Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning

Dette kapitlet omfatter krav til varme- og kjøleinstallasjoner, innvendige vann- og avløpsinstallasjoner, utvendige vannforsynings- og avløpsanlegg, samt krav til overvannshåndtering og løfteinnretninger.

Krav til opparbeidelse av hovedledninger for vann og avløp, samt hovedanlegg for overvann, er gitt i plan- og bygningsloven § 18-1.

Kravene i kapitlet gjelder alle type byggverk med mindre annet er angitt.

Begreper i § 15-6, 15-7 og 15-8

1. Vannforsynings- og avløpsanlegg (VA-anlegg) er utvendige stikkledninger og hovedledninger for vannforsyning fra vannverk og for avløp til renseanlegg, små renseanlegg for husholdningsspillvann og utslipp.
   1. I anlegget inngår alle deler og innretninger som ventiler, pumper, kummer, basseng og lignende.
   2. Der overvannsledninger går i fellesgrøft med vann- og avløpsledninger, eller der det er fellessystem for spillvann og overvann, inngår flom- og fordrøyningstiltak som del av avløpsanlegget.
2. Hovedledning er offentlig eller privat ledning for vann- og avløpssystem, allment tilgjengelig for tilknytning. Med stikkledning menes forbindelsesledning som ligger fra byggverk eller bygning og ut til hovedledninger for vann og avløp i et område. Grensen mellom stikkledninger og hovedledninger går i tilkoblingspunktet på hovedledningen med mindre annet er avtalt. På vannledninger er anboringsklammeret en del av stikkledningen.
3. Avløpsvann er sanitært og industrielt avløpsvann og overvann, jf. forurensningsforskriften og forurensningsloven.
4. Overvann er overflateavrenning fra nedbør og smeltevann på plasser, gater, takflater mv.
5. Flomvei er trasé som avleder overvann til en resipient. Kan være naturlig eller planlagt.
6. Drensvann er vann i grunnen som ledes vekk fra bygninger og andre konstruksjoner under terrengoverflaten.
7. Avskjærende avløpsanlegg er ledningsnett som avskjærer avløpsledninger og som fører felles avløp for både spillvann og overvann.
8. Minirenseanlegg er prefabrikkerte renseanlegg for avløpsvann, som mottar avløpsvann fra husholdninger og renser dette til angitt kvalitet. Minirenseanlegg kan også bestå av komponenter som monteres på stedet.
9. Fordrøyning innebærer å utjevne varierende vannføringer slik at nedstrøms ledningsnett og renseanlegg ikke blir overbelastet av vannmengde eller forurensningsmengde.

• Veiledning til bestemmelsen

  I installasjonen inngår alle komponenter i det komplette systemet, som for eksempel ledningsnett, radiatorer, pumper, ventiler, reguleringsutrustning osv.

  Rene prosessanlegg og flyttbare varme- og kjøleinnretninger er ikke omfattet av byggereglene.

  Enkelte produktgrupper er omfattet av forskrift om dokumentasjon av byggevarer (DOK).

  For krav til partikkelutslipp fra lukkede ildsteder som fyres med fast brensel vises til § 9-10.

(1) Varme- og kjøleinstallasjoner skal prosjekteres og utføres slik at

a) krav til sikkerhet og innemiljø er ivaretatt

• Veiledning til første ledd bokstav a

  For sikkerhetskrav for fastmontert ildsted fyrt med biobrensel, for eksempel bioetanol, vises til retningslinjene for sikkerhet i NS-EN 16647:2015 (tillegg B).

b) installasjonen gir de ytelser som er forutsatt

c) installasjonen har mulighet for regulering og er tilpasset energiøkonomisk drift

• Veiledning til første ledd bokstav c

  Bestemmelsen tilsier at rør, rørdeler, ventiler og liknende dimensjoneres slik at trykktapet blir energiøkonomisk optimalt.

  Energibruken kan reduseres, for eksempel gjennom bruk av system for sentral driftskontroll (SD-anlegg). Dette kan gi optimal styring av tekniske installasjoner.

d) installasjonen ikke bidrar til fare for brann og eksplosjon

e) varmebelastning på bygningsdeler ikke medfører fare for brann eller svekker bygningsdelers egenskaper

f) installasjonen er sikret mot lekkasje

• Veiledning til første ledd bokstav f

  Krav om sikkerhet mot lekkasjer gjelder også kompressorer og pumper.

  I installasjoner for kjemiske medier vil lodde- eller sveiseforbindelser kunne sikre mot lekkasjer.

g) installasjonen har sikker og tilrettelagt atkomst for enkel og effektiv rengjøring og vedlikehold av installasjonen, inkludert sikker feiing.

