Tilsyn

Kommunens tilsyn er ikke begrenset til tiltak som byggesaksbehandles i kommunen, men omfatter også tiltak unntatt fra byggesaksbehandling og ulovlig igangsatte tiltak. Det er likevel et vilkår at tiltaket ligger innenfor tiltaksbegrepet slik det fremgår av pbl. § 20-1.

Kommunens tilsyn omfatter alle byggesaker, uavhengig av sakstype. Tilsyn omfatter også tiltak unntatt fra byggesaksbehandling og tiltak som er igangsatt eller oppført ulovlig.

Kommunen kan foreta tilsyn innenfor alle fagområder i et tiltak, uavhengig av om det er krav om ansvarsrett eller tiltakshaver innehar alt ansvar.

I det følgende vil tilsyn med søknadspliktige tiltak hvor det er gitt tillatelse og ansvarsrett behandles særskilt med henblikk på hver enkelt funksjon. Tilsyn med søknadspliktige tiltak som kan forestås av tiltakshaver, tiltak unntatt fra byggesaksbehandling og ulovlige tiltak behandles i egne kapitler. Det samme gjelder tilsyn med moduler, byggevarer og andre produkter. Avslutningsvis behandles tilsyn med styringssystem.

I byggesaker hvor det er krav om søknad og ansvarlige foretak etter pbl. § 20-1, vil kommunens tilsyn rette seg mot at tiltaket blir i overensstemmelse med plan- og bygningslovgivningen og aktørenes oppfyllelse av ansvarsretten.

Utgangspunktet for søknadspliktige tiltak er at alle deler av tiltaket skal være belagt med ansvar. I dette kapitlet ser vi nærmere på utøvelse av kommunens tilsynsmyndighet innenfor de enkelte funksjoner. Det er særlig lagt vekt på å beskrive hva som skal foreligge av dokumentasjon.

Det er dessuten mulig å foreta tematilsyn på tvers av funksjonene. Tematilsyn, dvs. tilsyn innenfor ett eller flere begrensede fagområder i et byggeprosjekt, er nærmere beskrevet under kap. 3.1. Strategi fortilsyn.

1.3.1. Tilsyn med søkerfunksjonen

Ansvarlig søker skal påse at det er god kommunikasjon med bygningsmyndighetene gjennom hele byggeprosessen. Kommunen kan føre tilsyn med søkeprosessen og at de ansvarlige foretak samordner sine oppgaver. En god søkeprosess forutsetter et godt samspill mellom kommune og berørte foretak.

Kommunen kan føre tilsyn med at vesentlige områder i søkeprosessen er ivaretatt i henhold til regelverket.

Ansvaret for søkeprosessen ligger hos ansvarlig søker. Ansvaret følger av pbl. § 23-4 og SAK10 § 12-2. Ansvarlig søker skal ha innarbeidet kravene som følger av SAK10 kap. 10 i foretakets styringssystem.

1.3.1.2. Tilsyn med prosjektering

Forprosjekt (konsept)

Formålet med tilsyn med forprosjekteringen er å undersøke om dokumentasjonen inneholder alle nødvendige opplysninger om byggverket og om konseptet er basert på korrekt grunnlag. Oppbyggingen av dokumentasjonen må være logisk og lett å forstå. Det skal tydelig framgå om det er valgt forenklet prosjektering eller analyse (se Vedlegg 3.2.). Dersom forenklet prosjektering ved bruk av preaksepterte ytelser er lagt til grunn fullt ut, skal dette bekreftes. Dersom det er gjort fravik, skal fravikene være synliggjort og behandlet på tilfredsstillende måte ved analyse.

Dokumentasjonen danner grunnlag for detaljprosjekteringen. Den må derfor gi en systematisk og oversiktlig oppsummering av de ytelsene og systemløsningene som er lagt til grunn, slik at de ulike foretakene som er ansvarlige for detaljprosjekteringen har et godt utgangspunkt for arbeidet.

Dokumentasjonen kan foreligge som et samlet dokument eller være delt i flere dokumenter, for eksempel en utredning om grunnforhold, et miljøkonsept, et energikonsept, et brannkonsept m.v. Viktige og kritiske forhold innenfor hvert område må identifiseres og drøftes i denne fasen.

