Byggteknisk forskrift (TEK10)

Byggenæringen har stor innvirkning på nasjonale miljømål, blant annet knyttet til materialbruk og avfallsmengder som oppstår ved bygg- og anleggsvirksomhet. Reglene i forskriftens kapittel 9 omfatter bestemmelser om helse- og miljøfarlige stoffer i byggprodukter, grunnforurensing, naturmangfold, håndtering av bygg- og anleggsavfall og partikkelutslipp fra vedovner.

Byggverk skal prosjekteres, oppføres, driftes og rives, og avfall håndteres, på en måte som medfører minst mulig belastning på naturressurser og det ytre miljø.

• Veiledning til bestemmelsen

  For å ivareta det ytre miljøet er det viktig å etablere miljømål tidlig i prosessen. Miljømål og -tiltak må følges opp jevnlig i prosjektet på lik linje med funksjonelle, tekniske og økonomiske hensyn. I starten av prosessen bør det utarbeides et miljøprogram (beskriver overordnede miljømål) og en miljøoppfølgingsplan (beskriver detaljerte tiltak). Omfanget av slike dokumenter bør tilpasses prosjektenes størrelse og kompleksitet.

  Nedenfor følger en oversikt over tema som er relevante for ytre miljø i byggeprosesser (inndelingen er ihht. NS 3466:2009 Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for ytre miljø for bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen). Noen av temaene omfattes også av andre kapitler i denne forskriften. Henvisning til paragrafer og kapitler er gitt i parentes.

  Natur- og nærmiljø:

  • Plante- og dyreliv, landskap ( § 9-4) og befolkning i området

  Forurensning:

  • Utslipp til luft ( § 9-10 og kap.14)

  • Utslipp til grunn og vann ( § 9-3)

  • Støy, støv og vibrasjoner (kap.13)

  Ressursbruk:

  • Energieffektivisering (kap.14)

  • Material- og produktvalg ( § 9-2)

  • Avfallsminimering- og håndtering (§ 9-5 t.o.m § 9-9)

  Tabell 1 gir eksempler på miljøbelastninger innen miljøtemaene.

  § 9-1 Tabell 1: Eksempler på miljøbelastninger innen miljøtemaene.

  Miljøtema	Eksempler på miljøbelastning
  Plante- og dyreliv, landskap	Bygging i et område med verdifull eller truet natur som må ivaretas ved særskilte tiltak.
  Utslipp til luft	Utslipp av CO2 ved bruk av fossilt brensel til oppvarming Partikkelutslipp fra vedovn
  Utslipp til grunn og vann	Spredning av forurensede masser ved bygging på gammel industritomt
  Støy	Uakseptable lydforhold på uteoppholdsareal
  Energieffektivisering	Utslipp og ressursbruk knyttet til energibruk i alle byggets livsløpstrinn
  Material- og produktvalg	Spredning av helse- og miljøfarlige stoffer Utarming av essensielle råvareressurser
  Avfallsminimering- og håndtering	Dårlig utnyttelse av råvareressurser Dårlig sortering av byggavfall som medfører spredning av helse- og miljøskadelige stoffer

  Valg av materialer og produkter skal så langt som mulig baseres på kunnskap om miljøbelastninger knyttet til alle trinn i livsløpet. Det bør bl.a. velges produkter med energieffektiv og utslippsfattig fremstillingsprosess. Det bør velges produkter basert på avfallsråstoff, slik at en i størst mulig grad sikrer gode avsetningsmuligheter og gjenvinningsløsninger for sortert og innsamlet avfall.

  God miljøytelse for enkeltprodukter og hele bygninger kan dokumenteres gjennom relevante ordninger.

Det skal velges produkter til byggverk uten, eller med lavt, innhold av helse- eller miljøskadelige stoffer.

• Veiledning til bestemmelsen

  Byggevarer som benyttes i byggverk skal ha lavest mulig innhold av helse- eller miljøskadelige stoffer.

  Det skal være særlig fokus på å unngå bruk av byggevarer som inneholder de mest alvorlige helse- eller miljøskadelige stoffene. Dette omfatter stoffer som er klassifisert som kreftfremkallende, arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige (CMR), persistente, bioakkumulerende og toksiske (PBT) og veldig persistente og veldig bioakkumulerende (vPvB). European Chemicals Agency har informasjon om stoffer med disse egenskapene.

