 regulerer nærmere sentral godkjenning for ansvarsrett og utfyller pbl. kapittel 22. For alle funksjonene (ansvarlig søker, prosjekterende, utførende og kontrollerende) videreføres sentral godkjenning som en frivillig ordning.

Søknad sendes til Direktoratet for byggkvalitet. Fremgangsmåten for å søke om sentral godkjenning er beskrevet i dette kapittelet, herunder hvilke godkjenningsområder det kan søkes sentral godkjenning for. Godkjenningsområdene som er beskrevet i kapittel 13 gjelder kun for den sentrale godkjenningsordningen. Siden områdene kun er bindende for den sentrale godkjenningsordningen, gis det fleksibilitet for foretak til å foreta hensiktsmessig oppdeling av ansvarsrett.

Sentral godkjenning varer i 3 år og kan fornyes dersom foretaket kan dokumentere at det fortsatt tilfredsstiller vilkårene for godkjenning.

Kapittelet regulerer også vilkårene for tilbaketrekking av sentral godkjenning for ansvarsrett.

Klage på eventuell avslag på sentral godkjenning og/eller tilbaketrekking av sentral godkjenning, behandles av Klagenemnda for sentral godkjenning. Klagenemndas vedtak er endelige.

• Innledning til veiledning § 13-1

  Foretak i byggebransjen kan søke om sentral godkjenning og bli oppført i et register som Direktoratet for byggkvalitet har ansvaret for. En egen klagenemnd behandler klagesaker. Sentral godkjenning er frivillig og man kan bli godkjent innenfor forskjellige fagområder, som f.eks. arkitektur, tømrerarbeid, ventilasjonsarbeid eller taktekking. Når foretaket har sentral godkjenning vil det bli enklere for kommunen å ta stilling til om de skal godkjenne foretaket i den enkelte byggesak. Det blir også mindre å dokumentere for foretaket i hver enkelt byggesak. Direktoratet fører tilsyn med foretak som er i registeret for å sjekke at de oppfyller kravene i forskriften.

  Det følger av pbl. § 22-1 tredje ledd at sentral godkjenning skal utstedes av et organ som tildeles myndighet fra departementet. Denne myndigheten er delegert til Direktoratet for byggkvalitet. Videre kreves det at registreringen i det sentrale registeret skal være åpent tilgjengelig. Nærmere regler om ordningen med sentral godkjenning er regulert i § 13-1, jf.pbl. § 22-5.

Direktoratet for byggkvalitet administrerer ordningen med sentral godkjenning av foretak, herunder registeret over foretak med sentral godkjenning, jf. § 13-7, og innehar i tillegg sekretariatsfunksjonen for klagenemnda for sentral godkjenning for ansvarsrett. Direktoratet for byggkvalitet behandler saker om sentral godkjenning, fornyelse og tilbaketrekking av sentral godkjenning og om overtredelsesgebyr, jf. plan- og bygningsloven § 22-1 – § 22-4 og denne forskrift.

• Veiledning til første ledd

  Første ledd angir Direktoratet for byggkvalitet som sentral godkjenningsmyndighet og sekretariat for klagenemnda for sentral godkjenning. Direktoratet fatter vedtak om godkjenning i første instans, og forbereder klagesaker for klagenemnda. Videre veileder direktoratet kommuner og foretak.

Direktoratet for byggkvalitet fører tilsyn med sentralt godkjente foretak, og kan i den forbindelse kreve fremlagt dokumentasjon som nevnt i kap. 9, 10, 11 og 13. Dokumentasjon kan også kreves fremlagt av klagenemnda for sentral godkjenning.

• Veiledning til andre ledd

  Bestemmelsen angir at Direktoratet for byggkvalitet fører tilsyn med sentralt godkjente foretak. Videre slås fast at direktoratet i den forbindelse kan kreve fremlagt relevant dokumentasjon fra foretakene.

  Tilsynet er begrenset til foretak med sentral godkjenning. Direktoratet for byggkvalitet kan ikke føre tilsyn med den enkelte byggesak, utover generelt tilsyn med foretak.

  I et tilsyn kan direktoratet kreve fremlagt dokumentasjon på at vilkårene for sentral godkjenning er oppfylt, som for eksempel dokumentasjon på at systemet er brukt i konkrete byggetiltak. Den samme dokumentasjon kan også kreves fremlagt for klagenemnda.

• Innledning til veiledning § 13-1a

  Seriøsitetsvilkårene for sentral godkjenning kommer i tillegg til vilkårene om kvalitetssikringsrutiner og kvalifikasjoner som følger av kapittel 10 og 11. Tilleggsvilkårene skal bidra til å øke seriøsiteten i bygge- og anleggsnæringen og omfatter vilkår av stor samfunnsmessig betydning. Seriøsitetskriterier er basert på informasjonsdeling mellom offentlige myndigheter og innebærer ikke saksbehandling og vurdering i den sentrale godkjenningsordningen. Vilkårene gjenspeiler foretakenes evne og vilje til lovlig drift. Vilkårene påfører ikke foretakene noen ytterligere plikter utover de plikter ethvert foretak allerede har etter skatteloven, merverdiavgiftsloven mv. Tilleggsvilkårene gjør sentral godkjenning til et mer solid hjelpemiddel for tiltakshavere, utbyggere og andre ved valg av kontraktspartnere, leverandører og underleverandører. Seriøsitetsvilkårene bidrar til å gjøre sentral godkjenning enda bedre egnet ved vurdering av foretakenes gjennomføringsevne.

Følgende vilkår skal være oppfylt for foretak som søker om eller har sentral godkjenning:

• Veiledning til første ledd

  Det stilles som vilkår for sentral godkjenning at foretak oppfyller plikter som følger av skatteloven og merverdiavgiftsloven. Både norske og utenlandske foretak som driver virksomhet i Norge plikter å svare merverdiavgift og skatt. Vilkårene er derfor godt egnet til å vise lovlig drift.

a. Registreringspliktige foretak etter merverdiavgiftsloven skal være registrert i merverdiavgiftsregisteret, jf. merverdiavgiftsloven § 2-1. For underenheter til et avgiftssubjekt oppfylles vilkåret ved at avgiftssubjektet er registrert i merverdiavgiftsregisteret, jf. merverdiavgiftsloven § 2-2. Foretak som er forhåndsregistrert etter merverdiavgiftsloven § 2-3, oppfyller kravet i denne bestemmelsen om registreringsplikt.

b. Foretaket skal ha levert pliktig skattemelding for merverdiavgift de siste seks månedene.

• Veiledning til bokstav a og b

  Merverdiavgift

  Det er et vilkår for sentral godkjenning at foretaket har registrert seg i Merverdiavgiftsregisteret, at foretaket har levert pliktige skattemelding for merverdiavgift de siste 6 måneder og at foretaket ikke har utestående forfalt merverdiavgift

  Foretak som ikke er avgiftspliktig i Norge for omsetningen sin, er unntatt fra vilkåret om registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Dette følger av merverdiavgiftsloven. Eksempler på slike foretak er

  • foretak som leverer fjernleverbare tjenester fra utlandet, jf. merverdiavgiftsloven § 3-30
  • foretak som driver med eksportsalg
  • foretak som er registrert i et område som er fritatt fra merverdiavgiftsplikten, for eksempel Svalbard

  Vilkåret om registrering i Merverdiavgiftsregisteret gjelder heller ikke foretak som er unntatt registreringsplikt i henhold til merverdiavgiftsloven. Foretak som ikke er pliktig til å registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret eller som er unntatt fra krav om registrering, har allikevel mulighet til å søke om og få sentral godkjenning. Foretak som kommer inn under unntaket fra registreringsplikt eller er innunder et avgiftssubjekt som egen underenhet, må ved søknad om sentral godkjenning dokumentere dette overfor direktoratet. Dette kan f.eks. gjøres ved dokumentasjon fra skattekontoret og ved henvisning til hvilke bestemmelser i merverdiavgiftsloven foretaket kommer inn under.

  Foretak som ikke har oversteget omsetningsgrensen på kr 50 000 etter merverdiavgiftsloven § 2-1 (1), får imidlertid ikke unntak fra vilkåret. Dette gjelder primært nyetablerte virksomheter. Disse foretakene har en anledning til å forhåndsregistrere seg etter merverdiavgiftsloven § 2-4 og kan deretter søke om sentral godkjenning.

c. Foretaket skal ikke ha forfalt og ubetalt:

1. skatt

2. forskuddstrekk

3. arbeidsgiveravgift eller

4. merverdiavgift.

• Veiledning til bokstav c

  Det er videre et vilkår for sentral godkjenning at foretaket ikke har forfalt og ubetalt skatt, forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift eller merverdiavgift.

  Vilkåret er ikke til hinder for at nyetablerte foretak kan få sentral godkjenning selv om de ikke kan vise til betalt skatt for forrige skatteår. Så lenge et foretak ikke har misligholdt sin skatteplikt, vil vilkåret for sentral godkjenning være oppfylt

  For foretak som har ansatte er det et vilkår at det ikke foreligger forfalt ubetalt arbeidsgiveravgift. Tilsvarende gjelder for foretakets plikt til å trekke forskuddstrekk for ansattes skatt

  Alle vilkår i første ledd skal være oppfylt for sentral godkjenning. For foretak med ansatte vil alle vilkårene i første ledd være relevante. For foretak uten ansatte vil vilkårene om arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk ikke innebære noen realitet. Vilkårene er formulert slik at det ikke skal foreligge "forfalt, ikke betalt" utestående. Foretak uten ansatte har ikke slike forfalte krav og oppfyller derfor vilkårene.

Når det søkes om en sentral godkjenning av ansvarsrett eller om fornyelse av en slik godkjenning, skal en erklæring om at foretaket oppfyller internkontrollforskriftens krav til helse, miljø og sikkerhet leveres elektronisk.

• Veiledning til andre ledd

  Det er et vilkår for sentral godkjenning at foretak erklærer at foretaket oppfyller internkontrollforskriftens krav til helse, miljø og sikkerhet. HMS-erklæringen skal leveres ved søknad om sentral godkjenning og ved søknad om endring eller fornyelse av sentral godkjenning. Erklæringen gjøres elektronisk i søknadsskjema.

Antall ansatte som foretaket har innmeldt i Aa-registeret, jf. forskrift om arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret § 5, skal innhentes og vises i det sentrale godkjenningsregisteret for foretak som søker om og innehar sentral godkjenning.

• Veiledning til tredje ledd

  For foretak som har ansatte, er det et vilkår at antall ansatte innmeldt i Arbeidsgiver- arbeidstakerregisteret vises i det sentrale godkjenningsregisteret. Informasjon om antall ansatte er i seg selv ikke en indikator på seriøsitet, men informasjonen kan være relevant for tiltakshavere og kontraktspartnere når de vurderer foretaks gjennomføringsevne.

For foretak som innehar eller søker om sentral godkjenning eller fornyelse av sentral godkjenning, kan godkjenningsmyndigheten innhente informasjon etter første og tredje ledd direkte fra relevant myndighet. Informasjonen skal brukes i vurderingen av hvorvidt sentral godkjenning kan innvilges, og vil ikke bli utlevert til andre. Informasjonen vil bli hentet gjentatte ganger i perioden for godkjenning for å verifisere at vilkårene for sentral godkjenning fremdeles er oppfylt. Innsynet i informasjonen gjelder fra søknad om sentral godkjenning og ut godkjenningsperioden. For opplysninger som ikke kan hentes inn elektronisk kan godkjenningsmyndigheten kreve at dokumentasjon vedlegges søknaden.

• Veiledning til fjerde ledd

  Seriøsitetskriterier er basert på informasjonsdeling mellom offentlige myndigheter og innebærer ikke saksbehandling og vurdering i den sentrale godkjenningsordningen. Opplysningene om skatte- og avgiftsforhold med videre innhentes fra aktuelle særmyndigheter/kontrollorganer av den sentrale godkjenningsordningen. Foretak har derfor ikke en utvidet dokumentasjonsplikt for seriøsitetsvilkårene etter første og tredje ledd.

Direktoratet for byggkvalitet kan til enhver tid påse at sentralt godkjente foretak oppfyller vilkårene i denne bestemmelsen.

• Veiledning til femte ledd

  Informasjon fra relevante myndigheter om oppfyllelse av seriøsitetsvilkårene vil bli hentet gjentatte ganger i perioden for godkjenning for å verifisere at vilkårene fremdeles er oppfylt. Innsynet i informasjonen gjelder fra søknad om sentral godkjenning og ut godkjenningsperioden.

• Innledning til veiledning § 13-1b

  Bestemmelsen åpner for at det sentrale godkjenningsregisteret viser forsikringsforhold og om foretaket er godkjent som opplæringsbedrift. Det er frivillig om foretak ønsker at opplysningene skal vises i registeret.

  Tilleggsopplysningene vil gi mer omfattende informasjon om foretaket og vil kunne øke attraktiviteten til sentralt godkjente foretak. Tilleggsopplysningene vil gjøre sentral godkjenning til et mer solid hjelpemiddel for tiltakshavere, utbyggere og andre ved valg av kontraktspartnere, leverandører og underleverandører.

Følgende opplysninger kan etter ønske fra sentralt godkjent foretak fremgå av det sentrale godkjenningsregisteret:

a. Om foretaket er godkjent som opplæringsbedrift, jf. opplæringslova kap. 4

b. Om foretaket har dokumentert at det er tegnet yrkesskadeforsikring og ansvarsforsikring.

• Veiledning til første ledd

  For foretak som ønsker det, kan opplysninger om godkjenning som lærebedrift og opplysninger om forsikringsforhold vises i det sentrale godkjenningsregisteret.

  Synliggjøring av om foretaket er godkjent som opplæringsbedrift vil gi et mer fullstendig inntrykk av foretaket og gjøre det sentralt godkjente foretaket mer attraktivt for tiltakshavere og kontraktspartnere. Opplæringsbedrifter er faglig vurdert av yrkesopplæringsnemnda før fylkeskommunen godkjenner virksomheten. Opplæringsbedrifter er viktige for å sikre fagutdanning og rekruttering. En slik godkjenning er relevant for foretakets faglige og kvalitetsmessige gjennomføringsevne og en synliggjøring i det sentrale godkjenningsregisteret vil styrke inntrykket av foretaket.

  Det at foretaket har relevante forsikringer og ønsker å vise dette, indikerer vilje til å drive næringsvirksomhet innenfor lovlige og trygge rammer. Opplysninger om yrkesskadeforsikring og ansvarsforsikring er egnet til å vise at foretaket driver seriøst.

  Yrkesskadeforsikring er en lovpålagt personforsikring som skal ivareta arbeidstakere ved arbeidsulykker/yrkesskade. Ansvarsforsikring er ikke obligatorisk og skal dekke erstatningsansvar for skade foretaket påfører byggherrens eller tredjemanns person og ting i forbindelse med gjennomføring av tiltaket. Selv om ansvarsforsikring er frivillig, er det en alminnelig oppfatning at alle seriøse foretak tegner dette.

  Det er frivillig om forsikringsopplysninger skal synliggjøres i det sentrale godkjenningsregisteret. Slike opplysninger vil gi tiltakshaver mulighet til å vektlegge forsikringsforhold ved valg av kontraktspartnere. Det vil fremgå av godkjenningsregisteret hvor forsikringen er tegnet for å sikre en viss grad av etterrettelighet.

  Forsikringsopplysninger i det sentrale godkjenningsregisteret vil også bidra til å oppfylle foretakets informasjonsplikt etter tjenesteloven. En tjenesteyter er forpliktet til uoppfordret å opplyse om forsikring og annen sikkerhet som dekker tjenesteyterens yrkesansvar til sin kontraktspartner, jf. tjenesteloven § 20 første ledd bokstav i.

  For at forsikringsforhold skal kunne vises i registeret, forutsetter det at foretaket har dokumentert forsikringsforholdet overfor den sentrale godkjenningsordningen.

For at opplysninger etter bokstav a skal fremgå av det sentrale godkjenningsregisteret, kan godkjenningsmyndigheten innhente informasjon etter første ledd bokstav a direkte fra relevant myndighet.

• Veiledning til andre ledd

  For at opplysninger om godkjenning som opplæringsbedrift skal kunne vises i det sentrale godkjenningsregisteret, må foretaket selv ønske det. Godkjenningsordningen vil da innhente opplysningene direkte fra godkjenningsmyndigheten.

Direktoratet for byggkvalitet kan til enhver tid påse at opplysningene er korrekte. Hvis direktoratet finner at opplysningene ikke lenger er korrekte, skal de fjernes fra det sentrale godkjenningsregisteret.

• Veiledning til tredje ledd

  Den sentrale godkjenningsordningen kan til enhver tid påse at opplysningene er korrekte. For opplysninger om opplæringsbedrift gjøres dette ved informasjonsdeling mellom offentlige myndigheter. Bestemmelsen innebærer ikke saksbehandling og vurdering i den sentrale godkjenningsordningen. Hvis tilleggsopplysningene ikke lenger er korrekte, fjernes de fra det sentrale godkjenningsregisteret.

• Innledning til veiledning § 13-2

  Direktoratet for byggkvalitet behandler søknader om sentral godkjenning. Søknader skal være skriftlige og skal sendes elektronisk på sgbruker.dibk.no. Søknaden skal gi opplysninger om foretakets kvalitetssikringsrutiner og kompetanse. Det kan søkes om godkjenning innenfor forskjellige godkjenningsområder som for eksempel arkitektur, konstruksjonssikkerhet og murerarbeid. En sentral godkjenning gjør foretaket mer attraktivt for tiltakshavere, byggherrer og andre kontraktpartnere. Videre er sentral godkjenning av betydning ved kommunalt tilsyn med kvalifikasjoner.

  Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. § 22-3.

En søknad om sentral godkjenning skal sendes elektronisk til Direktoratet for byggkvalitet. Søknaden skal vedlegges dokumentasjon som viser at kravene i denne forskriften er oppfylt, jf. kapittel 9, 10, 11 og 13.

• Veiledning til første ledd

  Søknad om sentral godkjenning skal inneholde tilstrekkelige opplysninger til at Direktoratet for byggkvalitet kan behandle søknaden og fatte vedtak. Det skal søkes om sentral godkjenning elektronisk på følgende adresse: https://sgbruker.dibk.no.

  Søknad om sentral godkjenning sendes via ID-porten. For å bruke ID-porten må søker ha rettigheter og roller til å gjennomføre søkeprosessen for foretaket. Dette får foretaket gjennom Altinn. For å få tilgang til Altinn må foretaket inneha et norsk organisasjonsnummer. Dette får det ved å registrere foretaket i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret.

  Utenlandske foretak som ikke er registreringspliktige eller avgiftspliktige i Norge, men som leverer tjenester innen bygge- og anleggsnæringen, må på bakgrunn av kravet til elektronisk søknad registrere seg i Enhetsregisteret og få et norsk organisasjonsnummer. Altinn er et felles kontaktpunkt for alle som driver næringsvirksomhet over landegrenser (jf. lov om tjenestevirksomhet av 19. juni 2009 § 6).

  Kravene til dokumentasjon ved søknad om sentral godkjenning følger av byggesaksforskriften §§ 10-2 annet ledd og 11-1.

  Kvalifikasjoner

  Med kvalifikasjoner menes her både utdanning og praksis. Foretakets kvalifikasjoner skal dokumenteres ved søknad om sentral godkjenning.

  Relevant praksis dokumenteres ved referanseprosjekter eller på annen måte, jf. byggesaksforskriften § 11-1 siste ledd. Nærmere beskrivelse av praksis må ta hensyn til at det skal kunne vurderes om oppgaven i kompleksitet og vanskelighetsgrad svarer til tiltaksklasse 1, 2 eller 3.

  Elektronisk søknad om sentral godkjenning inneholder et oppsett for utfylling av referanseprosjekter. Søkere får ikke sendt søknaden dersom ikke alle felter vedrørende referanseprosjektet er fylt ut.

  Det skal bl.a. gis opplysninger om

  • søkt godkjenningsområde
  • bygningstype/anleggstype
  • hvilket år ferdigattest/brukstillatelse ble gitt
  • beskrivelse av prosjektets relevans opp mot søkt godkjenningsområde
  • kommune og saksnummer eller gnr/bnr/festenr eller adresse (identifikasjon av prosjektet)
  • foretakets referanse eller en ansatts referanse fra tidligere arbeidsforhold
  • ansvarsrett i kommunen i dette prosjektet

  Kvalitetssikringsrutiner

  Foretak som søker sentral godkjenning for ansvarsrett skal fremlegge dokumentasjon i form av egenerklæring som synliggjør hvilke rutiner det har i sitt kvalitetssystem for å ivareta kravene gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, jf. byggesaksforskriften kapittel 10. Dokumentasjonen må vise at alle kravene til kvalitetssikringsrutiner er ivaretatt. Hensikten med å stille krav til dokumentasjon er å bevisstgjøre foretakene med hensyn til hvilke krav som stilles og bidra til at man i en tidlig fase lettere kan avdekke om foretaket oppfyller kravene til rutiner. Foretaket må også opplyse om rutinene er egenutviklet eller innkjøpt, og tilpasset foretakets virksomhet. Det skal fremgå når kvalitetssikringsrutinene sist ble gjennomgått, enten internt eller ved ekstern oppdatering.

I søknaden kan det vedlegges dokumentasjon i samsvar med § 13-1b.

• Veiledning til annet ledd

  Det sentrale godkjenningsregisteret kan vise enkelte frivillige tilleggsopplysninger om foretaket dersom foretaket selv ønsker det, jf. § 13-1b. Dette gjelder forsikringsforhold og om foretaket er godkjent som opplæringsbedrift.