Det bør legges vekt på tilsyn på forprosjektnivå. Det er her de viktigste føringene for prosjektet legges og samsvar med myndighetskrav skal synliggjøres. Dersom kommunen velger en slik tilsynsform vil det være mulig å rette opp avvik før detaljprosjekteringen starter.

Gode og oversiktlige dokumenter fra forprosjekteringen vil øke sannsynligheten for å kunne ivareta myndighetskrav i senere prosjektfaser. Tilsynets oppgave bør derfor være å påse at det er utarbeidet dokumenter med tilfredsstillende innhold og struktur.

I det følgende er det gitt en opplisting av dokumenter som må foreligge i prosjektdokumentasjonen i denne fasen.

For tilsyn med prosjektering av brannkonsept (brannsikkerhetsstrategi) er det utarbeidet en egen temaveiledning, HO-3/2007 Prosjektering – brannsikkerheitsstrategi. Rettleiing for tilsyn i byggjesaker.

Detaljprosjektering

Formålet med tilsyn med detaljprosjektering er å undersøke om det foreligger tilstrekkelig bekreftelse på at de prosjekterte tekniske løsningene tilfredsstiller de ytelsene og systemløsningene som er fastsatt i forprosjektet. Eksempler på ytelser er U-verdier, lydreduksjonstall, minimum frisklufttilførsel, brannmotstand, brannklasse for overflater mv. Eksempel på en fastsatt systemløsning er et sprinkleranlegg prosjektert i samsvar med NS-EN 12845.

Produksjonsunderlaget (arbeidstegninger/detaljtegninger og beskrivelser) fra detaljprosjekteringen skal gi et tilstrekkelig grunnlag for utførelsen.

Før igangsettingstillatelse kan gis, må det altså foreligge tilstrekkelig dokumentasjon (planer, tegninger, beskrivelser og beregninger) som bekrefter oppfyllelse av samtlige myndighetskrav. Detaljprosjektering i form av arbeidstegninger o.l. som ikke er nødvendig for verifisering av kravene, kan skje parallelt med utførelsen.

Dersom deler av detaljprosjekteringen utføres av de utførende eller leverandører, bør dette gå frem av respektive ansvarsretter.

I det følgende er det gitt en opplisting av dokumenter som må foreligge i prosjektdokumentasjonen fra detaljprosjekteringen.

Tilsyn med avviksbehandling

Kommunen kan føre tilsyn med at ansvarlige foretak gjennomfører kvalitetssikring, jf. SAK10 kap. 10. Styringssystemet til ansvarlige foretak skal blant annet inneholde rutiner for å identifisere og rette opp avvik, jf. SAK10 § 10-1 bokstav f.

I de fleste tiltak vil det i løpet av byggeprosjektet avdekkes avvik. En oppgave i kommunens tilsyn vil derfor kunne være å påse at avvik følges opp og lukkes i samsvar med rutiner og prosedyrer i foretakets styringssystem.

Prosjektering er en utviklingsprosess hvor avviksbehandling generelt ikke er relevant før det foreligger ferdige dokumenter. Prosjekteringsprosessen blir dokumentert i møtereferater og arbeidsdokumenter som blir løpende utviklet i en integrert prosess med mange involverte parter. Avvik fra grunnlag for prosjekteringen blir enten rettet opp eller ført videre som endringsbehandling av grunnlagsdokumentene.

Feil i prosjektdokumenter som oppdages gjennom kontroll eller tilsyn, skal underlegges en skriftlig avviksbehandling for å dokumentere overfor kommunen at avvikene er lukket. I tillegg skal avviket håndteres og lukkes internt i tiltaket.

Det kan ved tilsyn avdekkes om det er utført tilfredsstillende kvalitetssikring og om avvik er tilfredsstillende registrert, fulgt opp og lukket. Grunnlaget for tilsynet vil være avvikslogg/avviksregister og avviksmeldinger.

”Avvik” vil være en naturlig del av den pågående prosjekteringsprosessen inntil løsninger er valgt. Tilsyn og fremleggelse av dokumentasjon bør derfor planlegges slik at kommunen ikke bruker unødvendige ressurser på tilsyn av prosjektering som ikke er kommet så langt. Kommunen vil heller ikke kunne reagere med sanksjoner på et slikt grunnlag i og med at det ikke er truffet endelige valg.