  Den norske Prioritetslisten (fra Miljødirektoratet) og REACH kandidatliste (fra EU) gir oversikt over de stoffene som er særlig prioritert for utfasing av norske miljømyndigheter.

  Substitusjonsplikten, som er hjemlet i produktkontrolloven § 3a, pålegger enhver virksomhet som benytter produkt med innhold av kjemiske stoffer som kan medføre helseskade eller miljøforstyrrelse å undersøke om det finnes produkter som medfører mindre risiko for slik virkning. Slike alternativ skal velges dersom det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe.

  Byggevarer velges ut fra en faglig vurdering og sammenligning av innhold av helse- og miljøskadelige stoffer i ulike produkter med samme funksjon.

  Bruk forhåndsvurderte produkter dersom de finnes. I følgende merkeordninger/verktøy er innholdet av helse- og miljøskadelige stoffer forhåndsvurdert:

  • Svanemerket/EU-Blomsten

  • ECOproduct (database med ferdig vurderte produkter; produkter med rødt symbol skal unngås)

  • Sintef Teknisk Godkjenning (f.o.m 1.1.2010: inneholder ikke stoffer på Prioritetslisten)

  Dersom aktuelle produkter ikke er forhåndsvurdert av en merkeordning eller i et verktøy, må man innhente informasjon om stoffinnhold og selv gjøre en vurdering av type og konsentrasjon av helse- og miljøskadelige stoffer. Følgende informasjon kan benyttes som grunnlag for vurdering:

  • Sikkerhetsdatablad (kun obligatorisk for kjemiske byggevarer)

  • Miljøvaredeklarasjon (EPD) (I norske EPDer f.o.m 2012 oppgis innhold av stoffer på REACH kandidatliste. I utenlandske EPDer er dette frivillig informasjon).

  • CE-merkede produkter skal dokumentere innhold av stoffer på REACH kandidatliste i samsvarserklæring

  Dersom det ikke foreligger dokumentasjon av innhold/sammensetning kan man be om en skriftlig bekreftelse fra juridisk ansvarlig hos produsent om at produktet ikke inneholder stoffer på Prioritetslisten eller REACH kandidatliste.

  Det bør også vurderes om produktets funksjon kan dekkes ved alternative metoder/løsninger som ikke innebærer bruk av tradisjonelle byggevarer, i særdeleshet kjemiske byggevarer.

  I tillegg til reglene i forskriften omfattes byggevarer av bestemmelser i produktforskriften og REACH vedlegg XVII, der bruk av enkelte helse- og miljøskadelige stoffer er strengt regulert.

Ved planlegging av byggverk skal det undersøkes om det finnes grunnforurensning. Eventuell grunnforurensning skal behandles i samsvar med forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), kapittel 2.

• Veiledning til bestemmelsen

  Kravet er hjemlet i pbl. § 28-1 hvor det heter at det skal være tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold.

  Kommunen kan forby oppføring av byggverk eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal. Typiske områder der det kan være mistanke om forurenset grunn kan være sentrale byområder eller områder i tilknytning til fraflyttete avfallsanlegg eller industritomter.

  Forurensningsforskriften (forskrift av 01.06.2004 nr. 931) kapittel 2 om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider stiller et selvstendig krav til tiltakshaver om å vurdere om det er forurenset grunn i området. Dersom det er mistanke om forurenset grunn, skal tiltakshaver sørge for at det blir utført nødvendige undersøkelser for å få klarlagt omfanget.

  Dersom eiendommen er forurenset skal det ihht. forurensningsforskriften § 2-6 utarbeides en tiltaksplan som godkjennes av kommunen før bygging eller graving kan starte. Tiltaksplanen sendes sammen med ev. søknad om terrenginngrep, jf. plan- og bygningsloven § 20-2.

  Dersom det under eller etter igangsetting oppdages, eller oppstår mistanke om, forurensning i grunnen, skal alt arbeid som kan utløse spredningsfare straks stanses.

  Forurensede masser må enten fjernes eller disponeres på eiendommen slik at de ikke representerer en fare for miljøet, menneskers helse eller det byggverk som settes opp.

