Byggesaksforskriften (SAK10) med veiledning

Ved opparbeiding av godkjent offentlig vei eller hovedledning for vann og avløp etter pbl. § 18-1 eller fellesarealer etter pbl. § 18-2, kan det kreves refusjon, jf. pbl. §§ 18-3 – 18-12. Tiltakshaver har etter pbl. § 18-8 plikt til å utarbeide grunnlaget for refusjonsberegningen og foreta den forberedende saksbehandlingen.

Det er innført tidsfrist for kommunenes behandling av refusjonssaker for å sikre fremdrift og forutberegnelighet for tiltakshaver, se § 7-1 første ledd bokstav f.

For å gjøre refusjonssaken enklere for tiltakshaver, og for å bidra til mer standardisert materiale, og til hjelp for naboer og kommunene, gis det forskrifter om planer, kostnadsoverslag, saksbehandling og pristilbud. I refusjonssaker vil det kunne være et stort antall parter (eller refusjonsdebitorer) som regelmessig vil stille spørsmål ved hvordan man har kommet fram til refusjonsgrunnlaget. Det er derfor en fordel for partene å ha et forskriftsverk å støtte seg til slik at debitorene lettere kan kontrollere og erkjenne at behandlingen er korrekt.

Forskriftsbestemmelsene retter seg bare mot dokumentasjonen i refusjonssaken og skal ikke utvide eller innskrenke refusjonsberettigede tiltak, refusjonsenheten eller andre materielle regler som følger direkte av loven.

• Innledning til veiledning § 17-1

  Som grunnlag for refusjonsberegning må en ha et godt kart over aktuelle refusjonsenheter og god dokumentasjon for hvordan grunnlaget for beregningen er fremkommet. Det må begrunnes hvorfor den enkelte eiendom anses å være refusjonspliktig. Tiltakshaver må sørge for at dette utarbeides. Kommunen har plikt til å hjelpe tiltakshaver med å fremskaffe arkivmateriale for eiendommer som berøres.

Tiltakshaver skal sørge for at det utarbeides en oversikt over hver enkelt refusjonspliktig eiendom med angivelse av refusjonspliktig areal og antatt tillatt utnytting, og oppgi hvordan grunnlaget for beregningen har fremkommet. Det skal oppgis hvorfor de enkelte eiendommer anses å være refusjonspliktige.

Det refusjonsberettigede tiltaket skal inntegnes på kart i målestokk 1:1000. Kommunen kan kreve annen målestokk.

• Veiledning til første og andre ledd

  Bestemmelsene gir retningslinjer for tiltakshavers utarbeidelse av materialet i refusjonssaken som skal sendes på høring, for mottak av høringsuttalelsene og når det skal tas standpunkt til disse. Bestemmelsene skal videre forenkle kommunens vurdering av refusjonssaken og gi hver enkelt grunneier et grunnlag for å vurdere sin egen stilling som part i saken.

Plan over refusjonsenheten skal vise hele det refusjonsberettigete tiltaket.

• Veiledning til tredje ledd

  Plan over refusjonsenheten skal vise hele det refusjonsberettigede tiltaket. Dette vil for fellesanlegg med videre etter pbl. § 18-2 være det samme som anlegget slik det er regulert i plan, siden det skal opparbeides i samsvar med planen. For vei, vann og avløp etter pbl. § 18-1 skal anlegget ligge innenfor planen, og skal etter pbl. § 18-4 være ”en strekning hvor en sammenhengende opparbeiding, omlegging eller utvidelse som nevnt i § 18-1 første ledd finner sted”. Etter at planene er godkjent kan ikke strekningen for opparbeiding forlenges. Plan over refusjonsenheten skal derfor vise hele det refusjonsberettigede tiltaket.

