Direktoratet for byggkvalitet

Navigasjon

  • Skjema og søknadsløsninger.svg Søknad og skjema
    • Digital byggesøknad for privatpersoner
    • Digital byggesøknad for proffbrukere
    • Skjemaer til byggesøknaden
  • Bygge eller endre.svg Bygge eller endre
    • Send nabovarsel
    • Har du fått nabovarsel?
    • Før du starter å bygge
    • Bygg garasje uten å søke
    • Bygg tilbygg uten å søke
    • Arbeid på eksisterende bygg
    • Hvor stort kan du bygge?
    • Smartere oppussing
    • Visuelle kvaliteter for småhus
  • Regelverk.svg Regelverk
    • Byggteknisk forskrift (TEK17)
    • Endringshistorikk TEK17
    • Slik leser du TEK17
    • Byggesaksforskriften (SAK10)
    • Endringer og tidligere regelverk
    • Byggevareforskriften (DOK)
    • Heisforskriften
    • Byggteknisk forskrift (TEK10)
    • Plan- og bygningsloven (pbl)
    • Forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel)
  • Byggtekniske områder.svg Byggtekniske områder
    • Mer om krav og regler til blant annet brannsikkerhet, energi, universell utforming og byggeskikk
  • Saksbehandling og tilsyn.svg Saksbehandling, tilsyn og kontroll
    • Nasjonale sjekklister for byggesak
    • Veiledning for gjennomføring av uavhengig kontroll
    • Har kommunen mottatt en digital byggesøknad?
    • Sjekkliste for tilsyn med produktdokumentasjon
  • Sentral godkjenning.svg Sentral godkjenning
    • Søk om, endre eller forny sentral godkjenning
    • Finn foretak
    • Krav til faglige kvalifikasjoner
    • Overføre sentral godkjenning til nytt organisasjonsnummer
  • Byggevarer.svg Byggevarer
    • Veileder for salg av gamle byggevarer
    • Sjekk kravene for ditt produkt
    • Heis- og løfteinnretninger
    • Tilsyn med byggevarer
    • Tipsskjema
    • Construction products in English
  • Fellestjenester Bygg
  • Ledige stillinger
  • Høringer
  • Rapporter og publikasjoner
  • Forside
  • Regelverk
  • Byggesaksforskriften (SAK10)
  • Innledning
The document is being printed

Byggesaksforskriften (SAK10) med veiledning

Kapittel 9 Foretak og tiltaksklasser

Dato: 02.12.2015
print-front-back-image.jpg
Kapittel 9 Foretak og tiltaksklasser

Kapittel 9 stiller kvalifikasjonskrav til foretak som søker om sentral godkjenning og erklærer ansvarsrett, jf. pbl. kap.22 og 23. Kravene retter seg mot foretakets organisasjon, kvalitetssikring for ivaretakelse av plan- og bygningslovgivningen og de samlede kvalifikasjoner i foretaket.

Det er i hovedsak sammenfallende krav til utdanning og praksis ved erklæring om ansvarsrett og søknad om sentral godkjenning.

Krav til kvalitetssikring er derimot forskjellige. Kvalitetssikringsrutiner skal bidra til å levere riktig kvalitet og redusere behovet for feilretting. Krav til kvalitetssikring for foretak som påtar seg ansvarsrett er rettet mot gjennomføringen av tiltaket og skal sikre at arbeidet er i samsvar med regler og byggetillatelse, samt at riktig kompetanse er brukt. Krav til sentral godkjenning er mer generelle for å sikre at foretaket setter kvalitetssikringen i system og kan tilpasse kvalitetssikringsrutinene til gjennomføring av de enkelte byggesaker.

§ 9-1. Generelle krav

  • Innledning til veiledning § 9-1

    Søknadspliktige tiltak etter pbl § 20-2 skal gjennomføres av foretak som har erklært ansvar for funksjonene ansvarlig søker, prosjekterende og utførende, eventuelt også kontrollerende. Med erklæring av ansvarsrett menes at foretaket tar på seg ansvar som ansvarlig i det konkrete byggetiltaket fordi det oppfyller krav til organisasjon, kvalitetssikringsrutiner og faglige kvalifikasjoner. Sentral godkjenning er en forhåndsgodkjenning av at et foretak tilfredsstiller de ovennevnte kravene. En slik godkjenning er frivillig.

    Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. §§ 22-5 og 23-8.

Foretak som erklærer ansvarsrett for oppgaver som ansvarlig søker, prosjekterende, utførende eller kontrollerende i tiltak som krever ansvarsrett, skal ha gjennomføringsevne for oppgaver som er omfattet av ansvarsretten, og oppfylle forskriftens krav til kvalitetssikringsrutiner og kvalifikasjoner.

  • Veiledning til første ledd

    Tiltak som er søknadspliktige etter pbl. § 20-2, skal forestås av foretak med ansvarsrett, jf. pbl. § 20-3. Foretak som ønsker å påta seg ansvar for søker-, prosjekterings-, utførelses- og kontrolloppgaver i slike tiltak og i tiltak etter pbl. § 20-4 dersom det er krav om uavhengig kontroll, må erklære ansvarsrett. Foretaket erklærer ansvarsrett i hvert enkelt tiltak i den kommunen hvor tiltaket skal oppføres, jf. pbl. 20-3.

    Å påta seg ansvar etter plan- og bygningslovens byggesaksregler betyr at foretaket er ansvarlig for at de oppgavene ansvarsområdet omfatter i byggesaken, blir gjennomført i samsvar med kravene gitt i plan- og bygningsloven med forskrifter samt tillatelser.

    Bestemmelsen gjelder også kontrollforetak som gjennomfører kontroll etter §§ 14-2 og 14-3. Ordlyden i bestemmelsen gjelder "tiltak som krever ansvarsrett". Dette omfatter ikke bare tiltak etter pbl. § 20-1 som krever ansvarlig søker, ansvarlig utførende og ansvarlig prosjekterende, men også tiltak etter § 20-4 der det bare er krav om ansvarlige kontrollforetak.

    Kvalifikasjonskrav skal sikre at foretak som påtar seg ansvarsrett i byggesaker innehar tilstrekkelige kvalifikasjoner og gjennomføringsevne til å forestå oppgaver etter plan- og bygningsloven. Foretakets prosjektorganisering skal være tilpasset de fagområdene det erklæres ansvarsrett for og sikre at foretaket har gjennomføringsevne for de oppgaver det skal bidra med i tiltaket.

    Ved erklæring om ansvarsrett påtar foretaket seg et ansvar for at sluttresultatet blir i samsvar med plan- og bygningslovgivningen. Dette skal kunne dokumenteres ved et eventuelt tilsyn. Foretaket er ansvarlig for at det brukes riktig og nødvendig kompetanse til rett tid.

    Foretak skal ha kvalitetssikringsrutiner som ivaretar og dokumenterer oppfyllelse av krav i plan- og bygningslovgivningen. I erklæring om ansvarsrett skal foretaket bekrefte at det har kvalitetssikringsrutiner som er tilpasset det aktuelle tiltaket og at det vil benyttes tilstrekkelige kvalifikasjoner i oppgaveløsningen.

Sentral godkjenning for ansvarsrett er frivillig. Det er ikke tillatt å stille vilkår om sentral godkjenning ved offentlige anskaffelser, eller for å få tillatelser etter plan- og bygningsloven eller annet regelverk.

  • Veiledning til andre ledd

    Sentral godkjenning er en frivillig forhåndsvurdering av sentrale aktører i bygge- og anleggsnæringen og omfatter alle funksjoner (ansvarlig søker, prosjekterende, utførende og kontrollerende). Bruk av foretak med sentral godkjenning skal sikre ivaretakelse av rett kvalitet i det som bygges.

    Det er derfor presisert at det ikke er adgang for det offentlige til å stille krav om at foretak er sentralt godkjent for ansvarsrett i forbindelse med offentlige anskaffelser. Det er heller ikke tillatt å sette sentral godkjenning som obligatorisk vilkår for å kunne få tillatelser etter annet regelverk, som for eksempel veglova.