  Forurensede masser som ikke disponeres på eiendommen må behandles som avfall og leveres til godkjent deponi eller behandlingsanlegg med tillatelse etter forurensningsloven, jf. forurensningsforskriften § 2-5.

• Innledning til veiledning § 9-4

  Naturmangfoldloven (lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold) gjelder side om side med annet regelverk som berører natur. Naturmangfoldloven § 1 (lovens formål), forvaltningsmålene i §§ 4 og 5 (forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter) og prinsippene i § 8-12, jf. § 7 gjelder for alle tiltak som berører natur. Søknad om tiltak kan imidlertid bare avslås under henvisning til regler gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, jf. pbl. § 21-4 noe som er bakgrunnen for at det i medhold av pbl. §§ 28-8 og 29-10 er gitt særskilte regler om utvalgte naturtyper i byggesaken.

  I de fleste byggesaker er arealspørsmålet avklart i rettslig bindende plan. I slike saker vil hensynet til naturmangfoldet likevel måtte adresseres i byggesaken der byggesaksdelen av plan- og bygningsloven gir kommunen skjønnsmessig kompetanse for eksempel ved plassering av bygget, jf. pbl. § 29-4. Dersom det blir registrert verdifull eller truet natur på en byggetomt før det er gitt byggetillatelse vil naturmangfoldloven § 1, forvaltningsmålene i §§ 4 og 5 og prinsippene i §§ 8-12 kunne føre til at den plassering på tomta velges som er minst inngripende for naturmangfoldet.

  Noen naturtyper får status som ”utvalgt” etter naturmangfoldloven § 52. Når en naturtype har fått en slik status, medfører dette visse konsekvenser som følger direkte av naturmangfoldloven, jf. § 53-55. For byggesaker er konsekvensene nedfelt i byggteknisk forskrift § 9-4.

Følgende bestemmelser gjelder når det er fastsatt forskrift i medhold av naturmangfoldloven § 52 og § 53 femte ledd om bestemte naturtyper, der forekomster finnes i kommunen og forholdet til naturtypen ikke er avklart gjennom rettslig bindende plan:

a) Ved oppføring, plassering og utforming av tiltak skal det tas særskilt hensyn til forekomster av en utvalgt naturtype for å unngå forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstens økologiske tilstand.

• Veiledning til bokstav a

  Bestemmelsen omhandler rettsvirkningene av at en naturtype blir utvalgt. Bestemmelsen må ses i sammenheng med naturmangfoldloven § 53 om utvelgelsens generelle betydning.

  Kommunen skal primært avklare forholdet til utvalgte naturtyper i rettslig bindende plan. Reglene i byggesaken spiller en sekundær rolle. Det er likevel ikke alle tilfeller der forholdet til utvalgte naturtyper er avklart i plan. Enten fordi planen er eldre enn forskriften om utvalgt naturtype, eller fordi planen er for grovmasket til å dekke følgene for forekomsten av naturtypen, typisk der det kun finnes kommuneplan og ikke reguleringsplan for området. I slike tilfeller kommer reglene i § 9-4 til anvendelse.

  At det ”skal tas særskilt hensyn” til innebærer at hensynet til den utvalgte naturtypen skal veie tungt i kommunens skjønnsutøvelse. Dette innebærer ikke at det i alle tilfeller skal ha avgjørende betydning. Her kan det oppstå mål- og interessekonflikter som tilsier at enkeltforekomster av en utvalgt naturtype må ofres. Det hensynet som skal tas, er at den beslutningen som kommunen treffer som bygningsmyndighet, ikke fører til forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstenes økologiske tilstand. Ved vurderingen av om den utvalgte naturtypes utbredelse eller økologiske tilstand forringes, skal det legges vekt på forekomstens betydning for den samlede utbredelse eller kvalitet av naturtypen og om en tilsvarende forekomst kan etableres eller utvikles på et annet sted. Vurderingen skal blant annet gjøres i perspektivet av hvor viktig den aktuelle forekomsten er i forhold til totalen av forekomster av naturtypen i kommunen, fylket eller landet som helhet. Med en naturtypes økologiske tilstand menes status og utvikling for funksjoner, struktur og produktivitet i en naturtypes lokaliteter sett i lys av aktuelle påvirkningsfaktorer, jf. naturmangfoldloven § 3 bokstav s). Fylkesmennenes miljøvernavdelinger og Miljødirektoratet vil kunne gi råd og veiledning til vurderingene.