  Kommunen har en generell plikt etter forvaltningsloven til å yte bistand til tiltakshaver for å fremskaffe arkivmateriale for de eiendommer som berøres. Kommunen må også være behjelpelig med å fremskaffe reguleringsplaner og tolke reguleringssituasjonen. Kommunen må gi opplysninger om de enkelte eiendommers vann- og avløpsforhold og fremskaffe opplysninger om det er noen eiendom som er gitt utsettelse med plikten til å utføre offentlige anlegg etter pbl. § 18-1.

• Innledning til veiledning § 17-2

  Tiltakshaver må få utarbeidet et kostnadsoverslag for hva refusjonen kan koste for hver refusjonsenhet. Som hovedregel lages egne overslag for henholdsvis vei-, vannforsynings- og avløpsanlegg. Overvannsledning som i hovedsak betjener veianlegget skal kalkuleres sammen med veianlegget. Lages anleggene med større dimensjoner enn det kan kreves refusjon for etter plan- og bygningsloven § 18-1, skal det vises at kostnadsoverslaget reduseres forholdsvis like mye.

Tiltakshaver skal utarbeide et kostnadsoverslag for hver refusjonsenhet. Det skal utarbeides separate kostnadsoverslag for vei-, vannforsynings- og avløpsanlegg. Betjener refusjonsberettiget vei-, vannforsynings- og avløpsanlegg de samme eiendommene, kan det utarbeides et samlet kostnadsoverslag.

• Veiledning til første ledd

  Det skal utarbeides et kostnadsoverslag for hver refusjonsenhet, altså hver sammenhengende opparbeiding. Man kan altså regnskapsmessig ikke slå sammen to ledningsstrekninger eller veistrekninger som ikke har noen fysisk sammenheng selv om man befinner seg innenfor det samme utbyggingsområde. Dokumentasjonen skal gjenspeile dette. Videre skal kostnadsoverslag som hovedregel gis separat for vei, vann- og avløpsanlegg, siden det kan være uklart om et veianlegg betjener nøyaktig de samme eiendommene som det tilhørende ledningsanlegg. Kommunen kan vurdere spørsmålet, og eventuelt slå sammen summene av overslagene.

  Pbl. kap. 18 benytter betegnelsen ”ledning”. I forskriften benyttes begrepet anlegg, som i forbindelse med opparbeiding og refusjon dekker samme innhold.

Det skal fremgå av dokumentasjonen at overvannsledning som i hovedsak betjener veianlegget, er kalkulert sammen med veianlegget. Der overvannsledning dels betjener byggeområdet og dels veianlegget, skal dokumentasjonen vise en skjønnsmessig fordeling på veianlegg og avløpsanlegg.

• Veiledning til andre ledd

  Bestemmelsen presiserer at kostnadsoverslag vedrørende overvannsanlegg skal vise en fordeling av kostnadene tilsvarende de eiendommer/anlegg overvannsanlegget betjener.

Bygges et vei-, vannforsynings- og avløpsanlegg med større dimensjoner enn fastsatt i plan- og bygningsloven § 18-1, skal dokumentasjonen vise et forholdsmessig redusert kostnadsoverslag.

• Veiledning til tredje ledd

  Bestemmelsen presiserer at kostnadsoverslaget skal ligge innenfor refusjonsenheten, og altså gjenspeile de kostnader som kan inngå i refusjonsoppgjøret. Kostnader for større anlegg enn det som kan kreves opparbeidet etter pbl. § 18-1, skal reduseres forholdsmessig i refusjonssaken.