1.3.1.3. Tilsyn med utførelse

Ved tilsyn kan kommunen påse at ansvarlig utførende foretak utfører tiltaket i samsvar med tillatelser, eventuelle vilkår og produksjonsunderlaget (dokumenter fra prosjekteringen som arbeidstegninger, monteringsanvisninger ol). Ansvarlig utførende skal bl.a. utføre i henhold til:

• rammetillatelse

• igangsettingstillatelse med eventuelle vilkår

• rigging og tilrettelegging på byggeplass før oppstart i samsvar med riggplaner

• beskrivelser, spesifikasjoner og arbeidstegninger

• monteringsanvisninger og produktdokumentasjon

Disse dokumentene blir styrende dokumenter for utførelsen.

Dersom det framgår av ansvarsretten at deler av detaljprosjekteringen utføres av de utførende eller leverandører, kan det føres tilsyn med denne prosjekteringen.

Byggeprosessen er en integrert prosess med mange parter og mange grensesnitt. Alle hovedgrep skal være løst i tegninger og spesifikasjoner, men mange detaljer må løses på byggeplassen partene i mellom.

En rekke løsninger blir skjult underveis i utførelsen. Tilsynet bør derfor følge produksjonen og at kvalitetssikring av skjulte detaljer blir dokumentert. Om ønskelig kan tilsynet be om å bli varslet ved milepæler før konstruksjoner blir skjult, slik at tilsyn av utførelsen kan utføres.

Tilsyn med avviksbehandling i utførelsen

Kommunen kan føre tilsyn med bruk av styringssystem, herunder at avvik i utførelsen registreres, følges opp og lukkes i samsvar med rutiner og prosedyrer. Avviksbehandlingen i utførelsen skal blant annet omfatte følgende:

• Fysiske avvik på byggeplass, for eksempel avvik fra produksjonsunderlaget

• Avvik fra offentlige tillatelser, vilkår, planer og regler som ikke går frem av produksjonsunderlaget

Registrerte avvik blir ofte videreført som endringsbehandling. Det må ved tilsyn vurderes om avviket berører myndighetskravene.

Tilsynet kan raskt avdekke om det er utført tilfredsstillende kvalitetssikring og om avvik er behandlet i samsvar med kravene i plan- og bygningslovgivningen. Grunnlaget for tilsynet vil være avvikslogg eller avviksregister og avviksmeldinger.

Tilsyn på byggeplassen kan være å påse at utførelsen er i samsvar med arbeidstegninger, beskrivelser og monteringsanvisninger fra produsent, samt at dette er dokumentert. Viktige og kritiske områder for tilsynet kan være legging av drenering, tilbakefylling av egnede masser, utførelse av vindtetting og radonsperre, armering, kuldebroer, tetting rundt gjennomføringer mv.

Det kan også føres tilsyn med at det foreligger produktdokumentasjon der utførende står for valg av produkt, og at utførende fremskaffer sin del av dokumentasjonen som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold.

Tilsyn med bruk av underentreprenører

Kommunen kan føre tilsyn med at innhenting og styring av underentreprenører er tilstrekkelig ivaretatt i prosjektet og styringssystemet til ansvarlig foretak. Ved innhenting av underentreprenører skal underentreprenørers kvalifikasjoner sjekkes. Underentreprenører skal oppfylle kravene som følger av SAK10 tredje del med henblikk på kompetanse, system og organisasjon. Ved tilsyn kan kommunen velge å se nærmere på alle aktører i tiltaket, også underentreprenører. Kommunen kan føre tilsyn med at underentreprenører tilfredsstiller kravene til formal- og realkompetanse og styringssystem fastsatt i plan- og bygningsloven.

Foretaket som har ansvarsrett, må påse at underleverandører foretar tilstrekkelig kvalitetssikring og eventuelt selv foreta dette av underleverandørens arbeider.

Entreprenørens kvalitetssikring erstattes ikke av den kvalitetssikring som blir utført av prosjektet ved byggeledelse og prosjekterende.

Hvor det avdekkes brudd på plan- og bygningsloven med forskrifter, vil eventuelle sanksjoner primært rettes mot det ansvarlige foretaket. Underentreprenører uten godkjenning for ansvarsrett vil ikke være adressat for reaksjoner etter ansvarsrettsreglene. Underentreprenører kan imidlertid holdes ansvarlig for feil og være adressat for sanksjoner etter pbl. kap. 32.

