Forskrift om dokumentasjon av byggevarer (DOK)

Kapittel II gjennomfører byggevareforordningen (forordning (EU) nr. 305/2011) i norsk rett.

EØS-avtalen vedlegg II kap. XXI nr. 1 (forordning (EU) nr. 305/2011) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Følgende forordninger gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av protokoll 1 til EØS-avtalen og EØS-avtalen for øvrig:

- Forordning (EU) nr. 574/2014 av 21. februar 2014 om endring av vedlegg III til forordning (EU) nr. 305/2011 om formatet som skal benyttes ved utforming av byggevarers ytelseserklæring

- Forordning (EU) nr. 568/2014 av 18. februar 2014 om endring av vedlegg V til forordning (EU) nr. 305/2011 hva gjelder vurdering og verifisering av byggevarers ytelser

- Forordning (EU) nr. 1062/2013 av 30. oktober 2013 om formatet for den europeiske tekniske bedømmelsen av byggevarer

- Forordning (EU) nr. 157/2014 av 30. oktober 2013 om vilkår for å gjøre ytelseserklæringer for byggevarer tilgjengelig på et nettsted.

- Forordning (EU) 2016/364 av 1. juli 2015 om klassifisering av byggevarers ytelse ved brannpåvirkning i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 305/2011.

• Veiledning til bestemmelsen

  Byggevareforordningen fastsetter regler for omsetning og markedsføring av byggevarer i EØS-området. Forordninger er en type lovgivning fra EU (rettsakt) som er direkte anvendelig i medlemsstatene. De tas ordrett inn i den nasjonale lovgivningen, og gjelder derfor i alle EØS-landene på lik linje med de enkelte lands egne lover når de er trådt i kraft.

  Siden Norge ikke er en del av EU men part i EØS-avtalen, må forordninger gjøres til norsk rett ved lov eller forskrift, noe denne bestemmelsen gjør. Paragrafen er en standardformulering som brukes hver gang forordninger gjennomføres i norsk rett, uansett fagområde. Paragrafen betyr i praksis at byggevareforordningen gjelder som norsk forskrift, og at man må lese forordningen for å finne frem til reglene.

  Byggevareforordningen åpner for at Kommisjonen kan endre eller utfylle byggevareforordningen ved å vedta såkalte delegerte forordninger eller gjennomføringsforordninger. Disse forordningene skal også tas ordrett inn i norsk rett ved å bruke den samme standardformuleringen som som brukes hver gang forordninger gjennomføres i norsk rett, men skal alltid på høring før gjennomføring i norsk rett. Disse utfyllende forordningene er listet opp i andre avsnitt i § 3. Listen oppdateres fortløpende med de nye forordningene som Kommisjonen mener er nødvendig å vedta for å sikre en hensiktsmessig anvendelse av byggevareforordningen. Disse forordningene og hva de innebærer er beskrevet i veiledningen til byggevareforordningen, under hvert enkelt punkt disse forordningene endrer.

  Byggevareforordningen fastsetter to veier for CE-merking av byggevarer. Den ene er obligatorisk, og gjelder for byggevarer der det finnes harmoniserte produktstandarder (plikt til å CE-merke). Den andre veien er frivillig og gjelder for alle byggevarer som ikke er dekket av en harmonisert produktstandard (rett til å CE-merke). Produsentene kan frivillig CE-merke sine byggevarer ved å skaffe seg en europeisk teknisk bedømmelse. Fordelen med CE-merking er at byggevarer fritt kan omsettes i hele EØS-området.

  For ikke CE-merkede byggevarer gjelder også krav om dokumentasjon av egenskaper. Disse reglene er beskrevet i forskriften §§ 9 til 13.

