Direktoratet for byggkvalitet

Navigasjon

  • Skjema og søknadsløsninger.svg Søknad og skjema
    • Digital byggesøknad for privatpersoner
    • Digital byggesøknad for proffbrukere
    • Skjemaer til byggesøknaden
  • Bygge eller endre.svg Bygge eller endre
    • Send nabovarsel
    • Har du fått nabovarsel?
    • Før du starter å bygge
    • Bygg garasje uten å søke
    • Bygg tilbygg uten å søke
    • Arbeid på eksisterende bygg
    • Hvor stort kan du bygge?
    • Smartere oppussing
    • Visuelle kvaliteter for småhus
  • Regelverk.svg Regelverk
    • Byggteknisk forskrift (TEK17)
    • Endringshistorikk TEK17
    • Slik leser du TEK17
    • Byggesaksforskriften (SAK10)
    • Endringer og tidligere regelverk
    • Byggevareforskriften (DOK)
    • Heisforskriften
    • Byggteknisk forskrift (TEK10)
    • Plan- og bygningsloven (pbl)
    • Forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel)
  • Byggtekniske områder.svg Byggtekniske områder
    • Mer om krav og regler til blant annet brannsikkerhet, energi, universell utforming og byggeskikk
  • Saksbehandling og tilsyn.svg Saksbehandling, tilsyn og kontroll
    • Nasjonale sjekklister for byggesak
    • Veiledning for gjennomføring av uavhengig kontroll
    • Har kommunen mottatt en digital byggesøknad?
    • Sjekkliste for tilsyn med produktdokumentasjon
  • Sentral godkjenning.svg Sentral godkjenning
    • Søk om, endre eller forny sentral godkjenning
    • Finn foretak
    • Krav til faglige kvalifikasjoner
    • Overføre sentral godkjenning til nytt organisasjonsnummer
  • ikon_Byggevarer.svg Byggevarer
    • Veileder for salg av gamle byggevarer
    • Sjekk kravene for ditt produkt
    • Heis- og løfteinnretninger
    • Tilsyn med byggevarer
    • Tipsskjema
    • Construction products in English
  • Fellestjenester Bygg
  • Ledige stillinger
  • Høringer
  • Rapporter og publikasjoner
  • Forside
  • Regelverk
  • Byggteknisk forskrift (TEK 10)
  • § 12-3. Krav om heis i byggverk
The document is being printed

Byggteknisk forskrift (TEK10)

I Innledende bestemmelser om planløsning og bygningsdeler

Dato: 02.12.2015
print-front-back-image.jpg
I Innledende bestemmelser om planløsning og bygningsdeler

§ 12-1. Krav om universell utforming av byggverk

  • Innledning til veiledning § 12-1

    Universell utforming

    Definisjonen som legges til grunn i byggesaksdelen i plan- og bygningsloven er formulert som følger: ”Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig”. Begrepet ”universell” innebærer inkluderende og likeverdig. I betegnelsen ”fysiske forhold” skilles det mellom menneskeskapte forhold og naturen. Som ”menneskeskapt” inngår bearbeidete og opparbeidete byggverk og uteområder. Et fjell vil eksempelvis ikke være menneskeskapt, men utgjøre en del av naturen. (ot.prp nr. 45 (2007-2008))

    Universell utforming av byggverk tilsier at hovedløsningene skal være utformet slik at de kan brukes av flest mulig på en likestilt måte.

    Byggverk for publikum

    Med byggverk for publikum menes alle typer bygninger og anlegg der publikum har tilgang. Bygninger kan være kulturhus, kino, offentlige kontor, legekontor, butikk, overnattingsbygg, stasjonsbygninger og lignende. Anlegg kan være sportsarenaer, bensinstasjoner, brygger, utendørs badeanlegg og lignende.

    Arbeidsbygning

    Arbeidsbygning er byggverk med arbeidsplasser, for eksempel kontor, fabrikk, verksted, museum, bibliotek, skoler og lignende. Arbeidsbygning er ofte byggverk for publikum og omvendt.