• Veiledning til første ledd bokstav g

  Installasjonen bør ha lett tilgjengelige og merkede ventiler på kurser og opplegg for rasjonell utføring av innregulering, vedlikehold og utskifting.

(2) Lukkede systemer for varme- og kjøleinstallasjoner skal trykkprøves før overlevering til sluttbruker.

(3) Varmeinstallasjoner skal

a) stilles opp på underlag som tåler den forventede tyngden av installasjonen

b) ha tilstrekkelig avstand mellom installasjonen og brennbart materiale for å hindre antennelse

• Veiledning til tredje ledd bokstav b

  Minste avstand fra ildsted til brannmur eller til brennbart materiale vil fremgå av monteringsveiledningen for ildstedet.

  Preaksepterte ytelser

  1. Under og foran ildsted for fast brensel må gulv av brennbart materiale beskyttes med plate av ubrennbart materiale, eller materiale som tilfredsstiller klasse B-s1,d0 (In1).
  2. Brannmur som beskyttelse mot brennbart materiale må monteres med dokumenterte elementer eller bygges som tradisjonell brannmur.

c) utføres slik at det oppnås sikkerhet mot skade ved høy overflatetemperatur.

• Veiledning til tredje ledd bokstav c

  Ved overflatetemperaturer over ca. 45 °C er det fare for forbrenningsskade.

(4) Varmeinstallasjoner som er dokumentert for bruk uten røykkanal, skal kun plasseres i rom med tilstrekkelig ventilasjon.

• Veiledning til fjerde ledd

  Installasjoner som ikke krever tilslutning til røykkanal, kan gi forurensning som påvirker inneklimaet på en negativ måte.

  Kravet om tilstrekkelig ventilasjon gjelder i rom med varmeinstallasjon basert på biobrensel, for eksempel bioetanol og biogass.

  For gassfyrt installasjon vises til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin temaveiledning om bruk av farlig stoff del 1 – Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel.

(5) Varmeinstallasjoner som er basert på forbrenning skal

a) være energiøkonomisk ved normale driftsforhold

• Veiledning til femte ledd bokstav a

  God energiøkonomi fremmes ved god forbrenning og så lav røykgasstemperatur som mulig. Se likevel bokstav c.

  For å oppnå god forbrenning bør det være undertrykk i fyringsinstallasjonen, sammenlignet med rommet forøvrig.

  I bygning med mekanisk ventilasjon kan det være nødvendig med spesielle tiltak for å sikre tilfredsstillende trekk i fyringsanlegget. Hvis det er installert balansert ventilasjon, kan det være behov for å tilføre direkte uteluft til brenneren.

b) være tilknyttet røykkanal med mindre det er dokumentert at slik tilknytning ikke er nødvendig

c) gi akseptabel røykgasstemperatur

• Veiledning til femte ledd bokstav c

  Kravet innebærer at temperaturen må være tilstrekkelig til å gi tilfredsstillende trekk i ildstedet og til å unngå skadelig kondens i røykkanalene.

d) være tilpasset temperaturklassen på røykkanalen eller skorsteinen

• Veiledning til femte ledd bokstav d

  Det må være overenstemmelse mellom temperaturen fra fyringsenheten og det skorsteinen tåler. I NS-EN 1443:2019 er skorsteiner inndelt i temperaturklasser. Ved installasjon av nytt ildsted til eksisterende skorstein må temperaturklassen på skorsteinen vurderes. For fastbrenselsfylte ildsteder vil minste temperaturklasse for skorsteiner være T400 etter NS-EN 1443:2019, jf. § 15-3 annet ledd.

e) plasseres i fyrrom med mindre den er beregnet for oppstilling i annet rom.

• Veiledning til femte ledd bokstav e

  Dersom anlegget har elektrisitet som eneste energikilde, er det ikke nødvendig å plassere varmeinstallasjon i fyrrom.

  Fyrrom prosjekteres og utføres i samsvar med § 11-8.

