11.3. Tiltakshavers ansvar
Med tiltakshaver menes primært eier av eiendommen eller tiltaket - den som vil oppføre eller utføre et tiltak.
Tiltakshaver har i utgangspunktet fullt ansvar for oppfyllelse av alle relevante krav for sitt prosjekt. I de fleste byggeprosjekter er det krav om bruk av ansvarlige foretak. Tiltakshaver er da forpliktet til å innhente profesjonelle foretak som påtar seg ansvarsrett direkte overfor bygningsmyndigheten.
Tiltakshaver/foretaket skal skaffe seg kunnskap om naturfarene før søknaden fremmes for kommunen. De kvalifikasjonskrav som stilles til ansvarlig foretak skal sikre at foretakene har kvalifikasjoner og rutiner for selv å gjøre seg kjent med det plangrunnlaget som gjelder for den aktuelle eiendommen og ta hensyn til aktsomhetskart og alle relevante forhold, herunder krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger etter plan- og bygningsloven (pbl.) § 28-1 og byggteknisk forskrift (TEK10).
I de senere år er kommet mye ny kunnskap og gjort mange kartlegginger av naturfarer. Det er bl.a. utarbeidet aktsomhetskart for store deler av Norge. NVEs aktsomhetskart for snøskred og aktsomhetskart for steinsprang viser potensielle løsne- og utløpsområder for skred. Kartene er et godt hjelpemiddel for videre vurdering av skredfare. Videre foreligger det flomsonekart for en rekke vassdragsstrekninger og aktsomhetskart for jord- og flomskred. Se farekart og databaser på NVEs nettside om farekart og databaser.
Områder avmerket på aktsomhetskart mv må utredes nærmere av fagkyndig før det eventuelt kan bekreftes at tilstrekkelig sikkerhet foreligger. Søker (tiltakshaver/ansvarlig søker) har en viktig rolle i å avdekke behovet for nærmere utredninger. I forbindelse med de undersøkelser søker gjør av plan, kartgrunnlag og aktsomhetskart mv vil søker avdekke behov for fagkyndig vurdering av naturfarer.
Søknad som kan forestås av tiltakshaver selv
Tiltak etter pbl. § 20-4 krever ikke bruk av ansvarlige foretak. Dette er eksempelvis søknad om deling av eiendom, søknad om oppføring av tilbygg inntil 50 m2 og garasje inntil 70 m2. Der tiltakshaver fremmer søknaden selv, påtar tiltakshaver seg ansvaret for at kravene i pbl. § 28-1 med tilhørende bestemmelser i TEK10 er oppfylt. Tiltakshaver må selv vurdere krav til sikkerhet og eventuelt innhente fagkyndig bistand.
I byggesaker som forestås av tiltakshaver skal det i søknaden oppgis om byggverket skal plasseres i område med fare. Skjemaet inneholder spørsmål om byggverket skal plasseres i flomutsatt eller skredutsatt område, samt hvorvidt det foreligger andre natur- eller miljøforhold som innebærer vesentlig ulempe. Dokumentasjon fra fagkyndig skal vedlegges der søknaden gjelder utbygging i områder som eksempelvis er avmerket i aktsomhetskart.
Tiltak som er unntatt søknadsplikt og saksbehandling
I disse sakene skjer det ingen saksbehandling i kommunen. Byggesaksforskriften (SAK10) § 4-1 inneholder bestemmelser om hvilke tiltak som ikke krever søknad, dvs. tiltak tiltakshaver kan oppføre selv. Dette vil eksempelvis kunne være oppføring av garasje inntil 50 m2 eller mindre tiltak som mindre fyllinger og planeringer. Unntak fra saksbehandling forutsetter at tiltaket er i samsvar med plan- og bygningslovgivningen, herunder i samsvar med pbl. § 28-1 og TEK10.
De materielle kravene til blant annet sikkerhet er de samme for disse tiltakene som for de søknadspliktige tiltakene. Det er tiltakshaver alene som har ansvaret for at kravene til sikkerhet er oppfylt. Også mindre tiltak kan medføre store konsekvenser. Eksempelvis har store kvikkleireskred blitt løst ut av mindre utgraving og masseforflytting.
Det er et vilkår for unntak fra søknadsplikt at tiltaket er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, eksempelvis plan og TEK10, og at krav til sikkerhet er tilstrekkelig utredet. Dersom et tiltak eksempelvis skal gjøres i et område med kvikkleire, og den reelle faren for kvikkleireskred ikke er tilstrekkelig utredet, vil krav til sikkerhet stilt i TEK10 i utgangspunktet ikke være oppfylt. Tiltak i kvikkleireområde er derfor normalt ikke unntatt søknadsplikt.
Det skal foreligge dokumentasjon fra fagkyndig når det skal bygges i områder med potensiell naturfare. Dette vil være aktuelt blant annet i områder som er avmerket som hensynssoner i plan, områder avmerket på aktsomhetskart, områder der det er kjent fare eller områder som har en topografi som tilsier risiko.
Dokumentasjonsplikten og plikten til å kartlegge og utrede sikkerhet mot naturpåkjenninger ligger på utbyggersiden. Kommunen skal i utgangspunktet ikke foreta undersøkelser i forbindelse med tiltaket.
Der kartleggingen og utredningen av sikkerhetsnivået viser at byggetomten i seg selv oppfyller de krav som stilles til sikkerhet, vil vilkår for unntak være tilstede, og tiltaket kan oppføres uten søknad og saksbehandling. Det vil være naturlig å oversende denne dokumentasjonen til kommunen som dokumentasjon for at vilkår for unntak er oppfylt.
Dokumentasjonen skal være utarbeidet av fagkyndig og kunne framvises dersom kommunen etterspør den.