    Hovedløsningen

    I praksis innebærer universell utforming at det ikke lenger er tilstrekkelig med tilrettelagte løsninger for enkelte grupper. Det skal være én løsning – hovedløsningen – og den skal være brukbar for flest mulig.

    Det skal ikke være nødvendig å etablere egne innganger for rullestolsbrukere. Alle som benytter byggverket skal kunne benytte samme inngang, samme heis/løfteinnretning og så videre.

    Dimensjoneringsgrunnlag

    Ved planlegging og utførelse av byggverk som skal ha universell utforming, må det tas hensyn til at personer med funksjonsnedsettelse kan ha reduserte muligheter for å mestre utfordringer som bruken av byggverket innebærer. Nedsatt fysisk kraft og bevegelse, nedsatt syn eller nedsatt hørsel påvirker evnen til å mestre utfordringer.

    Ved prosjektering av universell utforming benyttes et dimensjoneringsgrunnlag basert på personer med ulik funksjonsevne. I dimensjoneringsgrunnlaget er nedsatt kraft og bevegelse, nedsatt syn og nedsatt hørsel innarbeidet. Nedsatt fysisk håndkraft hos person med funksjonsnedsettelse vil eksempelvis være dimensjonerende for hva som kan tillates av åpningskraft på dør og betjeningspanel for at byggverket skal være universelt utformet. Personer som ikke kan kommunisere ved stemmebruk og personer som er ømfintlige for inneklimafaktorer inngår også i dimensjoneringsgrunnlaget. Når det prosjekteres med utgangspunkt i personer med funksjonsnedsettelse, gir dette gode løsninger for de fleste. Aldersbetinget kan barn og eldre også ha problemer med å oppfatte omgivelsene og orientere seg.

    Bevegelseshemmede omfatter blant andre rullestolbrukere, mennesker som er avhengige av å gå med krykker eller gåstol, kortvokste, mennesker med revmatisme, hjerteproblemer, nedsatt balanseevne og nedsatt kraft i arm/hånd og bein. Mange, bl.a eldre, kan i tillegg til redusert bevegelsesevne, ha lengre reaksjonstid og redusert syn, hørsel og hukommelse. Det viktigste for bevegelseshemmede er trinnfrihet, korte avstander, slake stigningsforhold, lave rekkehøyder, jevnt underlag, bevisst arealfordeling, samt redusert behov for kraft for betjening av dører, betjeningspanel og lignende.

    Orienteringshemmede omfatter blinde og svaksynte, døve og andre hørselshemmede.

    Synsnedsettelse omfatter personer som er blinde og personer som har ulike former for svaksynthet. Personlige hjelpemidler for blinde og svaksynte er førerhund og hvit stokk. Førerhund og stokk benyttes til veifinning og å unngå hindringer. Stokk benyttes også til registrering av ledelinjer som kantstein, markeringer og lignende. Bruk av lyd og annen følbar fysisk utforming er virkemidler som gjør miljøet lettere å bevege seg i. Blinde trenger fysiske ledelinjer, gode lydforhold og fysisk varsling av adkomstveier, innganger, trapper osv. Det viktigste for svaksynte er at detaljer i miljøet er synlige og tydelige, som tydelige markeringer, god belysning, kontrastfarger og kontraster i materialer.

    Hørselshemmede omfatter personer som er døve og personer som har ulike former for redusert hørsel. Personlige hjelpemidler for hørselshemmede er høreapparat og tekstkommunikasjonsmidler.

    Ved redusert hørsel kan oppfattelse av tale og signaler være vanskelig. Støy kompliserer oppfattelse av lydsignaler. De viktigste virkemidlene for å bedre lydforhold er romutforming, akustikk, redusert bakgrunnsstøy og lyd- og taleoverføringsutstyr.

    Mennesker med forståelseshandikap/hukommelsessvikt har behov for omgivelser som er enkle å oppfatte og har lett gjenkjennelig utforming. Informasjon kan for eksempel gis med symboler uten bruk av tekst, der dette er mulig. Mange av de aktuelle tiltakene for denne gruppen kan være sammenfallende med tiltak for syns- og/eller hørselshemmede.