  Preaksepterte ytelser

  1. Enkelte aggregat og kjeler fyrt med fast, flytende eller gassformig brensel kan plasseres utenfor fyrrom dersom maksimum innfyrt effekt ikke overstiger 70kW, jf. NS-EN 15035:2006.
  2. Varmluftaggregat for flytende eller gassformig brensel kan plasseres i industrilokale, lagerhall, verksted og lignende. Unntak gjelder der det behandles eller lagres brannfarlig væske, der det forekommer brannfarlig virksomhet, der det lagres større mengder brennbart materiale og i støvfylte rom.
  3. Varmluftsaggregater kan også plasseres i garasjer, servicestasjoner, bilverksteder og lignende som ikke kan betegnes som eksplosjonsfarlige rom, under forutsetning av at forbrenningsluften tas direkte fra det fri og at eventuell omluft tas minimum 2 meter over gulvet i lokalet.
  4. Varmluftsaggregat til bruk på sprøyte- og tørkekabiner kan plasseres uten krav til eget fyrrom dersom aggregatet og sprøyte- og tørkekabinen som enhet plasseres i egen branncelle.
  5. Fyringsanlegg med gass (LPG) som brensel må plasseres i eller over bakkenivå, og slik at gass ved eventuell lekkasje ikke kan fylle deler av bygningen, men ventileres ut.

(6) Ildsted skal ikke plasseres i rom hvor det kan forekomme brennbar gass eller støvpartikler som kan føre til støveksplosjon, med mindre ildstedet er beregnet for dette.

• Veiledning til sjette ledd

  Kun i de tilfellene det fremgår av produktdokumentasjonen kan ildstedet plasseres i rom der det kan forekomme brennbar gass eller støvpartikler som kan føre til støveksplosjon.

(7) Åpent ildsted uten dører skal ha tettsluttende røykgasspjeld.

• Veiledning til sjuende ledd

  Hensikten med kravet er å hindre uønsket energitap i rommet når ildstedet ikke er i bruk.

• Veiledning til bestemmelsen

  Sentralvarmeinstallasjoner er normalt basert på vann eller luft som varmebærende medium.

(1) Sentralvarmeinstallasjoner skal

a) være tett ved det trykket som maksimalt kan oppstå

• Veiledning til første ledd bokstav a

  Kravet om at en sentralvarmeinstallasjon skal være tett kan dokumenteres ved tetthetsprøving.

b) ha nødvendig sikring mot for høyt trykk og for høy temperatur

• Veiledning til første ledd bokstav b

  Preaksepterte ytelser

  1. For å unngå skade må installasjonen være utstyrt med nødvendige ekspansjonsmuligheter.

c) ha tilfredsstillende oppdeling og mulighet for avstengning.

• Veiledning til første ledd bokstav c

  Kravet om oppdeling (seksjonering) og avstengningsmulighet er satt for at sentralvarmeinstallasjonen skal være enkel å vedlikeholde, og for å ivareta personsikkerheten.

(2) Tilknytning til vannforsyningsanlegg skal utføres slik at det ikke skjer tilbakestrømning fra sentralvarmeinstallasjonen.

• Veiledning til annet ledd

  Tilbakestrømning av kjelvann til vannforsyningsanlegget vil kunne medføre forurensning av forbruksvannet.

  Preaksepterte ytelser

  1. For å forhindre tilbakestrømning må det monteres tilbakeslagsventil.

(3) For varmluftaggregat plassert i fyrrom skal tilluft tas gjennom tett kanal fra det fri.

• Veiledning til tredje ledd

  Det er hygieniske og branntekniske hensyn som ligger til grunn for bestemmelsen om at tilluft og omluft til varmluftsaggregat skal tas fra det fri, og ikke fra fyrrommet.

(1) Røykkanal og skorstein skal prosjekteres og utføres slik at varmeinstallasjonen fungerer tilfredsstillende.

• Veiledning til første ledd

  Tverrsnitt og høyde på skorsteinen dimensjoneres ut fra hvilken type varmeinstallasjon som skal benyttes, og innfyrt effekt som er nødvendig for å sikre god forbrenning.

  Fyringsanlegg med lav røykgasstemperatur (gjelder for olje- og gassfyrte anlegg under ca. 160 °C) vil utgjøre en særskilt risiko for kondens. Dette kan gi behov for spesiell utførelse av røykkanalen og eventuell oppsamling og behandling av kondensat. Røykgasstemperatur- og mengde varierer med brenselstypen. Ved dimensjonering av røykkanal og skorstein kan det derfor være nødvendig å vurdere framtidig behov for alternativt brensel.

  Ved dårlig trekk i skorsteinen på grunn av vindnedslag eller andre forstyrrelser, kan røykgass trenge inn i en annen boenhet via et ildsted som er tilknyttet samme røykløp. Dette gjelder spesielt dersom det knyttes åpne ildsteder til samme røykløp. Eget røykløp for hver boenhet vil hindre at røykgass trenger inn i en annen boenhet. Alternativt kan det monteres røykgassvifte.

  Fyringsanlegg med mekanisk tilførsel av forbrenningsluft vil kunne gi redusert trekk i andre ildsteder tilknyttet samme røykløp. Egne røykløp for slike anlegg vil sikre mot trekkforstyrrelser.