  Oversikt over dokumentasjonskravene

  
  

  

  Figur 1: Oversikt over dokumentasjonskravene

  I hovedtrekk inneholder byggevareforordningen regler om:

  • de grunnleggende kravene til byggverk som byggevarene skal vurderes opp mot
  • hvordan produsentene skal angi byggevarens ytelser på bakgrunn av harmoniserte tekniske spesifikasjoner (harmoniserte standarder og europeiske bedømmelsesdokumenter)
  • regler for CE-merking av byggevarer og ytelseserklæring,
  • forpliktelser til markedsdeltakere som gjør byggevarer tilgjengelig på EØS-markedet
  • systemer for vurdering og verifikasjonen av byggevarens ytelser (som pålegger ulike oppgaver til produsenter og tekniske kontrollorgan)
  • krav til organer som foretar tredjepartsvurderinger og verifikasjon av byggevarens ytelser (tekniske kontrollorgan)

  Disse reglene er nærmere beskrevet i en adskilt veiledning (jf. henvisninger). Byggevareforordningen forutsetter enkelte i enkelte artikler at EØS-landene gir bestemmelser som utfyller den. Disse bestemmelsene er gitt som egne paragrafer i forskriften §§ 4, 5, 6, 7 og 8.

EØS-avtalen vedlegg II kap. XXI

- nr. 1zzk (forordning (EU) 2017/959) om ytelsesklassifisering av varmeisolerende byggevarer med plassformet løsfyll av cellulose (LFCI) med hensyn til horisontal setning og korttidsvannabsorpsjon i samsvar med EN 15101-1

- nr. 1zzl (forordning (EU) 2017/1475) om ytelsesklassifisering av takstein av tegl med hensyn til frostbestandighet i samsvar med EN 1304

- nr. 2r (forordning (EU) nr. 1291/2014) om klassifisering uten prøving av brannmotstand til trebaserte paneler omfattet av EN 13986, samt trepaneler, og kledninger av heltre omfattet av EN 14915, for anvendelse i vegg- eller takkledning

- nr. 2s (forordning (EU) nr. 1292/2014) om klassifisering uten prøving av brannpåvirkning til visse ubehandlede gulvbelegg omfattet av EN 14342

- nr. 2t (forordning (EU) nr. 1293/2014) om klassifisering uten prøving av brannpåvirkning til metallekter, forsterkningsribber for innendørs puss omfattet av EN 13658-1 og utendørs råpuss omfattet av EN 13658-2, og metallekter og karakteristiske profiler omfattet av EN 14353 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

- nr. 2u (forordning (EU) 2017/1227) om vilkåra for klassifisering utan prøving av limtre og limt laminert heiltre som er omfatta av den harmoniserte standarden EN 14080, og fingerskøytte konstruksjonstre som er omfatta av den harmoniserte standarden EN 15497, med omsyn til brannpåverknaden deira, og om endring av vedtak 2005/610/EF

- nr. 2v (forordning (EU) 2017/1228) om vilkåra for klassifisering utan prøving av utvendig og innvendig puss som er basert på organiske bindemiddel og omfatta av den harmoniserte standarden EN 15824, og utvendig og innvendig pussmørtel som er omfatta av den harmoniserte standarden EN 998-1, med omsyn til brannpåverknaden deira

gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

• Veiledning til bestemmelsen

  Byggevareforordningen artikkel 60 gir Europakommisjonen mulighet til å treffe delegerte rettsakter (hovedsakelig delegerte forordninger og delegerte vedtak) av teknisk karakter. Med ren teknisk karakter sikter vi til eksempelvis fastsettelse av klasser i harmoniserte produktstandarder, fastsettelse og endringer i systemer for vurdering og verifikasjon av byggevarer, eller brannklassifisering uten testing. I henhold til EØS-avtalen artikkel 7 må disse forordningene gjennomføres i Norge. § 3a i denne forskriften er hjemmelen for gjennomføring av disse rettsaktene i norsk rett.

  Alle rettsaktene som er gjennomført i § 3a per i dag gjelder brannklassifisering (enten brannmotstand eller brannpåvirkning) uten testing av ulike byggevarer. Vanligvis vil dokumentasjon av byggevarer innebære en testing av byggevarers ytelser for å angi ytelser i ytelseserklæringen. Noen byggevarer har ytelser som allerede er dokumentert på en tilstrekkelig måte på bakgrunn av for eksempel stabile testresultater eller andre relevante opplysninger. Da kan byggevareprodusenter tillates å angi visse ytelsesnivå eller -klasser uten ytterligere prøving. Det er formålet med disse rettsaktene.

  Rettsakter som fastsetter eller endrer systemer for vurdering og verifikasjon av byggevarer blir gjennomført i vedlegg I til denne forskriften.