Kostnadsoverslaget skal oppdeles i følgende tilfeller:

• Veiledning til fjerde ledd

  Bestemmelsen angir tilfeller der det skal gis flere kostnadsoverslag for en refusjonsenhet.

a) Deles refusjonsenheten etter plan- og bygningsloven § 18-4 første ledd andre punktum, skal tiltakshaver utarbeide eget overslag for hver refusjonsenhet

• Veiledning til fjerde ledd bokstav a

  Bokstav a gjelder de tilfellene der refusjonsenheten skal avvike fra lovens hovedregel for å unngå en klart urimelig fordeling. Det er kommunen som fatter slikt vedtak, jf. pbl. § 18-4 første ledd andre punktum, og oppdeling er bare aktuelt i sjeldne tilfeller. Dersom imidlertid utbygger ikke har tilrettelagt refusjonssaken med denne muligheten for øye, vil kommunen måtte be tiltakshaver om å splitte opp kostnadsoverslaget senere.

b) Overstiger en eller flere strekninger maksimumsbredde eller maksimal dimensjon fastsatt i plan- og bygningsloven § 18-1, skal tiltakshaver utarbeide eget overslag for disse.

• Veiledning til fjerde ledd bokstav b

  Bokstav b gjelder der en del av tiltaket er mer omfattende enn det som følger av loven. I slike tilfeller skal kostnadsoverslaget etter tredje ledd vise et forholdsmessig redusert kostnadsoverslag. Hvis det kun er enkelte deler av tiltaket som er større enn grensene i pbl. § 18-1, skal det for oversiktens skyld være egne kostnadsoverslag for disse.

Tiltakshaver skal utarbeide tekniske planer som underbygger kostnadsoverslaget. Skråningsutslag med skjæring og fylling og eventuelle støttemurer skal vises.

Tekniske planer for veianlegg skal vise veilegemets oppbygging, kurvatur, stigningsforhold, slukplan og overvannshåndtering, brannkummer, stikkrenner, rør og belysning mv.

Tekniske planer for vei-, vannforsynings- og avløpsanlegg skal vise grøftens typiske snitt og hvordan vann-, avløp- og eventuelle overvannsledninger legges i forhold til hverandre. Isolasjon mot frost og eventuell plass for pumpestasjoner skal vises.

Der det refusjonsberettigede tiltaket gjelder opparbeidelse av fellesarealer etter plan- og bygningsloven § 18-2, skal tekniske planer vise hvordan kravene i reguleringen blir oppfylt.

• Veiledning til bestemmelsen

  Kostnadsoverslag må belyses og underbygges av tekniske planer og prosjektering som tiltakshaver skal få utarbeidet. Bestemmelsen fastsetter minstekravene for den tekniske beskrivelsen for tiltakene. Dokumentasjonen kan legges til grunn for videre behandling av saken og senere drift av anleggene.

  Bestemmelsen trekker opp minstekrav til den tekniske beskrivelsen av det refusjonsberettigede tiltaket. I refusjonssaken skal tekniske planer og prosjektering belyse og underbygge kostnadsoverslaget. Den samme dokumentasjonen kan brukes både for kommunens byggesaksbehandling og kommunens behov som forvaltningsorgan i refusjonssaker. Dokumentasjonen vil videre legges til grunn ved kommunens overtakelse av tiltakene, tilknytning til eksisterende offentlig anlegg og for kommunen som fremtidig eier av anlegget.

Tiltakshaver skal, på bakgrunn av areal og tillatt utnytting på den enkelte berørte eiendom, sette opp et forslag til fordeling av utgiftene. Der kommunestyret har fastsatt andre faktorer for kostnadsfordeling skal disse benyttes.

Forslag til fordeling etter første ledd skal vise enhetspris pr. kvadratmeter grunnareal og pr. kvadratmeter bruksareal. Er kostnadsoverslaget redusert som vist etter § 17-2 andre eller tredje ledd, skal det oppgis redusert enhetspris. Det beløp som ikke inngår i fordelingen skal også oppgis. Det skal oppgis enhetspriser for hvert kostnadsoverslag som skal utarbeides etter § 17-2.

Forslag til fordeling skal angi antatt verdiøkning for hver refusjonspliktig eiendom.