  Krav om produktdokumentasjon for prefabrikkerte skorsteiner følger av forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk.

(2) Røykgasser skal føres ut fra byggverket på en måte som ikke medfører fare for antennelse av byggverket og nabobyggverk.

• Veiledning til annet ledd

  Utførelse av ildsteder og skorsteiner er behandlet i anvisning 552.135 Ildsteder og skorsteiner. Byggforskserien (SINTEF).

  For fastbrenselsfylte ildsteder vil minste temperaturklasse for skorsteiner være T400 etter NS-EN 1443:2019, se veiledning til § 15-1 femte ledd bokstav d.

(3) Røykløp i skorstein skal ha uendret tverrsnitt fra bunn til topp.

• Veiledning til tredje ledd

  Innsnevringer eller utvidelser i røykløpet vil påvirke trykkforhold og trekk.

(4) Støpt eller murt skorstein skal oppføres på bærende konstruksjon av ubrennbart materiale.

• Veiledning til fjerde ledd

  Kravet om at murt eller støpt skorstein skal fundamenteres på bærende konstruksjon av ubrennbart materiale, er satt for å sikre at skorsteinen er stabil og ikke bidrar til økt fare for brann- og røykspredning.

(5) Røykkanal og skorstein skal

a) være tilstrekkelig tett

• Veiledning til femte ledd bokstav a

  Hensikten med kravet er å unngå brann, helsefare og luktproblemer. Røykkanalens tetthet har dessuten betydning for trekken. En røykkanal som ikke er tilstrekkelig tett gir dårlig trekk. I en skorstein som ikke er tilstrekkelig tett, kan det lett dannes sot.

b) ha yttersider som er tilstrekkelig tilgjengelige til at sprekkdannelser kan oppdages

• Veiledning til femte ledd bokstav b

  Sprekkdannelser i røykkanal og skorstein gir fare for røyk- og brannspredning. Det er derfor viktig at eventuelle sprekkdannelser er synlige slik at de kan utbedres.

  Preaksepterte ytelser

  1. Elementskorstein må ha minst to frie sider. De frie sidene kan
     1. kles med papirtapet som har ubetydelig strekkstyrke slik at sprekkdannelser i skorstein lett kan oppdages, eller
     2. forblendes med teglstein som bindes til skorsteinen med mørtel.

c) ha mulighet for fri bevegelse i forhold til tilstøtende bygningsdeler

• Veiledning til femte ledd bokstav c

  Hensikten med kravet er å unngå sprekker og utettheter i røykkanal eller skorstein.

d) ha tilfredsstillende mulighet for feiing og uttak av sot.

(1) Varmepumpe- og kuldeinstallasjoner skal prosjekteres og utføres slik at det ikke oppstår skade på person, miljø, installasjon eller byggverk.

• Veiledning til første ledd

  Rene prosessanlegg og flyttbare varme- og kuldeinnretninger er ikke omfattet av byggereglene.

  Henvisninger

  • Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften), kap. 6 og 6a.

(2) Installasjonen skal

a) være tett og ha nødvendig sikring mot unormale driftsforhold

• Veiledning til annet ledd bokstav a

  For utførelse av trykkprøving, tetthetsprøving og vakuumering av installasjonen vises til Norsk kulde- og varmepumpenorm.

  For installasjoner med miljøfarlige kuldemedier er det viktig at fyllingsmengden lett kan overvåkes. For overvåking kan det brukes manuelt utstyr, for eksempel seglass eller nivåglass. For større installasjoner benyttes vanligvis automatiske systemer.

  Avlastning for høyt trykk kan skje ved sikkerhetsventil eller sprengplate.

  Installasjon med kuldemedium som omfattes av produktforskriftens kap. 6 og 6a, kan ikke ha trykkavlastning med direkte avblåsning til omgivelsene.

b) ha automatisk regulering og tilpasses energiøkonomisk drift

• Veiledning til annet ledd bokstav b

  Ved å dimensjonere rør, rørdeler og ventiler slik at trykktapet blir energiøkonomisk optimalt, vil også energitapet bli lite. Hva som er energiøkonomisk optimalt avhenger av driftsforholdene, jf. Norsk kulde- og varmepumpenorm.

c) ha oppdelingsmulighet med avstengningsventil for gass og væske.

• Veiledning til annet ledd bokstav c

  Hensikten med oppdeling (seksjonering) er blant annet å hindre lekkasje av medium ved reparasjoner.