Foretak som søker sentral godkjenning, skal ha en organisasjon med gjennomføringsevne for oppgaver som er omfattet av godkjenningsområdet, og oppfylle forskriftens krav til kvalitetssikringsrutiner og kvalifikasjoner.

  • Veiledning til tredje ledd

    Foretakets organisasjon skal være tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet for sentral godkjenning. Foretakets organisasjonsplan skal vise foretakets ansvars- og myndighetsfordeling.

    Det må dokumenteres at kvalifikasjonskravene er oppfylt gjennom faglig ledelse med nødvendige kvalifikasjoner i form av relevant utdanning og praksis. Kvalifikasjonskravene skal sikre at sentralt godkjente foretak innehar tilstrekkelige kvalifikasjoner og gjennomføringsevne til å forestå oppgaver etter plan- og bygningsloven.

    Krav til kvalitetssikring skal ivareta oppfyllelse av plan- og bygningslovgivningen. Foretak som søker sentral godkjenning skal kunne synliggjøre hvilke rutiner som finnes for ivaretakelse og dokumentasjon av krav i plan- og bygningslovgivningen.

Endringshistorikk § 9-1

  • 01.12.18 Veiledningen endret i samsvar med forskriftsendring Se forskrift og veiledning før denne endringen (pdf)
  • 01.01.16 Veiledning endret som følge av forskriftsendring.
  • 01.07.15 Lagt inn oppdaterte lovhenvisninger i veiledningen.
  • 01.04.14 Endring i veiledning til fjerde ledd om gebyrlegging ved tildeling av ansvarsrett. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
  • 01.04.13 Redaksjonell endring i veiledning til fjerde ledd. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
  • 15.02.13 Endring av veiledning til tredje ledd som følge av forskriftsendring som presiserer at sentral godkjenning er frivillig for kontrollerende. Redaksjonelle endringer. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
  • 01.01.13 Endring av veiledning til femte ledd og veiledning til nytt sjette ledd som følge av forskriftsendring. Redaksjonelle endringer.
  • 01.07.12 Endring i veiledning til fjerde ledd som følge av at obligatorisk sentral godkjenning for kontrollforetak er utsatt.
  • 01.01.12 Veiledning endret i samsvar med forskriftsendring om enhetlig begrepsbruk (kompetanse erstattet med kvalifikasjoner). Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
  • 01.07.11 Ingress lagt inn. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)

§ 9-2. Krav til foretak

  • Innledning til veiledning § 9-2

    I tillegg til foretak kan etater og andre offentlige organer erklære ansvarsrett og søke om sentral godkjenning. Foretak skal være registrert i Foretaksregisteret, Enhetsregisteret eller tilsvarende utenlandske registre. Foretak som søker sentral godkjenning må uansett være registrert i Merverdiavgiftregisteret i Brønnøysund.

    Selvbygger kan søke om personlig ansvarsrett for visse tiltak.

    Det følger av pbl. § 22-1 første ledd og § 23-3 andre ledd at sentral godkjenning kan gis til foretak, og at foretak kan erklære ansvar. Med hjemmel i § 22-5 er det i byggesaksforskriften § 9-2 fastsatt nærmere bestemmelser om kravet til registrering. Bestemmelsen gjør særskilt unntak for selvbygger.

    Hensikten med å kreve registrering er å sikre at de som påtar seg ansvarsrett eller søker sentral godkjenning reelt sett er foretak, og at foretaket er lovlig etablert i hjemstaten.

Foretak, etater og andre offentlige organer kan erklære ansvarsrett i byggesak og søke om sentral godkjenning for ansvarsrett.