• Veiledning til bestemmelsen

  Forslag til kostnadsfordeling skal baseres på reglene i plan- og bygningsloven for fordeling av utgiftene mellom grunneierne. Grunnareal og tillatt utnytting av den enkelte eiendom er sentrale, men kommunestyret kan ha fastsatt andre faktorer for kostnadsfordeling. Det antas at alle eiendommer som får nytte av de aktuelle anleggene får en verdiøkning. Antatt verdiøkning på grunn av anleggene skal angis for hver refusjonspliktig eiendom.

  Bestemmelsen presiserer at forslag til kostnadsfordeling skal baseres på regler i pbl. for fordeling av utgiftene. De faktorene kommunestyret fastsetter er generelle, og hjemmelen fremgår av pbl. § 18-7 første ledd siste punktum.

  Etter andre ledd skal forslag til fordeling angi kostnadene fordelt på antall kvadratmeter grunnareal og bruksareal. Størrelsen på bruksarealet vil være avhengig av rammene for utnytting, herunder planens krav, kommunale pålegg og andre relevante forhold som legger begrensning eller føring for utnyttelsen. Enhetsprisen skal reduseres hvis kostnadsoverslaget er redusert som følge av at tiltaket er større enn rammene i pbl. § 18-1.

• Innledning til veiledning § 17-5

  Bestemmelsen inneholder kravene til oversendelse av plankart, kostnadsoverslag og utgiftsfordeling til berørte grunneiere og festere. Oversendelsen skal inneholde en kort redegjørelse for refusjonsreglene. Berørte grunneiere og festere kan kreve å få se de tekniske planene. De berørte kan innen tre uker fra mottak av materialet gi uttalelse til tiltakshaver. Etter eventuelle justeringer sender tiltakshaver materialet til kommunen med redegjørelse for sin vurdering av uttalelsene.

De berørte grunneiere og festere skal få tilsendt materialet etter § 17-1, § 17-2 og § 17-4 til uttalelse sammen med en kort redegjørelse for reglene om refusjon. Varsel skal skje ved rekommandert sending eller dokumenteres ved kvittering fra mottaker. De berørte grunneiere og festere kan kreve å få se tekniske planer etter § 17-3.

• Veiledning til første ledd

  Bestemmelsen trekker opp kravene til utsendelse til berørte grunneiere og festere. Varsel skal sendes rekommandert eller dokumenteres ved kvittering fra mottaker, og inneholde planer og dokumentasjon over refusjonsenheten, kostnadsoverslaget og forslag til fordeling, jf. §§ 17-1, 17-2 og 17-4. Sammen med materialet skal det følge en kort redegjørelse for reglene om refusjon. Det er tilstrekkelig at redegjørelsen inneholder følgende punkter:

  • refusjonskravet er basert på at tiltakshaver har plikt til å opparbeide fellesanlegg. Det kan kreves refusjon for offentlige vei- vann- og avløpsanlegg etter pbl. § 18-1 og private fellesanlegg eller parkbelte langs industriområde etter pbl. § 18-2,

  • refusjon skal fordele kostnadene på alle som etter loven har fordel av opparbeidingen. Fordelen vil i de fleste tilfeller baseres på at refusjonsdebitor selv ville fått plikt til å opparbeide anleggene ved en egen senere utbygging,

  • refusjonen skal i utgangspunktet fordeles etter størrelsen på tomtene som de berørte har, men den skal samtidig også svare til verdiøkningen på tomten,

  • tiltakshaver utarbeider forslag til kostnader og fordeling, men det er kommunen som fatter endelig vedtak i saken.

  Det følger av loven at de berørte har tre uker på seg til å avgi uttalelse.

Når uttalelsene etter første ledd er mottatt skal tiltakshaver foreta de endringer uttalelsene gir grunnlag for, før materialet sendes kommunen. Gir uttalelsene grunnlag for å gjøre endringer i kretsen av de refusjonspliktige eller andre endringer som i ikke ubetydelig grad får virkning for en eller flere refusjonspliktige, skal det sendes nytt varsel.