  Krav om oppdelingsmulighet vil vanligvis omfatte følgende komponenter:

  1. 1. kompressor
     2. væskesamler
     3. rørkjelkondensator
     4. fordamper med større fylling enn 30 kg
     5. annen trykkbeholder som inneholder mer enn 30 kg kuldemedium

(3) Maskin-, kulde- og fryserom med store mengder kuldemedium, og andre rom som kan være utsatt for lekkasjer av kuldemedium, skal ha

• Veiledning til tredje ledd

  For plassering av tanker for propan eller andre medium vises til forskrifter og temaveiledere utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, og til Norsk kulde- og varmepumpenorm.

a) gassvarslere

• Veiledning til tredje ledd bokstav a

  Krav om gassvarslere omfatter varslere for oksygenmangel. Kravet er satt for å redusere personrisiko ved eventuell lekkasje av kuldemedium.

b) muligheter for nødventilasjon.

• Veiledning til tredje ledd bokstav b

  Krav om muligheter for nødventilasjon (utlufting) er satt for å redusere personrisiko ved eventuell lekkasje av kuldemedium.

• Veiledning til bestemmelsen

  Vanninstallasjoner omfatter alle innvendige rørledninger for forbruksvann. I tillegg omfatter det installasjoner og utstyr som er fast tilknyttet ledningsnettet, og som inngår som en nødvendig del av byggverkets drift, inkludert utvendig tappested.

  I boliger og yrkesbygg brukes det ofte produkter som kobles på bygningens faste vanninstallasjon. Dette kan være oppvaskmaskin, is(vann)maskin, kaffemaskin og lignende. Slike produkter inngår ikke i ”bygningstekniske installasjoner”, og reguleres dermed ikke i byggteknisk forskrift. Forskriften gjelder her bygningens vanninstallasjon frem til tilkoblingspunktet for slike produkter. Kravene i forskriften må oppfylles selv om produktet har lekkasjesikring.

  Sprinkleranlegg og andre slokkeinstallasjoner som er en forlengelse av de ordinære vanninstallasjonene og utført med tilsvarende produkter som disse, omfattes av denne paragrafen så langt det passer. Unntak gjelder for prosessinstallasjoner, det vil si installasjoner som ikke regnes som bygningstekniske installasjoner og som ikke er nødvendig for byggverkets drift.

  Det er viktig at komponenter som benyttes er egnet til formålet. Benyttes det forskjellige fabrikater er det viktig at komponentene passer sammen. Produktdokumentasjon og monteringsanvisning angir for eksempel tildragningsmomenter, toleranse og bruksområder.

  Krav til dokumentasjon av produkter følger av forskrift om dokumentasjon av byggevarer (DOK).

(1) Installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at god helse ivaretas ved at

a) det velges produkter som ikke avgir stoffer som kan forringe kvaliteten på drikkevannet eller medføre helsefare

• Veiledning til første ledd bokstav a

  Rørmaterialer og installasjoner som er i kontakt med drikkevann, vil utsettes for tæring (korrosjon) på grunn av de kjemiske og fysikalske egenskapene ved vannet og mikrobiell aktivitet. Slik tæring medfører vanligvis redusert vannkvalitet. De ulike typene materialer (stål, jern, kobber, messing, plast mv.) påvirkes i ulik grad av de ulike vannkvalitetene. Det er derfor ofte ikke mulig å unngå at vannet gir korrosjon i enkelte av materialene som er tilstede i distribusjonssystemet.

  For plastbaserte materialer er det spesielt viktig med oppmerksomhet på utlekking av organiske stoffer og bakterievekst.

  Grenseverdier for helseskadelige stoffer i drikkevann er gitt i forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften).

  Preaksepterte ytelser

  1. Det må velges produkter som tilpasses vannkvaliteten slik at det opprettholdes god drikkevannskvalitet på tappestedet.

  Henvisninger

  • Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften)
  • REACH vedlegg XVII

b) bakterievekst forebygges

• Veiledning til første ledd bokstav b

  Legionellabakterier som er vanlige i naturen, kan formere seg i vanninstallasjoner dersom vekstvilkårene er oppfylt. Det er derfor viktig å forebygge vekst og spredning gjennom riktig prosjektering og drift av installasjonen.