  En søknad om tiltak i en utvalgt naturtype kan avslås dersom inngrepet fører til en forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstenes økologiske tilstand. Å ta hensyn til innebærer ikke nødvendigvis at tiltak må nektes gjennomført. Det kan være tilstrekkelig at myndighetene setter nærmere vilkår for gjennomføringen av et tiltak og at kostnader for å oppfylle vilkårene ligger på tiltakshaver. Det er nødvendig å vurdere om hensynet til forekomsten av den utvalgte naturtypen kan tilfredsstilles ved plassering av bygget. Dersom det for eksempel gjelder plassering av et bygg i nærheten av en hul eik, jf. forskrift om utvalgte naturtyper § 3 nr. 3, er det mulig at man kan ivareta hensynet til eika (forekomsten) ved en kombinasjon av vilkår til plassering og utforming.

  Om hensynet til den utvalgte naturtypen etter kommunens skjønn i den aktuelle saken likevel ikke skal gå foran, kan kommunen treffe vedtak som innebærer at forekomsten blir ødelagt eller forringet. I slike tilfeller skal vedtaket kunngjøres i samsvar med reglene i naturmangfoldloven § 56. Begrunnelsen for vedtaket og avveiningen skal fremgå av vedtaket.

b) Der konsekvensene for den utvalgte naturtypen ikke er klarlagt etter reglene om konsekvensvurderinger i plan- og bygningsloven kapittel 4, skal tiltakshaver utarbeide konsekvensanalyse for tiltakets virkninger på naturtypen.

• Veiledning til bokstav b

  Som regel vil konsekvensene for utvalgte naturtyper måtte klarlegges etter reglene om konsekvensutredninger i pbl. kap 4 og forskrift om konsekvensutredninger § 4b.

  Der dette ikke er gjort stiller § 9-4 bokstav b krav til en vurdering av konsekvensene for naturtypens utbredelse og tilstand. Dette skal være grunnlag for avveiningen nevnt over. Tiltakshaver har ansvaret for å få utarbeidet analysen, jf. prinsippet om at miljøpåvirker betaler. Det er bygningsmyndigheten som til slutt har ansvar for at det foreligger tilstrekkelig med opplysninger for å foreta den vurderingen som kreves, jf. også forvaltningsloven § 17 og kravet om at saken skal være så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. En slik analyse er ikke en full konsekvensutredning, men er begrenset til konsekvensene for naturtypen.

  Viser analysen at et tiltak ikke har nevneverdige konsekvenser for den aktuelle forekomsten, behøver man ikke å gå videre for å se på konsekvensen av naturtypen totalt. Viser den første analysen derimot at forekomsten blir ødelagt eller forringet, blir neste trinn i analysen at man ser på hvilken betydning bortfallet av denne forekomsten har for naturtypen som helhet. Denne bestemmelsen er en saksbehandlingsregel som det ikke kan dispenseres fra. Kommunens beslutning om at konsekvensene for den utvalgte naturtypen er klarlagt er ikke et enkeltvedtak som kan påklages. Kommunens endelige vedtak i saken kan påklages. Miljøorganisasjoner og andre med rettslig klageinteresse kan påklage vedtaket. Videre kan statlige myndigheter påklage vedtaket etter reglene i § 1-9.

(1) Byggverk skal sikres en forsvarlig og tilsiktet levetid slik at avfallsmengder over byggverkets livsløp begrenses til et minimum.

• Veiledning til første ledd

  Byggavfall oppstår ved nybygging, rehabilitering, vedlikehold og riving. Ved å velge bestandige materialer med lang levetid og beskyttende konstruksjoner (særlig fuktsikre løsninger), samt sikre nøyaktighet ved utførelse, reduseres den totale avfallsproduksjonen. Det må også legges inn estetiske kvaliteter og god brukbarhet, for å unngå utskiftning før endt teknisk levetid. Økt fleksibilitet vil også bidra til økt levetid og redusert avfallsmengde.