• Veiledning til andre ledd

  Eventuelle innkomne merknader skal vurderes av tiltakshaver, som skal foreta de endringer uttalelsene gir grunnlag for. Ofte vil uttalelsene gi grunnlag for endringer i fordelingsforslag. Enhver justering av forslag til refusjonsutligning vil gi seg utslag overfor de øvrige debitorer. Faller en eiendom ut av kretsen av de refusjonspliktige, blir det tilsvarende økte utgifter for de øvrige. Det vil derfor være nødvendig å sende et justert forslag ut på ny høring.

  Dersom det er grunn til å ta med ytterligere eiendommer blant de antatt refusjonspliktige, skal vedkommende grunneier eller fester varsles og få tilsendt fullstendig materiale og gis en frist på 3 uker til å uttale seg. Tabelloppsett som skal benyttes i den videre saksgang skal korrigeres. Materialet kan ikke sendes kommunen før den nye fristen for uttalelse har gått ut. Det skal i følgebrev til kommunen redegjøres for hvordan høringsuttalelsene er vurdert.

Ved nytt varsel skal partene få tilsendt de dokumentene det er gjort endring i.

• Veiledning til tredje ledd

  Hvis vedkommende finner grunn til å revidere det refusjonsberettigede tiltaket, kostnadsoverslaget eller fordelingen på en slik måte at saken er vesentlig endret, skal den sendes de berørte på nytt. I slike tilfeller er det etter tredje ledd tilstrekkelig å sende ut dokumentene det er gjort endringer i. I praksis vil dette som oftest dreie seg om det dokumentet som viser forslag til kostnadsfordeling.

Ved oversendelse til kommunen skal tiltakshaver redegjøre for hvordan uttalelsene er vurdert.

• Veiledning til fjerde ledd

  Ved oversendelse til kommunen skal tiltakshaver redegjøre for hvordan uttalelsene fra eiere av de refusjonspliktige arealene er vurdert.

• Innledning til veiledning § 17-6

  Det klargjøres hva kommunen skal vurdere ved godkjenning av planer. Det er viktig at planene bidrar til realistiske og gjennomførbare tiltak. Ved mindre feil kan godkjenning gis på vilkår av retting, ved andre feil kan ikke godkjenning gis.

Før godkjenning gis, skal kommunen påse at planer for tiltaket er i samsvar med kommunens arealplaner og andre bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven.

• Veiledning til første ledd

  Bestemmelsen klargjør hva kommunen skal vurdere ved godkjenning av planer, jf. pbl. § 18-8 andre ledd. Vurderingen av planenes kvalitet skal bidra til at refusjonssaken gjelder realistiske og gjennomførbare tiltak. Videre vil en vurdering i denne fasen avhjelpe mulige senere problemer ved den senere overtagelsen av anlegget samt ved drift og vedlikehold.

  Bestemmelser om utførelse av et ledningsanlegg følger gjerne av kommunens normalreglement for slike ledninger, og kan være gitt i kommuneplanbestemmelser. Kravene til utførelsen kan også være gitt som vedtekter til tidligere pbl. § 67 nr. 3 fram til 1. juli 2017 eller til de er erstattet med kommuneplanbestemmelser.

Finner kommunen feil i tiltakshavers planer, herunder feil som kan være av betydning for kostnadsoverslagets troverdighet, eller som kan medføre at tiltaket ikke oppfyller kravene i plan- og bygningsloven § 18-1, kan godkjenning ikke gis. Ved mindre feil kan godkjenning gis på vilkår om at feilene rettes.

• Veiledning til andre ledd

  Bestemmelsen regulerer tilfellene der kommunen finner feil ved planene. Når mindre feil påpekes, kan det settes som vilkår at feilene rettes. Dersom det finnes feil som har betydning for kostnadsoverslagets troverdighet, kan planene ikke godkjennes. Det er viktig at kostnadsoverslaget er mest mulig korrekt. Tiltakshaver må i så fall få planene i retur for nødvendig oppretting eller omprosjektering.