  Optimal veksttemperatur for legionellabakterien er 37 °C, men den formerer seg mellom 20 °C og 45 °C. Den kan også formere seg langsomt ved lavere temperatur. Ved temperatur over 60 °C dør bakterien i løpet av noen minutter. Spredning av bakterien skjer oftest ved forstøvet vann og forekommer oftest på sensommer og høst. Eksempler på installasjoner hvor vekstforholdene kan være gunstige for bakterien er:

  1. 1. kjøletårn
     2. tappeutstyr med filter hvor slam og partikler samles
     3. dusjrør og slanger hvor dusjvann kan bli stående lenge, og hvor temperaturforholdene er gunstige for vekst
     4. vannsparende dusjhoder som produserer aerosoler
     5. luftfuktere
     6. boblebadekar

  Vekst og spredning av legionellabakterien kan forhindres ved at

  1. 1. Varmtvann i sirkulerende system holder minimum 65 °C.
     2. Plastmaterialer som kan utgjøre næring for bakteriene, unngås.
     3. Røranlegget dimensjoneres slik at installasjonen har normal vannhastighet for den enkelte rørdimensjon.

  Henvisninger

  • NS-EN 817:2008 Sanitær tappearmatur – Mekaniske blandere (PN 10) – Generelle tekniske krav
  • NS-EN 1111:2017 Sanitær tappearmatur – Termostatbatterier (PN 10) – Generelle tekniske krav

c) vanntemperatur ikke kan forårsake forbrenningsskade

• Veiledning til første ledd bokstav c

  Høye temperaturer på tappested for varmtvannet kan føre til skolding.

  Vanntemperaturen kan reguleres med blandeventil ved vannvarmeren, eller ved bruk av blandearmatur med temperatursperre på tappestedet.

  Preaksepterte ytelser

  1. Vanntemperaturen for vann til personlig hygiene må tilpasses brukerne.
  2. Armatur for varmtvann til personlig hygiene må ha (barne)sikring som sørger for at maksimumstemperaturen ved normal bruk ikke overstiger
     1. 38 °C ved tappestedet i bygninger der brukerne ikke selv kan forventes å kunne regulere temperaturen, for eksempel i barnehager, omsorgsboliger mv.
     2. 55 °C ved tappestedet i andre bygninger enn nevnt i bokstav a.

d) installasjonen er sikret mot tilbakestrømning og inntrengning av urene væsker, stoffer eller gasser og mot tilbakesug og tilførsel av vann fra annen vannkilde.

• Veiledning til første ledd bokstav d

  Den beste sikringen mot forurensning av vannforsyningsanlegget på grunn av tilbakestrømning eller inntrengning, kan oppnås ved at det etableres et luftgap mellom tappestedet og avløpet eller forurensningskilden.

  Preaksepterte ytelser

  1. Tappested over avløp må sikres med et luftgap på minimum 20 mm. Med luftgap forstås avstanden mellom tappestedets underkant og høyeste mulige vannstand i avløpet, som anses å være avløpets overkant.
  2. Tappested over avløp som mottar helsefarlig avfall, og over avløp med urolig vannstand, må sikres med et luftgap på minimum 50 mm.
  3. Slangekraner må sikres med tilbakeslagsventil eller ventil med løs kjegle.
  4. Tappested til bidéer, badekar med bunnfylling, hånddusjer, spyleventiler og lignende må sikres med vakuumventil.
  5. Tappested til utstyr som bekkenspylere, utslagsskåler, kjelinstallasjon, vaskeautomater, ejektoranlegg og lignende, samt tappested med slangekupling i laboratorier og tilsvarende, må sikres med vakuumventil og tilbakeslagsventil.
  6. Vannkilder med forskjellig vannkvalitet må knyttes sammen via en brutt forbindelse med et luftgap på minimum 50 mm.

(2) Utstyr og rør skal gi de forutsatte ytelser ved normalt driftstrykk.

• Veiledning til annet ledd

  Prosjektering av installasjoner omfatter å ivareta trykkreduksjon, der det er nødvendig. Ved for lavt vanntrykk kan det installeres eget trykkøkningssystem.

  Preaksepterte ytelser

  1. Dersom normalt vanntrykk i hovedledninger overstiger 0,6 MPa (60 m VS), må det monteres reduksjonsventil.

(3) Installasjoner skal

a) tilrettelegges for framtidig vedlikehold og være lett utskiftbare

• Veiledning til tredje ledd bokstav a

  Tilrettelegging for fremtidig utskiftning av installasjonen er spesielt viktig for ledninger som ligger skjult i bygningskroppen.

  Rør i sprinkleranlegg kan støpes inn der dette er i samsvar med gjeldende norske standarder og produktdokumentasjon med monteringsanvisning.

b) tåle indre og ytre belastninger og kjemiske påvirkninger

• Veiledning til tredje ledd bokstav b

  Kjemiske påvirkninger kan skyldes variasjoner i vannkvalitet, og påvirkninger fra omkringliggende forurensningskilder og bygningsdeler. Slike påvirkninger kan føre til korrosjon eller forkalkninger på, eller i installasjonen.