  • Veiledning til første ledd

    Ansvarsrett gis som hovedregel kun til foretak og ikke til personer, se likevel særskilt unntak for selvbygger i tredje ledd. Med foretak menes enhver virksomhet (hovedsakelig juridisk person, uavhengig av organisering) – med økonomisk formål. EØS-retten stiller ikke krav om rettslig status, noe som innebærer at også etater og offentlige organer som driver økonomisk virksomhet vil være omfattet av begrepet. I de tilfeller der kommuner ønsker å erklære ansvarsrett eller søke sentral godkjenning, må denne virksomheten skilles ut som en egen enhet, men ikke nødvendigvis som et foretak, og holdes atskilt fra kommunens forvaltningsfunksjoner for øvrig.

Foretak skal være registrert i Foretaksregisteret eller Enhetsregisteret. Foretak fra annen EØS-stat eller land omfattet av WTO-avtalen som ikke er registrert i Foretaksregisteret eller Enhetsregisteret, må være registrert i tilsvarende foretaksregister eller bransjeregister i annen EØS-stat.

  • Veiledning til andre ledd

    Foretak må være registrert i Foretaksregisteret eller Enhetsregisteret. Se Brønnøysundregistrene. Foretak fra annen EØS-stat eller land omfattet av WTO-avtalen som ikke er registrert i Foretaksregisteret eller Enhetsregisteret, må kunne dokumentere at de er registrert i et tilsvarende register i sitt hjemland. For å søke elektronisk om sentral godkjenning, jf. § 13-2 første ledd må foretakene ha et norsk organisasjonsnummer.

    Foretak som er delt opp geografisk med faste avdelingskontorer rundt om landet, har anledning til å få registrert avdelingskontorene som underenheter med egne organisasjonsnumre i Foretaksregisteret. Det enkelte avdelingskontor vil da kunne søke om godkjenning for ansvarsrett på et eget organisasjonsnummer.

    Foretak fra annen EØS-stat eller land omfattet av WTO-avtalen som ikke er registrert i Foretaksregisteret eller Enhetsregisteret, må dokumentere at det er registrert i tilsvarende register i sitt eget land. Andre ledd må ses i sammenheng med § 4 i lov av 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser hvor det fastslås at rettighetshavere er virksomheter som er opprettet i samsvar med lovgivningen i en EØS-stat eller stat omfattet av WTO-avtalen og som har sitt sete, hovedadministrasjon eller hovedforetak i en slik stat.

    All dokumentasjon ved søknad om sentral godkjenning og erklæring om ansvarsrett må være på norsk, dansk eller svensk eller vedlegges oversettelse til et av disse språkene. Se §§ 5-1 femte ledd (ansvarsrett) og 13-2 (sentral godkjenning).

Kravene i første og annet ledd gjelder ikke for selvbygger etter § 6-8.

  • Veiledning til tredje ledd

    Bestemmelsen gjelder ikke for selvbygger. Selvbygger kan søke om personlig ansvarsrett for bygging av egen bolig- eller fritidsbygning. Dette er nærmere regulert i byggesaksforskriften § 6-8, jf. pbl. § 23-8.

Endringshistorikk § 9-2

  • 01.12.18 Veiledningen endret i samsvar med forskriftsendring Se forskrift og veiledning før endringen (pdf)
  • 01.01.16 Veiledning endret som følge av forskriftsendring. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
  • 01.07.11 Ingress lagt inn.

§ 9-3. Fastsettelse av tiltaksklasser

  • Innledning til veiledning § 9-3

    Oppgaver i en byggesak inndeles i tiltaksklasse 1, 2 eller 3 innenfor fagområder som for eksempel arkitektur, brannkonsept og bygningsfysikk. Tiltaksklassen har blant annet betydning for hvilke krav som stilles til foretakenes kompetanse. Tiltaksklassen baseres på kompleksitet, vanskelighetsgrad og mulige konsekvenser eventuelle mangler og feil kan få for helse, miljø og sikkerhet.

    Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. § 22-5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF § 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 er de enkleste arbeidene og tiltaksklasse 3 er de mest kompliserte.

    Fastsettelse av tiltaksklasser henger nært sammen med fastsettelse av risikoklasser, pålitelighetsklasser og brannklasser.