• Innledning til veiledning § 17-7

  Her presiseres kommunens plikter ved fastsetting av kostnadsfordelingen. Kommunen skal vurdere planområdet, at de refusjonspliktige får oppfylt sine egne forpliktelser ved gjennomføringen av tiltakene og kostnadsoverslag mv. Ved større endringer skal tiltakshaver sende fordelingsforslaget til ny uttalelse fra de berørte.

Ved godkjenning skal kommunen vurdere tiltakshavers angivelse av tiltaket og eiendommer og arealer som anses refusjonspliktige, herunder at de refusjonspliktige får oppfylt sin egen forpliktelse etter plan- og bygningsloven § 18-1 og at det lovlig kan kreves tilknytning til anlegget gjennom privat anlegg. For anlegg som nevnt i plan- og bygningsloven § 18-2 skal kommunen tilsvarende påse at tiltaket tjener de refusjonspliktige.

• Veiledning til første ledd

  Bestemmelsen presiserer kommunens plikter ved fastsetting av kostnadsfordelingen. Det pekes særlig på at de grunnleggende forutsetningene for refusjonsplikt skal være avklart, men kommunens godkjenning av planer, kostnadsoverslag og forslag til fordeling må alle baseres på en vurdering fra kommunens side.

  Når det gjelder hvilke eiendommer som får nytte av anlegget, vil dette ofte være innlysende. Men noen ganger kan det knytte seg tvil til om eiendommer som ligger et stykke fra anlegget kan pålegges å bli tilknyttet gjennom private anlegg. Et sentralt poeng er at refusjon påhviler eiendom som ligger slik til at en i en senere byggesak vil kunne anse at opparbeidingsplikten allerede er oppfylt.

Finner kommunen grunnlag for å gjøre endringer i planene for utførelse, kostnadsoverslaget eller forslaget til fordeling, skal kommunen rette dette.

• Veiledning til andre ledd

  Bestemmelsen regulerer det forhold at kommunen finner å måtte gjøre endringer. Dersom nye eiendommer tas med som refusjonspliktige, må vedkommende grunneier varsles. Dersom kommunen tar ut eiendommer av tiltakshavers forslag til fordeling, vil kostnadene for de øvrige grunneiere stige.

Medfører kommunens vurdering at ny refusjonspliktig eiendom inkluderes i saken, eller at forslaget til fordeling øker med mer enn 15 % for noen eiendom, skal saken returneres til tiltakshaver som sender fordelingsforslaget til berørte grunneiere og festere for ny uttalelse.

• Veiledning til tredje ledd

  Etter bestemmelsen må det gjennomføres ny høring dersom forslaget til fordeling endres med mer enn 15 % for noen eiendom. Grunnen til dette er at debitorene på ny skal kunne få vurdert om man vil påberope seg en verdistigningsbegrensning for eiendommen.

  Det kan tenkes at kommunen vedtar å dele refusjonsenheten. Det beste er at tiltakshaver har forutsett at dette kan komme til å skje slik at det er sendt inn separate kostnadsoverslag og separate forslag til fordeling for de to enhetene. En deling vil forandre grunnlaget for fordelingen så mye at det må gjennomføres ny varsling blant de refusjonspliktige. Saken skal i så fall sendes i retur til tiltakshaver som utarbeider nye kostnadsoverslag og nytt fordelingsforslag som må sendes de berørte til uttalelse.

Krever kommunen pristilbud eller anbudskonkurranse i stedet for kostnadsoverslag for utførelsen av anlegget, skal tiltakshaver gis anledning til å uttale seg og eventuelt fremlegge reviderte beregninger.