(2) Med avfall menes materialer og gjenstander fra bygging, rehabilitering eller riving av bygninger, konstruksjoner og anlegg. Avfall som består av gravemasser fra byggevirksomhet er ikke omfattet.

(3) Det skal velges produkter til byggverk som er egnet for ombruk og materialgjenvinning.

• Veiledning til tredje ledd

  Byggprodukter som velges og brukes i dag blir avfall i fremtiden. Mest mulig av avfallet som oppstår som følge av byggevirksomhet må kunne ombrukes eller materialgjenvinnes.

  Prosjektering for ombruk vil bidra til at en bygning kan demonteres slik at materialer og produkter brukes om igjen. Det må i prosjekteringen vises til konkrete vurderinger mht. ombruk og materialgjenvinning.

  Produkter til byggverk anses lite egnet for materialgjenvinning dersom de inneholder helse- og miljøskadelige stoffer og består av materialtyper som er vanskelig å skille fra hverandre.

  Produkter med følgende merking/vurdering betraktes som egnet for gjenvinning:

  • Svanemerket/EU-Blomsten

  • Produkter vurdert i ECOproduct med følgende karakterer:

    • Grønt eller hvitt under kategori «helse- og miljøskadelige stoffer»

    • 6 eller høyere under kategorien «avfall»

  Dersom aktuelle produkter ikke er forhåndsvurdert av en merkeordning eller i et verktøy, må man innhente informasjon og selv gjøre en vurdering av egnethet for ombruk og materialgjenvinning. Informasjon i miljøvaredeklarasjoner (EPD) kan benyttes. I norske EPDer f.o.m. 2012 oppgis innhold av stoffer på REACH kandidatliste, i tillegg til opplysninger om materialsammensetning og om avfallsfasen. Alternativt kan men etterspørre informasjon hos byggevareprodusentene.

  I forskrift om dokumentasjon av byggevarer § 10 er det krav om dokumentasjon av bærekraftig bruk av naturressurser. Det innebærer at det må dokumenteres at byggevarer har egenskaper som bidrar til at byggverket oppfyller krav til god utnyttelse av naturressurser. Egnethet for ombruk og materialgjenvinning vil være sentrale egenskaper i denne sammenheng.

(1) For følgende tiltak skal det i en avfallsplan gjøres rede for planlagt håndtering av avfall fordelt på ulike avfallstyper og -mengder:

a) oppføring, tilbygging, påbygging og underbygging av bygning dersom tiltaket overskrider 300 m² BRA

b) vesentlig endring, herunder fasadeendring, eller vesentlig reparasjon av bygning dersom tiltaket berører del av bygning som overskrider 100 m² BRA

c) riving av bygning eller del av bygning som overskrider 100 m² BRA

d) oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging, endring eller riving av konstruksjoner og anlegg dersom tiltaket genererer over 10 tonn bygge- og rivningsavfall.

• Veiledning til første ledd

  Bestemmelsen er hjemlet i pbl.§ 29-8.

  Formålet med bestemmelsen er å fremme en miljømessig og samfunnsøkonomisk forsvarlig håndtering av avfall fra bygg- og anleggsvirksomhet, samt forebygge ulovlig disponering av slikt avfall.

  Reglene skal bidra til å

  • hindre spredning av miljøskadelige stoffer

  • redusere mengden byggavfall som oppstår

  • øke graden av ombruk og materialgjenvinning

  Det skal utarbeides avfallsplan for hvert enkelt tiltak.

  Sluttrapport med avfallsplan (jf. § 9-9) kan fylles ut i søknadskjemaet Sluttrapport med avfallsplan for nybygg (nr. 5178)

  I avfallsplanen skal det angis forventede mengder og typer byggavfall som vil oppstå ved gjennomføring av tiltaket. Det skal beskrives hvordan avfallet planlegges håndtert/disponert. Avfall som planlegges levert direkte til ombruk/gjenvinning skal også føres opp i avfallsplanen.

  I tillegg til de fraksjonene som er nevnt i skjema for avfallsplan kan en bl.a. sortere ut takbelegg, keramikk, sanitærporselen (til ombruk), tekstiler og inventar/interiør. Benytt ”annet”-feltet eller lag eget vedlegg for å gjøre rede for slik utsortering.