Byggverk for publikum og arbeidsbygning skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelser i forskriften, med mindre byggverket eller del av byggverket etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse.

  • Veiledning til bestemmelsen

    Alle byggverk for publikum og arbeidsbygning omfattes av kravet. I de fleste tilfeller vil byggverk for publikum også være arbeidsbygning og omvendt. Enkelte byggverk eller deler av byggverk kan unntas fra kravet om universell utforming dersom de kan defineres som uegnet. Med uegnet for personer med funksjonsnedsettelse menes at det sikkerhetsmessig eller praktisk sett ikke vil være mulig for en person å benytte byggverket eller utøve arbeidsoppgaver i henhold til byggverkets funksjon på grunn av funksjonsnedsettelsen. For eksempel vil enkelte arbeidsoppgaver på skipsverft kunne være uegnet for en blind person eller for en rullestolbruker. Dersom det er arbeidsplasser på skipsverftet som ikke gir begrensninger med hensyn til funksjonsevne, anses disse som egnet. Disse arbeidsplassene, herunder pauserom og andre tilknyttede rom må da være universelt utformet. I dette tilfellet vil det da kun være deler av byggverket som etter sin funksjon er uegnet.

    Et annet eksempel kan være en restaurant som både er en bygning der publikum har tilgang og en arbeidsbygning. Arealer der publikum har tilgang må da være universelt utformet. For kjøkken og serveringsfunksjoner må det vurderes på hvilke områder et eventuelt unntak fra kravet om universell utforming kan være aktuelt.

    I situasjoner der det vurderes at byggverket etter sin funksjon er uegnet, må det dokumenteres hva som er uegnet og hvilke konsekvenser dette har med hensyn til universell utforming.

Henvisninger

  • Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge

  • Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk

§ 12-2. Krav om tilgjengelig boenhet

  • Innledning til veiledning § 12-2

    For å oppnå en reell økning i antall tilgjengelige boenheter stilles det krav om tilgjengelighet for ulike typer boenheter, men ikke for alle.

    Kravet om tilgjengelighet må ses i sammenheng med krav til trinnfri atkomst til bygning med boenhet (§ 8-6) og krav til trinnfritt inngangsparti for bygning med krav om tilgjengelig boenhet (§ 12-4 annet ledd).

(1) Boenhet i bygning med krav om heis skal ha alle hovedfunksjoner på inngangsplanet. Inngangsplanet skal være tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelse slik det følger av bestemmelser i forskriften. Det er tilstrekkelig at minst 50 prosent av boenheter på inntil 50 m2 BRA med ett eller to rom for varig opphold i bygning oppfyller kravene til tilgjengelig boenhet samt utforming av bad og toalett i § 12-9 første ledd. Ved søknad om oppføring av flere bygninger, gjelder unntaket samlet for bygningene.

  • Veiledning til første ledd

    I bygning med krav om heis skal alle hovedfunksjoner være på inngangsplanet i boenheter. Krav om tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelse gjelder for boenhetens inngangsplan. I boenheter som går over flere plan, innebærer dette at kravet om tilgjengelighet kun gjelder for inngangsplanet og ikke for øvrige plan.

    Bygning kan være utformet slik at det kun for deler av bygningen vil være krav om heis. Eksempelvis kan en fløy av en bygning ha fem etasjer mens en annen fløy kun har to etasjer. I et slikt tilfelle vil det være krav om tilgjengelig boenhet i den fløyen der det er krav om heis. For boenhet i den del av bygningen hvor det ikke kreves heis, gjelder kravet om tilgjengelighet kun for boenhet der alle hovedfunksjonene er på bygningens inngangsplan.

