Utbygging i fareområder

Byggteknisk forskrift (TEK10) § 13-5 om radon stiller krav til bygnings­messig prosjektering og utførelse i forhold til radonkonsentrasjon i inneluften. Det følger av § 13-5 første ledd i TEK10 at bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømningen av radon fra grunn begrenses. Årsgjennomsnittet for radonkonsentrasjonen i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m³.

Forskriften setter som minstekrav at bygninger som er beregnet for varig opphold både skal ha radonsperre mot grunnen og at det skal være tilrettelagt for egnet tiltak i byggegrunnen som kan aktiveres når radonkonsentrasjonen i inneluft overstiger 100 Bq/m³. Disse minstekravene gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille § 13-5 første ledd.

Forhøyet radonfare som følge av forhold i byggegrunn vil normalt ikke gjøre et område ubrukelig. Det er mulig å prosjektere et byggverk med tilstrekkelig sikkerhet mot høye kon­sent­­rasjoner av radon i inneluften.

Tilkjørte masser, som for eksempel pukk, kan føre til radonproblemer i bygninger som ellers er bygd på problemfri grunn. Derfor bør man etterspørre dokumentasjon på radium- /urankonsentrasjoner i tilkjørte masser. Konsentrasjon av radium (Ra-226) i massene bør være så lav som mulig, og lavere enn 150 Bq/kg (becquerel per kilogram). For pukk tilsvarer dette 12 ppm uran (parts per million). Dersom massene legges over bygningens radonsperre, er det særlig viktig at radium- og urankonsentrasjonen er lav. Radonkonsentrasjonen skal framgå av produktdokumentasjonen for pukk og byggematerialer. Strålevernets grenseverdi er anbefalt å være så lav som mulig og under 150 Bq/m³.

Mer informasjon knyttet til radon fra tilkjørt masser kan du finne i StrålevernInfo frå Statens Strålevern om tilrådd grenseverdi for radon frå tilkjøurde massar under bygg.

Det vises for øvrig til anvisning 520.706 Sikring mot radon ved nybygging og 701.706 Tiltak mot radon i eksisterende bygninger fra SINTEF Byggforsk.