Dette kan du ofte bygge uten å søke

Du trenger ikke søke om å sette opp:

• antennesystem med høyde på inntil 5,0 m
• parabolantenne med diameter på inntil 1,2 m
• panelantenne med høyde på inntil 2,0 m plassert på en vegg

Unntaket gjelder kun for ett antennesystem per fasade eller sted.

Du må plassere antennen i henhold til krav til helse, miljø og sikkerhet i plan- og bygningsloven, slik at den ikke er en fare for personsikkerheten.

Du må også søke hvis det finnes begrensninger i kommunale planer som kommuneplan eller reguleringsplan. Snakk med kommunen om du er usikker.

Du trenger ikke å søke for å sette opp et boblebad eller en mindre badestamp utendørs på egen tomt.

Men fritaket fra søknad gjelder bare hvis boblebadet eller stampen ikke blir koblet til vann og avløp, eller du kan koble til vann og avløp uten å legge ny stikkledning til hovedledningsnettet i området.

Det er ingen generelle avstandskrav for et boblebad eller en stamp som ikke er koblet til vann.

Selv om du ikke må varsle naboene dine når du skal plassere et boblebad eller en stamp uten søknad, kan det være smart å ta en prat med naboen om plasseringen.

Det er egne regler i 100-metersbeltet mot sjø og det kan være egne bestemmelser i kommunens arealplaner. Du bør derfor kontakte kommunen din for å sjekke om plasseringen av boblebadet eller badestampen er i samsvar med kommunens regler.

Sikring av boblebadet eller badestampen

Som eier av et boblebad eller en badestamp har du ansvar for sikring når det ikke er i bruk. Hensikten er å sørge for at ikke noen, og spesielt barn, faller uti vannet. En sikring kan være en overdekking av badet/stampen med en lås eller lignende som ikke kan fjernes av barn eller uvedkommende.

Husk også på å sette boblebadet eller badestampen på et stabilt og slett underlag, sørg for god drenering i forbindelse med utskifting av vann og bruk autorisert elektriker for tilkobling av strøm.

Skal du bruke eller leie ut rom i boligen din til noe annet enn det som rommet er godkjent for, må du søke kommunen om en bruksendring. For å finne ut hva som er godkjent bruk må du sjekke siste godkjente plantegning for boligen din. Denne finner du hos kommunen. Plantegningen kan vise hvilken bruk rommene er godkjent for. Kommunen din kan hjelpe deg med å finne tegningen, og forklare hva som er godkjent bruk.

Du må for eksempel søke hvis du:

• endrer et rom fra tilleggsdel (for eksempel bod) til hoveddel (for eksempel soverom) eller omvendt
• gjør endringer i boligen din slik at det blir to nye separate boliger
• vil bruke hele eller deler av boligen din til næringsvirksomhet

Prøv vår veiviser for å finne ut hva du har lov å bruke et rom i boligen din til. Du kan også lese mer om bruksendring i artiklene "Hva er en bruksendring" og "Bruksendring i eldre boliger".

Prøv en av våre veivisere for å finne ut om du må søke om:

• å bygge en frittliggende bygning som garasje, bod og anneks
• å utvide huset ditt med terrasse, veranda eller nytt rom

Bygging og rivning er alltid søknadspliktig for:

• garasjer, boder og andre bygninger over 50 m²
• tilbygg over 15 m²
• alle typer påbygg

Du må også søke hvis det finnes begrensninger i kommunale planer som kommuneplan eller reguleringsplan. Snakk med kommunen om du er usikker.

Du må melde fra til kommunen

Selv om du slipper å søke, må du gi beskjed til kommunen når det du har bygget er ferdig oppført. Kommunen trenger opplysningene for å oppdatere kartene sine.