    Kravet om tilgjengelighet i bygning med boenhet innebærer

    • trinnfritt inngangsparti, jf. § 12- 4 annet ledd

    • fri bredde på 1,5 m i kommunikasjonsveier, jf. § 12-6 fjerde ledd

    • trinnfri tilgang til rom og balkong/terrasse, betjening av funksjoner og snuareal i rom (diameter 1,5 m), jf. §§ 12-7 annet ledd, 12-8 første ledd, 12-11 tredje ledd

    • fri passasje på 0,9 m til dør og vindu i stue, kjøkken, sove- og arbeidsrom, jf. § 12-7 tredje ledd

    • utforming av tilgjengelig bad og toalett, jf. § 12-9 første ledd

    • trinnfri tilgang til bod, jf. § 12-10 annet ledd

    • høydemål på innkast på felles avfallssystem, jf. § 12-12 annet ledd

    • sideplass ved dør og automatisk åpning for tunge dører, jf. § 12-15 fjerde ledd

    • utforming og høyde på betjening av styringspanel, håndtak, jf. § 12-21 tredje ledd

    Unntak fra kravet om tilgjengelighet

    Unntaket gjelder for boenheter i bygning med krav om heis. For studentboliger er det egne unntak i § 1-2 sjette og sjuende ledd.

    Unntaket omfatter bare boenheter på inntil 50 m 2 BRA med ett og to rom for varig opphold. Med to rom for varig opphold menes boenhet med stue og ett soverom samt bod, bad og toalett. Kjøkken som også er definert som rom for varig opphold, vil i denne sammenheng ikke inngå i romberegningen.

    Unntaket gjelder for én bygning eller samlet for flere bygninger dersom det søkes om bygningene samtidig. Boenhetene med og uten tilgjengelighet kan fordeles mellom ulike bygninger. Dette innebærer en mulighet til å oppføre bygninger med kun boenheter inntil 50 m 2 BRA uten krav om tilgjengelighet.

    Dersom unntaksbestemmelsen skal gjelde samlet for flere bygninger, må bygningene fortrinnsvis være omfattet av samme søknad, enten rammesøknad eller ett-trinns søknad. Praktiske hensyn kan tilsi at søknad om flere bygg bør splittes i flere søknader, for eksempel én søknad for hvert bygg. Unntaket gjelder også i slike tilfeller forutsatt at man søker samlet og samtidig. Igangsettingssøknader kan deles opp slik det er hensiktsmessig.

    For bygninger der alle boenhetene er omfattet av unntaket gjelder heller ikke tilgjengelighetskrav for fellesfunksjoner. Dette omfatter blant annet inngangsparti, kommunikasjonsarealer og betjeningshøyder.

    Dersom bygningen(e) inneholder et odde antall boliger på inntil 50 m 2 BRA, gjelder unntaket for et avrundet antall oppover. I en bygning med for eksempel 9 ett- eller toroms boenheter på inntil 50 m 2 BRA, gjelder unntaket for 5 boliger .

    Anbefalinger

    Det anbefales at flest mulig boenheter blir prosjektert og utført slik at de er tilgjengelige for flest mulig.

(2) Boenhet i bygning uten krav om heis som har alle hovedfunksjoner på bygningens inngangsplan, skal være tilgjengelig på inngangsplanet slik det følger av bestemmelser i forskriften, med mindre det i § 8-6 gis unntak fra krav til gangatkomst.

  • Veiledning til annet ledd

    Boenhet i bygning uten krav om heis som har alle hovedfunksjoner på inngangsplanet, skal være tilgjengelig på inngangsplanet. I boenheter som går over flere plan, innebærer dette at kravet om tilgjengelighet kun gjelder for inngangsplanet og ikke for øvrige plan. Med øvrige plan menes her plan med høydeforskjell minimum 1,20 m fra inngangsplanet.

    Kravet om tilgjengelighet gjelder tilsvarende for sekundærleilighet som er en egen boenhet med alle hovedfunksjoner på inngangsplanet.

    Kravet til tilgjengelighet gjelder ikke dersom det er gitt unntak for krav til gangatkomst til en eller flere boenheter etter § 8-6 på grunn av bratt terreng.

    Viser tegningsgrunnlaget at alle hovedfunksjoner i realiteten er planlagt på inngangsplanet, gjelder kravet til tilgjengelighet. Å benevne flere rom på inngangsplanet eksempelvis for arbeidsrom istedenfor soverom, vil ikke være grunnlag for å unngå kravene til tilgjengelighet.