  Når antall rettsakter av ren teknisk karakter vil påvirke lesbarheten av forskriften vil direktoratet gjennomføre alle disse tekniske rettsaktene i et nytt, adskilt vedlegg til denne forskriften.

Ytelseserklæringen jf. forordning (EU) nr. 305/2011 art. 7 nr. 4, skal være på norsk eller på et annet skandinavisk språk.

• Veiledning til bestemmelsen

  Byggevareforordningen åpner for at medlemsstatene kan velge hvilket språk ytelseserklæringen skal være på for byggevarer som omsettes på deres territorium. I Norge skal ytelseserklæringen være på norsk, svensk eller dansk. I Sverige skal ytelseserklæringen være på svensk. I Danmark kan ytelseserklæringen være enten på dansk eller på engelsk.

  I motsetning til ytelseserklæringen er det ikke fastsatt noe språkkrav til CE-merkingen. Årsaken til dette er at CE-merkingen påføres byggevarene. Byggevarene skal omsettes på tvers av landegrensene, og skal ikke måtte merkes på nytt når de krysser en grense. Det at det ikke er fastsatt språkkrav til CE-merkingen er en del av bakgrunnen for at forordningen stiller krav om ytelseserklæring, og at det enkelte land kan velge hvilket språk ytelseserklæringen må utstedes på.

Anvisningene og sikkerhetsinformasjonen jf. forordning (EU) nr. 305/2011 art. 11 nr. 6, art. 13 nr. 4 og art. 14 nr. 2, skal være på norsk eller et annet skandinavisk språk.

• Veiledning til bestemmelsen

  Anvisninger og sikkerhetsinformasjon er viktig informasjon for brukere, og skal følge med byggevaren. Denne dokumentasjonen skal være tilgjengelig på et språk som brukerne lett kan forstå, og skal derfor være på norsk, svensk eller dansk. Med anvisninger siktes det til blant annet monteringsanvisninger, som særlig er viktig for sammensatte byggevarer, eller bruksanvisninger. Med sikkerhetsinformasjon siktes det til all informasjon som har med sikkerhet å gjøre, utover informasjon om farlige stoffer. Informasjon om innhold av farlige stoffer i byggevarer reguleres av REACH-forordningen (sikkerhetsdatablad og andre typer informasjon).
  

Direktoratet for byggkvalitet er varekontaktpunkt for byggevarer, jf. forordning (EU) nr. 305/2011 art. 10.

• Veiledning til bestemmelsen

  Mangel på relevant informasjon om hvilke krav som gjelder i et EØS-land kan hindre fri omsetning av byggevarer på tvers av grensene i EØS-området. Derfor skal medlemsstatene opprette et såkalt kontaktpunkt (eller varekontaktpunkt) for byggevarer. Kontaktpunktet skal gi informasjon til markedsdeltakere eller tilsynsmyndigheter i en annen EØS-stat om nasjonale regler som har betydning for omsetning og bruk av byggevarer, samt kontaktinformasjon til de myndigheter som har ansvar for tilsyn på byggevareområdet og hvilken klageadgang som finnes.

  Listen over kontaktpunkter for byggevarer i alle EØS-land finner man på Kommisjonens nettsider. Norske virksomheter kan også kontakte kontaktpunktene i andre land. Ved å kontakte andre lands kontaktpunkter kan norske virksomheter få informasjon om hvilke regler som gjelder for omsetning og bruk av byggevarer i det aktuelle landet eller for å få informasjon om hvordan de kan påklage eventuelle pålegg fra tilsynsmyndighetene i andre EØS-land.

Teknisk bedømmelsesorgan jf. forordning (EU) nr. 305/2011 art. 29 skal utpekes av Direktoratet for byggkvalitet.

• Veiledning til bestemmelsen

  Tekniske bedømmelsesorgan (TAB, technical assessment bodies) utsteder europeiske tekniske bedømmelser (ETA, european technical assessment). Europeiske tekniske bedømmelser er grunnlag for den frivillige CE-merkingen av en byggevare der det ikke finnes harmoniserte produktstandarder. Det er kun tekniske bedømmelsesorgan utnevnt i EØS-området som kan utstede europeiske tekniske bedømmelser. For å være utnevnt som europeisk bedømmelsesorgan må organet oppfylle en rekke krav i byggevareforordningen kapittel V. I Norge er SINTEF utnevnt som teknisk bedømmelsesorgan. De utpekte organene kan operere fritt over landegrensene i EØS-området. Oversikt over alle utnevnte europeiske bedømmelsesorgan og hva deres utpeking omfatter, finner du i den europeiske NANDO-basen.
  