  For at foretakets ansvarsforsikring og yrkesskadeforsikring skal kunne vises i det sentrale godkjenningsregisteret, må foretaket ha dokumentert forsikringsforholdene. Det må også dokumenteres hvor forsikringene er tegnet.

  For at opplysninger om godkjenning som opplæringsbedrift skal kunne vises i det sentrale godkjenningsregisteret, må det fremgå av søknaden eller på annen måte at foretaket selv ønsker det. Godkjenningsordningen vil da innhente opplysningene direkte fra utdanningsmyndigheten.

Søknad og vedlegg som ikke er utferdiget på norsk, svensk eller dansk skal vedlegges en oversettelse til ett av disse språkene.

• Veiledning til tredje ledd

  Bestemmelsen stiller krav til hvilket språk søknad og dokumentasjon må være på. Søknaden og vedleggene skal være på norsk, dansk eller svensk, eller vedlagt en faglig korrekt oversettelse til ett av disse språkene.

• Innledning til veiledning § 13-3

  Foretak kan søke om sentral godkjenning til Direktoratet for byggkvalitet. Søknaden skal behandles av direktoratet innen fire uker. Selv om fristen oversittes er ikke tillatelse automatisk gitt.

  Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. § 22-5 og er en konsekvens av gjennomføringen av direktiv 2006/123/EF (Tjenestedirektivet) i norsk rett. Direktivet er gjennomført i lov 19. juni 2009 nr. 103 om tjenestevirksomhet (tjenesteloven).

For søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett etter plan- og bygningsloven kap. 22 skal saksbehandlingsfrist som nevnt i tjenesteloven § 11 første ledd første punktum, være 4 uker.

• Veiledning til første ledd

  Frist for å behandle søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett er satt til 4 uker. Fristen begynner å løpe når all nødvendig dokumentasjon er mottatt, se byggesaksforskriften § 13-2 Søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett.

Tjenesteloven § 11 annet ledd om at tillatelse anses gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt, gjelder ikke for den sentrale godkjenningsordningen.

• Veiledning til andre ledd

  Oversittelse av fristen i første ledd innebærer ikke at sentral godkjenning for ansvarsrett anses gitt.

• Innledning til veiledning § 13-4

  Direktoratet for byggkvalitet behandler søknader om sentral godkjenning. Godkjenning gis for tre år av gangen. Bestemmelsen regulerer prosessen ved fornyelse av sentral godkjenning.

  Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. § 22-5 og er i hovedsak en videreføring av tidligere GOF § 23.

  Overgangsperioden for eksisterende godkjenninger gitt før 1. juli 2010 fremgår av byggesaksforskriften § 20-2 og veiledningen til denne.

Sentral godkjenning for ansvarsrett gis for tre år av gangen.

• Veiledning til første ledd

  Sentral godkjenning gis for 3 år av gangen. Søknad om endring av godkjenningen midt i en periode, f. eks. ved utvidelse av godkjenningsområder endrer ikke tidspunktet for når det skal søkes om fornyelse av godkjenningen. Det går dermed ikke tre nye år fra et eventuelt vedtak om endring midt i en periode til neste tidspunkt for fornyelse.

Søknad om fornyelse sendes til Direktoratet for byggkvalitet innen to måneder før utløpet av godkjenningsperioden. Oversittes denne fristen kan det kreves innsendt søknad etter § 13-2.

• Veiledning til andre ledd

  Dersom foretaket ønsker fornyelse av den sentrale godkjenningen må det sendes søknad til Direktoratet for byggkvalitet innen to måneder før utløpet av godkjenningsperioden, som bekrefter at foretaket fortsatt oppfyller vilkårene for godkjenning. Dersom søknad om fornyelse av godkjenning ikke er mottatt innen denne fristen, risikerer foretaket at godkjenningen ikke blir fornyet innen utløpsdatoen. Foretaket risikerer også å måtte sende inn en helt ny søknad for å oppnå sentral godkjenning.

  Direktoratet for byggkvalitet sender normalt ut påminnelse om fornyelse til alle foretak ca. 3 - 5 måneder før godkjenningen utgår. Det er likevel foretakene som skal sørge for at søknad om fornyelse kommer inn til rett tid uavhengig av om de har mottatt påminnelse eller ikke.

Sentral godkjenning for ansvarsrett fornyes dersom foretaket dokumenterer at det tilfredsstiller de krav som på fornyelsestidspunktet er gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. Ved søknad om fornyelse kan Direktoratet for byggkvalitet foreta en ny vurdering, der det også legges vekt på tidligere mottatt dokumentasjon.

• Veiledning til tredje ledd

  Foretaket må ved fornyelse av godkjenningen dokumentere at det fortsatt oppfyller vilkårene etter forskriftens kapittel 9, 10 og 11.

Sentral godkjenning gis til foretak, og følger foretakets organisasjonsnummer. Ved endring av foretakets organisasjonsnummer kan opprinnelig sentral godkjenning overføres til nytt foretak forutsatt at

1. 1. kravene til utdanning og praksis som lå til grunn for opprinnelig godkjenning, ikke er redusert, og
   2. kravene til seriøsitet etter § 13-1a er oppfylt.

• Veiledning til fjerde ledd

  Sentral godkjenning gis til foretak og følger foretakets organisasjonsnummer. Nytt organisasjonsnummer utløser krav om ny søknad, men det innføres mulighet for en forenklet søknadsvurdering.

  Dersom organisasjonsnummeret endres, kan tidligere godkjenning legges til grunn for overføring av sentral godkjenning til nytt foretak. Dette forutsetter at det ikke har vært noen reduksjon i den faglige ledelsens utdanning og praksis som var grunnlag for innvilgede godkjenningsområder og tiltaksklasser. Seriøsitetskravene som gjelder betaling av skatt og merverdiavgift med videre, må være oppfylt i det nye foretaket.

  Godkjenningsperioden vil være tre år som normalt.

• Innledning til veiledning § 13-5

  Foretak kan søke sentral godkjenning innenfor forskjellige godkjenningsområder, og bestemmelsen gir en oversikt over disse. Det kan bl.a. søkes innenfor arkitektur, konstruksjonssikkerhet, murarbeid eller ventilasjon. Et godkjenningsområde er oppdelt i hvilken funksjon foretaket skal ha i byggesaker (søker, prosjekterende, utførende, kontrollerende), hvilket fagområde foretaket jobber innenfor og hvilken tiltaksklasse (vanskelighetsgrad) foretaket er kvalifisert for å jobbe med.

  Et godkjenningsområde består av

  • funksjon
  • fagområde
  • tiltaksklasse



  Sentral godkjenning gis til foretak som oppfyller kvalifikasjonskrav, har kvalitetssikringsrutiner og har dokumentert erfaring fra godkjenningsområdet. Sentral godkjenning kan gis for de godkjenningsområder som følger av bestemmelsens første til femte ledd.

  Ingen av fagområdene for sentral godkjenning er forbeholdt en spesifikk utdanning eller yrkestittel. Dette skyldes blant annet et det ikke finnes en spesifikk utdanning som alene dekker de ulike fagområdene.

Sentral godkjenning for ansvarsrett kan gis for funksjonen søker i tiltaksklasse 1, 2 og 3.

• Veiledning til første ledd

  Oppgaver og ansvar til ansvarlig søker bestemmes av pbl. § 23-4 og presiseres ytterligere av byggesaksforskriften § 12-2 bokstav a-m. Tiltaksklasseplassering for søkerfunksjonen vil være avhengig av kompleksitet, herunder hvor mange ansvarlige foretak som skal ha ansvarsrett og koordineres og hvor mange ansvarsoppgaver i byggesaksforskriften § 12-2 som er aktuelle for tiltaket.

  For tiltak der prosjektering og utførelse ligger i høyere tiltaksklasse men der ansvarsforholdene er oversiktlige og koordineringsbehovet er lite, vil tiltaksklassen for søkerfunksjonen være lav.

  Ansvarlig søker har ansvar for å utarbeide tiltaksprofil for tiltaket og synliggjøre dette i gjennomføringsplanen, jf. byggesaksforskriften § 9-3.

  Ansvarlig søker har ansvar for at alle oppgaver er belagt med ansvar, herunder ansvar for uavhengig kontroll, jf. byggesaksforskriften kap 14.

  Ansvarlig søker, tiltaksklasse 1

  Søkerfunksjonen i tiltaksklasse 1 omfatter lite komplekse søknader, der koordineringsbehovet for prosjektering, utførelse og kontroll er lite.

  Eksempelvis vil dette omfatte søknader i få trinn og ettrinnssøknader der ansvarsforholdene i tiltaket er oversiktlige og krever lite koordinering.

  Ansvarlig søker, tiltaksklasse 2

  Søkerfunksjonen i tiltaksklasse 2 omfatter søknader med noe kompleksitet, der koordineringsbehovet for prosjektering, utførelse eller kontroll er krevende.

  Eksempelvis vil dette omfatte flertrinnssøknader der ansvarsforholdene i tiltaket er oppsplittet og krever koordinering.

  Ansvarlig søker, tiltaksklasse 3

  Søkerfunksjonen i tiltaksklasse 3 omfatter komplekse søknader, der koordineringsbehovet for prosjektering, utførelse eller kontroll er svært krevende.

  Eksempelvis vil dette omfatte flertrinnssøknader der ansvarsforholdene i tiltaket er kompliserte og krever omfattende koordinering.

Sentral godkjenning for ansvarsrett kan gis for funksjonen prosjekterende i tiltaksklasse 1, 2 og 3 for følgende fagområder:

a. Arkitektur

• Veiledning til andre ledd bokstav a

  Arkitekturprosjektering av bygninger, anlegg eller konstruksjoner omfatter arkitektonisk utforming av nytt eller endring av eksisterende tiltak, hvor krav til visuelle kvaliteter, funksjonelle og miljømessige forhold, samt byggverkets kompleksitet og/eller tilpasningsbehov til omgivelser er avgjørende for fastsettelse av tiltaksklasse. Oppgaven omfatter også utarbeidelse av situasjonsplan med plassering av tiltaket på tomta, og prosjektering av utomhusarealer herunder veg og parkeringsplass, samt universell utforming (UU) av utomhusområder og planløsning i bygget.

  a.1 – Arkitekturprosjektering, tiltaksklasse 1

  Arkitektonisk utforming av nytt eller endring av eksisterende tiltak med liten vanskelighetsgrad eller kompleksitet. Gjelder bygninger inntil 500 m² BRA, og større industri eller lagerbygg med enkel planløsning. Godkjenningsområdet omfatter også endringer i eksisterende byggverk der byggverket i seg selv ikke representerer stor arkitektonisk verdi.

  Godkjenningsområdet omfatter enkel prosjektering innen følgende fagområder etter byggteknisk forskrift:

  • arkitektonisk utforming,
  • konstruksjonssikkerhet,
  • sikkerhet ved brann,
  • planløsning,
  • miljø og helse,
  • bygningsfysikk, energi og lydforhold.

  Eksempler på arkitekturprosjektering i tiltaksklasse 1 kan være:

  • enebolig, tomannsbolig og lignende mindre bygninger,
  • endringer i eksisterende byggverk med små følger for arkitektonisk utforming,
  • utendørstribuner, små bruer og tårn.

  a.2 – Arkitekturprosjektering, tiltaksklasse 2

  Arkitektonisk utforming av byggverk i områder med en viss tetthet (rekkehus, kjedehus, ol), og andre bygninger inntil 5 000 m² BRA med enkle krav til arkitektonisk utforming.

  Godkjenningsområdet omfatter også endringer i eksisterende byggverk der byggverket i seg selv representerer en viss arkitektonisk eller kulturell verdi.

  Godkjenningsområdet omfatter enkel prosjektering innen følgende fagområder etter byggteknisk forskrift:

  • bygningsfysikk (inneklima, energieffektivitet og fuktsikring inkludert prosjektering av våtrom),
  • lydforhold,
  • sikkerhet ved brann hvor prosjekteringen er basert på ytelser i byggteknisk forskrift med veiledning.

  Eksempler på arkitekturprosjektering i tiltaksklasse 2 kan være:

  • boligblokker, kontor-, forretnings- og skolebygg (inntil 5 etg.),
  • store utendørstribuner, bruer og middels høye tårn.

  a.3 – Arkitekturprosjektering, tiltaksklasse 3

  Arkitektonisk utforming av byggverk.

  Godkjenningsområdet omfatter også omfattende endringer i eksisterende byggverk.

  Eksempler på arkitekturprosjektering i tiltaksklasse 3 kan være:

  • byggverk, i tett bystruktur,
  • byggverk i krevende arkitektonisk og historisk miljø,
  • flerfunksjonelle byggverk med store krav til planløsning,
  • bygninger med BRA over 5 000 m² ,
  • bygninger med mer enn 5 etasjer.

b. Veg, utearealer og landskapsutforming

• Veiledning til andre ledd bokstav b

  Fagområdet prosjektering av veg, utearealer og landskapsutforming omfatter følgende fagområder:

  • veg
  • utearealer og landskapsutforming

  Prosjektering av veg

  Prosjektering av veg omfatter utforming og dimensjonering av veg samt håndtering av overvann, herunder avrenning av veg til grøfter, sluk og lignende. Veg i denne sammenheng omfatter også parkeringsplasser, gang og sykkelvei, busslommer osv. Plassering av tiltaket på situasjonsplan med koordinatfesting og høydeangivelse, inngår i oppgaven. Så langt det er aktuelt skal veg utformes og dimensjoneres etter vegvesenets normal N100 og N200.

  Fagområdet omfatter ikke lukket overvannshåndtering eller dimensjonering av føringsveier for overvann. Dette omfattes av godkjenningsområdet prosjektering av vannforsynings- og avløpsanlegg.

  Fagområdet omfatter heller ikke geoteknisk prosjektering og konstruksjonssikkerhet, samt prosjektering av sikringstiltak under arbeid og i ferdig stand. I områder hvor grunnforhold ikke er kjent m.v. må en geoteknisk vurdering ligge til grunn for dimensjonering av veg.

  Prosjektering av utearealer og landskapsutforming

  Prosjektering av utearealer og landskapsutforming skal ta hensyn til egnethet og funksjon, slik at god kvalitet oppnås i forhold til universell utforming, sikkerhet og innvirkning på ytre miljø, herunder overvann.

  Prosjektering av overvann i denne sammenheng omfatter å lede vann fra overflater ned til grøfter, vassdrag, eventuelt sluk o.l eller til lokal infiltrasjon i vegetasjonsdekket og i grunnen. Fagområdet innebærer ikke dimensjonering av føringsveier for overvann, dette omfattes av godkjenningsområdet prosjektering av vannforsynings- og avløpsanlegg.

  Fagområdet omfatter heller ikke geoteknisk prosjektering og konstruksjonssikkerhet, samt prosjektering av sikringstiltak under arbeid og i ferdig stand.

  b.1 - Prosjektering av veg, utearealer og landskapsutforming, tiltaksklasse 1

  Veg

  Prosjekteringen av veg som krever mindre inngrep ved uproblematiske grunn- og forurensningsforhold og der innvirkning på ytre miljø er små, samt utforming og dimensjonering av veger som i vegvesenets normal N100 er definert som gang og sykkelveg, adkomstveger og samleveger med ÅDT høyst 1500.

  Utearealer og landskapsutforming

  Prosjekteringen av utearealer og landskapsutforming omfatter mindre inngrep ved uproblematiske grunn- og forurensningsforhold og der innvirkning på ytre miljø er små.

  Eksempler på tiltak i dette godkjenningsområdet kan være

  • prosjektering av utearealer, herunder veg og parkeringsplasser for en gruppe av småhus eller hytter,
  • prosjektering av utearealer for mindre lekeplasser,
  • deponier, masseuttak og oppfylling inntil 3 m høyde fra opprinnelig nivå.

  b.2 - Prosjektering av veg, utearealer og landskapsutforming, tiltaksklasse 2

  Veg

  Prosjektering av veg som krever middels store eller krevende terrengtilpasninger og inngrep ved kjente grunn- og forurensningsforhold der innvirkning på ytre miljø anses å være av middels betydning, samt utforming og dimensjonering av veg med ÅDT høyst 5000.

  Utearealer og landskapsutforming

  Prosjektering av uteareal som krever middels store eller krevende terrengtilpasninger og inngrep ved kjente grunn- og forurensningsforhold. der innvirkning på ytre miljø anses å være av middels betydning.

  Eksempler på tiltak i denne klassen kan være

  • prosjektering av utearealer herunder veg og parkeringsplasser for store bolig- og feltutbygginger samt håndtering av overvann,
  • prosjektering av utearealer for store aktivitetsparker og lekeplasser,
  • store grøfter, avfallsdeponier, masseuttak og oppfylling inntil 5 m høyde fra opprinnelig nivå.

  b.3 - Prosjektering av veg, utearealer og landskapsutforming, tiltaksklasse 3

  Veg

  Prosjektering av veg som krever store terrenginngrep eller krevende tilpasninger og der innvirkning på ytre miljø anses å være betydelige, samt utforming og dimensjonering av veg med ÅDT over 5000.

  Utearealer og landskapsutforming

  Prosjektering av utearealer og landskapsutforming som krever store terrenginngrep eller krevende tilpasninger og der innvirkning på ytre miljø, anses å være betydelige.

c. Oppmålingsteknisk prosjektering

• Veiledning til andre ledd bokstav c

  Fagområdet omfatter vurdering av om det foreligger oppdatert offentlig kartgrunnlag med tilfredsstillende kvalitet, og om tiltakets foreslåtte plassering er kritisk i forhold til eiendomsgrenser, byggegrenser og byggelinjer, mv. Videre omfatter fagområdet valg av kartgrunnlag for utarbeidelse av situasjonsplan og stikningsplan med oppmålingstekniske beregninger, fastsetting av toleransekrav, metode- og utstyrsvalg tilpasset formålet og oppgaven (utstikkingsdata i plan og høyder) med utstikking av punkter i terrenget.

  Fagområdet omfatter vurdering av offentlig kartgrunnlag, forslag til plassering, valg av kartgrunnlag for situasjonsplan, utarbeidelse av stikningsplan og koordinatlister, dokumentasjon av toleransekrav og angivelse av metode og utstyrsvalg.

  c.1 - Oppmålingsteknisk prosjektering, tiltaksklasse 1

  Godkjenningsområdet omfatter arbeid der plangrunnlag og offentlig kartgrunnlag (situasjonskartet) har samme koordinatsystem og kartprojeksjon og krav til toleranse for punkter som skal stikkes ut tilsvarer toleransekrav satt til situasjonsplanen.

  Oppmålingstekniske beregninger i områder regulert til spredt bebyggelse, hvor krav til høyder og minsteavstander ikke er kritisk for å oppfylle krav til plangrunnlaget med bestemmelser. Godkjenningsområdet gjelder tiltak inntil 10 stikningspunkter i flatt terreng.

  c.2 - Oppmålingsteknisk prosjektering, tiltaksklasse 2

  Godkjenningsområdet omfatter prosjektering der plangrunnlaget og offentlig kartgrunnlag (situasjonskartet) har samme koordinatsystem og kartprojeksjon og utstikking av punkter krever verifisering av eiendomsgrenser for å oppfylle krav til minsteavstander.

  Oppmålingstekniske beregninger i områder regulert til åpen og tett bebyggelse hvor krav til høyder og minste avstander ikke er kritisk for å oppfylle krav til plangrunnlaget med bestemmelser. Godkjenningsområdet gjelder tiltak med inntil 30 stikningspunkter, og med ulike kotehøyder.

  c.3 - Oppmålingsteknisk prosjektering, tiltaksklasse 3

  Godkjenningsområdet omfatter prosjektering der plangrunnlag, kartgrunnlag (situasjonskart) har forskjellig datum, koordinatsystem og/eller kartprojeksjon og forutsetter utarbeidet en stikningsplan som er homogen innenfor prosjekteringsområdet og toleransekrav til utstikkingen verifisert ved overbestemmelse gjennom uavhengige målinger.

  Oppmålingstekniske beregninger i områder i tett bystruktur, hvor krav til høyder og minste avstander er kritisk for å oppfylle krav til plangrunnlaget med bestemmelser. Godkjenningsområdet gjelder også tiltak med mange stikningspunkter, og med ulike kotehøyder.

d. Brannkonsept

• Veiledning til andre ledd bokstav d

  Utforming av helhetlig konsept for brannsikkerheten for nytt eller endring av eksisterende tiltak, ut fra byggverkets brannklasse, risikoklasse, forutsatte bruk, størrelse og planløsning.

  Godkjenningsområdet omfatter:

  • tiltak for å ivareta sikkerhet ved rømning og sikkerhet for slukkemannskap,
  • tiltak for å ivareta sikkerhet mot brann- og røykspredning,
  • tiltak for å sikre materielle verdier.

  For eksempler på tiltak som omfattes av godkjenningsområdet i de ulike tiltaksklasser se tabell for brannklasse og risikoklasse i veiledning til byggteknisk forskrift.

  d.1 - Brannkonsept i tiltaksklasse 1
  Utforming av helhetlig konsept for sikkerhet ved brann for nytt eller endring av eksisterende byggverk i brannklasse 1 som er i risikoklasse 1, 2 og 4.

  Tiltaket må prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser, jf. byggteknisk forskrift § 2-2 andre ledd bokstav a.

  d.2 - Brannkonsept i tiltaksklasse 2
  Utforming av helhetlig konsept for sikkerhet ved brann for nytt eller endring av eksisterende byggverk i brannklasse 1 som er i risikoklasse 3, 5 og 6, og for byggverk i brannklasse 2 som er i risikoklasse 1, 2 og 4.