    Kravet om tilgjengelighet gjelder ikke for fritidsbolig med én boenhet, jf. § 1-2. For fritidsbolig med mer enn én boenhet gjelder de samme kravene som for boenhet generelt.

    Anbefalinger

    Det anbefales at flest mulig boenheter blir prosjektert og utført slik at de er tilgjengelige for flest mulig. Boenheter som har tilstrekkelig areal for en god planløsning med alle hovedfunksjoner på inngangsplanet, bør utformes slik at den blir tilgjengelig.

(3) Med hovedfunksjoner menes stue, kjøkken, soverom, bad og toalett.

Henvisninger

  • Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge

  • Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk

Endringshistorikk § 12-2

  • 01.01.15 Til første ledd: Endring i samsvar med forskriftsendring om unntak fra tilgjengelighetskrav for små ett-og to-roms boenheter. I tillegg er det gjort en redaksjonell endring i Innledning. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
  • 01.07.12 Til annet ledd: Presisering vedr. hva som menes med øvrige plan. I tillegg er det foretatt en redaksjonell endring. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
  • 01.01.12 Ny veiledningstekst som følge av forskriftsendring vedrørende krav om tilgjengelighet på inngangsplanet. I tillegg er det foretatt redaksjonelle endringer. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
  • 01.07.11 Presisering i veiledning av hvilke krav som gjelder for sokkelleilighet/bileilighet og for fritidsbolig. Enkelte redaksjonelle endringer for å gi en mer logisk sammenheng. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).

§ 12-3. Krav om heis i byggverk

(1) Byggverk for publikum og arbeidsbygning med to etasjer eller flere skal ha heis. Byggverk med inntil tre etasjer og liten persontrafikk kan ha løfteplattform. Heiser og løfteplattformer skal være utformet i henhold til henholdsvis heisdirektivet og maskindirektivet. Følgende krav til størrelser gjelder:

  • Veiledning til første ledd

    Det er krav om heis eller løfteplattform i alle arbeids- og publikumsbygg over én etasje.

    Heis eller løfteplattform må inngå i hovedløsningen i byggverk med flere etasjer. Hovedløsningen skal kunne benyttes, enten dette gjelder hovedinnganger eller personalinnganger.

    Det åpnes for å kunne benytte løfteplattform istedenfor heis i enkelte byggverk der det er liten persontrafikk. Dette gjelder byggverk med inntil tre etasjer, eksempelvis klubbhus, bygning med få arbeidsplasser og lignende. Mulig bruk av løfteplattform vil kunne gjøre det enklere å oppnå bedre tilgjengelighet ved ombygning eller påbygning av eksisterende bygninger.

    Valget mellom heis og løfteplattform må vurderes med hensyn til type byggverk og forventet persontrafikk.

    En løfteplattform som er utformet etter NS-EN 81-41:2010 kan installeres etter denne bestemmelsen.

    Hastigheten til en løfteplattform er 0,15 m pr. sekund. Det må vurderes i hvert tilfelle hvorvidt dette vil sikre en tilstrekkelig effektiv transport av personer i byggverket. Løfteplattform vurderes ikke som egnet der det forventes daglig bruk av mange personer eller der antall besøkende er uforutsigbart, for eksempel i stasjonsbygninger. For byggverk der det forventes større daglig publikumstilgang, vil heis være best egnet.

    Der det velges løfteplattform må denne, i likhet med en heis, kunne betjenes i byggverkets åpningstid, uten behov for henvendelse til betjening for tilgang.

    Preaksepterte ytelser

    Med ”liten persontrafikk” forstås i denne sammenheng:

    1. For arbeidsbygning der forventet bruk tilsvarer maksimalt 12 arbeidsplasser.

    2. For byggverk for publikum der forventet bruk er tilsvarende som for arbeidsbygning omtalt i punkt 1.

    3. For byggverk som både er publikumsbygning og arbeidsbygning må heis installeres dersom publikumsbesøk kommer i tillegg til angitt antall arbeidsplasser.