1.3.1.4. Tilsyn med uavhengig kontroll

Med uavhengig kontroll menes at kontrollen foretas av et annet foretak enn det prosjekterende eller utførende foretaket. Krav til uavhengighet etter plan- og bygningsloven medfører at det foretak som påtar seg ansvarsrett som uavhengig kontrollforetak er en annen juridisk enhet enn det utførende eller prosjekterende foretaket. Det må foreligge reell uavhengighet mellom de to foretak. Kommunen kan ved tilsyn vurdere kravet til uavhengighet. Hvor det ikke foreligger reell uavhengighet, vil dette kunne få konsekvenser for ansvarsretten.

Kommunens tilsyn med uavhengig kontroll vil kunne rette seg både mot tilsyn med det ferdige tiltaket og kontrollforetakets styringssystem og systembruk.

Uavhengig kontroll utføres på hele eller deler av prosjektet i samsvar med obligatoriske kontrollområder etter SAK10 § 14-2 eller som fastsatt av bygningsmyndighetene etter SAK10 § 14-3. Gjennomføring av uavhengig kontroll skal følge bestemmelsene i SAK10 §§ 14-6 og 14-7. Det kan utføres løpende uavhengig kontroll eller etterfølgende kontroll på resultatdokumenter eller ferdig utførte arbeider.

Uavhengig kontrollforetak må foreta nødvendige vurderinger, analyser, eventuelt beregninger og kontrollmålinger for å kontrollere at

• prosjektering er i samsvar med plan- og bygningslovgivningen

• produksjonsunderlag er i samsvar med prosjekteringsgrunnlag

• utførelse er i samsvar med produksjonsunderlag.

Dessuten foretar gjerne byggherre eller byggeledelse løpende oppfølging og kontroll av utførelsen uten at dette nødvendigvis dokumenteres. Denne er ikke hjemlet eller belagt med offentligrettslig ansvar og kan ikke erstatte manglende kontroll av de som har kontrollansvar.

Dokumentasjon av kontroll må foreligge tilgjengelig for tilsynsmyndighetene.

Gjennomføringsplanen skal følge som vedlegg til søknad om ferdigattest. Samsvarserklæringene og kontrollerklæringene skal ligge hos ansvarlig søker som en del av dokumentasjonsgrunnlaget for tiltaket. Der det er krav om uavhengig kontroll skal det ved søknad om ferdigattest bekreftes at det er utført sluttkontroll. Der det ikke er krav om uavhengig kontroll er det tilstrekkelig at det foreligger samsvarserklæringer fra ansvarlige foretak som erstatning for tidligere kontrollerklæringer for egenkontroll. Søker skal dessuten bekrefte at dokumentasjonsgrunnlaget for driftsfasen er overlevert byggverkets eier.

I søknadspliktige tiltak som kan forestås av tiltakshaver etter pbl. § 20-2 er det ikke krav om ansvarsrett. Tiltakshaver er ansvarlig for at tiltaket gjennomføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven.

Kommunens utgangspunkt for tilsyn vil være de opplysninger som fremgår av søknaden sammenholdt med tiltaket slik det faktisk er oppført. Tilsynet i slike saker vil i stor grad rette seg mot overholdelse av plan- og bygningslovens tekniske krav, om tiltaket er i samsvar med planbestemmelser, bestemmelser om plassering og høyde, visuelle kvaliteter o.l.

Kommunens tilsynsfunksjon er den samme for alle typer tiltak. Siden det ikke foreligger krav om ansvarsrett, kan kommunen imidlertid ikke iverksette tilsyn med styringssystem. Forøvrig er dokumentasjonskravene sammenfallende med reglene for søknadspliktige tiltak hvor det er krav om bruk av ansvarlige foretak. Dette innebærer at kommunen blant annet kan føre tilsyn med at tiltaket oppfyller tekniske krav i henhold til plan- og bygningslovgivningen.

Ulovlige tiltak vil kunne kreves fjernet eller rettet etter reglene i pbl. kap. 32.

En rekke tiltak er unntatt fra byggesaksbehandling med hjemmel i pbl. § 20-3, annet ledd, jf. SAK10 kap. 4. Det gjelder tiltak som er så små at slik behandling ikke er nødvendig og tiltak som er ivaretatt etter annet regelverk. Selv om tiltakene er unntatt fra byggesaksbehandling, er tiltakshaver ansvarlig for å påse at lovens krav forøvrig er oppfylt.