  Tiltaket må prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser, jf. byggteknisk forskrift § 2-2 andre ledd bokstav a.

  d.3 - Brannkonsept i tiltaksklasse 3
  Utforming av helhetlig konsept for sikkerhet ved brann for nytt eller endring av eksisterende byggverk i alle brannklasser og risikoklasser.

  Tiltaket kan prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser, jf. byggteknisk forskrift § 2-2 andre ledd bokstav a, eller i samsvar med ytelser verifisert ved analyse, jf. byggteknisk forskrift § 2-2 andre ledd bokstav b.

  Foretak skal kunne verifisere brannsikkerheten ved analyse på byggverk i tiltaksklasse 3, jf. byggteknisk forskrift § 2-2 andre ledd bokstav b. Det innebærer at foretaket må ha dokumentert kompetanse til å gjennomføre en risikovurdering, herunder risikoanalyse og komparativ analyse, etter anerkjente prinsipper som er beskrevet i NS 3901 eller tilsvarende standard. Dette forutsetter høy kompetanse innen byggeteknikk og brann i byggverk. Foretaket må beherske underliggende analysemetoder som hendelsestre-/feiltreanalyse og verktøy for beregning/simulering av brannutvikling/-spredning (sone- og CFD-modeller) samt rømnings - og evakueringssimuleringer.

e. Geoteknikk

• Veiledning til andre ledd bokstav e

  Geoteknisk prosjektering omfatter grunnundersøkelser og kartlegging av grunnforhold også med hensyn til forurensing, samt utarbeidelse av grunndata for fundamentering og eventuelt sikringstiltak for bygg, anlegg eller konstruksjon.

  På bakgrunn av foreliggende grunndata, skal det stipuleres risiko ved grunnforhold, beregnes bæreevne, stabilitet og setninger, samt forslag til fundamentering.

  Ved påvist dårlige grunnforhold omfatter oppgaven utarbeidelse av eventuelt konsept for utbedring av bæreevne og stabilitet, samt sikringstiltak på byggeplassen og område utenfor.

  Ved påvist forurensing i grunnen skal det, jf. forurensningsforskriften § 2.6, utarbeides tiltaksplan for terrenginngrepet.

  Selve grunnundersøkelsen og kartlegging av grunnforhold og utarbeidelse av grunndata regnes ikke som tilstrekkelig grunnlag for sentral godkjenning.

  e.1 - Geoteknisk prosjektering, tiltaksklasse 1

  Godkjenningsområdet omfatter bygninger, anlegg eller konstruksjoner som iht. NS-EN 1990 +NA plasseres i pålitelighetsklasse 1, hvor det er påvist oversiktlige og enkle grunnforhold.

  Der det er oversiktlige og enkle grunnforhold trenger geoteknikk normalt ikke ansvarsbelegges særskilt, men inngår i fagområdet konstruksjonssikkerhet.

  e.2 – Geoteknisk prosjektering, tiltaksklasse 2

  Godkjenningsområdet omfatter prosjektering av fundamentering på grunn med vanskelige grunnforhold og der metode for fastleggelse av grunnforhold er godt utviklet. Prosjektering skjer etter anerkjente beregningsmetoder.

  Godkjenningsområdet omfatter bygninger, anlegg eller konstruksjoner som iht. NS-EN 1990 +NA plasseres i pålitelighetsklasse 2.

  e.3 - Geoteknisk prosjektering, tiltaksklasse 3

  Godkjenningsområdet omfatter prosjektering av fundamentering på grunn med vanskelige grunnforhold og der metode for fastleggelse av grunnforhold er lite utviklet.

  Godkjenningsområdet omfatter kartlegging av grunnforhold og utarbeidelse av grunndata, og prosjektering av fundamentering for byggverk eller geotekniske konstruksjoner i pålitelighetsklasse 3 og 4.

  Godkjenningsområdet omfatter bygninger, anlegg eller konstruksjoner som iht. NS-EN 1990 +NA plasseres i pålitelighetsklasse 3 og 4,

  Godkjenningsområdet i denne tiltaksklassen omfatter oppgaver

  • hvor oppgaveløsning krever utredning av spesielle, ikke standardiserte laster,
  • hvor det ikke finnes sikre data for grunnforhold,
  • hvor det er behov for utarbeidelse av konsept for utbedring av bæreevne og stabilitet av grunnforhold,
  • ved behov for utarbeidelse av konsept for sikringstiltak på byggeplassen eller området utenfor.

f. Konstruksjonssikkerhet

• Veiledning til andre ledd bokstav f

  Fagområdet omfatter prosjektering av byggverkets totale stabilitet under oppføring og i bruk, og dimensjonering av bærende elementer, herunder fundamenter, vegger, søyler, dekker og takkonstruksjoner. Bæresystem skal dimensjoneres for standard laster, naturpåkjenninger og ulykkeslaster.

  Godkjenningsområdet omfatter også utarbeidelse av eventuelle utredninger vedrørende behov for sikringstiltak ved oppføring og ved bruk av tiltaket.

  Godkjenningsområdet omfatter også prosjektering av riving.

  f.1 - Prosjektering av konstruksjonssikkerhet, tiltaksklasse 1

  Prosjektering av bæreevne og stabilitet av nytt eller endring av eksisterende tiltak som bygg, anlegg eller frittstående konstruksjon med liten vanskelighetsgrad i pålitelighetsklasse 1 iht NS-EN 1990 +NA og brannklasse 1 iht. byggteknisk forskrift. Oppgaven omfatter dimensjonering av bærende elementer ved bruk av enkle beregninger eller tabeller, ved gode grunnforhold og standardlaster.

  Eksempler på tiltak i denne klassen kan være:

  • fritids- og enebolig med og uten sokkelleilighet,
  • tomannsbolig, rekkehus, kjedehus, små barnehager,
  • alminnelige landbruksbygg, lager- og industribygg,
  • mindre utendørstribuner (under 500 pers.), små bruer (inntil 10 m spennvidde) og tårn inntil 10 m.

  f.2 - Prosjektering av konstruksjonssikkerhet, tiltaksklasse 2

  Prosjektering av konstruksjonssikkerhet av nytt eller endring av eksisterende tiltak som bygg, anlegg eller frittstående konstruksjon i pålitelighetsklasse 2 iht. NS-EN 1990 +NA og brannklasse 2 og 3 iht. byggteknisk forskrift, hvor dimensjonering skjer etter lineære beregningsmodeller.

  Dimensjoneringen skjer etter anerkjente beregningsmetoder ved sikre data for grunnforhold og produkter, og baseres på standardlaster og naturpåkjenninger.

  Eksempler på tiltak i denne klassen kan være:

  • boligblokker, kontor-, forretnings- og skolebygg (t.o.m. 5 etg.),
  • middels store endringer av eksisterende byggverk i tiltaksklasse 2 og 3 som medfører endringer av konstruksjon,
  • middels store utendørstribuner, bruer (inntil 50 m spennvidde) og høye tårn (inntil 40 m høyde).

  f.3 - Prosjektering av konstruksjonssikkerhet, tiltaksklasse 3

  Prosjektering av konstruksjonssikkerhet av nytt eller vesentlig endring av eksisterende tiltak som bygg, anlegg eller frittstående konstruksjon uten begrensning av pålitelighetsklasse og brannklasse.

  Dimensjonering ved komplisert statisk bæresystem eller ved vanskelige grunnforhold, hvor valg av løsninger krever spesielle utredninger og analyser.

  Eksempler på tiltak i denne klassen kan være:

  • boligblokker, kontor- og skolebygg (høyere enn 5 etg.),
  • store forsamlingslokaler, sportshaller, kjøpesentre,
  • store industri- og lagerbygg med store spennvidder og laster,
  • sykehus, store hoteller og svømmehaller,
  • store tribuner med overtak, bru med store spenn (over 50 m) og høye tårn (over 40 m).

g. Bygningsfysikk

• Veiledning til andre ledd bokstav g

  Prosjektering av bygningsfysikk omfatter verifikasjon av ytelser og tekniske løsninger for følgende fagområder i henhold til byggteknisk forskrift: energi, strålingsmiljø, lyd og fukt.

  g.1 - Prosjektering av bygningsfysikk, tiltaksklasse 1

  Prosjektering av bygningsfysikk i nybygg eller ved endring av eksisterende byggverk for publikum og arbeidsbygning inntil 2 etasjer, samt bygning med boenheter og høyst to boenheter over hverandre.

  Eksempler på tiltak i denne klassen:

  • fritids- og enebolig, tomannsbolig, rekkehus, kjedehus,
  • mindre arbeids- og publikumsbygg.

  g.2 - Prosjektering av bygningsfysikk, tiltaksklasse 2

  Prosjektering av bygningsfysikk i nybygg eller ved endring av eksisterende bygninger med 5 etasjer.

  Eksempler på tiltak i denne klassen:

  • boligblokker, større kontor-, og forretningsbygg,
  • barnehager, skoler, helseinstitusjoner, arbeids- eller overnattingsbygg,
  • middels store salgs- og forsamlingslokaler,
  • middels store flerfunksjonelle bygg.

  g.3 - Prosjektering av bygningsfysikk, tiltaksklasse 3

  Prosjektering av bygningsfysikk i nybygg eller ved vesentlig endring av eksisterende bygninger og prosjektering av bygninger med flere enn 5 etasjer. Omfatter bl.a. kompliserte bygninger med flere soner (flerfunksjonsbygninger eller bygninger med ulike tekniske installasjonssystemer, soltilskudd og internvarmetilskudd).

  Eksempler på tiltak i denne klassen:

  • store kontor- og skolebygg,
  • store forsamlingslokaler og flerfunksjonelle bygg,
  • store sportshaller og kjøpesentra,
  • store industribygg med stor persontrafikk,
  • store sykehus, overnattingsbygg og svømmehaller.

h. Sanitærinstallasjoner

• Veiledning til andre ledd bokstav h

  Prosjektering av sanitærinstallasjoner skal omfatte en spesifikasjon av produkter som inngår i installasjonen og det skal sikres at produktene har produktdokumentasjon, jf. forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk. Det skal videre angis nødvendig dimensjonering og kravspesifikasjon til brannsikring for gjennomføringer i vegger og brannskiller.

  Prosjekteringen omfatter også utarbeidelse av nødvendig dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold.

  h.1 - Prosjektering av sanitærinstallasjoner, tiltaksklasse 1

  Prosjektering av nye eller endring av eksisterende installasjoner med liten vanskelighetsgrad eller kompleksitet, i bygning med inntil to boenheter over hverandre.

  Prosjektering av sanitærinstallasjoner omfatter plassering av sanitærutstyr med tilhørende rørsystemer, herunder vann- og avløpsledninger, manuelle brannslanger og stikkledninger fram til kommunalt ledningsnett. Godkjenningsområdet omfatter prosjektering av renseanlegg for vann og avløp og prosjektering av sanitærinstallasjon for mindre bassenger.

  Eksempler på tiltak i denne klassen kan være installasjoner i

  • fritidsbolig og enebolig, tomannsbolig, rekkehus, kjedehus,
  • mindre publikums- og arbeidsbygning.

  h.2 - Prosjektering av sanitærinstallasjoner, tiltaksklasse 2

  Prosjektering av nye eller endring av eksisterende installasjoner i publikum- og arbeidsbygning og bygning med boenheter t.o.m. fire etasjer.

  Prosjektering av sanitærinstallasjoner omfatter dimensjonering og utforming av rørsystemer, herunder vann- og avløpsledninger og sanitærutstyr.

  Eksempler på tiltak i denne klassen kan være installasjoner i

  • boligblokker, overnattingsbygg, kontor-, og skolebygg,
  • middels store salgs- og forsamlingslokaler,
  • middels store forretnings- og industribygg.

  h.3 - Prosjektering av sanitærinstallasjoner, tiltaksklasse 3

  Prosjektering av nye eller vesentlige endring av eksisterende installasjoner med stor kompleksitet samt installasjoner i byggverk med flere enn fire etasjer.

  Prosjektering av sanitærinstallasjoner omfatter plassering av sanitærutstyr med tilhørende rørsystemer, herunder vann- og avløpsledninger. Godkjenningsområdet omfatter også prosjektering av sanitærinstallasjoner og renseanlegg for vann- og/eller avløp, samt for store åpne og innebygde bassenger.

  Eksempler på tiltak i denne klassen kan være

  • høye boligblokker, kontor- og skolebygg,
  • store forsamlingslokaler, sportshaller, kjøpesentre,
  • store industribygg med mange ansatte,
  • sykehus, store hoteller og svømmehaller,

i. Varme- og kuldeinstallasjoner

• Veiledning til andre ledd bokstav i

  Fagområdet omfatter prosjektering av vannbårne varme- og kuldeinstallasjoner. Prosjektering av varme- og kuldeinstallasjoner skal omfatte en spesifikasjon av produkter som inngår i installasjonen og det skal sikres at produktene har produktdokumentasjon, jf. forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk .

  Prosjekteringen omfatter også

  • tilkobling av varme- og kjølebatterier til ventilasjonsaggregater samt tilkobling av sekundærsiden til varmevekseler fra fjernvarme.
  • dimensjonering og kravspesifikasjon til brannsikring for gjennomføringer i vegger og brannskiller.

  Ved prosjektering av systemer for vannbåren varme og varmeinstallasjoner for fast-, flytende- og gassformig brensel eller kombinasjon av disse med tilhørende rørsystem, brenseltank m.v. samt tilslutning av installasjonen til røykkanal, skal plassering fremgå av prosjekteringsunderlaget.

  Prosjekteringen omfatter også utarbeidelse av nødvendig dokumentasjon som grunnlag for utarbeiding av FDV-rutiner for driftsfasen.

  i.1 - Varme- og kuldeinstallasjoner, tiltaksklasse 1

  Prosjektering av nye eller endring av eksisterende installasjoner med liten vanskelighetsgrad eller kompleksitet, i bygning med inntil to boenheter over hverandre. Godkjenningsområdet omfatter varme- og kuldeinstallasjoner med effekt inntil 50 kW.

  Eksempler på tiltak i denne klassen kan være installasjoner i

  • fritidsbolig og enebolig, tomannsbolig, rekkehus, kjedehus,
  • mindre publikums- og arbeidsbygning.

  i.2 - Varme- og kuldeinstallasjoner, tiltaksklasse 2

  Prosjektering av nye eller endring av eksisterende installasjoner i publikum- og arbeidsbygning og bygning med boenheter t.o.m. 4 etasjer. Godkjenningsområdet omfatter varme- og kuldeinstallasjoner med effekt inntil 150 kW.

  Eksempler på tiltak i denne klassen kan være installasjoner i

  • boligblokker, overnattingsbygg, kontor-, og skolebygg,
  • middels store salgs- og forsamlingslokaler,
  • middels store forretnings- og industribygg.

  i.3 - Varme- og kuldeinstallasjoner, tiltaksklasse 3

  Prosjektering av nye eller vesentlige endring av eksisterende installasjoner med stor kompleksitet samt installasjoner i byggverk med flere enn 4 etasjer. Godkjenningsområdet omfatter varme- og kuldeinstallasjoner med effekt over 150 kW.

  Eksempler på tiltak i denne klassen kan være installasjoner i:

  • høye boligblokker, kontor- og skolebygg,
  • store forsamlingslokaler, sportshaller, kjøpesentre,
  • store industribygg med mange ansatte,
  • sykehus, store hoteller og svømmehaller.

j. Slukkeinstallasjoner

• Veiledning til andre ledd bokstav j

  Prosjektering av slukkeinstallasjoner skal omfatte en spesifikasjon av produkter som inngår i installasjonen og det skal sikres at produktene har produktdokumentasjon, jf. forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk . Det skal videre angis nødvendig dimensjonering og kravspesifikasjon til brannsikring for gjennomføringer i vegger og brannskiller.

  Alle typer manuelle og automatiske slukkeinstallasjoner, innvendige eller utvendige, skal prosjekteres. Dette gjelder også sprinklerinstallasjon med tilhørende rørsystem. Ved vannbaserte systemer skal det også fremgå at det foreligger tilstrekkelig vannforsyning.

  Prosjekteringen omfatter også utarbeidelse av nødvendig dokumentasjon som grunnlag for utarbeiding av FDV-rutiner for driftsfasen.

  For oppfyllelse av krav om automatiske slukkeinstallasjoner må veiledning til byggteknisk forskrift § 11-12 legges til grunn.

  Veiledningen henviser til

  • NS-EN 12845:2015 Faste brannslokkesystemer. Automatiske sprinklersystemer. Dimensjonering, installering og vedlikehold og
  • NS-INSTA 900-1:2013 Boligsprinkler - Del 1: Dimensjonering, installering og vedlikehold

  Foretaket må ha dokumentert kompetanse til å prosjektere etter disse standardene eller tilsvarende.

  For oppfyllelse av krav om manuelt brannslukkeutstyr må veiledning til byggteknisk forskrift § 11-16 legges til grunn.

  Veiledningen henviser til

  • NS-EN 3-7:2004 Brannmateriell - Håndslukkere Del 7: Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoderog
  • NS-EN 671-1:2012 Faste brannslokkesystemer - Slangesystemer - Del 1: Slangetromler med formstabil slange.

  j.1 - Prosjektering av slukkeinstallasjoner, tiltaksklasse 1

  Prosjektering av nye eller endring av eksisterende installasjoner med liten vanskelighetsgrad eller kompleksitet, i bygninger i risikoklasse 1 – 4 og brannklasse 1.

  Eksempler på tiltak i denne klassen kan være installasjoner i

  • fritidsbolig og enebolig, tomannsbolig, rekkehus, kjedehus,
  • mindre publikums- og arbeidsbygning.

  j.2 - Prosjektering av slukkeinstallasjoner, tiltaksklasse 2

  Prosjektering av nye eller endring av eksisterende installasjoner i bygninger i risikoklasse 1 - 4 og brannklasse 2 og bygninger i risikoklasse 5 og 6 i brannklasse 1.

  Eksempler på tiltak i denne klassen kan være installasjoner i

  • boligblokker, overnattingsbygg, kontor-, og skolebygg,
  • middels store salgs- og forsamlingslokaler,
  • middels store forretnings- og industribygg.

  j.3 - Prosjektering av slukkeinstallasjoner, tiltaksklasse 3

  Prosjektering av nye eller vesentlige endring av eksisterende installasjoner med stor kompleksitet samt installasjoner i bygninger i risikoklasse 1 – 6 i brannklasse 3, bygninger i risikoklasse 5 og 6 i brannklasse 2 og bygninger i brannklasse 4.

  Eksempler på tiltak i denne klassen kan være installasjoner i

  • høye boligblokker, kontor- og skolebygg,
  • store forsamlingslokaler, sportshaller, kjøpesentre,
  • store industribygg med mange ansatte,
  • sykehus, store hoteller og svømmehaller.

k. Ventilasjon- og klimainstallasjoner

• Veiledning til andre ledd bokstav k

  Fagområdet omfatter prosjektering av nye og omprosjektering av eksisterende ventilasjon- og klimainstallasjoner med varme-, kjøle- og gjenvinningsfunksjoner.

  Prosjekteringen omfatter

  • dimensjonering av komplette ventilasjonsaggregater, fastlegging av luftmengder og dimensjoner på kanaler, produkter, komponenter mv.
  • dimensjonering og kravspesifikasjon til brannsikring for gjennomføringer i vegger og brannskiller
  • utarbeidelse av nødvendig dokumentasjon for utførelse og som grunnlag for FDV-rutiner for driftsfasen.

  k.1 - Prosjektering av ventilasjon- og klimainstallasjoner, tiltaksklasse 1

  Prosjektering av nye og omprosjektering av eksisterende ventilasjon- og klimainstallasjoner for luftmengde inntil 2 000 m³/h. Godkjenningsområdet omfatter prosjektering av røykventilasjon i bygninger i brannklasse 1.

  Eksempler på tiltak i denne klassen kan være enkle ventilasjon- og klimainstallasjoner i:

  • bolig eller fritidsbolig,
  • tomannsbolig og rekkehus, kjedehus,
  • små arbeidsbygg.

  k.2 - Prosjektering av ventilasjon- og klimainstallasjoner, tiltaksklasse 2

  Prosjektering av nye og omprosjektering av eksisterende ventilasjon- og klimainstallasjoner for luftmengde inntil 25 000 m³/h og mindre anlegg med sentralstyring.

  I oppgaven inngår prosjektering av røykventilasjon i bygninger i brannklasse 2.

  Eksempler på tiltak i denne klassen kan være middels store installasjoner i:

  • bygninger med to eller flere boenheter,
  • publikums- og arbeidsbygg som
    • kontor- og skolebygg,
    • forsamlingslokaler, sportshaller, små kjøpesentre,
    • overnattingsbygg og svømmehaller.

  k.3 - Prosjektering av ventilasjon- og klimainstallasjoner, tiltaklasse 3

  Prosjektering av nye og omprosjektering av eksisterende installasjoner for luftmengde over 25 000 m³/h og større anlegg med sentralstyring. Oppgaven omfatter også prosjektering av røykventilasjon i bygninger i brannklasse 3 og 4.

  Eksempler på tiltak i denne klassen kan være store installasjoner i:

  • boligbygg med felles installasjon for mange boenheter,
  • publikums- og arbeidsbygg som:
    • kontor- og skolebygg,
    • forsamlingslokaler, sportshaller, kjøpesentre,
    • sykehus, overnattingsbygg og svømmehaller.

l. Vannforsynings- og avløpsanlegg

• Veiledning til andre ledd bokstav l

  Prosjektering av vannforsynings- og avløpsanlegg omfatter komplett prosjektering av anleggskonstruksjoner og installasjoner, nødvendig dimensjonering og spesifikasjon av produkter og komponenter. Det skal sikres at produktene har produktdokumentasjon, jf. forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk .

  Godkjenningsområdet omfatter blant annet anlegg og installasjoner for drikke- og slukkevann.

  Godkjenningsområdet omfatter også prosjektering av overvann. Håndtering av overvann omfatter blant annet vurdering og eventuell dimensjonering av;

  • hendelser som overvannssystemet skal håndtere
  • infiltrasjon, fordrøyning og bortledning på og i bakken og i rør
  • tiltak mot eventuell forurensning
  • krav i forbindelse med tilkobling til kommunalt nett
  • flomveier

  Plassering av tiltaket på situasjonsplan med koordinatfesting og høydeangivelse av viktige deler av anlegget, inngår i oppgaven. Oppgaven omfatter også prosjektering av sikringstiltak i anleggsperioden, samt utarbeidelse av dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av anlegget.

  Prosjektering av anleggskonstruksjoner som store kummer, pumpestasjoner, kulverter og lignende, inngår i prosjektering av konstruksjonssikkerhet i tiltaksklasse 2 eller 3.

  l.1 - Prosjektering av vannforsynings- og avløpsanlegg, tiltaksklasse 1

  Prosjektering av vannforsynings- og avløpsanlegg for inntil 20 personekvivalenter.

  Prosjekteringen omfatter

  • dimensjonering, plassering, fundamentering og gjenfylling av stikkledninger for vann og avløp,
  • overvannshåndtering for en liten gruppe av småhus inkludert eventuell dimensjonering, plassering, fundamentering og gjenfylling av overvannsledninger,
  • forsyningsanlegg for grunnvann fra borebrønner i fjell eller i løsmasser, vannrenseanlegg,
  • avløpsrenseanlegg herunder infiltrasjonsanlegg.

  l.2 - Prosjektering av vannforsynings- og avløpsanlegg, tiltaksklasse 2

  Prosjektering av vannforsynings- og avløpsanlegg for inntil 200 personekvivalenter.

  Prosjekteringen omfatter:

  • dimensjonering, plassering, fundamentering og gjenfylling av ledninger for vann og avløp,
  • overvannshåndtering for et større boligfelt inkludert eventuell dimensjonering, plassering, fundamentering og gjenfylling av overvannsledninger,
  • forsyningsanlegg for grunnvann inkludert eventuelt vannrenseanlegg,
  • avløpsrenseanlegg herunder anleggstekniske konstruksjoner og installasjoner eventuelt infiltrasjonsanlegg.

  l.3 - Prosjektering av vannforsynings- og avløpsanlegg, tiltaksklasse 3

  Prosjektering av vannforsynings- og avløpsanlegg for mer enn 200 personekvivalenter.

  Prosjekteringen omfatter:

  • dimensjonering, plassering, fundamentering og gjenfylling av ledninger for vann og avløp,
  • overvannshåndtering for store områder i tett bystruktur inkludert eventuell dimensjonering, plassering, fundamentering og gjenfylling av overvannsledninger,
  • vannforsyningsanlegg inkludert eventuelt vannrenseanlegg,
  • avløpsrenseanlegg, herunder konstruksjoner og installasjoner.

m. Fjernvarmeanlegg

• Veiledning til andre ledd bokstav m

  Prosjektering av fjernvarmeanlegg omfatter komplett prosjektering av anleggskonstruksjoner og installasjoner, nødvendig dimensjonering og spesifikasjon av produkter og komponenter på primærsiden til og med varmeveksler. Prosjektering av fundamentering og igjenfylling av anlegget inngår også i oppgaven. Det skal sikres at produktene har produktdokumentasjon, jf. forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk.

  Plassering av tiltaket på situasjonsplan med koordinatfesting og høydeangivelse av viktige deler av anlegget, inngår i oppgaven. Oppgaven omfatter også utarbeidelse av dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av anlegget.

  m.1 - Fjernvarmeanlegg, tiltaksklasse 1

  Godkjenningsområdet omfatter prosjektering av nye eller vesentlig endring av eksisterende fjernvarmeanlegg med liten kompleksitet. Godkjenningsområdet omfatter fjernvarmeanlegg med effekt inntil 50 kW.

  Eksempler på tiltak i denne klassen kan være fjernvarmeanlegg til;

  • fritidsbolig, enebolig, tomannsbolig, rekkehus og kjedehus,
  • mindre publikums- og arbeidsbygning

  m.2 - Fjernvarmeanlegg, tiltaksklasse 2

  Godkjenningsområdet omfatter prosjektering av nye eller vesentlig endring av eksisterende installasjoner med middels kompleksitet. Godkjenningsområdet omfatter fjernvarmeanlegg med effekt inntil 150 kW inkludert eventuelt sekundæranlegg som forsyner flere bygninger.

  Eksempler på tiltak i denne klassen kan være fjernvarmeanlegg til;

  • boligblokker, overnattingsbygg, kontor-, og skolebygg,
  • middels store salgs- og forsamlingslokaler,
  • middels store forretnings- og industribygg

  m.3 - Fjernvarmeanlegg, tiltaksklasse 3

  Godkjenningsområdet omfatter prosjektering av nye eller vesentlig endring av eksisterende installasjoner med stor kompleksitet. Godkjenningsområdet omfatter fjernvarmeanlegg med effekt over 150 kW inkludert eventuelt sekundæranlegg som forsyner flere bygninger. Godkjenningsområdet omfatter også prosjektering av ledning med tilhørende komponenter for fjernvarme fra varmesentral fram til varmeveksler ved forbrukssted.

  Eksempler på tiltak i denne klassen kan være fjernvarmeanlegg til;

  • høye boligblokker, kontor- og skolebygg,
  • store forsamlingslokaler, sportshaller, kjøpesentre,
  • store industribygg med mange ansatte,
  • sykehus, store hoteller og svømmehaller

n. Løfteinnretninger

• Veiledning til andre ledd bokstav n

  Prosjektering av ny eller vesentlig endring av eksisterende installasjon hvor krav til utførelseskompleksitet, hastighet og løftehøyde bestemmer tiltaksklassen.

  Godkjenningsområdet omfatter løfteinnretninger som omfattes av forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk.

  Prosjekteringen skal oppfylle funksjons- og ytelseskrav for helse, miljø og sikkerhet, universell utforming mv. i henhold til byggteknisk forskrift § 15-11.

  Dokumentasjon som utarbeides omfatter dimensjonering, spesifisering og sammenstilling av produkter og komponenter, detaljering som nødvendig underlag for montering og sikkerhetskontroll av installasjonen, samt vedlikehold- og brukerinstruks (FDV) for eier.

  n.1 - Prosjektering av løfteinnretninger, tiltaksklasse 1

  Prosjektering av ny eller vesentlig endring av eksisterende installasjon med liten vanskelighetsgrad, og med lav hastighet og løftehøyde.

  Godkjenningsområdet omfatter:

  • løfteplattformer i sjakt eller uten sjakt,
  • trappeheiser og skrueheiser,
  • rulletrapper og rullende fortau

  n.2 - Prosjektering av løfteinnretninger, tiltaksklasse 2

  Prosjektering av ny eller vesentlig endring av eksisterende heiser inntil 8 plan og etasjer uavhengig av driftssystemet og uten brannkrav.

  n.3 - Prosjektering av løfteinnretninger, tiltaksklasse 3

  Prosjektering av ny eller vesentlig endring av eksisterende heis med brannkrav og heis over 8 etasjer. Godkjenningsområdet omfatter heis til spesiell bruk, løftevinkel eller hastighet over 2 m/s. Dette kan gjelde heiser med høy hastighet i høye bygninger hvor svingninger av byggverket krever spesielle løsninger.

o. Lydforhold og vibrasjoner

• Veiledning til andre ledd bokstav o

  Fagområdet omfatter planlegging og prosjektering av byggverk for å sikre brukernes behov for beskyttelse mot støy og vibrasjoner. Oppgaven omfatter kartlegging av lyd- og vibrasjonskilder i og utenfor byggverket, samt planlegge og prosjektere byggverk og nødvendige tiltak.

  Lyd- og vibrasjonskilder i byggverket kan komme fra tekniske installasjoner som løfteinnretninger, VVS-installasjoner, ventilasjon og fra produksjonsprosesser. Lyd- og vibrasjonskilder utenfor byggverket kommer hovedsakelig fra trafikken, men også fra nærliggende industri- og servicelokaler oa.

  Med lydtekniske egenskaper menes luftlyd og trinnlyd og etterklangstid. Godkjenningsområdet omfatter prosjektering av tilstrekkelig lydkvalitet og god romakustikk tilpasset bruken av byggverket.

  o.1 - Lydforhold og vibrasjoner, tiltaksklasse 1

  Prosjektering av lydforhold i bygninger med ett brukerområde, der kravet er høyst lydklasse C etter NS 8175, eksempelvis fritidsbolig -, og bolig med en boenhet og arbeidsbygg og publikumsbygg med ett brukerområde..

  o.2 - Lydforhold og vibrasjoner, tiltaksklasse 2

  Prosjektering av lydforhold i bygninger med inntil 5 etasjer og med to eller flere bruksområder. Godkjenningsområdet omfatter prosjektering av tiltak mot lyd og vibrasjoner, hvor lydklasse C i NS 8176 legges til grunn.

  o.3 - Lydforhold og vibrasjoner, tiltaksklasse 3

  Prosjektering av lydforhold i byggverk med flere enn 5 etasjer og med to eller flere brukerområder. Godkjenningsområdet omfatter byggverk hvor prosjektering av tiltak mot vibrasjoner er krevende Det gjelder særlig forhold hvor vibrasjoner overføres via bakken og fundament.

p. Miljøsanering

• Veiledning til andre ledd bokstav p

  Fagområdet omfatter kartlegging av farlig avfall ved riving, rehabilitering eller vesentlig ombygging av eksisterende byggverk, og på basis av det utarbeide avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse.

  Tiltaksklassen for godkjenningsområdet vil være avhengig av vanskelighetsgraden av selve kartleggingen av farlig avfall og mengden av rivingsmaterialer byggetiltaket vil generere.

  p.1 – Miljøsanering, tiltaksklasse 1

  Prosjektering/kartlegging av rivemasser i bygning med BRA større enn 100 m 2 og mindre enn 400 m2. Miljøsanering av anlegg eller konstruksjoner av tilsvarende størrelse.

  p.2 – Miljøsanering, tiltaksklasse 2

  Prosjektering/kartlegging av rivemasser i bygning med BRA større enn 400 m2 og mindre enn 2 000 m 2 og anlegg eller konstruksjoner av tilsvarende størrelse.

  p.3 – Miljøsanering, tiltaksklasse 3

  Prosjektering/kartlegging av rivemasser i bygning med BRA over 2 000 m2 og anlegg eller konstruksjoner av tilsvarende størrelse.

q. Brannalarmanlegg

• Veiledning til andre ledd bokstav q

  Fagområdet omfatter prosjektering av brannalarmanlegg. Tiltaksklasse for prosjektering vil være avhengig av bygningens risikoklasse (RKL) og brannklasse (BKL), jf. veiledning til byggteknisk forskrift § 11-2 tabell 1, og § 11-3 tabell 1, samt størrelse av bygningen.

  Prosjektering av brannalarmanlegg skal angi nødvendige ytelser for produkter og komponenter som inngår i installasjonen. Det skal ellers legges til grunn brannkonsept og branntegninger med rømningsforhold for plassering av disse i bygningen.

  For oppfyllelse av krav om brannalarmanlegg må veiledning til byggteknisk forskrift § 11-12 legges til grunn.

  Veiledningen henviser til

  • NS 3960:2013 Brannalarmanlegg - Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold og
  • NS-EN 54-serien om brannalarmanlegg

  Foretaket må ha dokumentert kompetanse til å prosjektere etter disse standardene eller tilsvarende standarder.

  q.1 - brannalarmanlegg, tiltaksklasse 1

  Prosjektering av brannalarmanlegg i bygninger i risikoklasse 1-4 som er i brannklasse 1.

  q.2 - brannalarmanlegg, tiltaksklasse 2

  Prosjektering av brannalarmanlegg i bygninger i risikoklasse 1-4 som er i brannklasse 2 og bygninger i risikoklasse 5 og 6 som er i brannklasse 1.

  q.3 - brannalarmanlegg tiltaksklasse 3

  Prosjektering av brannalarmanlegg i bygninger i risikoklasse 1-6 som er i brannklasse 3, bygninger i risikoklasse 5-6 som er i brannklasse 2 og bygninger i brannklasse 4.

r. Ledesystem.

• Veiledning til andre ledd bokstav r

  Fagområdet omfatter prosjektering av ledesystem. Tiltaksklasse for prosjektering vil være avhengig av bygningens risikoklasse (RKL) og brannklasse (BKL), jf. veiledning til byggteknisk forskrift § 11-2 tabell 1, og § 11-3 tabell 1, samt størrelse av bygningen.

  Prosjektering av ledesystem skal angi nødvendige ytelser for produkter og komponenter som inngår i installasjonen. Prosjekteringen skal baseres på brannkonsept og branntegninger for bygningen.

  Et ledesystem kan omfatte markeringsskilt, retningsskilt, ledelinjer og nødlys . Komponenter i systemet kan være elektriske, belyste eller etterlysende.

  For oppfyllelse av krav om ledesystem må veiledning til byggteknisk forskrift § 11-12 legges til grunn. Ledesystem prosjekteres i samsvar med NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk. Foretaket må ha dokumentert kompetanse til å prosjektere etter denne standarden eller tilsvarende standard.

  r.1 - ledesystem, tiltaksklasse 1

  Prosjektering av ledesystem i bygninger i risikoklasse 1-4 som er i brannklasse 1.

  r.2 - ledesystem, tiltaksklasse 2

  Prosjektering av ledesystem i bygninger i risikoklasse 1-4 som er i brannklasse 2 og bygninger i risikoklasse 5 og 6 som er i brannklasse 1.

  r.3 - ledesystem, tiltaksklasse 3

  Prosjektering av ledesystem i bygninger i risikoklasse 1-6 som er i brannklasse 3, bygninger i risikoklasse 5-6 som er i brannklasse 2 og bygninger i brannklasse 4.

Sentral godkjenning for ansvarsrett kan gis for funksjonen utførende i tiltaksklasse 1, 2 og 3 for følgende fagområder:

• Veiledning til tredje ledd

  Byggverk skal utføres i henhold til produksjonsunderlaget på en måte som medfører minst mulig belastning på naturressurser og det ytre miljø.

  Forskrift om byggesak § 12- 4 regulerer ansvaret for ansvarlig utførende innenfor eget ansvarsområde, og/eller ved overordnet ansvar for utførelse.

  Ansvar for utførelse omfatter for alle godkjenningsområder forsvarlig håndtering av byggavfall.

a. Innmåling og utstikking av tiltak

• Veiledning til tredje ledd bokstav a

  Fagområdet omfatter innmåling av tilstrekkelige antall faste punkter i terrenget, som grunnlag for å fastlegge tiltakets plassering på situasjonsplan (polygonpunkter, grensemerker, nabobygg høyder på ledninger, manglende detaljer i kart med mer) og overføring av tiltakets plassering med utstikking av punkter fra koordinatfestet situasjonsplan til terreng, samt høydeplassering.

  a.1 - Innmåling og utstikking, tiltaksklasse 1

  Godkjenningsområdet omfatter overføring av tiltakets plassering fra plan til terreng i områder hvor krav til høyder og minsteavstander ikke er kritisk for oppfyllelse av krav til plangrunnlaget (store tomter).

  Utsetting av punkter for tiltak som krever plassering og høydeangivelse ved utmål fra bestående og godt definerte detaljer, etter målangivelse påtegnet godkjent situasjonsplan, der det ikke anses å være kritisk for oppfyllelse av krav til minsteavstander.

  I oppgaven inngår utarbeidelse av stikningsdata for punkter (koordinater i grunnriss og høyde).

  Eksempler på innmåling og utstikking i tiltaksklasse 1:

  • byggverk i flatt terreng med få utstikkingspunkter,
  • byggverk på store tomter hvor avstand til nabogrense og andre byggverk ikke er kritiske,
  • innmåling høydegrunnlag og utstikking av stikkledninger (retning, lengdeprofil og kotehøyder i kummer),
  • utstikking av lengdeprofil og høyde for veier og plassering av parkeringsplasser hvor krav til plassering ikke er kritisk.

  a.2 - Innmåling og utstikking, tiltaksklasse 2

  Godkjenningsområdet omfatter innmåling av detaljer for å sikre nødvendig plassering av tiltak på situasjonskart samt overføring av tiltakets plassering fra plan til terreng, i områder hvor krav til høyder og minsteavstander for utstikking av punkter er krevende for oppfyllelse av krav til plangrunnlaget.

  Eksempler på utstikking i tiltaksklasse 2:

  • innmåling av nødvendige detaljer for å sikre nødvendig utgangspunkt for beregning av tiltakets plassering,
  • byggverk med uregelmessig form (mange utstikkingspunkter og buer),
  • større byggverk i skrånende eller kupert terreng,
  • infrastruktur i boligfelt (interne veier og VA-ledninger med lengdeprofil og kotehøyde, samt kummer med høydeangivelse),
  • utstikking av fundamenter for bruer.

  a.3 - Innmåling og utstikking, tiltaksklasse 3

  Godkjenningsområdet omfatter overføring innmåling av detaljer og supplering av eksisterende kartgrunnlag slik at det oppfyller krav til nøyaktig plassering av tiltak på situasjonsplan, samt overføring av tiltakets plassering fra plan til terreng i områder hvor krav til høyder og minsteavstander for utstikking av punkter er kritisk for oppfyllelse av krav til plangrunnlaget.

  Eksempler på innmåling og utstikking i tiltaksklasse 3;

  • store byggverk med uregelmessig form (mange utstikkingspunkter),
  • store byggverk i skrånende eller kupert terreng,
  • lokale, kommunale, fylkes- og riksveier.

b. Veg- og grunnarbeider

• Veiledning til tredje ledd bokstav b

  Fagområdet veg- og grunnarbeider omfatter blant annet graving, sprengning, oppfylling, planering og komprimering. Arbeidene skal utføres i henhold til produksjonsunderlaget, se SAK10 § 1-2 bokstav h.

  b.1 - Veg- og grunnarbeider, tiltaksklasse 1

  Eksempel på utførelse av veg- og grunnarbeider i tiltaksklasse 1 kan være:

  • fjellarbeider i dagen, sprengning av grop eller skjæringer uten krav til kontur og med liten risiko for skader,
  • graving uten krav til midlertidig sikring av byggegrop, «lett» komprimering iht. NS 3420 kap. F, fjellavdekking med krav til renhet,
  • gravings-, avstivnings-, sprengnings- og gjenfyllingsarbeider for kabel, dreneringsarbeider og VA ledninger med grøfter grunnere enn 2 meter,
  • legging av dekker med belegningsstein, grusdekker, betong og asfaltdekker for gang- og sykkelveg, innkjørsler, interne veier o.l.,
  • utførelse av fundament (forsterknings- og bærelag) for veger som er definert som atkomst- og samleveger med forutsatt ÅDT høyst 1500 etter Vegvesenets normal N100,
  • utførelse av fundament (forsterknings- og bærelag) for andre veger av tilsvarende kompleksitet,
  • planeringsarbeider, mindre betongarbeider, utførelse av forstøtninger og skråningsbeskyttelse tilsvarende «vanlige forhold» i følge Vegvesenets normal N200,
  • rørpressing og boring i fjell eller i løse masser

  b.2 - Veg- og grunnarbeider, tiltaksklasse 2

  Eksempler på utførelse av veg- og grunnarbeider i tiltaksklasse 2:

  • graving med krav til midlertidig sikring av byggegrop, «normal» komprimering i hht. NS 3420 kap. F, dreneringsarbeider med krav til filterlag, utlegging av drenerende lag,
  • graving, avstivning, sprengning, fundamentering for vann- og avløpsledninger ved normale grunnforhold med grøfter dypere enn 2 meter (ansvarsområde omfatter også gjenfylling av grøfter med hensyn til frostskader og trafikkbelastning),
  • utførelse av fundament (forsterknings- og bærelag) for veger med forutsatt ÅDT høyst 5000
  • planeringsarbeider, utførelse av forstøtningskonstruksjoner og skråningsbeskyttelse tilsvarende «vanskelige forhold» i følge Vegvesenets normal N200,
  • sprenging med skjæringshøyde inntil 8 m fra opprinnelig nivå,
  • oppfylling av løsmasser med avvik inntil 5 m fra opprinnelig nivå,
  • fjellarbeider i dagen med tilhørende sikringsarbeider, sprengning av grop eller skjæringer med mindre høyde enn 8 meter, med krav til kontur i utførelsesklasse 2 i henhold til NS 3420 og med middels risiko for skader,
  • sprengning av grop i tett bebyggelse,
  • fjellsikring og mindre sprengningsarbeider i vann

  b.3 - Veg- og grunnarbeider, tiltaksklasse 3

  Eksempler på utførelse av veg- og grunnarbeider i tiltaksklasse 3:

