Utbygging i fareområder

Undersøkelser i forbindelse med regulering og utbygging i fareområder medfører ofte økonomiske kostnader.

I dette kapitlet omtales hvem som skal bære kostnaden ved utredning av sikkerhet mot fare som følge av naturforhold i arealplan og i byggesak. Videre redegjøres det også for erstatningsordningene for naturskader.

Kostnadene til kartlegging og utredning av sikkerhet mot naturpåkjenninger, bæres av den aktør som har ansvaret for å kartlegge sikkerheten. Hvem ansvaret ligger til, avhenger av i hvilken fase man er i plan- og byggesaksprosessene. Ansvar og roller redegjøres det nærmere for i kapittel 11 Roller og ansvar i denne veiledningen.

Utarbeiding av arealplaner

I forbindelse med utarbeiding av arealplaner bør kommunen sørge for at det i nødvendig grad utføres undersøkelser med sikte på å avdekke områder utsatt for skred, flom, kvikkleire, radon og andre farer. Det vises til plan- og bygningslova (pbl.) § 4-3.

Det er kommunens plikt å utarbeide arealdel til kommuneplanen, jf. pbl. kap. 11 om kommuneplan og det vil da ligge til kommunen å bekoste kartlegging og under­søkelser. Utredning av naturfarer på kommuneplannivå skal kartlegge areal med potensiell fare i område der det kan være aktuelt med utbygging. Det er ikke krav om detaljkartlegging og markering av område med reell fare i kommuneplan. Potensielt fareområde skal avmerkes som hensynssone eller eventuelt faresone.

Utredning av naturfarer på reguleringsplannivå (områderegulering og detaljregulering) jf. pbl kap. 12 om reguleringsplan skal utrede reell fare. Utredningen skal identifisere og avgrense fareområdene i henhold til sikkerhetsklassene i byggteknisk forskrift (TEK10). Ansvaret for kartlegging og utredning av fareområder ligger til forslagsstiller. Kostnadene bæres av forslagstiller.

I reguleringsplansammenheng står private ofte for utarbeidelse av planene. Ved private planforslag er det private som bære kostnadene til utredning. Der kommunen utarbeider reguleringsplan er det kommunen som bekoster nødvendige utredninger. Ved utarbeidelse av planer for utbygging, skal planmyndighet påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres eller selv foreta slik analyse. Område med fare, risiko eller sårbarhet skal avmerkes i planen som hensynssone jf. pbl. § 4-3 . Dersom kommunen selv skal stå for under­søkelsene ved private planforslag kan det være aktuelt å kreve utgiftene dekket gjennom saksbehandlingsgebyret for det private planforslaget.

Byggesak

Ved byggesøknad skal søker alltid opplyse om kravene til sikkerhet er oppfylt. I potensielle fareområder, eksempelvis i hensynssoner eller områder avmerket på aktsomhetskart, kreves det kartlegging og utredning av fagkyndige for å kunne bekrefte at tilstrekkelig sikkerhet etter plan- og bygningslova (pbl.) § 28-1 og TEK10 foreligger. Dokumentasjon fra fagkyndig skal vedlegges søknaden. De økonomiske kostnadene til slik utredning ligger til tiltakshaver.

Dersom byggesøknaden ikke er vedlagt nødvendig dokumentasjon for at byggetomten har tilstrekkelig sikkerhet, foreligger det avslagsgrunn. Kommunen kan imidlertid gi tiltakshaver anledning til å utrede og dokumentere sikkerheten. Ved et krav fra kommunen om at sikkerheten må dokumenteres, vil tiltakshaver alltid ha valget mellom å få gjennomført utredninger og undersøkelser eller å skrinlegge prosjektet og trekke søknaden. Dersom tilstrekkelig sikkerhet ikke kan dokumenteres, skal kommunen gi avslag på søknaden.

Når en skade har skjedd er det naturlig å henvende seg til forsikringsselskapet sitt. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at de fleste forsikringsselskap forutsetter at bygningen er oppført i samsvar med tekniske krav. Kravene til sikkerhet har i stor grad ligget på dagens nivå siden 1987. For eneboliger innebærer det at de ikke skal være plassert i områder som er utsatt for eksempelvis flom og skred, eller at de skal være dimensjonert for å tåle en 200 års flom og et 1000 års skred. Nyere bygninger skal derfor normalt ikke komme til skade. Dersom nyere bygninger allikevel kommer til skade, kan det være en indikasjon på at byggteknisk forskrift (TEK10) ikke var oppfylt. Manglende oppfyllelse av TEK10 vil kunne ha konsekvenser for eventuell forsikringsdekning.

Det er to ulike ordninger som kan dekke ulike naturskader – naturskadeforsikring (naturskadepoolen) og naturskadeerstatning (den statlige erstatningsordningen for naturskader).

Naturskadeforsikring

Naturskadeforsikring reguleres av naturskadeforsikringsloven (LOV-1989-06-16-70) Ting som er forsikret mot brannskade er også forsikret mot naturskade som direkte skyldes naturulykke som skred, flom, stormflo, jordskjelv og vulkanutbrudd. Forsikring kan tegnes i ulike forsikringsselskap og forsikring utbetales fra Norsk naturskadepool. Det er et øvre tak på forsikringsutbetaling fra poolen.

Naturskadeerstatning

Den statlege erstatningsordninga for naturskadar (tidlegare Naturskadefondet) forvaltes av Landbruksdirektoratet. Erstatning ytes ved naturskade som direkte skyldes naturulykke som skred, flom, stormflo, jordskjelv og vulkanutbrudd. Erstatning for naturskade utbetales kun for skader der kommersielle forsikringsselskap ikke tilbyr forsikring. Det er ikke tak på erstatningsbeløpet.

Naturskadeerstatning reguleres av naturskadeloven. Den vil bli erstattet av naturskadeerstatningsloven (LOV-2014-08-15-59) som trer i kraft 01.07.2017.