6.1. Skredtyper
Et skred vil inneholde stein, løsmasser eller snø, noen ganger i kombinasjon, og en større eller mindre andel vann. Eksempler på skred er steinsprang, steinskred, leirskred, kvikkleireskred, løsmasseskred, flomskred, jordskred, snøskred og fjellskred.
Skred, og da særlig store fjellskred, kan føre til flodbølger og flom i fjorder og vassdrag som kan få store konsekvenser for mennesker og miljø. Det kan oppstå skadelige lufttrykkvirkninger fra store skred i bratt terreng.
Skred kan deles inn i:
-
skred i fast fjell
-
løsmasseskred
-
snøskred
-
sørpeskred
Skredtypene er kort omtalt nedenfor.
Skred i fast fjell
Steinsprang og steinskred
Et steinsprang eller steinskred oppstår når en eller flere steinblokker løsner fra en bratt fjellside og faller, spretter, ruller eller sklir nedover en skråning til terrenget flater ut. Steinskred og steinsprang løsner ofte i bratte fjellparti der helningen på terrenget er større enn 40 til 45 grader.
Begrepet steinsprang brukes når det er et lite volum (inntil noen hundre kubikkmeter). Steinskred brukes når det er et større volum (noen få hundre til mer enn hundretusen kubikkmeter).
Fjellskred
Begrepet fjellskred brukes om hendelser med svært store volum, fra tusenvis til millioner av kubikkmeter. Bratte fjellsider som har svakhetssoner og som sprekker opp er over tid utsatt for fjellskred. I Norge er det flere ustabile fjellparti som blir overvåket, for eksempel Mannen og Åkneset.
Slike fjellpartier forskyver seg langsomt med hastighet fra bare noen millimeter pr. år og opp til meter pr. år. Utviklingen kan imidlertid gå svært raskt i det siste stadiet. Under bevegelsene blir fjellet oppsprukket og oppdelt, og det kan danne seg sprekker. Steinmassene vil etterhvert bli ytterligere oppdelt og skredet kan få svært høy hastighet.
Et fjellskred er større enn et steinskred og har høyere mobilitet. Skredmasser i et fjellskred kan oppføre seg som en massestrøm med lang rekkevidde, mens steinmasser i et steinskred faller til ro i selve skråningen eller i bunnen av den.
Store fjellskred med påfølgende flodbølge
Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi har hatt i Norge, spesielt på Vestlandet. Dersom store fjellparti løsner fra fast fjell og styrter med enorme krefter ned i fjorder eller innsjøer, vil det føre til store flodbølger. Skader kan dermed også oppstå på steder langt unna skredet. Fare for store fjellskred med påfølgende flodbølge har vært knyttet til områder i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Troms.
Løsmasseskred
Begrepet løsmasser brukes for alle typer masser som ligger over fast fjell. Løsmasser kan bestå av stein, grus, sand, silt og leire og jordsmonn med høyt innhold av organisk materiale (torv). Ofte beskrives løsmassene med utgangspunkt i hvordan de ble dannet, som for eksempel marin leire, morene avsetninger, forvitringsmateriale, elveavsetninger og ur.
Løsmasseskred er fellesbetegnelsen for alle skred i løsmasser. Denne gruppen kan deles inn i fire skredtyper:
-
jordskred
-
flomskred
-
leirskred
-
kvikkleireskred
De største forskjellene er knyttet til løsmassenes kornstørrelse, terrengform og vanninnhold. Dette fører til ulikheter i løsneforhold, utløsningsmekanismer, bevegelse, utløpsdistanse og avsetningsform.
Jordskred
Jordskred er raske utglidninger og bevegelse av vannmettede løsmasser i bratte skråninger, utenfor definerte vannveier. Helningen må normalt være brattere enn 25-30°. Menneskelige inngrep, som hogst og veger som endrer dreneringsforholdene, kan øke faren for jordskred.
Flomskred
Flomskred er hurtige, flomlignende skred som opptrer langs elve- og bekkeløp, også der det vanligvis ikke er permanent vannføring. Vannmassene kan rive løs og transportere store mengder løsmasser, større steinblokker, trær og annen vegetasjon i og langs løpet.
Leirskred
Leire består av ørsmå partikler, mindre enn 0,002 mm, som er dannet gjennom forvitring eller knuse- og slipeprosesser i naturen. Partiklene vaskes vekk av rennende vann for så å bli sedimentert i rolig vann - både i ferskvann og saltvann.
Naturlige leirskråninger vil i de fleste tilfeller ha liten sikkerhet mot skred. Mindre skred og utglidninger kan derfor utløses ved beskjedne endringer i skråningshøyde, skråningshelling eller grunnvannstand.
Den vanligste formen for leirskred er grunne overflateglidninger. Leirskred i form av innsynkning i overkant av skråning og utglidning i underkant, er også ganske vanlig. Slike skred vil normalt ikke forplante seg bakover i vesentlig grad. Denne skredformen er typisk for skred som ikke ligger i kvikkleireområder.
Skred i leireskråninger som ikke er kvikk er vanligvis begrenset i omfang og konsekvens, men kan være alvorlige dersom de berører infrastruktur og bebyggelse.
Kvikkleireskred
Kvikkleire oppstår i marint avsatt leire, det vil si leire som under og rett etter siste istid ble avsatt i saltvann og som deretter har steget over havnivå. Saltvannet førte til at partiklene ble sedimentert med en porøs oppbygging, omtrent som en korthusstruktur, der hulrommene (porene) ble fylt med saltvann. Saltinnholdet ga sterke bindingskrefter og med det en sterk konstruksjon. Gjennom årenes løp har ferskvann vasket bort mye av saltet. Når saltinnholdet kommer under et visst nivå blir bindingene svekket, korthusstrukturen ustabil, og det kan dannes kvikkleire.
Kvikkleire mister sin fasthet og blir flytende når den blir omrørt. Når den får ligge uforstyrret kan den være svært fast.
Kvikkleire kan opptre i større eller mindre områder under den marine grense. Ved tiltak i eller på terrenget kan leiren bli flytende, og skred kan forplante seg raskt, også over betydelige avstander. Typisk for kvikkleireskred er at et mindre initialskred utløser et større skred bakover og til sidene. Etter raset vil partiklene danne en tettere struktur som gjør leira mye fastere. Slik leire kan aldri mer bli kvikk.
Snøskred
Snøskred er en plutselig forflytning av store mengder snø nedover en fjellside eller en skråning. Snøskred utløses vanligvis der terrenget har helling mellom 30° og 50°. De fleste snøskred oppstår på grunn av naturlige forhold, men noen blir utløst av mennesker som beveger seg i terrenget.
Snøskred blir gjerne delt inni to hovedgrupper: løssnøskred og flakskred. Begge disse skredtypene kan deles basert på vanninnholdet; tørrsnøskred og våtsnøskred.
Sørpeskred
Sørpeskred er hurtige, flomlignende skred av vannmettet snø. Sørpeskred følger ofte senkninger i terrenget og oppstår når det er dårlig drenering i grunnen, for eksempel på grunn av tele og is. Sørpeskred kan gå i ganske flatt terreng. Skredmassene har høy tetthet, og selv skred med lite volum kan gjøre stor skade.