  • veg- og grunnarbeider som omfatter planeringsarbeider, utførelse av forstøtninger og skråningsbeskyttelse tilsvarende «ekstreme forhold» i følge Vegvesenets normal N200, skråninger mot vann eller utførelse av erosjonsbeskyttelse,
  • graving med krav til midlertidig sikring av byggegrop (staging, spunting) eller midlertidig grunnvannssenkning, komprimering som for NS 3420 Kap. F «normal» komprimering, dreneringsarbeider med stor risiko for vannskader (arbeidene kan også omfatte utførelse av grunnforsterkning av setningsømfintlig masse),
  • utførelse av fundament (forsterknings- og bærelag) for veger med stor belastning over 5000 ÅDT,
  • graving, avstivning, sprengning og gjenfylling av grøfter for store rørdimensjoner for vann, avløp, fjernvarme mv. ved høye vanntrykk og kompliserte grunnforhold (ansvarsområde omfatter også gjenfylling av grøfter med hensyn til frostskader og trafikkbelastning),
  • sprenging med skjæringshøyde mer enn 8 m fra opprinnelig nivå,
  • oppfylling av løsmasser med avvik mer enn 5 m fra opprinnelig nivå,
  • fjellarbeider i dagen med tilhørende sikringsarbeider, sprengning av grop eller skjæringer med høyde over 8 meter, med krav til fjellkontur i henhold til NS 3420 og med stor risiko for skader, og store sprengningsarbeider i vann,
  • fjellsikring i vanskelig terreng, fjellforankring og stagforankring,
  • prefabrikkerte pele- og spuntarbeider med avstivning eller forankring

c. Landskapsutforming

• Veiledning til tredje ledd bokstav c

  Fagområdet landskapsutforming omfatter opparbeidelse og planering av grøntanlegg, idrettsanlegg, mindre veier og plasser, legging av dekker med belegningsstein, utførelse av forstøtninger og skråningsbeskyttelse samt natursteinsarbeider m.v.

  c.1 – landskapsutforming, tiltaksklasse 1

  Eksempler på utførelse av landskapsutforming i tiltaksklasse 1 kan være:

  • Opparbeidelse og planering inkludert åpen overvannshåndtering av mindre grøntanlegg og idrettsanlegg, som for eksempel små parker og lekeplasser, i områder hvor håndtering av overvann er ansett å være av mindre betydning for konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet.
  • Støttemurer av for eksempel naturstein og betongstein med høyde inntil 2 meter,
  • Opparbeidelse og planering av mindre veier som for eksempel gang- og sykkelveg, innkjørsler, interne veier o.l.,
  • Legging av dekker med belegningsstein, grusdekker, betong og asfaltdekker for gang- og sykkelveg, innkjørsler, interne veier o.l.,
  • Planering, utførelse av forstøtninger og skråningsbeskyttelse tilsvarende «vanlige forhold» i følge Vegvesenets normal N200.

  c.2 – landskapsutforming, tiltaksklasse 2

  Eksempler på utførelse av landskapsutforming i tiltaksklasse 2 kan være:

  • Opparbeidelse og planering inkludert åpen overvannshåndtering av større grøntanlegg og idrettsanlegg, som for eksempel parker, gravlunder, fotballbaner og løpebaner, i områder hvor håndtering av overvann er ansett å være av middels til stor betydning for konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet.
  • Støttemurer av for eksempel naturstein og betongstein med høyde over 2 meter,
  • Legging av dekker med belegningsstein på veger og plasser beregnet for tung trafikk som for eksempel hovedferdselsårer i byer og områder for varelevering,
  • Planering, utførelse av forstøtningskonstruksjoner og skråningsbeskyttelse tilsvarende «vanskelige forhold» i følge Vegvesenets normal N200.

  c.3 – landskapsutforming, tiltaksklasse 3

  Eksempler på utførelse av landskapsutforming i tiltaksklasse 3 kan være:

  • Opparbeidelse og planering inkludert åpen overvannshåndtering av store og kompliserte grøntanlegg og idrettsanlegg i områder hvor håndtering av overvann er ansett å være av stor betydning for konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet.
  • Planering, utførelse av forstøtninger og skråningsbeskyttelse tilsvarende «ekstreme forhold» i følge Vegvesenets normal N200, skråninger mot vann eller utførelse av erosjonsbeskyttelse.

d. Vannforsynings- og avløpsanlegg

• Veiledning til tredje ledd bokstav d

  Godkjenningsområdet omfatter utførelse av vann- og avløpsanlegg samt utførelse av overvannssystem, med tilhørende komponenter og utstyr.

  d.1 – vannforsynings- og avløpsanlegg, tiltaksklasse 1

  Godkjenningsområdet omfatter legging av rør for vann og avløp, samt rør for overvann med liten kompleksitet og vanskelighetsgrad, og der mangler eller feil ved tiltaket fører til mindre konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet.

  Eksempler på utførelse av vannforsynings- og avløpsanlegg i tiltaksklasse 1 kan være:

  • Legging av rør for vann med diameter høyst 63 mm
  • Legging av rør for avløp med diameter høyst 200 mm
  • Legging av overvannsrør for en liten gruppe av småhus

  d.2 – vannforsynings- og avløpsanlegg, tiltaksklasse 2

  Godkjenningsområdet omfatter legging av rør for vann og avløp, samt rør for overvann, med liten kompleksitet og vanskelighetsgrad, men der mangler eller feil kan føre til middels til store konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet, eller middels kompleksitet og vanskelighetsgrad, men der mangler eller feil kan føre til små til middels konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet.

  Eksempler på utførelse av vannforsynings- og avløpsanlegg i tiltaksklasse 2 kan være:

  • Legging av rør for vann med diameter høyst 200 mm
  • Legging av rør for avløp med diameter høyst 400 mm
  • Legging av overvannsrør for større boligfelt.

  d.3 – vannforsynings- og avløpsanlegg, tiltaksklasse 3

  Godkjenningsområdet omfatter legging av rør for vann og avløp, samt rør for overvann med middels kompleksitet og vanskelighetsgrad, men der mangler eller feil kan føre til store konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet, eller stor kompleksitet og vanskelighetsgrad.

  Eksempler på utførelse av vannforsynings- og avløpsanlegg i tiltaksklasse 3 kan være:

  • Legging av rør for vann med diameter over 200 mm
  • Legging av rør for avløp med diameter over 400 mm
  • Legging av overvannsrør for store områder i tett bystruktur.

e. Fjernvarmeanlegg

• Veiledning til tredje ledd bokstav e

  Fagområdet omfatter utførelse av nye eller vesentlig endring av eksisterende fjernvarmeanlegg.

  Utførelse av installasjonene omfatter montering av komplett rørsystem og tilhørende komponenter. Dette inkluderer også armaturer på primærsiden til og med varmeveksler.

  e.1 - Fjernvarmeanlegg, tiltaksklasse 1

  Godkjenningsområdet omfatter utførelse av nye eller vesentlig endring av eksisterende installasjoner med liten kompleksitet. Godkjenningsområdet omfatter fjernvarmeanlegg med effekt inntil 50 kW.

  Eksempler på tiltak i denne klassen kan være fjernvarmeanlegg til;

  • fritidsbolig, enebolig, tomannsbolig, rekkehus og kjedehus,
  • mindre publikums- og arbeidsbygning

  e.2 - Fjernvarmeanlegg, tiltaksklasse 2

  Godkjenningsområdet omfatter utførelse av nye eller vesentlig endring av eksisterende installasjoner med middels kompleksitet. Godkjenningsområdet omfatter fjernvarmeanlegg med effekt inntil 150 kW inkludert eventuelt sekundæranlegg som forsyner flere bygninger.

  Eksempler på tiltak i denne klassen kan være fjernvarmeanlegg til;

  • boligblokker, overnattingsbygg, kontor-, og skolebygg,
  • middels store salgs- og forsamlingslokaler,
  • middels store forretnings- og industribygg

  e.3 - Utførelse av fjernvarmeanlegg, tiltaksklasse 3

  Godkjenningsområdet omfatter utførelse av nye eller vesentlig endring av eksisterende installasjoner med stor kompleksitet. Godkjenningsområdet omfatter fjernvarmeanlegg med effekt over 150 kW inkludert eventuelt sekundæranlegg som forsyner flere bygninger. Godkjenningsområdet omfatter også legging av ledning med tilhørende komponenter for fjernvarme fra varmesentral fram til varmeveksler ved forbrukssted.

  Eksempler på tiltak i denne klassen kan være fjernvarmeanlegg til;

  • høye boligblokker, kontor- og skolebygg,
  • store forsamlingslokaler, sportshaller, kjøpesentre,
  • store industribygg med mange ansatte,
  • sykehus, store hoteller og svømmehaller

f. Plasstøpte betongkonstruksjoner

• Veiledning til tredje ledd bokstav f

  Fagområdet omfatter forskalings-, armerings- og utstøpningsarbeider av konstruksjoner som fundamenter, vegger, søyler, bjelker og dekker,

  f.1 - Plasstøpte betongkonstruksjoner, tiltaksklasse 1

  Godkjenningsområdet utførelse av plasstøpte betongkonstruksjoner omfatter arbeider i byggverk som etter NS 1990 +NA plasseres i pålitelighetsklasse 1.

  Eksempler på plasstøpte betongkonstruksjoner i tiltaksklasse 1 kan være:

  • fundamenter, vegger, dekker o.l. for småhus inntil 3 etasjer og høyst to boenheter over hverandre,
  • bygning for publikum og arbeidsbygning med høyst to etasjer,
  • forstøtningskonstruksjon med høyde inntil 2 m og kummer uten trafikkbelastning,
  • kulverter og bruer med spennvidder inntil 6 m.

  f.2 - Plasstøpte betongkonstruksjoner, tiltaksklasse 2

  Godkjenningsområdet utførelse av plasstøpte betongkonstruksjoner omfatter arbeider i byggverk. Utførelse av konstruksjoner av slakkarmert, uarmert eller spennarmert betong med tiltak som etter NS 1990 +NA plasseres i pålitelighetsklasse 2.

  Eksempler på plasstøpte betongkonstruksjoner i tiltaksklasse 2:

  • plasstøpte betongkonstruksjoner i bygning med boenheter og mer enn 3 etasjer,
  • plasstøpte betongkonstruksjoner i bygning for publikum og arbeidsbygning med inntil 5 etasjer,
  • betongarbeider av anleggskonstruksjoner som kulverter, forstøtningskonstruksjoner og bruer,
  • kummer og forstøtningskonstruksjoner med høyde over 2 m (med trafikkbelastning),
  • kulverter og bruer med spennvidder inntil 10 m.

  f.3 - Plasstøpte betongkonstruksjoner, tiltaksklasse 3

  Utførelse av konstruksjoner av slakkarmert, uarmert eller spennarmert betong med tiltak som etter NS 1990 +NA plasseres i pålitelighetsklasse 2 eller 3.

  Eksempler på plasstøpte betongkonstruksjoner i tiltaksklasse 3:

  • plasstøpte betongkonstruksjoner i bygning for publikum og arbeidsbygning med mer enn 5 etasjer,
  • plasstøpte betongkonstruksjoner i bygning med boenheter og mer enn 3 etasjer,
  • anleggskonstruksjoner som kulverter, forstøtningskonstruksjoner og bruer,
  • bjelker og dekker med store spennvidder,
  • store forstøtningskonstruksjoner, kulverter og bruer med store spennvidder med stor belastning,
  • plasstøpte spennarmerte betongkonstruksjoner, herunder montering, oppspenning og injisering,
  • rammede plasstøpte peler

g. Tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner

• Veiledning til tredje ledd bokstav g

  Fagområdet omfatter utførelse av tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner. Oppgaver som inngår i fagområdet kan være utførelse av yttervegger, etasjeskiller, innvendige vegger og takkonstruksjoner, luft- og fukttetting og varme-, lyd- og kondensisolering.

  g.1 - Tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner, tiltaksklasse 1

  Godkjenningsområdet omfatter oppføring og endringsarbeider av byggverk med liten vanskelighetsgrad. Det vil si småhus til og med tre etasjer og andre bygninger til og med to etasjer. Alle relevante arbeider som inngår i oppføring av bygning omfattes av godkjenningsområdet, f.eks. betongarbeider og murarbeider for småhus i tiltaksklasse 1, montering av produkter, bygningselementer, taktekkingsarbeider og membranarbeider (fukt, radon) m.m.

  Eksempler på utførelse av tømrerarbeider i tiltaksklasse 1 kan være oppføring eller vesentlig endring av:

  • enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus, kjedehus og terrassehus til og med tre etasjer
  • små barnehager og arbeidsbygg til og med to etasjer
  • landsbruksbygninger og lagerbygg til og med 2000 m² BRA
  • supplerende tømrerarbeider som for eksempel montering av ikke bærende vegger i store bygg

  g.2 - Tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner, tiltaksklasse 2

  Godkjenningsområdet omfatter oppføring og vesentlig endringsarbeider av bygning med boenhet til og med fire etasjer. Bygning for publikum og arbeidsbygning med tre og fire etasjer, samt andre trekonstruksjoner av tilsvarende kompleksitet.

  Eksempler på utførelse av tømrerarbeider i tiltaksklasse 2 kan være oppføring eller vesentlig endring av:

  • bygning med boenheter til og med fire etasjer
  • middels store skoler og barnehager
  • kompliserte loftsutbygginger med takopplett, ark eller takterrasse med store inngrep i bæresystemet
  • omfattende trekonstruksjoner slik som for eksempel komplett klimaskall, og omfattende brannskillekonstruksjoner i store bygg

  g.3 - Tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner, tiltaksklasse 3

  Godkjenningsområdet omfatter utførelse av tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner som etter NS 1990 +NA plasseres i pålitelighetsklasse 2 eller 3, og forutsettes utført med "utvidet kontroll".

  Eksempler på tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner i tiltaksklasse 3:

  • idretts- og messehaller
  • trebruer med trafikkbelastning
  • bygninger med komplisert tretakkonstruksjon

h. Murarbeid

• Veiledning til tredje ledd bokstav h

  h.1 – Murarbeid, tiltaksklasse 1

  Godkjenningsområdet omfatter murarbeid med liten vanskelighetsgrad, som f.eks. enebolig, tomannsbolig, rekkehus og kjedehus, og andre byggverk med liten vanskelighetsgrad.

  Godkjenningsområdet omfatter alle relevante arbeider som inngår i oppføring av bygning i tiltaksklasse 1, f.eks. betongarbeider, montering av produkter, bygningselementer og takkonstruksjoner, samt taktekkingsarbeider og membranarbeider (fukt, radon) mm.

  Oppgaver som inngår i godkjenningsområdet kan være utførelse av yttervegger, etasjeskiller, innvendige vegger, montering av glasskonstruksjoner, luft- og fukttetting og varme-, lyd- og kondensisolering.

  Godkjenningsområdet omfatter også arbeider med murte ikke-bærende vegger. (forblending) inntil 3 etasjer.

  Eksempler på annet murarbeid i tiltaksklasse 1 er:

  • utførelse av konstruksjoner og anlegg av liten vanskelighetsgrad, som f.eks forstøtningsmur,
  • montering av enkle vegg og dekkeelementer,
  • utførelse av luft- og fukttetting, varme-, lyd- og kondensisolering,
  • montering av piper og ildsteder,
  • puss- og flisarbeider inkludert membranlegging

  Dette godkjenningsområdet omfatter også mindre kompliserte ombyggings- og rehabiliteringsarbeider i større eksisterende byggverk.

  h.2 – Murarbeid, tiltaksklasse 2

  Godkjenningsområdet omfatter murarbeid med middels vanskelighetsgrad i bygninger med 3 til 5 etasjer, og andre murarbeid med tilsvarende vanskelighetsgrad.

  Godkjenningsområdet omfatter også legging av membran.

  Eksempler på murarbeid i tiltaksklasse 2 kan være:

  • bærevegger, søyler og pilastre, lyd- og brannvegger,
  • forblendingsarbeider av yttervegger,
  • muring av piper med flere kanaler og montering av elementskorsteiner i høye bygg med føringer gjennom flere enn to dekker med lyd og brannkrav.

  h.3 – Murarbeid, tiltaksklasse 3

  Godkjenningsområdet omfatter alle former for murarbeid i byggverk, konstruksjoner og anlegg.

  Eksempler på murarbeid i tiltaksklasse 3 kan være:

  • høye søyler, vegger, mv uavhengig av dimensjonerende laster og påkjenning,
  • forblendingsarbeider av vegger med store åpningsfelter,
  • selvbærende plassmurte bjelker med store spenn.

i. Montering av bærende metall- eller betongkonstruksjoner

• Veiledning til tredje ledd bokstav i

  Fagområdet omfatter montering av bærende og ikke-bærende bygningsdeler av metall, eller prefabrikkerte betongelementer. Utførelse av sikringstiltak inngår i godkjenningsområdet. Montering og avstivning under montering og ansvar for utførelse av brannisolering og branntetting inngår i godkjenningsområdet.

  i.1 - Montering av bærende metall- eller betongkonstruksjoner, tiltaksklasse 1

  Godkjenningsområdet omfatter montering av bærende metall- eller betongkonstruksjoner som etter NS 1990 +NA plasseres i pålitelighetsklasse 1.

  Eksempler på montering av bærende metall- eller betongkonstruksjoner i tiltaksklasse 1:

  • bensinstasjon eller enkelt industribygg,
  • lager- eller landbruksbygg,
  • nye balkonger på boligblokker t.o.m. 5. etg,
  • utkragede bygningsdeler som solavskjerming, tak over inngangsparti eller uteplass ol,
  • mezzanin,
  • bru og kulvert med spennvidder inntil 10 m,
  • tårn inntil 10 m høyde.

  i.2 - Montering av bærende metall- eller betongkonstruksjoner, tiltaksklasse 2

  Godkjenningsområdet omfatter montering av bærende metall- eller betongkonstruksjoner som etter NS 1990 +NA plasseres i pålitelighetsklasse 2.

  Eksempler på montering av bærende metall- eller betongkonstruksjoner i tiltaksklasse 2 kan være:

  • større lager- eller industribygg,
  • boligblokker, kontor-, forretnings- eller skolebygg inntil 5 etg,
  • nye balkonger på boligblokker høyere enn 5. etg,
  • middels store brukonstruksjoner inntil 20 m spenn, tårn inntil 30 m høyde,
  • mast med bardunordning på ett nivå,
  • bæresystem av stål eller aluminium i lette takkonstruksjoner.

  i.3 - Montering av bærende metall- eller betongkonstruksjoner, tiltaksklasse 3

  Godkjenningsområdet omfatter montering av bærende metall- eller betongkonstruksjoner som etter NS 1990 +NA plasseres i pålitelighetsklasse 2 eller 3.

  Godkjenningsområdet omfatter montering av konstruksjoner med store høyder, med stor vanskelighetsgrad eller kompleksitet, med tilhørende sikringstiltak ved utførelse.

  Eksempler på montering av bærende metall- eller betongkonstruksjoner i tiltaksklasse 3 kan være:

  • store bygninger med store spennvidder og høyder,
  • store kontorbygg og overnattingsbygg,
  • idrettshaller med store spenn,
  • bru med store spennvidder,
  • høye tårn eller master,
  • store tribuneanlegg

j. Montering av glasskonstruksjoner og fasadekledning

• Veiledning til tredje ledd bokstav j

  Fagområdet omfatter montering av glasskonstruksjon og fasadekledning på byggverk, inkludert montering av beslag.

  j.1 - Montering av glasskonstruksjoner og fasadekledning, tiltaksklasse 1

  Eksempler på montering av glasskonstruksjoner og fasadekledning i tiltaksklasse 1 kan være:

  • lette transparente takkonstruksjoner inntil 5 m spennvidde,
  • innglassing av balkonger eller verandaer,
  • fasadekledning av byggverk inntil tre etasjer.

  j.2 - Montering av glasskonstruksjoner og fasadekledning, tiltaksklasse 2

  Eksempler på montering av glasskonstruksjoner og fasadekledning i tiltaksklasse 2 kan være:

  • montering av store vinduskonstruksjoner,
  • montering av glass som bærende konstruksjon,
  • glasstakkonstruksjon inntil 10 m spennvidde,
  • krevende montering av fasadekledning på byggverk inntil 5 etasjer,
  • store skilt og reklameinnretninger montert på vegger eller frittstående på terreng.

  j.3 - Montering av glasskonstruksjoner og fasadekledning, tiltaksklasse 3

  Eksempler på montering av glasskonstruksjoner og fasadekledning i tiltaksklasse 3 kan være:

  • store og krevende arbeid med glasskonstruksjoner, f.eks. glassgård og store åpne glassfelt,
  • krevende arbeid med fasadekledning på bygg høyere enn 5 etasjer.

k. Taktekkingsarbeid

• Veiledning til tredje ledd bokstav k

  Fagområdet omfatter taktekkingsarbeid inkludert tilhørende beslagarbeider uavhengig av taktekkingsmaterialer. Fagområdet omfatter ansvar for bygningsfysiske forhold som tetthet, fukt, varmeisolasjon, samt brannsikring og utførelse av nødvendig fall. Montering av beslag og lignende inngår i fagområdet.

  k.1 – Taktekkingsarbeid, tiltaksklasse 1

  Godkjenningsområdet omfatter taktekkingsarbeider med liten vanskelighetsgrad.

  Eksempler på taktekkingsarbeider i tiltaksklasse 1 kan være:

  • arbeider på enkle tradisjonelle takformer (saltak, pulttak med og uten takoppbygg), inntil 200 m²,
  • uisolerte tak.

  k.2 – Taktekkingsarbeid, tiltaksklasse 2

  Godkjenningsområdet omfatter taktekkingsarbeid på middels krevende takformer.

  Eksempler på taktekkingsarbeid i tiltaksklasse 2 kan være:

  • arbeider på tak med sammensatte takformer inntil 1 200 m²,
  • flate isolerte tak med 2 til 4 stk innvendige sluk.

  k.3 – Taktekkingsarbeid, tiltaksklasse 3

  Godkjenningsområdet omfatter taktekkingsarbeid på store tak og krevende takformer.

