
Hjemmelen for overtredelsesgebyr er pbl. § 32-8.
Overtredelsesgebyr er en administrativ sanksjon, som plan- og bygningsmyndighetene kan ilegge ansvarlige for brudd på plan- og bygningslovgivningen. Gebyret tilfaller kommunen, også hvis fylkesmannen eller departementet har ilagt gebyret.
Ileggelsen av overtredelsesgebyr er et enkeltvedtak som kan påklages. Å ilegge gebyr er en frivillig mulighet for kommunen, og beslutningen om det skal ilegges overtredelsesgebyr er opp til kommunens frie skjønn og kan ikke overprøves ved en eventuell klage. Derimot er grunnlaget for og størrelsen på gebyrer som er ilagt lovbundet skjønn, og kan overprøves fullt ut ved en eventuell klage.
Gebyret er den reaksjonen som kan brukes for små og ”vanlige” brudd på regelverket. Straff kan bare brukes på vesentlige brudd på reglene, jf. pbl. § 32-9 første ledd. Kommunen må selv reagere mot brudd som ikke er så alvorlige at straffereglene gjelder. Ved vurderingen av om overtredelsen er vesentlig, og således kan anmeldes til påtalemyndigheten, kan kommunen se hen til momentene som følger av pbl. § 32-9 første ledd første punktum. I andre tilfeller kan kommunen velge om den vil bruke overtredelsesgebyr eller anmelde, siden en rekke brudd på plan- og bygningsloven som kan medføre overtredelsesgebyr er så alvorlige at de også kan medføre straff.
I merknadene til pbl. § 32-9 i Ot.prp. nr 45 (2008-2009) står det om dette:
”Plan- og bygningsmyndighetene står likevel fritt til å benytte overtredelsesgebyr etter § 32-8, selv om vilkårene for straff er til stede. Dette beror på en vurdering av hvilken sanksjon som er mest hensiktsmessig. Det foreslås etablert et helhetlig sanksjonssystem som gjør det mulig å velge den sanksjon som er best tilpasset den aktuelle overtredelsen. Hensynet til forholdsmessighet mellom overtredelse og reaksjon er her grunnleggende. Myndighetene har dessuten en skjønnsmessig adgang til helt å unnlate å reagere med sanksjoner (opportunitetsprinsippet).”
Kommunen vil altså kunne velge å ilegge overtredelsesgebyr selv om forholdet er alvorlig nok til å være straffbart. Overtredelsesgebyret er imidlertid lavere enn de bøter som kan ilegges etter straffebestemmelsene. I den forbindelse kan det pekes på at det for overtredelser som ligger i grenseland mellom overtredelsesgebyr og straff er en mulighet for at den ansvarlige frifinnes i straffesaken. I slike tilfeller kan den ansvarlige ikke lenger straffeforfølges for forholdet, jf. pbl. § 32-10 andre ledd, og heller ikke ilegges overtredelsesgebyr, selv om handlingen er klart klanderverdig. Øvrige sanksjoner i pbl. kan benyttes.
Noen forhold skal anmeldes til påtalemyndigheten, jf. byggesaksforskriften § 16-3.
Hvem kan ilegges overtredelsesgebyr
Overtredelsesgebyr ilegges den som er ansvarlig for en overtredelse. Dette er den som har påtatt seg en forpliktelse for tiltaket eller utført en oppgave. Det vil si tiltakshaver, innleid foretak, enten dette er ansvarlig foretak eller ikke, eller andre. Se for øvrig rundskriv H-3/01 til tidligere lov s. 10.
Overtredelsesgebyr kan ilegges flere ansvarlige i et tiltak.
Innhenting av opplysninger. Tidspunkt for ileggelse av overtredelsesgebyr
Overtredelsesgebyr er en reaksjon som omfattes av den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) som gjelder i Norge, jf. menneskerettighetsloven §§ 2 og 3. Etter konvensjonen artikkel 6 kan ikke noen pålegges under trussel om sanksjoner å gi opplysninger som kan medføre en straff. I forbindelse med tilsyn kan det forekomme at tiltakshaver pålegges å utlevere opplysninger. Hvis det samtidig er startet en sak om overtredelsesgebyr, slik at opplysningene kreves utlevert også i denne sammenhengen, kan de således ikke brukes ved ileggelse av overtredelsesgebyr. Alternativt kan den ansvarlige ha rett til å nekte å utlevere opplysninger i et tilsyn, hvis opplysningene skal brukes i en allerede igangsatt sak om overtredelsesgebyr.