  Preaksepterte ytelser

  1. Installasjonen må ha festeanordninger som tåler den forutsatte belastningen. Til forskjellig underlag må det benyttes anbefalt forankring, se produktdokumentasjon og monteringsanvisning for produktene.
  2. Ekspansjonskrefter må ikke medføre skade på rørledningssystemet eller bygningsdeler.
  3. Ved montering av rørledninger må det tas hensyn til at materialet kan utvide seg ved temperaturendringer.
  4. Ved innstøping må det sikres fri bevegelse av hele ledningen, for eksempel ved at ledningen omsluttes av myk isolasjon.
  5. Ved fare for støy, skadelige vibrasjoner eller trykkstøt, må det monteres støy- og vibrasjonsdempende utstyr. Forankringen må kunne oppta trykkstøt.

c) sikres mot frostskader

• Veiledning til tredje ledd bokstav c

  Det er viktig å legge ledningsnettet på en slik måte at en unngår frostpåkjenning. Dette gjelder spesielt der ledningen føres inn i bygningen, og gjennom kalde rom eller områder som er utsatt for kuldegjennomslag.

  For å oppnå frostsikring av installasjonen kan ledningene isoleres, eller det kan tilføres varme, for eksempel med varmekabel der hvor det er vanskelig å isolere.

  Sikkerhet mot frostskader kan oppnås ved å tilrettelegge for at installasjonen enkelt kan tømmes for vann ved lengre tids fravær.

  For frostsikring av sprinkleranlegg vises til NS-EN 12845:2015+A1:2019, NS-EN 16925:2018+AC:2020 og NS-EN 16925:2018/NA:2019.

d) ha tilstrekkelig tetthet mot lekkasje.

• Veiledning til tredje ledd bokstav d

  For tetthetsprøving av rørledninger av plast vises til NS-EN ISO 3503:2015, NS-EN ISO 3458:2015 og NS-EN ISO 3459:2022.

  For tetthetsprøving av sprinkleranlegg vises til NS-EN 12845:2015+A1:2019, NS-EN 16925:2018+AC:2020 og NS-EN 16925:2018/NA:2019

  Preaksepterte ytelser

  1. Kravet om tetthet er oppfylt dersom installasjonen er tett når rørledningene settes under et trykk på maksimum 1 MPa (100 m VS), og minimum 0,1 MPa (10 m VS) høyere enn det størst forekommende driftstrykket.
  2. Kravet til tetthet omfatter rørstuss på vanninstallasjonen som er tilrettelagt for tilkobling av vannbrukende produkter, som oppvaskmaskin, kaffemaskin og lignende. En fagmessig plugget rørstuss regnes som lekkasjesikker.

(4) Lekkasje skal kunne oppdages enkelt og ikke føre til skade på installasjoner og bygningsdeler.

• Veiledning til fjerde ledd

  Vannskadesikre installasjoner er vannledninger som er prosjektert og utført med spesiell vekt på å hindre at det oppstår vannskader. Slike løsninger kjennetegnes ved at de har lang levetid, er lett utskiftbare og at det legges til rette for enkel betjening, ettersyn og vedlikehold. Vannskadesikre installasjonsmetoder kan være:

  1. 1. åpent rørsystem i rom med vanntett gulv og sluk
     2. plassering av rør i skap eller innredning, men slik at lekkasjer synliggjøres og stoppes
     3. plassering av rør i sjakt eller innkassing, men slik at lekkasjer synliggjøres og stoppes
     4. rør-i-rør-system når rør legges skjult i vegg/tak eller i systemhimling, og legges med fordelersystem i vanntett skap med avløp til våtromsgulv

  Preaksepterte ytelser

  1. Lekkasjer fra innebygde sisterner eller lignende må synliggjøres. I andre rom enn våtrom må lekkasjen i tillegg føre til at vannet stenges automatisk.
  2. Hvis bygningens faste vanninstallasjon har et innendørs tappested hvor lekkasjevannet ikke vil renne til et sluk eller i et overløp, må det monteres en automatisk lekkasjestopper. Det samme gjelder for tilkoblingspunkter for produkter og utstyr som bruker vann, for eksempel vaskemaskin og oppvaskmaskin. Automatisk lekkasjestopper er en fuktføler som gir signal til en ventil som stenger vanntilførselen.
  3. Sprinkleranlegg utført i samsvar med NS-EN 12845:2015+A1:2019 eller NS-EN 16925:2018+AC:2020 og NS-EN 16925:2018/NA:2019 utgjør normalt ingen fare for fuktskader, i den tiden anlegget ikke er utløst. Det vil derfor ikke være krav til sikring mot utilsiktet vannutstrømning fra anlegget.
  4. I bygg med sprinkleranlegg må lekkasjestopperen monteres etter monteringspunktet for sprinkleranlegget.