Du gir beskjed ved å fylle ut og sende dette skjemaet til kommunen: 

Melding om bygning eller tilbygg som er unntatt søknadsplikt (pdf) 

Skal du endre vindu, tak eller yttervegger? Slike fasadeendringer er i utgangspunktet søknadspliktige. I veilederen "Arbeid på eksisterende bygg" får du hjelp til å vurdere om arbeid på en eksisterende bygning krever søknad og om kravene i byggteknisk forskrift (TEK17) gjelder. Du får også vite om arbeidene er vedlikehold, vesentlig endring, vesentlig reparasjon eller hovedombygging. Du kan blant annet lese mer om:

• fasadeendring
• vindu
• yttervegg
• tak

Se hele veilederen med flere eksempler her.

Enkelte mindre fyllinger og planering av terreng er unntatt søknadsplikt. Fyllingen eller planeringen må starte minst 1 meter fra nabogrense, og høydeforskjellen i forhold til opprinnelig terreng må være inntil

• 3 meter i spredtbygd strøk
• 1,5 meter i tettbygd strøk
• 0,5 meter på eiendom for rekke- og kjedehus og lignende med tett bebyggelse

Terrengendringen kan ikke på noe punkt overstige høydebegrensningen, og du må følge kravene til sikkerhet i byggteknisk forskrift.

Hva som anses som "mindre", avhenger blant annet av innvirkningen på omgivelsene og for eksempel vil ikke arbeid over store arealer være unntatt.

Du må også søke hvis det finnes begrensninger i kommunale planer som kommuneplan eller reguleringsplan. Snakk med kommunen om du er usikker.

En mindre innhegning mot vei med inntil 1,5 meters høyde er unntatt søknadsplikt. Innhegningen kan ikke hindre sikten i frisiktsone mot vei.

Med mindre innhegning menes åpne, enkle og lette konstruksjoner som flettverksgjerde og andre gjerder som ikke er tette. Tette, tyngre gjerder, for eksempel skjermvegg eller innhegning som også er støyskjerm, er konstruksjoner som krever søknad og tillatelse.

Permanente gjerder og anlegg som er behandlet og godkjent etter reindriftsloven er også unntatt søknadsplikt. Det samme er midlertidige gjerder og anlegg som ikke skal stå lenger enn to måneder.

Du må bygge i samsvar med kommunale planer som kommuneplan eller reguleringsplan. Snakk med kommunen om du er usikker på hva som gjelder for din eiendom.

Vil du sette opp en levegg minimum 1,0 m fra nabogrensen, trenger du ikke søke hvis den

• er inntil 10,0 meter lang
• ikke på noe sted er over 1,8 meter målt fra terrenget

Vil du sette opp leveggen nærmere enn 1,0 meter fra nabogrensen, slipper du å søke hvis veggen

• er inntil 5,0 meter lang
• ikke på noe sted er over 1,8 meter målt fra terrenget

Leveggen kan være frittstående eller forbundet med en bygning. Du kan for eksempel sette opp en levegg mot hver nabogrense, men skal du sette opp flere levegger i kombinasjon, må du søke om tillatelse.

Du må også søke hvis det finnes begrensninger i kommunale planer som kommuneplan eller reguleringsplan. Snakk med kommunen om du er usikker.

En tradisjonell pergola kan du i utgangspunktet bygge uten å søke. Vil du sikre deg mot regnbyger og legge tak på pergolaen, kan det hende du må søke tillatelse til det hos kommunen.

Disse veilederne kan være til hjelp for de som skal bygge pergola:

• Ønsker du en pergola inntil huset ditt? Bruk veiviseren og velg «Veranda, vinterhage eller overbygd inngangsparti til bolig»
• Ønsker du en frittliggende pergola? Bruk veiviseren og velg stien «Hagestue, bod eller drivhus»

Du trenger ikke søke om å få reparere bygningstekniske installasjoner som for eksempel

• ventilasjonsanlegg
• vann- og avløpsinstallasjoner
• brannvarslingsanlegg
• heis

Med reparasjon menes arbeid som er nødvendig for at installasjonen kan fungere som før. En oppgradering vil være søknadspliktig.