Overtredelsesgebyr bør derfor ilegges etter at kommunen har fattet eventuelle vedtak om pålegg om retting, og påleggene er fulgt. Tilsyn bør være avsluttet.
Skyldkrav
Skyldkravet følger av loven, jf. pbl. § 32-8 første ledd. Overtredelsesgebyr kan ilegges for forsettelige eller uaktsomme overtredelser. Skyldspørsmålet må vurderes av kommunen. Kommunen må altså vurdere om den ansvarlige visste eller burde ha visst at handlingen var ulovlig.
For en rekke overtredelser vil dette ikke være noe problem. Det kan legges til grunn at tiltakshavere og særlig profesjonelle aktører i byggesak skal kjenne regelverket. Aktørene i byggesaker forutsettes å ha en høy grad av aktsomhet når det gjelder om tiltaket faller inn under byggesaksreglene som tiltak etter pbl. §§ 20-3 - 20-6. Det skal således lite til før adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr inntrer. En vurdering av uaktsomhet vil i første rekke være problematisk der det foreligger uklare regler, som gamle planer, eller hvis det er gitt misvisende utsagn fra ansatte i kommunen i forhåndskonferanse e.l.
Sannsynlighetsovervekt
Siden overtredelsesgebyr omfattes av EMK, jf. ovenfor, stilles noe strengere krav til sannsynlighetsovervekten enn for vanlige vedtak i byggesaken. Dette betyr at kommunen må være sikrere på at den ansvarlige faktisk er ansvarlig for overtredelsen. Kommunen må være overbevist om at vedkommende kjente til eller forestod handlingen. Det kreves imidlertid ikke en absolutt sikkerhet på samme måte som i straffesaker.
Varsel
Før overtredelsesgebyr vedtas, skal den ansvarlige varsles særskilt, og gis en lovfestet frist på minimum tre uker til å uttale seg.
Frist for oppfyllelse. Innkreving
Fristen for å oppfylle vedtaket er fire uker etter det ble truffet. Fristen kan settes kortere, men bare der det er klart at vedtaket ikke vil påklages, eller der den ekstra uken i tillegg til tre ukers klagefrist etter forvaltingsloven åpenbart ikke er nødvendig.
Overtredelsesgebyr er et alminnelig pengekrav, som må kreves inn av kommunen. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er imidlertid tvangsgrunnlag, jf. pbl. § 32-8 syvende ledd, og kan være grunnlag for pant mv. uten dom.
Tidspunkt for overtredelsen
Reglene vil gjelde for overtredelser som skjer etter ikrafttreden av reglene om overtredelsgebyr. Dette gjelder handlingen, ikke oppstarten for tiltaket. Hvis det for eksempel etter ikrafttreden bygges i strid med en tillatelse som er gitt før ikrafttreden kan overtredelsesgebyr allikevel kunne ilegges. Dette gjelder også for løpende ulovlige forhold, for eksempel ulovlig bruk som startet før ikrafttreden. Der overtredelsen har skjedd før ikrafttreden vil overtredelsesgebyr ikke kunne ilegges.
Fremgangsmåten ved ileggelse av overtredelsesgebyr
Reglene legger opp til at ileggelse av overtredelsesgebyr skjer i tre trinn:
-
Vurdering av hvilke(n) type(r) regelbrudd som har skjedd (§ 16-1 a-g)
-
Vurdering av hvor alvorlig regelbruddene er (alternativ 1, 2 eller 3 i bokstavene a-g)
-
Utmåling av gebyr (§ 16-2). Hver ansvarlig kan ilegges gebyr for flere overtredelser, som legges sammen.
Vi viser til vedlagte skjema/sjekkliste til hjelp ved ileggelse av overtredelsesgebyr, samt maler til bruk ved forhåndsvarsling og ileggelse av overtredelsesgebyr.