    4. For byggverk som både har boenhet og annen virksomhet, der forventet samlet bruk er tilsvarende som i arbeidsbygning eller byggverk for publikum, omtalt i punkt 1 og 2.

a) Minst én heisstol skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 2,1 m i byggverk med tre etasjer eller flere.

  • Veiledning til første ledd bokstav a

    Krav til minimumsstørrelse på heisstol er fastsatt ut fra hensynet til båretransport. Størrelse på heisstol er angitt med breddemål på 1,1 m og dybdemål på 2,1 m. For at båre skal kunne transporteres på en sikker måte, må heisdør plasseres på heisens kortside.

    Der det er flere heiser som betjener de samme etasjene ved samme inngang, er det tilstrekkelig at en av disse tilfredsstiller kravene til minimum størrelse. Øvrige heisstoler kan ha innvendig minimumsmål på 1,1 m x 1,4 m.

    Dersom byggverket har flere innganger der det er heis, gjelder kravet om at minst én av heisstolene skal ha størrelse 1,1 m x 2,1 m for hver av inngangene.

b) Minst én heisstol skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 1,6 m i byggverk med kun to etasjer.

  • Veiledning til første ledd bokstav b

    Målene angir breddemål på 1,1 m og dybdemål på 1,6 m.

    Preaksepterte ytelser

    For å manøvrere rullestol lett inn og ut av heis med minimumsstørrelse, må heisdør plasseres på heisens kortside.

c) Løfteplattform skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 1,6 m.

  • Veiledning til første ledd bokstav c

    Målene angir breddemål på 1,1 m og dybdemål på 1,6 m.

    Preaksepterte ytelser

    For å manøvrere rullestol lett inn og ut av heis med minimumsstørrelse, må heisdør plasseres på heisens kortside.

(2) Bygning med tre etasjer eller flere som har boenhet skal ha heis. Kravet gjelder ikke småhus med en boenhet og der atkomst fra inngangsparti til boenhet kun går over én etasje. Løfteplattform kan erstatte heis i bygning med boenhet med tre etasjer. Løfteplattform skal maksimalt betjene 6 boenheter. Følgende krav til størrelser gjelder:

  • Veiledning til annet ledd

    For boenheter er prinsippet at dersom man må gå mer enn én etasje for å komme til boenhetens inngangsdør, skal det være heis. Kravet gjelder ikke for småhus med én boenhet som har flere etasjer/plan, eksempelvis en enebolig i tre etasjer. Krav om heis gjelder heller ikke internt i en leilighet eller rekkehus, jf. § 12-2 som regulerer tilgjengelighet kun på inngangsplanet i boenheter.

    Kravet om heis kommer ikke til anvendelse der atkomst fra inngangsparti til boenhetens inngangsdør kun går over én etasje. Med én etasje menes alminnelig etasjehøyde på inntil 3,3 m.

    Krav om heis i bygning med boenheter gjelder for rene boligbygninger og for byggverk for publikum og arbeidsbygning som i tillegg inneholder boenhet. Dersom det er næringsaktivitet i to av etasjene og boenhet i tredje etasje eller næring i en etasje og boenhet i de øvrige etasjene, må heisen/løfteplattformen føres opp til boenhetene. Kravet er ikke betinget av et visst antall boenheter.

    Når inngangspartiet er på mellometasjen i en bygning med tre boenheter over hverandre, er det ikke krav om heis/løfteplattform dersom man fra mellometasjen kan gå en trapp opp for å komme til boenhetens inngangsdør i tredje etasje eller en trapp ned for å komme til boenhetens inngangsdør i første etasje.

    Løfteplattform kan benyttes i bygning med tre etasjer når den maksimalt betjener 6 boenheter. Der det er flere enn 6 boenheter i bygningen som har atkomst via løfteinnretningen, må det installeres heis. Dette gjelder både når det er flere boenheter med felles inngangsparti og ved svalgangsløsninger.

    § 12-3 Figur 1a: Figuren illustrerer når det er krav om heis.
    § 12-3 Figur 1a: Figuren illustrerer når det er krav om heis.
    § 12-3 Figur 1b: Figuren illustrerer når det ikke er krav om heis.
    § 12-3 Figur 1b: Figuren illustrerer når det ikke er krav om heis.

a) Minst én heisstol skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 2,1 m.