Oppgaver knyttet til tiltak skal inndeles i tiltaksklasse 1, 2 eller 3 innenfor ett eller flere fagområder basert på kompleksitet, vanskelighetsgrad og mulige konsekvenser mangler og feil kan få for helse, miljø og sikkerhet.

  • Veiledning til første ledd

    Det er tre tiltaksklasser hvor tiltaksklasse 1 omfatter de enkleste tiltakene og oppgavene, mens tiltaksklasse 3 omfatter de mest kompliserte. Konsekvensene av eventuelle feil spiller også inn ved vurdering av tiltaksklasse. Tiltaksklassen kan omfatte hele eller deler av tiltaket, og er knyttet til oppgaver og ikke nødvendigvis til hele byggverket. Hvilke krav som skal stilles til foretakets kvalifikasjoner, vil således bero på tiltaket eller oppgavens kompleksitet, vanskelighetsgrad og eventuelle konsekvenser mangel eller feil kan få for byggverkets egenskaper eller for brukerne av byggverket. Begrepene vanskelighetsgrad og kompleksitet har dels overlappende betydning. Med kompleksitet siktes det i første rekke til byggeprosess hvor det er mange involverte foretak, med uoversiktlige grensesnitt som medfører at prosessen blir krevende å koordinere. Vanskelighetsgrad relaterer seg mer til det faglige.

    Et tiltak kan for eksempel ha stor vanskelighetsgrad hvis det krever spesiell fagkompetanse å prosjektere eller utføre, eller hvis det anses krevende å gjennomføre korrekt. Tiltakets kompleksitet er mer bestemt av om det er mange forhold som må tas hensyn til, herunder hvis det er behov for spesialkompetanse innen flere profesjoner under planleggingsarbeidet og oppføringen. For eksempel vil brannteknisk prosjektering av et yrkesbygg i normale tilfeller kunne vurderes med lav eller moderat vanskelighetsgrad. Men dersom tiltaket er brannteknisk oppgradering av et kulturminnebygg, hvor store deler av bygningskroppen skal bevares, så vil prosjekteringen kunne ha middels vanskelighetsgrad, men høy kompleksitet. Tilsvarende vil arbeid hvor mange fagdisipliner er involvert, og disse gjensidig påvirker hverandres rammebetingelser, kunne vurderes å ha høy kompleksitet.

    Et annet eksempel på kompleksitet kan være et stort bygg med mange involverte fagområder, hvor preaksepterte ytelser kan benyttes, men hvor det kreves omfattende koordinering både i prosjektering og i oppføringsfase for å unngå feil. Driftsbygning kan anses som kompleks når den er sammensatt av rom for flere funksjoner.

Oppgaver knyttet til tiltaket kan plasseres i ulik tiltaksklasse for den enkelte funksjon og fagområde. Kommunen godkjenner tiltaksklasser etter forslag fra ansvarlig søker.

  • Veiledning til andre ledd

    Andre ledd første punktum fastslår at det ved fastsettelse av tiltaksklasse må foretas en konkret vurdering av henholdsvis søknad, prosjektering, utførelse og kontroll. Disse trenger ikke nødvendigvis å ligge i samme tiltaksklasse, jf. andre punktum. Inndelingen av et tiltak i forskjellige oppgaver med forskjellige tiltaksklasser (tiltaksprofil) skal fremgå av gjennomføringsplanen for tiltaket.

    Innvendige vegger i et byggverk som ellers ligger i tiltaksklasse 3, kan for eksempel være tiltaksklasse 1. Et småhus hvor alle oppgavene normalt ville ha ligget i tiltaksklasse 1, kan ha en tomt med geotekniske forhold som tilsier at fundamenteringen kommer i tiltaksklasse 2. Et lagerbygg med store spennvidder kan ha en svært enkel arkitektonisk utforming, men store utfordringer med hensyn til bæreevne og stabilitet som tilsier at dette kommer i tiltaksklasse 2.