  Eksempler på taktekkingsarbeider i tiltaksklasse 3 kan være:

  • taktekkingsarbeider på tak over 1 200 m²,
  • taktekkingsarbeider på byggverk med en viss arkitektonisk eller kulturell verdi,
  • taktekkingsarbeider på store tak med sammensatte takformer.

l. Arbeid på bevaringsverdige byggverk

• Veiledning til tredje ledd bokstav l

  Fagområdet omfatter arbeider (restaurering/bevaring) på byggverk med ulik grad av juridisk vernestatus. Med juridisk vernestatus menes enkeltbygninger eller bygningsmiljøer som er fredet etter kulturminneloven, vernet gjennom pbl. kapittel 11 eller 12, kirkerundskrivet eller andre bestemmelser. Godkjenningsområdet omfatter også tiltak på byggverk som åpenbart fyller kriteriene for tilsvarende formelt vern.

  Arbeid på bevaringsverdige byggverk omfatter arbeid med alle typer materialer og innenfor en rekke håndverksfag, slik som murer, tømrer, snekker, blikkenslager, taktekker og maler.

  Kulturminner representerer en ikke-fornybar ressurs med store økonomiske, kunnskapsmessige, kulturhistoriske og miljømessige verdier og skal derfor vernes både som en del av vår kulturarv og identitet som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning.

  Restaurering av slike tiltak kan omfatte både konstruktive og ikke konstruktive (dekorative) deler. Plassering i tiltaksklasse for arbeider på bevaringsverdige byggverk vil være avhengig av arbeidets kompleksitet og vanskelighetsgrad og byggverkets verneverdi og autentisitet.

  Det er en forutsetning at foretak som søker sentral godkjenning innen dette området har kjennskap til bygningens tekniske oppbygging, utseende og egenskaper.

m. Installasjon av brannalarmanlegg

• Veiledning til tredje ledd bokstav m

  Fagområdet omfatter installasjon av brannalarmanlegg. Tiltaksklasse for utførelse vil være avhengig av bygningens risikoklasse (RKL) og brannklasse (BKL), jf. veiledning til byggteknisk forskrift § 11-2 tabell 1, og § 11-3 tabell 1, samt størrelse på bygningen.

  m.1 - Installasjon av brannalarmanlegg, tiltaksklasse 1

  Godkjenningsområdet omfatter installasjon av brannalarmanlegg i bygning i risikoklasse 1-4 i brannklasse 1.

  m.2 - Installasjon av brannalarmanlegg, tiltaksklasse 2

  Installasjon av brannalarmanlegg i mellomstore bygninger i risikoklasse 1-4 i brannklasse 2 og mellomstore bygninger i risikoklasse 5 og 6 i brannklasse 1.

  m.3 - Installasjon av brannalarmanlegg, tiltaksklasse 3

  Installasjon av brannalarmanlegg i store bygninger i risikoklasse 1-6 i brannklasse 3, store bygninger i risikoklasse 5-6 i brannklasse 2 og bygninger i brannklasse 4.

n. Installasjon av ledesystem

• Veiledning til tredje ledd bokstav n

  Fagområdet omfatter installasjon av ledelyssystem. Tiltaksklasse for utførelse vil være avhengig av bygningens risikoklasse (RKL) og brannklasse (BKL), jf. veiledning til byggteknisk forskrift § 11-2 tabell 1, og § 11-3 tabell 1, samt størrelse på bygningen.

  Et ledesystem kan omfatte markeringsskilt, retningsskilt, ledelinjer og nødlys . Komponenter i systemet kan være elektriske, belyste eller etterlysende.

  n.1 - Installasjon av ledesystem, tiltaksklasse 1

  Godkjenningsområdet omfatter installasjon av ledesystem i bygninger i risikoklasse 1-4 i brannklasse 1.

  n.2 - Installasjon av ledesystem, tiltaksklasse 2

  Installasjon av ledesystem i mellomstore bygninger i risikoklasse 1-4 i brannklasse 2 og mellomstore bygninger i risikoklasse 5 og 6 i brannklasse 1.

  n.3 - Installasjon av ledesystem, tiltaksklasse 3

  Installasjon av ledesystem i store bygninger i risikoklasse 1-6 i brannklasse 3, store bygninger i risikoklasse 5-6 i brannklasse 2, og bygninger i brannklasse 4.

o. Sanitærinstallasjoner

• Veiledning til tredje ledd bokstav o

  Fagområdet omfatter utførelse av nye eller vesentlig endring av eksisterende sanitærinstallasjoner.

  Utførelse av sanitærinstallasjoner omfatter montering av komplett rørsystem og tilhørende komponenter og utstyr. Lyd- og branntetting av rørføringer gjennom lyd- og brannskiller inngår i oppgaven.

  Fagområdet omfatter også legging av vann- og avløpsledninger utenfor byggverket (stikkledninger) frem til kommunalt ledningsnett og installering av manuelle brannslanger i byggverket.

  o.1- Sanitærinstallasjoner, tiltaksklasse 1

  Godkjenningsområdet omfatter utførelse av nye eller vesentlig endring av eksisterende installasjoner med liten kompleksitet eller med små konsekvenser ved feil.

  Eksempler på sanitærinstallasjoner i tiltaksklasse 1 kan være:

  • installasjoner i enebolig, tomannsbolig, rekkehus og kjedehus,
  • installasjoner i mindre bygninger for publikum og arbeidsbygninger,
  • andre installasjoner av tilsvarende kompleksitet.

  o.2 - Sanitærinstallasjoner, tiltaksklasse 2

  Godkjenningsområdet omfatter utførelse av nye eller vesentlig endring av eksisterende installasjoner med middels kompleksitet eller med middels konsekvenser ved feil.

  Oppgaven omfatter installasjoner i byggverk med flere boenheter, brannceller eller brukerområder, hvor gjennomføringer i bygningsdeler som skal oppfylle lydtekniske og branntekniske krav kan være kritiske.

  Eksempler på sanitærinstallasjoner i tiltaksklasse 2 kan være:

  • installasjoner i middels store boligbygninger t.o.m. 4 etasjer,
  • installasjoner i middels store skoler og barnehager t.o.m. 4 etasjer,
  • installasjoner i overnattingsbygninger t.o.m. 4 etasjer,
  • installasjoner i middels store idrettsbygninger t.o.m. 2 etasjer,
  • andre installasjoner med tilsvarende kompleksitet.

  o.3 - Sanitærinstallasjoner, tiltaksklasse 3

  Godkjenningsområdet omfatter utførelse av nye eller vesentlig endring av eksisterende installasjoner med stor kompleksitet eller med store konsekvenser ved feil.

  Oppgaven omfatter installasjoner i byggverk med flere boenheter, brannceller eller brukerområder, hvor gjennomføringer i bygningsdeler som skal oppfylle lydtekniske og branntekniske krav kan være kritiske.

  Eksempler på sanitærinstallasjoner i tiltaksklasse 3 kan være:

  • arbeidsbygninger med flere enn 4 etasjer,
  • boligbygninger med flere enn 4 etasjer,
  • hoteller og sykehus mer flere enn 4 etasjer,
  • store idrettshaller og andre publikumsbygninger med flere enn 2 etasjer,
  • andre installasjoner med tilsvarende kompleksitet

p. Varme- og kuldeinstallasjoner

• Veiledning til tredje ledd bokstav p

  Fagområdet omfatter utførelse av nye eller vesentlig endring av eksisterende, vannbårne varme- og kjøleinstallasjoner. Fagområdet omfatter også tilkobling av varme- og kjølebatterier til ventilasjonsaggregater samt tilkobling av sekundærsiden til varmeveksler fra fjernvarme.

  Utførelse av disse installasjonene omfatter montering av komplett rørsystem og tilhørende komponenter og utstyr. Lyd- og branntetting av rørføringer gjennom lyd- og brannskiller inngår i oppgaven.

  Utførelse av varmeinstallasjoner omfatter komplett anlegg uavhengig av energitype, inkludert tilslutning til røykkanal og brenseltank.

  p.1 - Varme- og kuldeinstallasjoner, tiltaksklasse 1

  Godkjenningsområdet omfatter utførelse av nye eller vesentlig endring av eksisterende installasjoner med liten kompleksitet eller med små konsekvenser ved feil. Godkjenningsområdet omfatter også varmeanlegg med effekt høyst 50 kW, samt kulde- og varmepumpeanlegg med kondensatoreffekt høyst 50 kW.

  Eksempler på varme- og kuldeinstallasjoner i tiltaksklasse 1 kan være:

  • installasjoner i enebolig, tomannsbolig, rekkehus og kjedehus,
  • installasjoner i mindre bygninger for publikum og arbeidsbygninger,
  • andre installasjoner av tilsvarende kompleksitet.

  p.2 - Varme- og kuldeinstallasjoner, tiltaksklasse 2

  Godkjenningsområdet omfatter utførelse av nye eller vesentlig endring av eksisterende installasjoner med middels kompleksitet eller med middels konsekvenser ved feil. Godkjenningsområdet omfatter også varmeanlegg med effekt høyst 150 kW, samt kulde- og varmepumpeanlegg med kondensatoreffekt høyst 150 kW.

  Oppgaven omfatter installasjoner i byggverk med flere boenheter, brannceller eller brukerområder, hvor gjennomføringer i bygningsdeler som skal oppfylle lydtekniske og branntekniske krav kan være kritiske.

  Eksempler på varme- og kuldeinstallasjoner i tiltaksklasse 2 kan være:

  • installasjoner i middels store boligbygninger t.o.m. 4 etasjer,
  • installasjoner i middels store skoler og barnehager t.o.m. 4 etasjer,
  • installasjoner i overnattingsbygninger t.o.m. 4 etasjer,
  • installasjoner i middels store idrettsbygninger t.o.m. 2 etasjer,
  • andre installasjoner med tilsvarende kompleksitet.

  p.3 - Varme- og kuldeinstallasjoner, tiltaksklasse 3

  Godkjenningsområdet omfatter utførelse av nye eller vesentlig endring av eksisterende installasjoner med stor kompleksitet eller med store konsekvenser ved feil. Godkjenningsområdet omfatter også varmeanlegg med effekt over 150 kW, samt kulde- og varmepumpeanlegg med kondensatoreffekt over 150 kW.

  Oppgaven omfatter installasjoner i byggverk med flere boenheter, brannceller eller brukerområder, hvor gjennomføringer i bygningsdeler som skal oppfylle lydtekniske og branntekniske krav kan være kritiske.

  Eksempler på installasjoner i tiltaksklasse 3 kan være:

  • arbeidsbygninger med flere enn 4 etasjer,
  • boligbygninger med flere enn 4 etasjer,
  • hoteller og sykehus mer flere enn 4 etasjer,
  • store idrettshaller og andre publikumsbygninger med flere enn 2 etasjer,
  • andre installasjoner med tilsvarende kompleksitet.

q. Slukkeinstallasjoner

• Veiledning til tredje ledd bokstav q

  Fagområdet omfatter utførelse av nye eller vesentlig endring av eksisterende slukkeinstallasjoner som for eksempel sprinkleranlegg.

  Utførelse av slukkeinstallasjoner omfatter alle typer manuelle og automatiske slukkeinstallasjoner, innvendige eller utvendige. Det omfatter bl.a. montering av komplett rørsystem og tilhørende komponenter og utstyr. Lyd- og branntetting av rørføringer gjennom lyd- og brannskiller inngår i oppgaven.

  Utførelse av slukkeinstallasjon gjelder innvendig eller utvendig slukkeanlegg inkludert forsyningsanlegg for alle typer slukkemiddel.

  q.1 - Slukkeinstallasjoner, tiltaksklasse 1

  Godkjenningsområdet omfatter utførelse av nye eller vesentlig endring av eksisterende installasjoner med liten kompleksitet eller med små konsekvenser ved feil i bygninger i risikoklasse 1 – 4 og brannklasse 1.

  Eksempler på slukkeinstallasjoner i tiltaksklasse 1 kan være:

  • installasjoner i enebolig, tomannsbolig, rekkehus og kjedehus,
  • installasjoner i mindre bygninger for publikum og arbeidsbygninger,
  • andre installasjoner av tilsvarende kompleksitet,

  q.2 - Slukkeinstallasjoner, tiltaksklasse 2

  Godkjenningsområdet omfatter utførelse av nye eller vesentlig endring av eksisterende installasjoner med middels kompleksitet eller med middels konsekvenser ved feil i bygninger i risikoklasse 1 – 4 og brannklasse 2 og bygninger i risikoklasse 5 og 6 i brannklasse 1.

  Oppgaven omfatter installasjoner i byggverk med flere boenheter, brannceller eller brukerområder, hvor gjennomføringer i bygningsdeler som skal oppfylle lydtekniske og branntekniske krav kan være kritiske.

  Eksempler på slukkeinstallasjoner i tiltaksklasse 2 kan være:

  • installasjoner i middels store boligbygninger t.o.m. 4 etasjer,
  • installasjoner i middels store skoler og barnehager t.o.m. 4 etasjer,
  • installasjoner i overnattingsbygninger t.o.m. 4 etasjer,
  • installasjoner i middels store idrettsbygninger t.o.m. 2 etasjer,
  • andre installasjoner med tilsvarende kompleksitet.

  q.3 - Slukkeinstallasjoner, tiltaksklasse 3

  Godkjenningsområdet omfatter utførelse av nye eller vesentlig endring av eksisterende installasjoner med stor kompleksitet eller med store konsekvenser ved feil i bygninger i risikoklasse 1 – 6 i brannklasse 3, bygninger i risikoklasse 5 og 6 i brannklasse 2, og bygninger i brannklasse 4.

  Oppgaven omfatter installasjoner i byggverk med flere boenheter, brannceller eller brukerområder, hvor gjennomføringer i bygningsdeler som skal oppfylle lydtekniske og branntekniske krav kan være kritiske.

  Utførelse av slukkeanlegg i tiltaksklassen 3 gjelder hovedsakelig installasjoner i bygninger i RKL 5 og 6.

  Eksempler på installasjoner i tiltaksklasse 3 kan være:

  • arbeidsbygninger med flere enn 4 etasjer,
  • boligbygninger med flere enn 4 etasjer,
  • hoteller og sykehus mer flere enn 4 etasjer,
  • store idrettshaller og andre publikumsbygninger med flere enn 2 etasjer,
  • andre installasjoner med tilsvarende kompleksitet.

r. Ventilasjon- og klimainstallasjoner

• Veiledning til tredje ledd bokstav r

  Fagområdet omfatter utførelse av nye eller vesentlig endring av eksisterende ventilasjon- og klimainstallasjoner.

  Fagområdet omfatter installasjon av komplett balansert ventilasjonsanlegg med varme-, kjøle- og gjenvinningsfunksjoner inklusiv lyd- og brannisolering, og branntetting av kanalføringer gjennom brann- og lydskiller. Tilkobling og montering av kjølekomponenter i kjøleaggregater inngår i oppgaven. Tilkobling av varme- og kjølebatterier omfattes av godkjenningsområdet utførelse av varme- og kuldeinstallasjoner.

  r.1 – Ventilasjon- og klimainstallasjoner, tiltaksklasse 1

  Godkjenningsområdet omfatter utførelse av nye eller vesentlig endring av en eller flere eksisterende installasjoner med liten kompleksitet eller med små konsekvenser ved feil for inneklimaet. Oppgaven omfatter små ventilasjonsanlegg dimensjonert for luftmengder inntil 2 000 m³/h og røykventilasjonsanlegg i brannklasse 1.

  Eksempler på installasjoner i tiltaksklasse 1 kan være ventilasjons- og klimainstallasjoner i :

  • enebolig, tomannsbolig, rekkehus og kjedehus,
  • mindre bygninger for publikum og arbeidsbygninger,
  • andre installasjoner med tilsvarende kompleksitet.

  r.2 – Ventilasjon- og klimainstallasjoner, tiltaksklasse 2

  Godkjenningsområdet omfatter utførelse av ny eller vesentlig endring av en eller flere eksisterende installasjoner med middels kompleksitet eller med middels konsekvenser ved feil for inneklima eller brannsikkerhet.

  Godkjenningsområdet omfatter ventilasjonsanlegg som betjener to eller flere brannceller og uten sentralstyring, inntil 25 000 m³/h, mindre ventilasjonsanlegg med sentralstyring i en branncelle, og røykventilasjonsanlegg i brannklasse 2.

  Godkjenningsområdet omfatter installasjon av komplett klimainstallasjon, samt innregulering .

  r.3 – Ventilasjon- og klimainstallasjoner, tiltaksklasse 3

  Godkjenningsområdet omfatter utførelse av nye eller vesentlig endring av en eller flere eksisterende installasjoner med stor kompleksitet eller med store konsekvenser ved feil for inneklima eller brannsikkerhet.

  Godkjenningsområdet omfatter ventilasjonsanlegg som betjener to eller flere brannceller uten sentralstyring med luftmengde over 25 000 m³/h, ventilasjonsanlegg med sentralstyring i to eller flere brannceller og røykventilasjonsanlegg i bygninger i brannklasse 3 og 4.

  Godkjenningsområdet omfatter installasjon av komplett klimainstallasjon, samt innregulering.

  Eksempler på installasjoner i tiltaksklasse 3 kan være:

  • store bygninger for publikum og arbeidsbygninger,
  • store hoteller og sykehus,
  • store lager-, idretts- og industribygg og andre byggverk med tilsvarende kompleksitet.

s. Løfteinnretninger

• Veiledning til tredje ledd bokstav s

  Fagområdet omfatter installasjon av ny løfteinnretning og utskifting eller vesentlig ombygging av eksisterende løfteinnretninger.

  s.1 – Løfteinnretninger, tiltaksklasse 1

  Godkjenningsområdet omfatter installasjon av ny, ombygging eller utskifting av eksisterende løfteinnretning med liten kompleksitet og lav fart.

  Eksempler på tiltak i tiltaksklasse 1 kan være:

  • trappeheiser,
  • løfteplattformer i eller uten sjakt,
  • vare- og småvareheiser,
  • rulletrapper med lav etasjehøyde.

  s.2 – Løfteinnretninger, tiltaksklasse 2

  Godkjenningsområdet omfatter installasjon av ny, ombygging eller utskifting av eksisterende løfteinnretning med middels kompleksitet eller hvor montering ikke er komplisert.

  Eksempler på tiltak i tiltaksklasse 2 kan være:

  • heiser i sjakt eller uten sjakt og maskinromløse heiser inntil 8 etg. løftehøyde,
  • rulletrapper, rullende fortau hvor montasje er middels krevende.

  s.3 – Løfteinnretninger, tiltaksklasse 3

  Godkjenningsområdet omfatter installasjon av ny, ombygging eller utskifting av eksisterende løfteinnretning med stor kompleksitet eller hvor montering er komplisert og krever tilleggs utredninger for spesiell metode eller utrustning.

  Eksempler på tiltak i tiltaksklasse 3 kan være:

  • heiser i spesielle miljøer hvor utrustning er spesielt tilpasset (eksplosjonsfare, vann, temperaturer),
  • heiser i høye bygningskonstruksjoner utsatt for svingninger,
  • heiser i sjakt med løftehøyde over 8 etg. og med brannkrav,
  • montering av lange rulletrapper og rullende fortau, som inntransporteres i to eller flere deler,
  • kompliserte utskiftinger av eksisterende rulletrapper.

t. Riving og miljøsanering.

• Veiledning til tredje ledd bokstav t

  Fagområdet riving og miljøsanering omfatter sanering og forsvarlig sluttbehandling av farlig avfall iht. miljøsaneringsbeskrivelsen samt håndtering av rivingsmaterialer for ombruk, gjenvinning, energiutnyttelse og forsvarlig sluttbehandling iht. avfallsplan. Godkjenningsområdet omfatter også oppgaver ved tiltak på eksisterende byggverk (rehabilitering).

  t.1 – Riving og miljøsanering, tiltaksklasse 1

  Riving og miljøsanering av bygning med BRA inntil 400 m², som f.eks. enebolig, tomannsbolig, rekkehus og kjedehus, og anlegg eller konstruksjoner med tilsvarende størrelse og materialbruk.

  t.2 - Riving og miljøsanering, tiltaksklasse 2

  Riving og miljøsanering av bygning med BRA større enn 400 m² og inntil 2 000 m² og anlegg eller konstruksjoner med tilsvarende størrelse og materialbruk. I tettbygd strøk hvor det kan være stor fare for skade på nabobygninger gjelder en øvre arealgrense på 1 000 m² .

  t.3 - Riving og miljøsanering, tiltaksklasse 3

  Riving og miljøsanering av bygning over 1 000 m² i tettbygd strøk hvor det kan være stor fare for skade på nabobygninger.

  Riving og miljøsanering av bygninger over 2 000 m².

  Det samme gjelder for anlegg og konstruksjoner av tilsvarende størrelse og materialbruk.

  Delvis riving av bæresystemer under ombygging av eksisterende tiltak i tiltaksklasse 2 med fare for helse, miljø og sikkerhet, skal også ligge i tiltaksklasse 3, og krever omfattende utredninger og prosjektering av konstruksjonssikkerhet.

Sentral godkjenning for ansvarsrett kan gis for funksjonen uavhengig kontrollerende i tiltaksklasse 1, 2 eller 3 for følgende fagområder:

• Veiledning til fjerde ledd

  Byggesaksforskriften § 13-5 fjerde ledd inneholder godkjenningsområdene for sentral godkjenning for kontroll. Sentral godkjenning etter § 13-5 bokstav a innebærer godkjenning for overordnet ansvar for uavhengig kontroll. Sentral godkjenning etter § 13-5 bokstav b - g innebærer godkjenning for de respektive obligatoriske kontrollområdene , jf byggesaksforskriften § 14-2.

  Med uavhengig kontroll forstår vi kontroll utført av et annet foretak enn det foretaket som har utført arbeidet som skal kontrolleres.