Tilsyn vil være aktuelt å iverksette som følge av merknader fra naboer og gjenboere. Det er ikke krav om nabovarsel for tiltak unntatt fra byggesaksbehandling.

Dersom kommunen finner at innvendinger ikke er helt grunnløse, må kommunen selvstendig vurdere tiltaket.

Kommunen kan blant annet føre tilsyn med at oppføring og plassering er lovlig i henhold til gjeldende planer og øvrige byggeregler, som for eksempel avstandsregler. Kommunen kan også føre tilsyn med at vilkårene for unntak etter pbl. § 20-3 er oppfylt, det vil blant annet si at tiltaket er mindre og i samsvar med plan.

Kommunen skal føre tilsyn med ulovlige tiltak som helt eller delvis er igangsatt eller oppført uten nødvendig tillatelse. Dette kan være tiltak som i utgangspunktet er søknadspliktige eller hvor vilkårene for unntak fra byggesaksbehandling ikke er oppfylt.

I tilsynssaker som retter seg mot ulovlige tiltak har kommunen ofte ingen ansvarlige foretak å forholde seg til. Kommunen vil imidlertid alltid kunne forholde seg til tiltakshaver/eier.

Kretsen av ansvarlige etter pbl. § 32-3 om ulovlighetsoppfølging er videre enn etter ansvarsrettsreglene. Dette innebærer at foretak som er involvert i ulovlige byggeprosjekter vil kunne bli holdt ansvarlige etter pbl. kap. 32, gjerne sammen med tiltakshaver, selv om de ikke innehar ansvarsrett. Engasjement i ulovlige tiltak vil dessuten kunne få konsekvenser for fremtidige ansvarsrettssøknader.

Hvor kommunen ved tilsyn avdekker ulovlige tiltak kan det kreves riving etter pbl. § 31-5. Alternativt kan tiltakshaver gis anledning til å søke om tillatelse med full ansvarsrettssøknad. Det bør gis pålegg om at arbeidene skal innstilles der det ikke er sendt inn pliktig søknad eller gitt nødvendig tillatelse.

Kommunen vil i forbindelse med etterfølgende søknadsbehandling få mulighet til å vurdere tiltaket etter de materielle reglene, som plangrunnlag, byggeregler m.v. Saksbehandling vil bringe klarhet i om pålegg om retting eller riving er aktuelt.

Gjennom tilsyn med prefabrikkerte bygningsdeler, moduler, byggevarer og andre produkter vil kommunen kunne påse at byggevarer og produkter har nødvendig dokumentasjon og benyttes som angitt i dokumentasjonen.

Byggenæringen industrialiseres i større grad og tradisjonell prosjektering og utførelse på byggeplass viker i mange tilfeller for mer fabrikkmessig produksjon.

Prosjektering og produksjon av produkter er underlagt produsentansvarsreglene i TEK10 kap. 3 og ikke direkte underlagt ansvarsrettssystemet. Grensen mellom hva som omfattes av produsentansvaret (med andre dokumentasjonskrav) og hva som omfattes av ansvarsretten, avhenger av produsentansvarets omfang. Foretak med ansvarsrett i byggesak er forpliktet til å se til at produsentansvaret er ivaretatt for de produkter som benyttes i byggverket. Tiltaket vil ellers ikke kunne oppføres lovlig. Videre skal ansvarlig foretak se til at produktet blir innbygget på en tilfredsstillende måte og at byggverket som helhet oppfyller de krav som stilles. Plikten ligger på den ansvarsrett som bestiller og beslutter at produktet skal inngå i byggverket (PRO eller UTF). Styringssystemet etter SAK10 kap. 10 skal ha rutiner for dette.

Produsentansvaret og dokumentasjonskravene til produkter avhenger av type produkt. For byggemoduler og omfattende prefabrikkerte bygningsdeler stilles det krav om teknisk godkjenning eller full sertifisering og jevnlige fabrikkontroller under produksjon gjennomført av utpekt teknisk kontrollorgan. Dokumentasjon/sertifisering utarbeidet av teknisk kontrollorgan i andre europeiske land skal aksepteres. I Norge er blant annet SINTEF Byggforsk utpekt som teknisk kontrollorgan.