§ 16-1. Forhold som kan medføre overtredelsesgebyr. Gebyrenes størrelse
Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr inntil angitte beløpsgrenser for forsettlige eller uaktsomme overtredelser som nevnt i bokstav a til h. Privatpersoner kan ilegges overtredelsesgebyr inntil halvparten av angitte beløpsgrenser for forsettlige eller uaktsomme overtredelser som nevnt i bokstav a til h.
a) Den som utfører eller lar utføre tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven § 20-1, jf. § 20-2 og § 20-4 uten at det foreligger nødvendig tillatelse, ilegges gebyr:
1. inntil kr 10 000 der tiltaket for øvrig i det vesentlige er i overensstemmelse med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven
2. inntil kr 50 000 der tiltak ikke i det vesentlige er i samsvar med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven
3. inntil kr 200 000 der tiltaket medfører alvorlig uopprettelig skade eller fare for dette.
b) Den som bruker eller lar bruke tiltak uten at det foreligger nødvendig tillatelse til varig eller tidsbestemt bruksendring, ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse etter plan- og bygningsloven, eller er i strid med vilkårene i slike tillatelser, ilegges gebyr:
1. inntil kr 10 000 der tiltaket for øvrig i det vesentlige er i overensstemmelse med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven
2. inntil kr 50 000 der tiltaket ikke i det vesentlige er i overensstemmelse med øvrige krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, eller bruken kan føre til personskade, alvorlig materiell skade eller skade for miljøet
3. inntil kr 200 000 der bruken har ført til, eller ved stor mulighet for at den kunne ført til personskade, alvorlig materiell skade eller skade for miljøet.
c) Den som prosjekterer, utfører, lar prosjektere eller lar utføre tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven § 20-1 til § 20-4 i strid med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, ilegges gebyr:
1. inntil kr 10 000 ved mindre avvik fra krav i byggteknisk forskrift, regler for plassering mv. samt plan, plankrav og forbudet i plan- og bygningsloven § 1-8
2. inntil kr 50 000 ved avvik fra krav i byggteknisk forskrift, regler for plassering mv., samt plan, plankrav og forbudet i plan- og bygningsloven § 1-8 som ikke er mindre
3. inntil kr 200 000 der overtredelsen har ført til, eller ved fare for at den kan føre til personskade, alvorlig materiell skade eller skade for miljøet, samt ved vesentlige avvik fra plan, plankrav og forbudet i plan- og bygningsloven § 1-8.
d) Den som forestår søknad, prosjekterer, utfører, lar prosjektere eller lar utføre tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven § 20-1, uten at arbeidet blir utført av påkrevet ansvarlig foretak, ilegges gebyr:
1. inntil kr 10 000 der tiltak eller deler av tiltak utføres uten ansvarlig foretak
2. inntil kr 50 000 der tiltak eller deler av tiltak utføres uten ansvarlig foretak, og prosjektering mangler eller det er feil i prosjekteringen eller utførelsen.
e) Den som ikke utfører uavhengig kontroll av tiltak i samsvar med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven og gitte tillatelser, ilegges gebyr:
1. inntil kr 10 000 ved sviktende eller unnlatt pliktig uavhengig kontroll som kunne med føre at feil i prosjektering eller utførelse ikke ble avdekket
2. inntil kr 50 000 ved sviktende eller unnlatt pliktig uavhengig kontroll som medførte eller kunne medføre at alvorlig feil i prosjektering eller utførelse ikke ble avdekket
3. inntil kr 200 000 ved sviktende eller unnlatt pliktig uavhengig kontroll, og unnlatelsen medførte at alvorlig feil i prosjektering eller utførelse ikke ble avdekket, og denne medførte personskade, avvik fra tillatelse, materiell skade eller skade for miljøet.
f) Den som ikke etterkommer skriftlig pålegg i tilfellene som nevnt i plan- og bygningsloven § 32-8 bokstav g til l, ilegges gebyr:
1. inntil kr 10 000 der pålegg ikke etterkommes for forhold som kan medføre gebyr inntil kr 50 000 etter bokstav c, og kommunen ikke krever tvangsmulkt etter plan- og bygningsloven § 32-5
2. inntil kr 50 000 der pålegg ikke etterkommes for forhold som kan medføre gebyr inntil kr 200 000 etter bokstav c nr. 3.