Tekniske kontrollorgan, jf. forordning (EU) nr. 305/2011 art 40 skal utpekes av Direktoratet for byggkvalitet etter reglene i lov 16. juni 1994 nr. 20 om tekniske kontrollorgan.

• Veiledning til første ledd

  Det er kun tekniske kontrollorgan utpekt i EØS-området som har myndighet å utføre tredjepartsvurderinger i forbindelse med dokumentasjon av byggevarens egenskaper (jf. systemer for vurdering og verifikasjon av ytelser). Det finnes tre typer tekniske kontrollorgan (funksjoner) på byggevareområdet:

  • prøvingslaboratorium (system 3)
  • produktsertifiseringsorgan (system 1 og 1+)
  • sertifiseringsorgan for produksjonskontroll i fabrikk (2 +)

  Hvert land i EØS-området utpeker tekniske kontrollorgan etter å ha sjekket at disse organene oppfyller bestemte krav til blant annet kompetanse, uavhengighet og upartiskhet (byggevareforordningen kapittel VII). I tillegg må norske tekniske kontrollorgan oppfylle krav fastsatt i lov 16. juni 1994 nr. 20 om tekniske kontrollorgan som har til oppgåve å gjennomføre samsvarsvurderingar (lov om tekniske kontrollorgan) som gjelder for virksomheten til tekniske kontrollorgan. Lov om tekniske kontrollorgan er særlig viktig fordi den pålegger tekniske kontrollorgan å følge forvaltningsloven og offentleglova.

  I Norge har Direktoratet for byggkvalitet myndighet til å utpeke tekniske kontrollorgan på byggevareområdet. Myndigheten er delegert fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og nedfelt i paragrafen her. Følgende tekniske kontrollorgan på byggevareområdet er utpekt i Norge:

  • SINTEF Community
  • Kontrollrådet
  • Norsk Treteknisk Institutt
  • Nemko Group AS
  • RISE Fire Research AS
  • Applica Test and Certification AS
  • Kiwa AS
  • Roli Certification AS

  Tekniske kontrollorgan utpekes ikke for alle produktgrupper eller alle harmoniserte tekniske spesifikasjoner, og heller ikke for alle funksjonene. Et teknisk kontrollorgans utpeking er begrenset til de områdene der organet kan bevise tilstrekkelig kompetanse. I NANDO-basen fremgår det hvilke produkter, tekniske spesifikasjoner og funksjoner utpekingen til et organ omfatter.

  De utpekte organene kan operere fritt over landegrensene i EØS-området. Oversikt over alle tekniske kontrollorgan og deres utpekinger finner man i NANDO-basen.

Som grunnlag for utpekingen etter første ledd skal organet være akkreditert av et nasjonalt akkrediteringsorgan. Et organ som ikke er akkreditert kan i særskilte tilfeller likevel utpekes, forutsatt at direktoratet kan dokumentere at organet oppfyller relevante krav.

• Veiledning til annet ledd

  I Norge, i likhet med de aller fleste EØS-landene, legges akkreditering til grunn for utpeking. Norske tekniske kontrollorgan må derfor være akkreditert av Norsk Akkreditering før de søker Direktoratet for byggkvalitet om å bli utpekt som teknisk kontrollorgan.

  Et organ som ikke er akkreditert kan i særskilte tilfeller likevel utpekes, forutsatt at organet kan dokumentere at det oppfyller relevante krav. Det vil for eksempel være aktuelt dersom akkreditering ikke vil la seg gjøre eller vil ta for lang tid. Da må organet dokumentere for Direktoratet for byggkvalitet at det oppfyller kravene i byggevareforordningen og lov om tekniske kontrollorgan.

  Direktoratets retningslinjer for utpeking av norske tekniske kontrollorgan finnes i NANDO-basen.