Innenfor en bruksenhet eller branncelle er også installering, endring og oppgradering av enkle bygningstekniske installasjoner unntatt fra søknadsplikt. For eksempel vil ventilasjonsanlegg og sanitæranlegg i en enebolig være unntatt fra søknadsplikt.

Du må likevel søke hvis det finnes begrensninger i kommunale planer som kommuneplan eller reguleringsplan. Snakk med kommunen om du er usikker

Installering og endring av solenergianlegg på for eksempel tak eller vegg i eksisterende enebolig vurderes som en enkel installasjon og er unntatt søknadsplikt. Dette forutsetter at endringen skjer innenfor en bruksenhet eller branncelle.

Solenergianlegg som skal etableres på bakken vil i utgangspunktet være søknadspliktig.

Husk at takflaten er en del av fasaden. Installering av solceller på taket kan derfor fort bli en søknadspliktig fasadeendring. Det er kommunen som avgjør om installeringen på taket betyr at du må søke om fasadeendring.

Du må også bygge i samsvar med kommunale planer som kommuneplan eller reguleringsplan. Snakk med kommunen om du er usikker på hva som gjelder for din eiendom.

Du kan bygge forstøtningsmur uten å søke hvis den er inntil 1,0 meter høy og ligger minst 1,0 meter fra nabogrense. Muren kan være 1,5 meter høy hvis den ligger minst 4,0 meter fra nabogrensen.

Muren må ikke hindre sikt mot vei.

Du må søke hvis det finnes begrensninger i kommunale planer som kommuneplan eller reguleringsplan. Snakk med kommunen om du er usikker.

Du må søke kommunen hvis du vil bygge svømmebasseng på eiendommen din. Du må også bruke et ansvarlig foretak til jobben.

Hvis du i stedet vil plassere et mindre, prefabrikkert basseng på terrenget, og ikke grave det ned, trenger du ikke søke. Men for å slippe søknaden, må bassenget ikke være i strid med arealplanen som gjelder i kommunen din. Trenger du en ny stikkledning for å koble bassenget til hovedledningsnettet for vann- og avløp, må du søke om tillatelse fra kommunen for dette.

Sjekk med kommunen

Før du starter planleggingen, bør du undersøke hvilke regler som gjelder for eiendommen din. Kommunen kan ha bestemmelser i kommuneplanen og i reguleringsplaner som begrenser mulighetene til å bygge eller plassere et basseng på bolig- eller fritidseiendommer. Ta kontakt med bygningsmyndigheten i kommunen din for å få svar.

Svømmebassenget må sikres

Som eier av svømmebassenget har du ansvar for sikring når det ikke er i bruk. Sikringen er et krav etter plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift. Bassenget kan sikres med gjerde, overdekning eller en tilsvarende avstenging som hindrer personer å falle uti. Gjerde rundt bassenget må utformes slik at det ikke er mulig for barn å krype under, gjennom eller klatre over det. Overdekking eller overbygging av bassenget må være utført av solide materialer og være godt festet til et forsvarlig fundament. Reglene om dette finner du i TEK17 § 8-3 fjerde ledd med veiledning.

• Her kan du finne ut om du om søke eller ikke når du skal bygge en terrasse eller platting

Det er ikke søknadspliktig å lage biloppstillingsplasser som ligger minimum 1,0 meter fra nabogrensen.

Det er heller ikke søknadspliktig å lage interne veier på eiendommen din, for eksempel mellom forskjellige bygninger.

Det er derimot søknadsplikt å lage ny eller endre avkjørsel. Du kan søke digitalt til Statens vegvesen hvis det gjelder en fylkesvei eller riksvei. Gjelder det en kommunal vei, sender du inn søknad til kommunen din.

Du må også søke hvis det finnes begrensninger i kommunale planer som kommuneplan eller reguleringsplan. Snakk med kommunen om du er usikker.