    Når alle aktuelle funksjoner og samtlige fagområder er definert for et konkret tiltak og disse i kombinasjon er inndelt i ulike tiltaksklasser etter vanskelighetsgrad, kompleksitet og konsekvenser, kan dette oppstilles i en såkalt tiltaksprofil. En tiltaksprofil er en samlet beskrivelse av alle funksjoner, fagområder og tiltaksklasser for det konkrete tiltaket og alle enkeltoppgaver i det. Tiltaksprofil benyttes ved valg av foretak for å finne frem til nødvendige kvalifikasjoner som dekker alle deler i samsvar med oppdeling i ansvarsområder.

    Det er ansvarlig søker som skal vurdere oppgavene og foreslå hvilken tiltaksklasse oppgaven skal plasseres i, herunder fremlegge en tiltaksprofil som del av gjennomføringsplanen. Ansvarlig søkers forslag til tiltaksklasser skal som utgangspunkt legges til grunn av kommunen, se annet ledd andre punktum. Overprøving av forslag til tiltaksklasser og/eller tiltaksprofil bør forbeholdes tilfeller der forslaget er åpenbart feil, for eksempel tiltaksklasser er satt kunstig høyt eller ikke er dekkende for oppgaven. Fastsettelse av tiltaksklasser har tidligere vært betraktet som prosessledende avgjørelser som ikke kunne påklages. Dette er imidlertid endret slik at fastsettelse av tiltaksklasser inngår som en del av kommunens totalvurdering ved byggesøknader, og som derfor kan være klagegrunnlag.

Endringshistorikk § 9-3

  • 01.01.16 Veiledning til andre ledd endret som følge av endringer i regelverket. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
  • 01.07.11 Ingress lagt inn.

§ 9-4. Oppdeling i tiltaksklasser

  • Innledning til veiledning § 9-4

    Bestemmelsen deler inn de tre tiltaksklassene etter kompleksitet, vanskelighetsgrad og mulige konsekvenser mangler og feil kan få for helse, miljø og sikkerhet. Bestemmelsen angir nærmere hvilke vurderinger som medfører plasseringen.

    Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. § 22-5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF kap. 4, §§ 13, 14 og 15. Som hjelpemiddel for fastsettelse av tiltaksklasser, er det i veiledningen gitt kriterier for tiltaksklasseplassering og eksempler på tiltak eller oppgaver med forskjellig vanskelighetsgrad og med forskjellige konsekvenser ved eventuelle feil. Oppgavens kompleksitet, vanskelighetsgraden og konsekvensene ved feil og mangler er bestemmende for hvilken tiltaksklasse oppgaven anses å ligge i. Det deles i tre tiltaksklasser. Tiltaksklasse 1 omfatter de enkleste oppgavene, mens tiltaksklasse 3 omfatter de mest kompliserte oppgavene.

    Fastsetting av tiltaksklasse er viktig for at oppgaven skal kunne ansvarsbelegges med rett kompetanse. Ved søknad om tillatelse til tiltak skal forslag til tiltaksklasse angis, men det er kommunen som fastsetter tiltaksklasse.

Tiltaksklasse 1 omfatter, uavhengig av funksjon og fagområde, tiltak eller oppgaver av liten kompleksitet og vanskelighetsgrad, og der mangler eller feil ved tiltaket fører til mindre konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet.

  • Veiledning til første ledd

    Tiltaksklasse 1 omfatter tiltak, eller oppgaver/deler av tiltak, av liten kompleksitet og vanskelighetsgrad, og hvor feil eller mangler kan føre til mindre konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet.

    Eksempler på tiltak i tiltaksklasse 1

    Tiltaksklasse 1 kan for eksempel omfatte oppgaver i forbindelse med småhusbebyggelse med tilhørende arbeider så som grunnarbeider, tømrerarbeider, sanitær- og ventilasjonsarbeider. Andre eksempler på tiltaksklasse 1 kan være båtnaust, mindre lagerbygninger, mindre kaier og fortøyningsanlegg.