  Sentral godkjenning innebærer at foretaket anses faglig kvalifisert for å påta seg ansvarsrett for kontroll. Kvalifikasjonskravene følger av byggesaksforskriften kap 9 – 11. For å erklære ansvarsrett i en konkret byggesak må man i tillegg til kvalifikasjoner også oppfylle krav til uavhengighet. Kravene til uavhengighet følger av § 14-1.

  Formålet med reglene om uavhengig kontroll er å bidra til å sikre kvaliteten på byggverk. Kvaliteten på det som prosjekteres og bygges skal i utgangspunktet sikres ved foretakets kvalitetssikring, jf pbl. § 24-1 og byggesaksforskriftens kap. 10 Krav til kvalitetssikring. I tillegg skal det gjennomføres uavhengig kontroll av viktige og kritiske områder og oppgaver jf. § 14-2 og der kommunen særskilt krever det jf. § 14-3.

  Gjennomføring og omfang av uavhengig kontroll følger av pbl. § 24-2 og byggesaksforskriften §§ 14-6 og 14-7. Den uavhengige kontrollen skal være helhetlig og ivareta grenseflater mot andre fagområder.

a. Overordnet ansvar for kontroll

• Veiledning til fjerde ledd bokstav a

  Foretak med sentral godkjenning for overordnet ansvar for uavhengig kontroll er kvalifisert for å kunne erklære ansvar for uavhengig kontroll av prosjektering og utførelse av tiltak innen de fagområder foretaket selv besitter kompetanse og på fagområder der foretaket har kompetanse til å styre underleverandør av kontrolloppgaver. Dette skal fremgå av kvalitetssikringsrutinene til kontrollforetaket.

  Sentral godkjenning for overordnet ansvar gis til foretak som har erfaring med kontroll av prosjekterings- og utførelsesoppgaver av relevante fagområder og grenseflater. Det er en forutsetning at foretaket har kvalifisert personell med relevant praksis fra prosjektering og prosjekteringsledelse, samt praksis fra utførelse/byggeledelse, og har rutiner for fagkontroll og tverrfaglig kontroll, slik at kontrollen utføres på en hensiktsmessig måte og i nødvendig omfang.

  Det følger av bestemmelsene om gjennomføring av kontroll at kontroll skal være helhetlig og gjennomgående og omfatte både kontroll av prosjektering og kontroll av utførelse (se særlig § 14-7 tredje og fjerde ledd). Ansvarsrett for kontroll forutsetter kompetanse til å kontrollere både prosjektering og utførelse.

  Overordnet ansvar for kontroll omfatter helhetlig og tverrfaglig kontroll av både prosjektering og utførelse i tråd med de krav som stilles til gjennomføring av kontroll etter §§ 14-6 og 14-7. Godkjenningsområdet er aktuelt der kommunen ilegger kontroll etter §§ 14-2 og 14-3. Godkjenningsområdet bygger på de samme prinsipper som de tidligere "bygg komplett" godkjenningene, og kan bedre beskrives som "kontroll komplett". Godkjenning for overordnet ansvar forutsetter en særlig god prosess og systemforståelse.

  Foretak med sentral godkjenning for overordnet ansvar for uavhengig kontroll i tiltaksklasse 1 kan påta seg ansvar for uavhengig kontroll av prosjektering og utførelse av alle tiltak (bygning, anlegg, konstruksjon) der alle vesentlige fagområder ligger i tiltaksklasse 1.

  Foretak med sentral godkjenning for overordnet ansvar for uavhengig kontroll i tiltaksklasse 2 kan påta seg ansvar for uavhengig kontroll av prosjektering og/eller utførelse av alle tiltak (bygning, anlegg, konstruksjon, installasjon) der alle vesentlige fagområder ligger i høyst tiltaksklasse 2.

  Foretak med sentral godkjenning for overordnet ansvar for uavhengig kontroll i tiltaksklasse 3 kan påta seg ansvar for uavhengig kontroll av prosjektering og/eller utførelse av alle tiltak (bygning, anlegg, konstruksjon, installasjon) der ett eller flere vesentlige fagområder ligger i tiltaksklasse 3.

b. Våtrom (i nye boliger)

• Veiledning til fjerde ledd bokstav b

  Godkjenningsområdet omfatter uavhengig kontroll av fuktsikring ved nybygging og søknadspliktig ombygging av våtrom i alle boliger samt for fritidsboliger med mer enn en boenhet.

  Byggesaksforskriften § 14-6 regulerer gjennomføring av kontrollen for dette godkjenningsområdet. Når det gjelder fuktsikring av våtrom er det først og fremst utførelsen som skal kontrolleres. Kontroll av våtrom foretas når våtrom er tilnærmet ferdigstilt.

  Kontrollen for godkjenningsområdet omfatter:

  • plassering av sluk i plan og høyde som prosjektert
  • visuell kontroll av tilpasning mellom membran, slukmansjett og sluk
  • synliggjøring av eventuell lekkasje fra cisterne ved utløp til gulv
  • samsvar mellom spesifikasjon av produktene for membran, slukmansjett og sluk og produkter som er benyttet
  • bekreftelse i produktdokumentasjon av samvirke mellom produktene membran, slukmansjett og sluk

c. Lufttetthet (i nye boliger)

• Veiledning til fjerde ledd bokstav c

  Godkjenningsområdet omfatter uavhengig kontroll av lufttetthet i alle nye boliger.

  Byggesaksforskriften § 14-6 regulerer gjennomføring av kontrollen for dette godkjenningsområdet.

  Kontrollen for godkjenningsområdet omfatter at det er påvist oppfyllelse av krav til lufttetthet. Det vil normalt være tilstrekkelig å påse at det foreligger dokumentasjon fra tetthetsprøvning (som del av kvalitetssikringen) av tilnærmet ferdigstilt bygning.

d. Bygningsfysikk (i tiltaksklasse 2 og 3)

• Veiledning til fjerde ledd bokstav d

  Godkjenningsområdet omfatter uavhengig kontroll av bygningsfysikk i tiltaksklasse 2 og 3. Innholdet av kontrollområdet reguleres i byggesaksforskriften § 14-2 og gjennomføring av kontrollen reguleres i § 14-7.

  I prosjektering av bygningsfysikk er det energieffektivitet, forebygging av kuldebroer, yttervegger, tak og terrasser som skal kontrolleres.

  For utførelse skal kontroll av bygningsfysikk omfatte byggfukt, lufttetthet og ventilasjon, samt at det som er prosjektert faktisk er gjennomført.

  For kontrollområder som omfatter både prosjektering og utførelse vil tiltaksklasse for prosjektering være bestemmende for om fagområdet skal underlegges uavhengig kontroll etter SAK10 § 14-2.

  d.2 - kontroll av bygningsfysikk, tiltaksklasse 2

  Godkjenningsområdet omfatter bygninger med 3-5 etasjer og byggverk med kjølebehov uten soneinndeling.

  d.3 - kontroll av bygningsfysikk, tiltaksklasse 3

  Godkjenningsområdet omfatter bygninger med flere enn 5 etasjer og byggverk med kjølebehov med soneinndeling.

e. Konstruksjonssikkerhet (i tiltaksklasse 2 og 3)

• Veiledning til fjerde ledd bokstav e

  Godkjenningsområdet omfatter uavhengig kontroll av konstruksjonssikkerhet i tiltaksklasse 2 og 3. Innholdet av kontrollområdet reguleres i byggesaksforskriften § 14-2 og gjennomføring av kontrollen reguleres i § 14-7.

  For prosjektering er kontrollkravet for konstruksjonssikkerhet begrenset til risiko for sammenbrudd i hovedbæresystem, der prosjekteringsgrunnlagets beregninger av lastantakelser, stabilitet og materialegenskaper skal kontrolleres.

  For kontroll av utførelse skal det påvises at hovedbæresystemet er utført slik det er prosjektert. Kontroll skal også omfatte stikkprøver av at materialene som er valgt har de egenskapene som er forutsatt i prosjekteringen.

  e.2 - kontroll av konstruksjonssikkerhet, tiltaksklasse 2

  Godkjenningsområdet omfatter byggverk som iht. NS-EN 1990 + NA plasseres i pålitetlighetsklasse 2.

  e.3 - kontroll av kontruksjonssikkerhet, tiltaksklasse 3

  Godkjenningsområdet omfatter byggverk som iht. NS-EN 1990 + NA plasseres i pålitetlighetsklasse 3 og 4.

f. Geoteknikk (i tiltaksklasse 2 og 3)

• Veiledning til fjerde ledd bokstav f

  Godkjenningsområdet omfatter uavhengig kontroll av geoteknikk i tiltaksklasse 2 og 3. Innholdet av kontrollområdet reguleres i byggesaksforskriften § 14-2 og gjennomføring av kontrollen reguleres i § 14-7.

  Innenfor geoteknikk skal kontroll av prosjektering omfatte påvisning av at det er gjort kvalifisert undersøkelse for å bestemme geoteknisk kategori og pålitelighetsklasse.

  For kontroll av utførelse skal det påvises ved stikkprøver at forutsetninger i prosjekteringen er representative for forholdene på byggeplassen, samt at rapportering fra byggeplassen skjer i henhold til geoteknisk kategori.

  f.2 - kontroll av geoteknikk, tiltaksklasse 2

  Godkjenningsområdet omfatter fundamentering av byggverk med 3-5 etasjer og fundamentering på tomt med vanskelige grunnforhold hvor metode for fastleggelse av grunnforhold er godt utviklet. Området omfatter også fundamentering for anlegg og konstruksjoner som iht. NS-EN 1990 + NA plasseres i pålitelighetsklasse 2.

  f.3 - kontroll av geoteknikk, tiltaksklasse 3

  Godkjenningsområdet omfatter fundamentering av byggverk med flere enn 5 etasjer og fundamentering på tomt med vanskelige grunnforhold hvor metode for fastleggelse av grunnforhold er lite utviklet. Området omfatter også fundamentering for anlegg og konstruksjoner som iht. NS-EN 1990 + NA plasseres i pålitelighetsklasse 3 og 4.

g. Brannsikkerhet (i tiltaksklasse 2 og 3).

• Veiledning til fjerde ledd bokstav g

  Godkjenningsområdet omfatter uavhengig kontroll av brannsikkerhet i tiltaksklasse 2 og 3. Innholdet av kontrollområdet reguleres i byggesaksforskriften § 14-2 og gjennomføring av kontrollen reguleres i § 14-7.

  Uavhengig kontroll av prosjektering av brannsikkerhet gjelder brannkonseptet. Det skal påvises i kontrollen at brannkonseptet definerer de nødvendige ytelsene (krav) som skal oppfylles i detaljprosjekteringen.

  g.2 - kontroll av brannsikkerhet i tiltaksklasse 2

  Godkjenningsområdet omfatter byggverk i brannklasse 1 som er i risikoklasse 3, 5 og 6 og byggverk i brannklasse 2 som er i risikoklasse 1, 2 og 4.

  g.3 - kontroll av brannsikkerhet i tiltaksklasse 3

  Godkjenningsområdet omfatter byggverk i alle brannklasser og alle risikoklasser og hvor ytelser kan være verifisert ved analyse, jf. byggteknisk forskrift § 2-2 andre ledd bokstav b.

• Innledning til veiledning § 13-6

  Et foretak vil få trukket tilbake sin sentrale godkjenning ved alvorlige eller gjentatte overtredelser av regelverket. En alvorlig overtredelse kan knytte seg til mangler eller feil i det utførte arbeidet, manglende kontrollrutiner eller unnlatelse av å følge opp pålegg fra bygningsmyndighetene. Tilbaketrekking kan også knytte seg til manglende pålitelighet og dugelighet, slik at tilliten til foretaket er svekket. Bestemmelsen med veiledning beskriver nærmere når vilkårene for tilbaketrekking er oppfylt. Bestemmelsen regulerer også vilkårene for å få tilbake den sentrale godkjenningen.

  Det følger av pbl. § 22-2 at sentral godkjenning for ansvarsrett skal trekkes tilbake ved alvorlige eller gjentatte overtredelser av bestemmelser eller tillatelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Sentral godkjenning skal også trekkes tilbake dersom godkjent foretak ikke lenger innehar de nødvendige kvalifikasjoner for å ha godkjenning for ansvarsrett. Før det treffes vedtak om tilbaketrekking, skal foretaket gis varsel med frist til å uttale seg. Når særlig formildende hensyn gjør seg gjeldende, kan tilbaketrekking av sentral godkjenning for ansvarsrett likevel utelates. Ved mindre alvorlige overtredelser kan det gis advarsel.

  Videre følger det av lovbestemmelsens andre ledd at tilbaketrekking av sentral godkjenning for ansvarsrett kan skje inntil foretaket ved ny søknad kan dokumentere at det forhold som forårsaket tilbaketrekking er rettet og vilkårene for godkjenning for øvrig er til stede. At vilkårene for godkjenning for øvrig er til stede innebærer at foretaket oppfyller krav i forskriftens kapittel 9, 10 og 11.

  Med hjemmel i pbl. § 22-5 er blant annet vilkårene for tilbaketrekking av sentral godkjenning for ansvarsrett samt varigheten av tilbaketrekking nærmere presisert i byggesaksforskriften § 13-6.

  Før det treffes vedtak om tilbaketrekking av sentral godkjenning skal det foretas en forholdsmessighetsvurdering hvor det blant annet tas hensyn til konsekvensene av tilbaketrekking for foretaket opp mot type overtredelse. Byggesaksforskriften § 13-6 viderefører prinsippet om at sanksjonen må stå i rimelig forhold til ulovligheten, som er presisert i pbl. § 32-10 første ledd.

Sentral godkjenning for ansvarsrett skal trekkes tilbake

a) ved alvorlige eller gjentatte overtredelser av plan- og bygningslovgivningen

b) når foretaket ikke lenger oppfyller kravene til kvalifikasjoner for sentral godkjenning som følger av denne forskriften

c) når foretaket gjennom sin praksis viser at det ikke oppfyller de nødvendige kravene til pålitelighet og dugelighet for å være kvalifisert for sentral godkjenning.

• Veiledning til første ledd

  Bestemmelsen supplerer pbl. § 22-2 første ledd.

  Tilbaketrekking av sentral godkjenning kan bygge på forskjellige grunnlag:

  Bokstav a

  Etter bokstav a skal sentral godkjenning trekkes tilbake ved alvorlige eller gjentatte overtredelser av tillatelser eller bestemmelser i plan- og bygningsloven. Med alvorlige overtredelser siktes det til overtredelser som er alvorlige på grunn av sin grovhet.

  Eksempler på alvorlige overtredelser kan være feil i prosjekteringen eller utførelsen som har vesentlig betydning for helse, miljø eller sikkerhet, fravær av kontroll eller svikt i kontrollen på viktige og kritiske arbeider, igangsetting av arbeider uten tillatelse eller unnlatelse av å følge opp henvendelser fra godkjenningsmyndigheten som gjelder tilsyn, se for øvrig bestemmelsens andre ledd.

  Flere feil eller mangler i samme sak som isolert sett ikke kan betegnes som alvorlige, kan samlet sett også vurderes som alvorlige i lovens forstand, og dermed begrunne tilbaketrekking av godkjenningen. Det er i seg selv alvorlig hvis et foretak stadig gjør feil, og særlig dersom det er de samme feilene som går igjen, jf. også merknadene til plan- og bygningsloven § 22-2 i Ot.prp. nr. 45 (2007-2008).

  Bokstav b

  Etter bokstav b skal godkjenningen trekkes tilbake dersom foretaket ikke lenger oppfyller nødvendige kvalifikasjoner for å ha godkjenning. Dette alternativet dekker alle formelle krav som er eller vil bli stilt i byggesaksforskriften for å få sentral godkjenning, herunder krav til utdanning, praksis, rutiner m.m. Bestemmelsen gjelder kvalifikasjonsmangler som oppstår etter at godkjenningen er gitt.

  Bokstav c

  Etter bokstav c skal sentral godkjenning trekkes tilbake ved manglende oppfyllelse av krav til pålitelighet og dugelighet. Det har siden bygningsloven av 1924 vært stilt krav til pålitelighet og dugelighet ved gjennomføring av byggesaker. I motivene til utkast til lov om bygningsvesenet fra 1954 ble kravet til pålitelighet og dugelighet begrunnet slik: "Det sier seg selv at det ikke er mulig for bygningsrådet til enhver tid å overvåke utførelsen, og det må derfor bestå et tillitsforhold mellom rådet og den ansvarshavende som gjør det nødvendig å stille krav både til pålitelighet og dugelighet."

  Pålitelighet og dugelighet står for hhv. vilje og evne. Litt kort beskrevet kan pålitelighet og dugelighet benyttes som grunnlag for tilbaketrekking av godkjenning/ansvarsrett for foretak som oppfyller de rent formelle kvalifikasjonene, men som har opptrådt på en måte som undergraver det nødvendige tillitsforholdet/lojalitetsplikten som må foreligge mellom foretak og myndighet, se bl.a. Ot.prp.nr. 45 (2007-2008) kapittel 10.10.2.

  I de tilfeller hvor foretaket har gjennomført tiltaket på en måte som ikke er forenelig med hva man normalt kan forvente av foretaket ut i fra deres ansvar og kvalifikasjoner, kan dette anses som manglende pålitelighet og dugelighet.

  Brudd på annet regelverk

  Brudd på annet regelverk, så som kulturminneloven, forurensningsloven, arbeidsmiljøloven og lignende, kan ikke brukes som hjemmelsgrunnlag for tilbaketrekking av sentral godkjenning for ansvarsrett. Brudd på disse regelverkene kan derimot inngå i en helhetsvurdering.

Alvorlig overtredelse kan omfatte forhold som kan føre til overtredelsesgebyr etter plan- og bygningsloven § 32-8 første ledd bokstav a til g og bokstav j, unnlatelse av å etterkomme særskilt pålegg eller forbud gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven og unnlatelse av å følge opp henvendelser som gjelder tilsyn. Manglende oppfyllelse av pålitelighet og dugelighet kan omfatte forhold som innsending av uriktige opplysninger, unnlatelse av å gi opplysninger av betydning for behandling av søknad, manglende overholdelse av plikten til å opplyse om ulovlige forhold etter § 12-6 fjerde ledd.

• Veiledning til andre ledd

  Bestemmelsen er en presisering av "alvorlig overtredelse". Hva som anses som alvorlig overtredelse er ikke uttømmende regulert i forskriften. På generelt grunnlag er det klart at overtredelser som er i strid med bestemmelser i eller i medhold av pbl. eller unnlatelser av å etterkomme særskilte pålegg eller forbud gitt i eller i medhold av pbl., anses som alvorlige. Alvorlige overtredelser kan for eksempel være:

  • feil i prosjekteringen eller utførelsen som har vesentlig betydning for helse, miljø eller sikkerhet
  • fravær av kvalitetssikring eller svikt i kvalitetssikringen
  • fravær av kontroll eller svikt i kontrollen
  • igangsetting av arbeid uten tillatelse
  • unnlatelse av å følge opp henvendelser som gjelder tilsyn
  • forfalskning av dokumentasjon
  • manglende eller mangelfullt kvalitetssystem

  Reglene er i stor grad en videreføring av det som gjaldt før 1. juli 2010, og det vises til Ot.prp. nr. 112 (2001–2002) kapittel 8.4.

  Alvorlig overtredelse kan også være forhold det kan gis overtredelsesgebyr for, jf. pbl. § 32-8 bokstav a–g samt bokstav j samt unnlatelse av å etterkomme særskilt pålegg eller forbud gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven.

  Ovennevnte er eksempler, og er ikke ment å være uttømmende. Hva som må anses som alvorlig overtredelse av plan- og bygningslovgivningen vil bero på en konkret vurdering. Flere feil eller mangler både i samme sak eller andre pågående saker til foretaket, som isolert sett ikke kan betegnes som alvorlige, kan samlet sett vurderes som alvorlige i lovens forstand og dermed begrunne tilbaketrekking av godkjenningen, for eksempel gjentatt innsending av mangelfull søknad. Gjentatte brudd skal som hovedregel medføre tilbaketrekking av godkjenning. Det er i seg selv alvorlig hvis et foretak stadig gjør feil, og særlig dersom det er de samme feilene som går igjen.

  Bestemmelsen viser også til unnlatelse av å følge opp henvendelser som gjelder tilsyn. Dette må sees i sammenheng med § 13-1 andre ledd. Bestemmelsen gir Direktoratet for byggkvalitet og Klagenemnda for sentral godkjenning adgang til å kreve fremlagt dokumentasjon som nevnt i forskriften kapittel 9, 10, 11 og 13. En unnlatelse av å besvare en slik henvendelse eller en besvarelse uten dokumentasjon av etterspurt styringssystem vil i seg selv bli karakterisert som en alvorlig overtredelse.

  Andre ledd andre punktum omtaler forhold som kan omfattes av manglende oppfyllelse av pålitelighet og dugelighet. Hva som anses å omfattes av dette er ikke uttømmende regulert i forskriften. For eksempel kan følgende forhold omfattes:

  • å unnlate å gi opplysninger som kan være av betydning for godkjenningsordningens eller bygningsmyndighetenes avgjørelse av en søknad
  • å gi uriktige opplysninger til godkjenningsordningen eller bygningsmyndighetene
  • manglende overholdelse av plikten til å bruke rett kompetanse i tiltaket, jf. § 11-1 første ledd
  • manglende overholdelse av opplysningsplikten om ulovlige forhold, jf. § 12-6 fjerde ledd
  • mangel på fullgod gjennomføring av tiltak
  • brudd på sektorregelverk, se i den forbindelse Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) side 134.

Ved vurdering av tilbaketrekking på grunnlag av overtredelse av krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, og om ny godkjenning skal gis, skal det legges vekt på om feilen eller mangelen i tiltaket er rettet.