g) Den som utfører eller lar utføre tiltak og virksomhet som nevnt i plan- og bygningsloven § 1-6 første ledd i strid med et klart forbud eller påbud i reguleringsplan eller kommuneplanens arealdel, ilegges gebyr:
1. inntil kr 10 000 ved vesentlige brudd på rettslig bindende kommuneplan og reguleringsplan
2. inntil kr 100 000 ved vesentlige brudd på rettslig bindende kommuneplan og reguleringsplan som har ført til, eller gir stor mulighet for at det kan føre til, personskade, vesentlig materiell skade eller skade for miljøet.
h) Den som gir uriktige eller villedende opplysninger til plan- og bygningsmyndighetene, ilegges gebyr:
1. inntil kr 10 000 ved feil eller villedende opplysninger, og der forholdet medfører mindre avvik eller ulempe
2. inntil kr 50 000 ved feil eller villedende opplysninger, og der forholdet medfører større avvik eller ulempe
3. inntil kr 100 000 ved forfalskning av underskrift eller dokumentasjon.
Foretak og privatpersoner kan ilegges høyere overtredelsesgebyr enn nevnt i første ledd ved særlig alvorlige overtredelser. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på forhold som nevnt i § 16-2 første, tredje, fjerde og femte ledd.
Overtredelsesgebyr ilagt en privatperson eller et foretak kan uansett ikke overstige kr 400 000 for ett tiltak, verken for én overtredelse eller sammenlagt for flere overtredelser.
Endringshistorikk § 16-1
- 12.05.23 Presisering i veiledningen til første ledd bokstav b nr. 2 slik at den er mer i samsvar med forskriftsteksten. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.17 Presisering om varig eller tidsbestemt bruksendring i veiledning til første ledd bokstav b. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
- 01.01.16 Veiledning endret som følge av forskriftsendringer om opphør av lokal godkjenning for ansvarsrett. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.15 Veiledning til ny bokstav g lagt inn. Lagt inn oppdaterte lovhenvisninger. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.11 Ingress lagt inn. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 16-2. Utmåling av overtredelsesgebyr
Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse kan det legges vekt på hvor alvorlig overtredelsen er.
Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse etter § 16-1 første ledd bokstav a til e kan det legges vekt på om eventuelt pålegg som nevnt i plan- og bygningsloven § 32-8 bokstav g til l er fulgt.
Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse etter § 16-1 første ledd bokstav a til e, g og h kan det legges vekt på om overtrederen åpenbart kjente til at handlingen var i strid med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven.
Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse kan det legges vekt på om overtrederen ved gjentatte anledninger har vært ansvarlig for forhold som kan medføre overtredelsesgebyr.
Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse kan det legges vekt på om overtredelsen bidrar til økonomisk gevinst, herunder om overtredelsen medfører at tiltaket eller eiendommen får en markert høyere økonomisk verdi.
Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse kan det legges vekt på om overtredelsen er gjort i vinnings hensikt. Ved vurderingen vektlegges om overtredelsen er gjort av profesjonelle aktører.
Det kan legges vekt på om overtredelsesgebyret vil virke urimelig ut fra overtrederens økonomiske situasjon.
Endringshistorikk § 16-2
- 01.07.11. Ingress lagt inn.
§ 16-3 Kommunens varslingsplikt til påtalemyndigheten
Kommunen skal varsle påtalemyndigheten dersom kommunen har grunn til å tro at det foreligger straffbare forhold etter pbl. § 32-9 eller annet regelverk. Varsling bør skje så tidlig som mulig.
Endringshistorikk § 16-3 Kommunens varslingsplikt til påtalemyndigheten
- 01.07.11. Ingress lagt inn.
§ 16-4 Krav til innhold i varsel om overtredelsesgebyr
I varsel etter pbl. § 32-8 tredje ledd skal det opplyses om at det foreligger en rett for parten til å avstå fra å uttale seg i saken.