  Det gjøres oppmerksom på at bokstav b viser til søknadspliktige tiltak, jf. pbl. § 20-1 bokstav b og c, som berører over 100 m ² BRA.

  Konstruksjoner og anlegg (jf. bokstav d) omfatter byggverk som ikke betraktes som bygning, eksempelvis veibroer. Grensen på 10 tonn gjelder kun for konstruksjoner og anlegg.

(2) Tiltak som berører flere bygninger, konstruksjoner eller anlegg skal vurderes under ett.

(1) Ved endring eller riving av eksisterende byggverk skal det foretas kartlegging av bygningsdeler, installasjoner og lignende som kan utgjøre farlig avfall, jf. forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) § 11-2.

• Veiledning til første ledd

  Farlig avfall er avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet avfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr (jf. avfallsforskriften kapittel 11).

  Ved søknadspliktige tiltak på eksisterende byggverk skal kartlegging av farlig avfall utføres av ansvarlig prosjekterende.

  Ved tiltak på eksisterende byggverk, der ansvaret ikke videreføres til ansvarlige foretak, har tiltakshaver ansvar for at det foretas en kartlegging av farlig avfall, jf. byggesaksforskriften § 12-1.

  Plikten til kartlegging av farlig avfall gjelder alle tiltak og er ikke begrenset til tiltak nevnt i § 9-6 første ledd bokstav b til d.

(2) For tiltak nevnt i § 9-6 første ledd bokstav b til d skal det utarbeides en egen miljøsaneringsbeskrivelse.

• Veiledning til annet ledd

  Det skal utarbeides miljøsaneringsbeskrivelse for hvert enkelt tiltak, på bakgrunn av en gjennomført miljøkartlegging. Miljøsaneringsbeskrivelsen legges til grunn for håndtering av det farlige avfallet.

  Mengdene fra miljøsaneringsbeskrivelser fylles inn i avfallsplanen (jf. § 9-6).

  Alt farlig avfall og elektronisk og elektrisk avfall (EE-avfall) skal sorteres ut før riving starter og leveres til mottak godkjent av miljømyndighetene.

  Før farlig avfall transporteres fra byggeplassen/kilden, bør avfallsprodusent fylle ut et deklarasjonsskjema. Skjemaet får man ved henvendelse til avfallsmottak.

(3) Miljøsaneringsbeskrivelse skal minst inneholde opplysninger om

a) hvem kartleggingen er utført av

b) dato for kartleggingen

c) byggeår og tidligere bruk hvis dette er kjent

d) resultat av representative materialprøver og analyser

e) forekomsten og mengden av farlig avfall fordelt på type

f) plassering av farlig avfall i byggverket, angitt med bilde eller tegning der det kan være tvil

g) hvordan farlig avfall gjennom merking, skilting eller andre tiltak er identifisert

h) hvordan det farlige avfallet er planlagt fjernet

i) hvor det farlige avfallet er planlagt levert

j) alle funn av farlig avfall, sammenstilt i en tabell.

Minimum 60 vektprosent av avfallet som oppstår i tiltak i § 9-6 første ledd skal sorteres i ulike avfallstyper og leveres til godkjent avfallsmottak eller direkte til gjenvinning.

• Veiledning til bestemmelsen

  Det er viktig at disponering av byggavfall blir en naturlig del av planleggingen av tiltaket. Sortering av avfall skal normalt foregå på byggeplass. Det bør derfor settes av plass til sortering på tomta, og det må undersøkes hvilke avsetningsmuligheter for ulike avfallsfraksjoner som finnes lokalt.

  Sentralsortering kan velges unntaksvis dersom det er praktisk umulig å sortere på byggeplass på grunn av plassmangel, hensyn til trafikkbelastning mv.

  Alt avfall som ikke sorteres ut i rene fraksjoner skal føres som blandet avfall/restavfall.

  Brennbart materiale anses ikke som en egen avfallstype. ”Sortert brennbart” teller derfor ikke med ved oppfyllelse av sorteringskravet i § 9-8.

  Mengden blandet avfall/restavfall kan ikke utgjøre mer enn 40 vektprosent av total avfallsmengde.

For tiltak i § 9-6 første ledd skal det utarbeides en sluttrapport som viser faktisk disponering av avfall, fordelt på ulike avfallstyper og -mengder. Levering til godkjent avfallsmottak eller direkte til gjenvinning skal dokumenteres.