Dokumentasjonskravene for enklere produkter, som gipsplater og pelletskaminer, er mindre omfattende. Informasjon om produkter, dokumentasjon, roller og ansvar finnes i egne temaveiledninger, HO-3/2006 – Produktdokumentasjon og HO-3/2008 Produktdokumentasjon og ansvar i byggesak.

Der kommunen ved tilsyn eller på annen måte får kjennskap til at bygget for eksempel består av moduler eller andre prefabrikkerte produkter som helt eller delvis er produsert før det ankommer byggeplass, må dokumentasjon etter TEK10 kap. 3 etterspørres. Igangsettingstillatelse eller brukstillatelse kan ikke gis før det foreligger dokumentasjon for at produktet er i samsvar med tekniske spesifikasjoner. Tekniske spesifikasjoner for produkter som omfattes av Byggevaredirektivet vil være harmoniserte europeiske standarder, europeisk teknisk godkjenning (ETA) eller nasjonale tekniske spesifikasjoner. En del modulprodusenter mangler dokumentasjon på at produktet oppfyller relevante tekniske og produksjonsmessige krav. Tilsyn med produktdokumentasjon er derfor svært ønskelig.

Hvor kommunen ved tilsyn avdekker produkter med mangelfull dokumentasjon eller hvor produktet ikke svarer til fremlagt dokumentasjon etter TEK10 kap. 3, skal dette innrapporteres til Direktoratet for byggkvalitet. Direktoratet for byggkvalitet er tilsynsmyndighet for byggevarer og har markedstilsynet med produsenter og importører. Kommunen bør også innrapportere foretaket med ansvarsrett i byggesaken til den sentrale godkjenningsordningen.

Kunnskap om hva som kreves for oppfyllelse av kravet til styringssystem er av vesentlig betydning i kommunens tilsynsvirksomhet. Kommunen kan føre tilsyn med styringssystem i tiltak hvor det er tildelt ansvarsrett. Kommunen kan dessuten i forbindelse med søknad om lokal godkjenning for ansvarsrett føre tilsyn med foretakets styringssystem på generelt grunnlag for å påse at kravet til system er oppfylt, jf. SAK10 kap. 10.

Tilsyn med styringssystem uavhengig av konkrete byggesaker er forbeholdt Direktoratet for byggkvalitet som forvalter av den sentrale godkjenningsordningen.

Det vil vanligvis være flere ansvarlige foretak involvert i et tiltak. Hvert foretak skal ha eget styringssystem. For større tiltak vil det dessuten kunne opprettes eget styringssystem for prosjektet. Byggesaksforskriften stiller imidlertid ikke krav om eget prosjektstyringssystem.

Det enkelte foretaks styringssystem for å ivareta en eller flere oppgaver i henhold til ansvarsrett, vil ofte være integrert i foretakets generelle kvalitetssikringssystem.

1.3.6.1. Tilsyn med foretakets styringssystem

Kommunen kan ved tilsyn påse at ansvarlige foretak har styringssystem i henhold til SAK10 kap. 10 som er dekkende for de oppgaver foretaket har ansvarsrett for.

Styringssystemet må kunne tilpasses hvert enkelt oppdrag. Tilpasset styringssystem for hvert enkelt oppdrag kan ha form av en plan for oppdraget, gjerne kalt kvalitetsplan, prosjektplan eller kvalitetshåndbok.

Systemstyrt prosjektering og utførelse

I tiltak hvor det brukes anerkjente løsninger og prosesser basert på etablert praksis, vil det ikke nødvendigvis være påkrevd med egen oppdragsspesifikk dokumentasjon. Dette forutsetter at foretakets styringssystem er dekkende for de funksjoner og aktiviteter som inngår i tiltaket. I prosjektering vil mye av arbeidet være basert på etablert praksis med etablerte metoder og løsninger som er innarbeidet over tid. Eksempel på dette kan være gjenbruk av løsninger fra tidligere oppdrag som er verifisert å være i samsvar med myndighetskrav.

For mindre oppgaver som for eksempel utførelse av installasjoner ved rehabilitering, gravearbeider etc. vil det ofte ikke foreligge synlig prosjektering, men arbeidet utføres etter etablert praksis i foretaket, eventuelt i bransjen.