• Veiledning til bestemmelsen

  Kommunen kan kreve bindende pristilbud, eventuelt etter anbudskonkurranse. Tiltakshaver skal i så fall få uttale seg, og kan legge frem reviderte beregninger.

  Kommunen kan etter pbl. § 18-8 andre ledd andre punktum kreve å få tilsendt bindende pristilbud, eventuelt innhentet i anbudskonkurranse. Det settes ingen kriterier i loven for når kommunen bør kreve fremsatt et pristilbud. Pristilbudet er bindende ved den endelige fastsettelsen av refusjonen, jf. pbl. § 18-9 andre ledd.

  Prosessen med å gjennomføre en anbudskonkurranse vil medføre kostnader som må anses som nødvendige, og som kan inngå i de refusjonsberettigede kostnadene. Kommunen bør derfor ikke gi pålegg om anbudskonkurranse uten at man er rimelig sikker på at kostnadene kan presses ned.

Krav fra tiltakshaver om tilleggsutligning av kostnad som er udekket som følge av avkorting etter plan- og bygningsloven § 18-8 andre ledd tredje punktum må fremsettes innen 3 uker etter at kommunens godkjenning av planer og foreløpig beregning er meddelt refusjonskreditor.

• Veiledning til bestemmelsen

  Der manglende verdiøkning på en eiendom fører til at refusjonsbeløp avkortes eller faller bort, kan refusjonskreditor kreve at udekkede beløp blir fordelt på de andre eiendommene.

  Tilleggsutligning utføres bare dersom tiltakshaver krever det. Det er i loven ikke satt noen frist for å kreve slik utligning. Av hensyn til debitorene bør det likevel være en frist for å fremsette kravet slik at disse raskt kan skaffe seg et totalbilde av det samlede refusjonsbeløp.

Ved betaling av refusjon til det offentlige i terminer etter lovens § 18-10 tredje ledd skal rentesatsen være summen av:

- den rente som gjelder for fastrentelån i Husbanken med fem års betalingstid og lengst intervaller mellom terminforfall og

- et tillegg på tre prosent.

• Veiledning til bestemmelsen

  Grunneier kan betale refusjonsbeløpet tilbake til kommunen over 5 år. Bestemmelsen angir hvordan den årlige renten fastsettes i slike tilfeller. Denne renten gjelder for hele nedbetalingsperioden.

  Hovedregelen for refusjon er at beløpet for den enkelte grunneier/debitor forfaller til betaling fem uker etter at endelig vedtak om refusjon er meddelt vedkommende. Der det offentlige er refusjonskreditor, har imidlertid debitor etter pbl. § 18-10 tredje ledd anledning til å kreve at refusjonsbeløpet betales tilbake over fem år i årlige terminer. Dette vil tilsvare kreditt fra det offentlige. Renten ved utsatt betaling skal fastsettes av departementet.

  Bakgrunnen for regelen om utsatt betaling er å gi grunneiere en viss mulighet for å dele opp betalingen hvis vedkommende ønsker det, for eksempel hvis grunneieren vil ha problemer med å fremskaffe hele beløpet under ett eller det vil være en for stor belastning å gjøre dette.

  Fastsetting av rente

  Ved betaling av refusjon til det offentlige i årlige terminer, jf. pbl. § 18-10 tredje ledd, skal det betales en rente basert på Husbankens fem års nominelle fastrente, som gjelder på det tidspunktet avtalen inngås, med et påslag på tre prosent. Denne renten skal ligge fast i hele låneperioden.

  Rentesatsen skal gjelde der private bruker sin rett til å betale refusjonsbeløp til det offentlige i årlige terminer over inntil fem år. Rentesatsen vil gjelde for hele nedbetalingsperioden. Lånetaker står fritt til å innfri deler eller hele lånet før løpetiden er over. Renten vil være den samme uansett om debitor ønsker å betale ned over kortere tid enn fem år.

  Husbankens fem års nominelle fastrente + 3,0 = Rentesats til lånetaker.