  • Veiledning til annet ledd bokstav a

    Krav til minimumsstørrelse på heisstol er fastsatt ut fra hensynet til båretransport. Størrelse på heisstol er angitt med breddemål på 1,1 m og dybdemål på 2,1 m.

    Der det er flere heiser som betjener de samme etasjene ved samme inngang, er det tilstrekkelig at en av disse tilfredsstiller kravene til minimum størrelse. Øvrige heisstoler kan ha innvendig minimumsmål på 1,1 m x 1,4 m.

    Dersom byggverket har flere innganger der det er heis, gjelder kravet om at minst én av heisstolene skal ha størrelse 1,1 m x 2,1 m for hver av inngangene.

    Preaksepterte ytelser

    For å manøvrere båre på en sikker måte inn og ut av heis med minimumsstørrelse, må heisdør plasseres på heisens kortside.

b) Løfteplattform skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 1,4 m.

  • Veiledning til annet ledd bokstav b

    Målene angir breddemål på 1,1 m og dybdemål på 1,4 m.

    Bygning med tre etasjer der løfteplattform betjener maksimalt 6 boenheter unntas fra kravet om bårestørrelse på 1,1 m x 2,1 m.

    Preaksepterte ytelser

    For å manøvrere rullestol lett inn og ut av løfteplattform med minimumsstørrelse, må heisdør plasseres på heisens kortside.

(3) Der løfteplattform kan benyttes etter første og annet ledd kan denne erstattes med heis med tilsvarende størrelse.

  • Veiledning til tredje ledd

    Der det er angitt andre mål for løfteplattform i første og annet ledd, kan disse målene også benyttes dersom det installeres heis istedenfor løfteplattform.

    Preaksepterte ytelser

    For å manøvrere rullestol lett inn og ut av løfteplattform med minimumsstørrelse, må heisdør plasseres på heisens kortside.

(4) I etasjetallet skal alle måleverdige plan medregnes.

  • Veiledning til fjerde ledd

    I etasjetallet skal alle måleverdige plan medregnes, også de som er unntatt etter § 6-1 bokstav a - c.

    I byggverk for publikum og arbeidsbygning skal bestemmelsen sikre trinnfri atkomst til alle rom, mellometasje og lignende der publikum og ansatte har tilgang.

    Kravet om at alle måleverdige plan skal medregnes gjelder også for bygning med boenhet. Her er kravet satt for å sikre trinnfri atkomst til bod og parkeringsplass i bygning.

    Kravet om at alle måleverdige plan medregnes, gjelder også ved installasjon av løfteplattform.

  • Veiledning til bestemmelsen

    For utforming av heiser se §§ 15-11, 15-11a og 15-11b. For utforming av løfteplattformer se § 15-12.

Henvisninger

  • Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge

  • Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk

Endringshistorikk § 12-3

  • 22.09.16 Presiseringer vedrørende løfteplattformer i første ledd. Redaksjonelle endringer vedrørende henvisninger til kap.15.
  • 01.10.15 Til første ledd, siste setning. Presiseringer vedrørende løfteinnretninger. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
  • 01.07.15 Til første ledd. Presiseringer vedørende løfteinnretninger. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
  • 01.01.12 Ny veiledningstekst som følge av forskriftsendringer vedr. krav om heis og måleverdige plan. For øvrig er det foretatt mindre presiseringer og redaksjonelle endringer. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
dibk
dibk.no
print-front-back-image.jpg

Fant du det du lette etter?

Takk for at du tok deg tid til å svare!

Om Direktoratet for byggkvalitet

Kontakt oss

Om oss

Personvernerklæring

Tilgjengelighetserklæring

 

Presse og nyheter

Presse

Abonner på nyhetsbrev

Nyhetsarkiv

Offentlig postjournal

 

Arrangementer

Byggesaksdagene

Tilsynsdagen

Byggkvalitetsdagen

Fagdager om brann

 

Construction Products

Product contact point for construction