I byggesaker hvor det ikke foreligger synlig prosjektering, kan kommunen føre tilsyn med at det foreligger dokumentasjon/bekreftelse på gjennomført kvalitetssikring av forhold som har betydning for oppfyllelse av regelverket. For eksempel må det ved graving av grøft uten at det foreligger synlig prosjekteringsgrunnlag, foreligge dokumentasjon som bekrefter at kvalitetssikring er utført. Aktuelle tilsynspunkter kan være dybde og fall på grøft, frostisolering, tilbakefylling av egnede masser, komprimering mv.

I tiltak hvor det ikke foreligger synlig prosjekteringsgrunnlag (systemstyrt prosjektering) kan det være aktuelt ved tilsyn å påse at det er utført tilfredsstillende kvalitetssikring og at denne er tilfredsstillende bekreftet/dokumentert.

Tilsyn med bruk av system

Ved tilsyn med styringssystem i et konkret tiltak bør tilsynet fokusere på i hvilken grad foretaket har tatt i bruk foretakets styringssystem, eventuelt styringssystem for prosjektet hvor dette foreligger. Målet for tilsynet med styringssystem vil være å klarlegge om alle offentligrettslige krav er ivaretatt, om styringssystemet er i aktiv bruk og virker i forhold til de mål som skal oppnås.

Bruken av styringssystem skal være sporbar og må dokumentere at krav er fulgt opp. Dokumentasjon kan kreves fremlagt ved tilsyn.

Styrende dokumenter som kan ha betydning ved kommunens tilsyn:

• organisering av foretaket (organisasjonsplan)

• rutiner for identifikasjon av myndighetskrav, gjennomgang av prosjekteringsgrunnlag

• etablerte dokumenter for faglig praksis, standardiserte løsninger

• prosjekteringsrutiner, rutiner for faglige arbeider

• rutiner for styring av underleverandører/underentreprenører

• rutiner for avviksbehandling

• rutiner for dokumentstyring

Spesifikke styrende dokumenter som kan ha betydning ved kommunens tilsyn:

• organisering av tiltaket (bare relevant for bygningsmyndighetene dersom det berører ansvarsretten)
• grunnlag for prosjektering/utførelse
• plan for utarbeidelse av dokumentasjon

Dokumentasjon som viser at systemet er tatt i bruk og som kan ha betydning ved kommunens tilsyn:

• signaturer og versjonsangivelse på prosjektdokumenter
• utførelsesrutiner/prosjekteringsrutiner
• møtereferat
• avvikslogg

1.3.6.2. Tilsyn med prosjektets styringssystem

I større tiltak hvor det er opprettet eget styringssystem for prosjektet, vil tilsynet kunne se på om styringssystemet er tilpasset det ansvar og de oppgaver foretaket har i prosjektet. Vurdering av om systemet er hensiktsmessig for å nå kravene i henhold til plan- og bygningsloven, er ofte en svært vanskelig tilsynsoppgave som krever kompetanse innenfor byggeprosess og regelverk.

Det vil ikke nødvendigvis foreligge noen ansvarsrett for foretaket som står for prosjektets styringssystem.

Der det er laget eget styringssystem for prosjektet, kan dette være gitt på flere former

• avtaledokument

• administrative bestemmelser gitt i prosjektdokumentenes beskrivende del i henhold til NS 3450:2006 (Prosjektdokumenter for bygg og anlegg - Redigering og innhold av konkurransegrunnlag)

• egen plan/håndbok for prosjektet; et slikt dokument kan være kalt prosjektplan, prosjekthåndbok, kvalitetsplan, kvalitetshåndbok, PA-bok (ProsjektAdministrativ håndbok), «Bok 0» m.m.

I prosjektet vil det gjerne være avtalt at prosjektets styringssystem gjelder foran styringssystemet til de ansvarlige foretak. Det forutsettes at prosjektets styringssystem er i samsvar med plan- og bygningslovgivningen. Det enkelte ansvarlige foretak må påse at prosjektets styringssystem er implementert i eget styringssystem eller omvendt.

I de tilfeller hvor foretak forholder seg til prosjektets styringssystem, vil vurdering av dette kunne være relevant for kommunen ved tilsyn.

Styrende dokumenter/metoder i styringssystem for prosjekter

• myndighetskrav med gitte tillatelser

• ansvarsretter

• tiltakshavers/brukernes målsetting og grunnlag for prosjektering/utførelse

• felles administrative regler for prosjektet

• regler for tverrfaglige og tverrgående prosesser, grensesnittbehandling etc.