• Veiledning til tredje ledd

  Etter at en overtredelse er registrert eller avdekket skal det vektlegges om en konkret feil eller mangel er rettet, jf. pbl. § 22-2 andre ledd.

  I utgangspunktet har Direktoratet for byggkvalitet alene ikke myndighet til å sanksjonere overfor foretak når feilen eller mangelen stammer direkte fra byggesaker. Det er eventuelt kommunen som gir ansvarlige foretak pålegg om retting. I slike tilfeller må direktoratet foreta en helhetsvurdering av feilen i byggesaken og foretakets etterlevelse av bestemmelser i eller i medhold av pbl., herunder foretakets manglende bruk av styringssystemet. For direktoratet er feilen i tiltaket et moment ved vurderingen av foretakets kvalifikasjoner. Ved vurderingen av om sentral godkjenning skal trekkes tilbake er direktoratet avhengig av å motta melding fra kommunen om at eventuelle rettinger er foretatt. Hvorvidt det er foretatt retting av foretaket i den aktuelle byggesaken er derfor ikke avgjørende, men inngår som ett av flere momenter som skal vektlegges ved spørsmål om tilbaketrekking.

  Bestemmelsen må også ses i sammenheng med pbl. § 22-2 første ledd fjerde punktum som fastsetter en "sikkerhetsventil" slik at man ikke vil være tvunget til å trekke tilbake den sentrale godkjenningen i alle tilfeller hvor regelverket kan komme til anvendelse. Uten en slik sikkerhetsventil vil det kunne oppstå situasjoner som kan oppfattes som støtende eller svært urimelig. Eksempler på slike situasjoner kan være der overtredelsen har skjedd gjennom svik hos en ansatt i foretaket som foretaket vanskelig eller umulig kunne forventes å gardere seg mot, og foretaket gjennom personalmessig virkemiddel har grepet fatt i problemet på en besluttsom måte. På den annen side bør det vurderes om svikten kunne vært unngått om foretaket med normal aktsomhet hadde tatt høyde for slike feil, f.eks. ved å ha gode rutiner beskrevet i sitt foretakssystem. Har foretaket ikke utvist normal aktsomhet, taler det for at godkjenningen likevel skal trekkes tilbake. Et annet eksempel er der svikten har skjedd i bare en av flere selvstendige organisatoriske enheter i foretaket og man ikke har holdepunkter for å anta at tilsvarende svikt vil oppstå andre steder. Det kan være tilfeller der foretaket for eksempel er delt opp geografisk med flere kontorer spredt rundt om i landet. I slike tilfeller vil det være grunn til å vurdere om det er ledelsen sentralt eller lokalt som har sviktet. Det vises for øvrig til Ot.prp. nr 112 (2001–2002) pkt 8.4.5.

Varsel om tilbaketrekking av sentral godkjenning for ansvarsrett skal sendes skriftlig til foretaket. Foretaket skal gis en frist på minst 2 uker fra varselet er sendt til å uttale seg.

• Veiledning til fjerde ledd

  Bestemmelsen utdyper pbl. § 22-2 første ledd tredje punktum om krav om varsel med frist til å uttale seg. Foretaket gis en frist på 2 uker fra varselet er sendt til å uttale seg. Forvaltningens varslingsplikt følger av lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 16.

Før foretak kan få tilbake sentral godkjenning for ansvarsrett, skal det, i tillegg til det som fremgår av plan- og bygningsloven § 22-2 andre ledd, være dokumentert at det er foretatt gjennomgang av kvalitetssikringsrutiner og at nødvendige tiltak er iverksatt for å hindre gjentakelse av avvik fra krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, samt at kvalitetssikringsrutinene er i bruk.

• Veiledning til femte ledd

  Bestemmelsen presiserer vilkårene for å få tilbake sentral godkjenning, jf. pbl. § 22-2 andre ledd. Ved ny søknad om sentral godkjenning må foretaket kunne dokumentere at det er foretatt gjennomgang av kvalitetssikringsrutinene. Gjennomgangen må vise hvilke endringer som er foretatt basert på årsaken til overtredelsen. (Gjennomgangen vil oftest baseres på et grundig dokumenttilsyn med foretak som søker om ny sentral godkjenning etter tilbaketrekking.)

  Det må også synliggjøres hvilke tiltak som er gjennomført for å hindre gjentakelse av feilen. I tillegg til å foreta en avviksbehandling av de avvik som er avdekket må foretaket synliggjøre hvilke konkrete endringer som er gjort i foretakets kvalitetssikringsrutiner for å hindre gjentakelse av samme feil.

  Videre er det ikke tilstrekkelig at kvalitetssikringsrutinene som sådan er endret. Det må også dokumenteres at rutinene er i bruk. Det kreves ikke dokumentasjon fra utførte tiltak med nye rutiner, men det må kunne dokumenteres at nye rutiner er i bruk i et tiltak. (Dette kan gjøres ved at endringen ikke bare implementeres i kvalitetssikringsrutinene, men også at endringen dokumenteres i relasjon til et konkret tiltak slik at kvalitetssikringen er i bruk etter at et avvik om eksempelvis identifisering av krav som fremgår av regulering eller tillatelse i et tiltak er lukket.)

  I de tilfeller hvor andre momenter enn manglende eller mangelfulle kvalitetssikringsrutiner har vært avgjørende for tilbaketrekking av sentral godkjenning, slik som for eksempel manglende kvalifikasjoner eller manglende pålitelighet og dugelighet, skal det uansett dokumenteres at det forhold som forårsaket tilbaketrekking er rettet og at vilkårene for godkjenning for øvrig er tilstede.

Når Direktoratet for byggkvalitet får opplysninger om at foretaket ikke oppfyller vilkår etter § 13-1a, skal foretaket varsles om at sentral godkjenning faller bort hvis forholdet ikke er rettet innen 14 dager fra varselet er mottatt.

• Veiledning til første ledd

  Bestemmelsen gjelder bortfall av sentral godkjenning der seriøsitetsvilkårene i SAK10 § 13-1a ikke er oppfylt.

  Når den sentrale godkjenningsordningen får beskjed om at foretaket ikke oppfyller vilkår etter § 13-1a, skal foretaket få varsel om at godkjenningen faller bort hvis forholdet ikke er rettet innen 14 dager fra varselet er mottatt. Vilkårene kan for eksempel gjelde at foretaket har unnlatt å betale forfalt skatt eller avgift eller unnlatt å sende inn merverdiavgiftsoppgave.

  Sentral godkjenning representerer et gode, og utgangspunktet er at godkjenningene ikke bør falle bort uten saksbehandling, der foretaket får anledning til å uttale seg. Foretaket får en frist på 14 dager til å rette opp forhold som er i strid med seriøsitetskriteriene. Dette ivaretar de forvaltningsrettslige prinsipper og bør være tilstrekkelig til å ordne opp overfor særmyndigheter.

Dersom forholdet ikke er rettet ved fristens utløp, fatter Direktoratet for byggkvalitet vedtak om bortfall av sentral godkjenning ved fristens utløp.

• Veiledning til andre ledd

  En forutsetning for innføring av seriøsitetskriterier er at den sentrale godkjenningsordningen ikke skal foreta vurderinger på andre myndigheters område, men derimot legge opplysninger fra disse myndighetene til grunn, jf. bl.a. Prop 131 L s. 22.

  Det er viktig at reglene om sentral godkjenning er så oversiktlige og enkle som mulig, og det er liten grunn til å ha en full saksbehandling med en vurdering av overtredelsen når seriøsitetsvilkårene er brutt. Vilkårene er klare og utvetydige, og skal uansett ikke prøves av den sentrale godkjenningsordningen.

  Vedtak om bortfall av sentral godkjenning fattes uten ytterligere vurdering etter fristens utløp hvis forholdet ikke er rettet opp. Dette er et vedtak som kan påklages til klagenemnda.

  I klagerunden vil det være svært lite spillerom for vurdering for den sentrale godkjenningsordningen. Klage over tilbaketrekking eller bortfall av sentral godkjenning vil derfor innebære en begrenset prøving.

Når foretaket igjen oppfyller vilkårene i § 13-1a, gjenopprettes sentral godkjenning automatisk uten ytterligere vurdering.

• Veiledning til tredje ledd

  Når foretaket oppfyller vilkårene etter SAK10 § 13-1a får det tilbake den sentrale godkjenningen automatisk uten at det gjøres noen vurdering av godkjenningsordningen.

  Seriøsitetskriteriene for sentral godkjenning baserer seg på de aktuelle myndighetenes egne opplysninger og vurderinger. Det er en forutsetning at saksbehandlingen blir minst mulig ressurskrevende. Ordningen baserer seg på automatisk informasjonsflyt i sanntid uten ytterligere vurderinger. Opplysningene gir klare svar på om plikter er oppfylt, og overlater ikke noe til den sentrale godkjenningsordningen å vurdere.

• Innledning til veiledning § 13-7

  Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. § 22-4. Etter lovbestemmelsen er det departementet, eller den det bemyndiger, som kan ilegge overtredelsesgebyr. I bestemmelsen delegeres denne adgangen til Direktoratet for byggkvalitet.

  Etter bestemmelsen "kan" overtredelsesgebyr ilegges. I dette ligger det at det er en skjønnsmessig adgang til helt å unnlate å reagere med overtredelsesgebyr, selv om vilkårene for dette er til stede.

  Pbl. § 22-4 angir at foretak kan ilegges overtredelsesgebyr ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av de nevnte bestemmelser. Det vil normalt være lett å konstatere om en av de nevnte bestemmelser er overtrådt. Pbl. § 22-4 inneholder for øvrig regler om varsling. Foretaket skal gis et skriftlig forhåndsvarsel før overtredelsesgebyr ilegges, og gis anledning til å uttale seg innen en frist på minst 3 uker.

  Bestemmelsen gjelder overtredelser som gjennomføres etter at reglene om overtredelsesgebyr trådte i kraft.

Direktoratet for byggkvalitet kan ilegge foretak overtredelsesgebyr inntil angitte beløpsgrenser for forhold som nevnt i bokstav a og b.

a. Hvis det oppgis uriktige eller villedende opplysninger, eller unnlates å gi nødvendige opplysninger, i forbindelse med søknad om sentral godkjenning ilegges gebyr inntil kr 20 000. Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse kan det legges vekt på:

1. om overtrederen åpenbart kjente til at opplysningene var uriktige eller villedende.

2. om overtrederen ved gjentatte anledninger har vært ansvarlig for forhold som kan medføre overtredelsesgebyr.

• Veiledning til bokstav a

  Etter bokstav a kan overtredelsesgebyr ilegges der foretak har gitt uriktige eller villedende opplysninger i forbindelse med en søknad om byggetillatelse eller ved tilsyn. Overtredelsesgebyr kan også ilegges der foretaket har unnlatt å gi nødvendige opplysninger. Gebyret kan være inntil kr 20 000.

  Det er ikke meningen å ramme misforståelser, skrivefeil og lignende. Regelen skal rette seg mot forfalskede dokumenter eller bevisst bruk av uriktige opplysninger. Det er et krav om at handlingen er forsettlig eller uaktsom. I dette ligger at foretaket unnlot å sende inn opplysninger som de visste var relevante for å vurdere foretakets kvalifikasjoner.

  Forfalskning av dokumentasjon og underskrifter er et særlig alvorlig brudd på regelverket. Forfalsking er også straffbart etter straffeloven, og handlingen kan også anmeldes til påtalemyndigheten. I mange tilfeller vil det imidlertid være naturlig at godkjenningsordningen håndterer en falsk underskrift i forbindelse med oppfølgingen av foretak som har eller har søkt om godkjenning. Når den sentrale godkjenningsordningen uansett er i ferd med å vurdere foretaket, vil det være mindre ressurskrevende om de samtidig med å vurdere foretaket også vurderer om det er gitt falske eller uriktige opplysninger. Det kan da reageres raskere, og oppfølgingen vil bli mer effektiv enn om saken skal sendes over til påtalemyndigheten.

b. Hvis foretaket benytter merket for sentral godkjenning uten at foretaket er sentralt godkjent ilegges gebyr:

1. kr 5 000 ved første gangs overtredelse

2. kr 10 000 ved andre gangs overtredelse

3. kr 15 000 ved påfølgende overtredelser.

• Veiledning til bokstav b

  Etter bokstav b kan overtredelsesgebyr ilegges der noen bruker merket for sentral godkjenning uten å være sentralt godkjent. Merket skal være et hjelpemiddel for bygningsmyndighetene, og det skal også være et kvalitetsstempel for foretakene og en hjelp for tiltakshavere. Foretak som ikke er godkjent skal derfor ikke kunne bruke merket i markedsføring av virksomhet. Dette innebærer at håndverksbedrifter, arkitekter med flere som bruker merket for sentral godkjenning på skilt, brevark, biler eller lignende uten å være sentralt godkjent, kan ilegges overtredelsesgebyr. Det er viktig at merket ikke misbrukes. Overtredelsesgebyr kan ilegges enten overtrederen ikke har hatt sentral godkjenning, eller om foretaket har mistet godkjenningen men fortsetter å bruke merket på biler, brevark, hjemmesider eller i annen markedsføring.

  Bestemmelsen angir faste beløp for overtredelsen, etter modell fra forskrift til mesterbrevsloven av 19. desember 2008 nr. 1525. Dette gir en enkel praktiserbar regel. Overtredelsesgebyret tilfaller statskassen.

• Innledning til veiledning § 13-8

  Bestemmelsen regulerer hva som skal stå i registeret for sentral godkjenning. Opplysninger om foretakene, hvilke fagområder (godkjenningsområder) de har og hvor lenge godkjenningen gjelder skal være med. I tillegg kan registeret inneholde advarsler til foretak og tilbaketrekkinger av sentral godkjenning.

  Det følger av pbl. § 22-1 andre ledd at det skal være et sentralt åpent register over foretak med sentral godkjenning for ansvarsrett.

  Bestemmelsen fastsetter nærmere hva registeret skal inneholde. Bestemmelsen beskriver hvilke data som skal legges inn i registeret for hvert foretak. Dette gjelder bl.a. godkjenningsområde og godkjenningens varighet, og endringer i dette skal også fremgå av registeret.

  Bestemmelsen regulerer også hva som kan legges inn i registeret, herunder advarsler og tilbaketrukne sentrale godkjenninger. Bestemmelsen klargjør når slike endringer skal offentliggjøres via registeret.
  

Register over foretak med sentral godkjenning for ansvarsrett skal inneholde opplysninger om foretakets identifikasjon, godkjenningsområde og godkjenningens varighet, samt antall ansatte innmeldt i Aa-registeret, jf. 13-1a tredje ledd.

• Veiledning til første ledd

  Registeret skal inneholde opplysninger om foretakenes identifikasjon. Dette vil først og fremst være navn, organisasjonsnummer i Brønnøysundregisteret og adresse til foretakets hovedkontor. Av registeret skal også godkjenningsområder og godkjenningens utløpsdato fremgå. Registeret skal også inneholde opplysninger om antall ansatte fra Aa-registeret.

Registeret kan i tillegg til opplysningene i første ledd, inneholde opplysninger som følger av § 13-1b, samt oversikt over endringer i registeret, herunder nye og utmeldte foretak, advarsler og tilbaketrukne sentrale godkjenninger. Offentliggjøring av advarsel og tilbaketrekking av sentral godkjenning for ansvarsrett skal ikke skje før eventuelle klager er avgjort, eller klagefristen har gått ut.

• Veiledning til andre ledd

  Bestemmelsens andre ledd fastslår at registeret kan inneholde opplysninger om foretaket er godkjent som opplæringsbedrift, og om foretaket har yrkesskadeforsikring og ansvarsforsikring, samt hvor forsikringene i så fall er tegnet, jf. SAK10 § 13-1b. Registeret kan også inneholde en oversikt over godkjenninger som er trukket tilbake eller foretak som har trukket seg fra ordningen. Grunnlaget for endringen skal fremgå.

  Der foretak har trukket seg fra ordningen på grunn av varsel om tilbaketrekking, kan registeret angi årsaken til varselet og begrunnelsen fra foretaket for å trekke seg fra ordningen. Listen kan i tillegg oppgi dato for tilbaketrekking eller utmelding.

  Registeret skal ikke offentliggjøre advarsler og tilbaketrekkinger før eventuelle klager er avgjort eller klagefristen har gått ut.

Registeret skal på hensiktsmessig måte være tilgjengelig for brukere og publikum.

• Veiledning til tredje ledd

  Registeret skal være tilgjengelig for alle på internett.

• Innledning til veiledning § 13-9

  Bestemmelsen gir hjemmel for at det skal kreves inn gebyr for behandling av sentral godkjenning. Det kan kreves behandlingsgebyr, fornyelsesgebyr og årsgebyr.

For sentral godkjenning for ansvarsrett skal det betales et gebyr som skal dekke kostnadene knyttet til den sentrale godkjenningsordningen. Følgende gebyrer kan fastsettes:

a) Behandlingsgebyr for søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett.

b) Årsgebyr for å inneha sentral godkjenning for ansvarsrett.

c) Gebyr for behandling av søknad om fornyelse av sentral godkjenning for ansvarsrett.

Gebyrene etter første ledd fastsettes av departementet. Gebyrene kan differensieres i forhold til funksjon og antall godkjenningsområder.

• Veiledning til bestemmelsen

  Bestemmelsen gir anledning til å fastsette gebyrregulativ for sentral godkjenning for ansvarsrett. Det følger av pbl. § 22-5 første ledd at gebyrene ikke skal overstige selvkost. Videre skal den sentrale godkjenningsordningen være selvfinansierende gjennom gebyrer.

  Gebyr kan fastsettes for behandling av søknad og endringssøknad om sentral godkjenning, årsgebyr for å inneha sentral godkjenning og gebyr for behandling av søknad om fornyelse.

Vedtak om sentral godkjenning for ansvarsrett, herunder vedtak om tilbaketrekking, kan påklages av parter og andre med rettslig klageinteresse.

• Veiledning til første ledd (klage)

  Enkeltvedtak om sentral godkjenning truffet av Direktoratet for byggkvalitet kan påklages til klagenemnda av parter og andre med rettslig klageinteresse. Dette kan være vedtak om innvilgelse eller avslag på søknad om sentral godkjenning eller fornyelse av godkjenning, samt vedtak om tilbaketrekking av godkjenning. Foretaket som avgjørelsen retter seg mot vil være part i saken og inneha klagerett.

  For å ha rettslig klageinteresse kreves det at man har en viss tilknytning til saken og at interessen er aktuell. Vedtaket trenger ikke å ha rettslige konsekvenser for klageren. Klageinteressen vurderes opp mot begrunnelsen og temaet for klagen.

  Organisasjoner kan ha rettslig klageinteresse selv om et vedtak ikke direkte gjelder organisasjonen. Av rettspraksis følger at yrkesorganisasjoner kan ha rettslig interesse i saker som berører medlemmers yrkesmessige interesse. Begrepet "rettslig interesse" er tolket forholdsvis vidt når det gjelder interesseorganisasjoner som anlegger søksmål for å ivareta sine medlemmers interesser i spørsmål av prinsipiell betydning. Rettslig klageinteresse må løses ut fra en helhetsvurdering der forbundets formål og klagegjenstanden står sentralt.

  Beslutning om ikke å treffe vedtak er ikke enkeltvedtak og kan ikke påklages. Dette vil for eksempel være tilfelle der Direktoratet for byggkvalitet på grunnlag av tilsyn finner at vilkårene for godkjenning er oppfylt og at det besluttes at godkjenning ikke skal trekkes tilbake.

Klagenemnda for sentral godkjenning for ansvarsrett er klageinstans for enkeltvedtak om sentral godkjenning for ansvarsrett truffet av Direktoratet for byggkvalitet.

Klagenemnda skal bestå av totalt syv medlemmer. Nemndas leder skal være jurist. Videre skal det være seks medlemmer med en representant fra hver av følgende grupperinger:

a) søkere og prosjekterende

b) kontrollerende

c) utførende bygg og anlegg

d) utførende bygg og anlegg, arbeidstakersiden

e) brukerinteresser på tiltakshaversiden

f) brukerinteresser i det offentlige.

Det skal oppnevnes personlige varamedlemmer. Medlemmer og personlige varamedlemmer oppnevnes av departementet etter forslag fra berørte bransje- og brukerinteresser.

Klagenemnda er vedtaksfør når fem medlemmer er til stede. Sakene avgjøres ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Klagenemndas avgjørelser kan ikke påklages.

Funksjonstiden for klagenemndas medlemmer og varamedlemmer er tre år. Medlemmer og varamedlemmer kan gjenoppnevnes for ytterligere én periode.

Klagenemnda kan i samråd med sekretariatet innhente sakkyndig bistand.

• Veiledning til andre - syvende ledd (klagenemnda)

  Bestemmelsen regulerer klagenemndas oppnevning og sammensetning, hva som kreves for at nemnda skal være vedtaksfør og klagenemndas funksjonstid. Nemndas medlemmer og varamedlemmer oppnevnes av Kommunal- og regionaldepartementet.

  Funksjonstiden for medlemmer og varamedlemmer er tre år. Klagenemnda kan i samråd med sekretariatet innhente sakkyndig bistand ved behandling av konkrete klagesaker. Avgjørelser som fattes av klagenemnda er endelige og kan ikke påklages.

  Siden det er krav om uavhengig kontroll innenfor en rekke områder er gruppen kontrollerende representert med et eget medlem og varamedlem i klagenemnda for sentral godkjenning. Dette er en endring i forhold til tidligere rett.

  Utførende for tekniske installasjoner hadde etter tidligere rett egen representant i klagenemnda. Etter gjeldende rett er denne grupperingen omfattet av gruppen utførende bygg og anlegg.