• Veiledning til bestemmelsen

  For å dokumentere faktisk disponering av byggavfallet må det utarbeides en sluttrapport som viser hvor store mengder avfall som faktisk oppsto og hvordan avfallet har blitt disponert.

  Sluttrapport med avfallsplan har kolonner for faktisk mengde avfall som har oppstått og hvor det er levert.

  Data fra både byggevirksomhet, rehabilitering og riving, samt fra eventuell miljøsanering, føres inn når prosjektet er ferdig.

  Sluttrapporten skal sendes inn til kommunen i forbindelse med søknad om ferdigattest, jf. byggesaksforskriften § 8-1 fjerde ledd. Dokumentasjon på leverte mengder avfall til godkjent avfallsanlegg skal vedlegges sluttrapporten. Tilstrekkelig dokumentasjon fra avfallsmottak er veiesedler eller andre typer kvitteringer som inneholder dato, bedriftsnavn på mottaker og avsender, avfallstype og mengde. Rapporter (for eksempel regneark) mottatt av avfallsselskap, eller hentet ut på statistikk fra avfallsselskapets nettsider for hvert enkelt prosjekt, vil også gi tilstrekkelig dokumentasjon.

  For farlig avfall vil underskrevet deklarasjonsskjema være tilstrekkelig dokumentasjon.

  Enkelte ganger vil en ikke få kvitteringer, f.eks. ved direkte ombruk av bygningsdeler eller gjenvinning som ikke skjer i gjenvinningsanlegg med tillatelse etter forurensningsloven. Det vil da være tilstrekkelig at det framgår av sluttrapporten hvor og hvordan avfallet er disponert, samt hvor store mengder det dreier seg om.

(1) Lukket ildsted for vedfyring skal utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot forurensning. Utslipp av partikler fra slikt ildsted skal ikke overstige verdier gitt i Norsk Standard NS-3059 Lukkede vedfyrte ildsteder - Røykutslipp - Krav.

• Veiledning til første ledd

  Kravet til begrensning av partikkelutslipp er satt i samarbeid med Klima-og miljødepartementet. Vektet gjennomsnittlig partikkelutslipp pr. kg. forbrent ved skal ikke overstige 5 g for ovner med katalysator og 10 g for ovner med annen teknologi.

  Kravet omfatter vedfyrte ildsteder for romoppvarming som fremgår av definisjonen i NS-EN 13240 Ildsteder for romoppvarming i boliger, fyrt med fast brensel - Krav og prøvingsmetode, nærmere bestemt

  • ildsteder for romoppvarming med eller uten vannkappe

  • lukkede peisinnsatser

  • vedkomfyrer for matlaging med eller uten vannkappe

  Ildstedene skal testes for partikkelutslipp i henhold til NS 3058 Lukkede vedfyrte ildsteder – røykutslipp. Testen kan utføres hos tekniske kontrollorgan akkreditert for å utføre tester etter disse standardene.

  Unntatt fra partikkeltesting er magasinerende ildsteder ihht. NS-EN 15250 Langtidsvarmende ildsteder fyrt med fast brensel - Krav og prøvingsmetoder, vedkomfyrer med begrenset vedinnlegg kun beregnet for matlaging og kjeler som skal plasseres i fyrrom.

  NS-EN 13240 har henvisning til nasjonale krav til partikkelutslipp som varierer fra nasjon til nasjon, jf. kap. 6-2 og annex ZA.1.

(2) Der eldre bevaringsverdig ildsted er nødvendig av hensyn til interiøret i kulturhistorisk, antikvarisk eller verneverdig bygning, kan bevaringsverdig ildsted likevel tas i bruk.

• Veiledning til annet ledd

  Bruk av eldre bevaringsverdig ildsted kan være nødvendig der interiøret ønskes beholdt i eller tilbakeført til tidsepoken det ble bygget i, med originale eller kopierte bygningsdetaljer.

  Merk at noen kopier av antikvariske ovner kan leveres med moderne, rentbrennende teknologi.

  Det er viktig å kontrollere at skorsteinen tåler den røykgasstemperatur som ildstedet er testet for.