    Tiltaksklasse 1 omfatter normalt byggverk hvor prosjektering kan skje ved bruk av enkle beregninger, enkel dimensjonering, bruk av tabeller og forhåndsaksepterte løsninger, og utførelse kan skje uten at det kreves avanserte metoder.

Tiltaksklasse 2 omfatter, uavhengig av funksjon og fagområde, tiltak eller oppgaver av

a) liten kompleksitet og vanskelighetsgrad, men der mangler eller feil kan føre til middels til store konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet, eller

b) middels kompleksitet og vanskelighetsgrad, men der mangler eller feil kan føre til små til middels konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet.

  • Veiledning til andre ledd

    Tiltaksklasse 2 omfatter oppgaver av liten kompleksitet og vanskelighetsgrad, der mangler eller feil kan føre til middels store konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet eller tiltak av middels kompleksitet og vanskelighetsgrad der mangler eller feil kan føre til små eller middels store konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet

    Eksempler på tiltak i tiltaksklasse 2

    Tiltaksklasse 2 kan omfatte tiltak som for eksempel boligblokker, skoler, publikumsbygg, arbeidsbygg og driftsbygninger.

    Tiltaksklasse 2 omfatter normalt byggverk hvor prosjektering kan skje etter anerkjente forutsetninger, beregningsmetoder og tekniske prinsipper.

Tiltaksklasse 3 omfatter, uavhengig av funksjon og fagområde, tiltak eller oppgaver av

a) middels kompleksitet og vanskelighetsgrad, men der mangler eller feil kan føre til store konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet, eller

b) stor kompleksitet og vanskelighetsgrad.

  • Veiledning til tredje ledd

    Tiltaksklasse 3 omfatter oppgaver med stor kompleksitet og vanskelighetsgrad eller oppgaver av middels kompleksitet og vanskelighetsgrad hvor mangler eller feil kan føre til store konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet.

    Utførelse i tiltaksklasse 3 omfatter oppgaver av stor vanskelighetsgrad eller oppgaver som krever spesielle og krevende utførelsesmetoder. Tiltaksklasse 3 omfatter også utførelse der prosjektmaterialet for utførelse krever vesentlig teknisk utdyping og supplering med spesielle utførelsesprosedyrer eller der usikre forhold ved utførelsen krever supplerende tekniske undersøkelser, for eksempel ved usikre grunn- eller miljøforhold.

Endringshistorikk § 9-4

  • 04.06.21 Tabell om tiltaksklasseplassering i innledning til veiledning til bestemmelsen tatt ut. Veiledning til tredje ledd om krav til bruk av alternativ analyse for prosjektering i tiltaksklasse 3 tatt ut. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
  • 21.10.16 Presisering av inndelingen i tiltaksklasser for utførelse av tømrerarbeider og montering av trekonstruksjoner.
  • 01.04.14 Presisering av veiledning til tiltaksklasser for arkitektur i tabell 2. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
  • 15.02.13 Lagt inn fagområdet Brannalarm, nødlys og ledesystem i tabell 2. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
  • 01.01.12 Presisering i veiledning om tiltaksklasseplassering for brannkonsept. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
  • 01.07.11 Ingress lagt inn. Endringer foretatt i Tabell 2 (prosjektering av miljøsanering) og Tabell 3 (utførelse av riving og miljøsanering) i samsvar med § 13-5. Endringer foretatt i Tabell 2 (prosjektering av bygningsfysikk). Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
  • 04.04.11 Overskrift i Tabell 2 rettet opp slik at det står tiltaksklasse 1, 2 og 3.
dibk
dibk.no
print-front-back-image.jpg

Fant du det du lette etter?

Takk for at du tok deg tid til å svare!

Om Direktoratet for byggkvalitet

Kontakt oss

Om oss

Personvernerklæring

Tilgjengelighetserklæring

 

Presse og nyheter

Presse

Abonner på nyhetsbrev

Nyhetsarkiv

Offentlig postjournal

 

Arrangementer

Byggesaksdagene

Tilsynsdagen

Byggkvalitetsdagen

Fagdager om brann

 

Construction Products

Product contact point for construction