(5) Det skal være tilfredsstillende avstengningsmulighet med stoppekran som er lett tilgjengelig og merket.

• Veiledning til femte ledd

  En godt merket og lett tilgjengelig stoppekran vil redusere konsekvensene av lekkasjer fra vanninstallasjonene.

  Preaksepterte ytelser

  1. Det må være innvendig stoppekran som er plassert før første avstikker på vannledningen.
  2. I bygning med flere bruksenheter eller boenheter må vanntilførselen til hver enhet kunne avstenges.

• Veiledning til bestemmelsen

  Bestemmelsen omfatter rør, utstyr, taknedløp mv. i eller på byggverket, som er fast tilknyttet avløpsnettet og som inngår som en nødvendigdel av byggverkets drift.

  Takvann er omfattet av bestemmelsen om overvann, jf. § 15-8.

(1) Installasjoner skal

a) prosjekteres og utføres slik at avløpsvannet ledes bort i takt med den tilførte vannmengden

• Veiledning til første ledd bokstav a

  Preaksepterte ytelser

  1. Krav om tilstrekkelig bortledning kan oppfylles om ledningen dimensjoneres etter NS 3055:1989.

b) tilrettelegges for høy driftssikkerhet og for effektiv drift og vedlikehold

• Veiledning til første ledd bokstav b

  Det er viktig at komponenter som benyttes er egnet til formålet. Benyttes det forskjellige fabrikater er det viktig at komponentene passer sammen. Produktdokumentasjon og monteringsanvisning angir for eksempel tildragningsmomenter, toleranse og bruksområder.

  Krav til dokumentasjon av produkter følger av forskrift om omsetning og dokumentasjon av byggevarer.

c) tåle indre og ytre belastninger og kjemiske påvirkninger

• Veiledning til første ledd bokstav c

  Bestemmelsen omfatter belastninger fra variasjoner i avløpsvannet samt ytre påvirkninger fra omkringliggende forurensningskilder og bygningsdeler, som for eksempel kan føre til korrosjon eller avleiringer i installasjonen.

  Preaksepterte ytelser

  1. Installasjonen må ha festeanordninger som tåler den forutsatte belastningen. Til forskjellig underlag må det benyttes anbefalt forankring, se produktdokumentasjon og monteringsanvisning for produktene.
  2. Ekspansjonskrefter må ikke føre til skade på rørledningssystemet eller bygningsdel.
  3. Ved innstøping må det sikres fri bevegelse av hele ledningen, for eksempel ved at ledningen omsluttes av myk isolasjon.
  4. Ved fare for støy og skadelige vibrasjoner, må det monteres støy- og vibrasjonsdempende utstyr.

d) sikres mot frostskader

• Veiledning til første ledd bokstav d

  Det er viktig å legge avløpsledningen på en slik måte at en unngår frostpåkjenning. Dette gjelder spesielt rør gjennom kalde rom, eller i områder utsatt for kuldegjennomslag.

  Sikkerhet mot frostskader kan også oppnås ved at det tilrettelegges for at installasjonen enkelt kan tømmes, eller på annen måte sikres ved lengre tids fravær.

e) ha tilstrekkelig tetthet mot lekkasje.

• Veiledning til første ledd bokstav e

  For tetthetsprøving av rørledninger av plast vises til NS-EN ISO 3503:2015, NS-EN ISO 3458:2015 og NS-EN ISO 3459:2022.

  Preaksepterte ytelser

  1. Avløpsledninger må være tette både mot innvendig og utvendig trykk, inklusiv utvendig væsketrykk.
  2. Avløpsinstallasjonen må utføres slik at framtidige driftsforstyrrelser i avløpsnettet ikke fører til lekkasjer på avløpsledninger, under den lavest beliggende avløpsåpningen. Om nødvendig forsynes avløpsinstallasjonen med effektive forankringer.

  Henvisninger

  • NS-EN 1610:2015 Utførelse og prøving av avløpsledninger

(2) Utstyr som er fast tilknyttet avløpsnettet skal ha vannlås eller tilsvarende funksjon.

• Veiledning til annet ledd

  Hensikten med vannlås er å unngå luktproblemer fra avløpsinstallasjoner.

(3) For å hindre tilbakestrømning skal vannstanden i den lavest beliggende vannlåsen ha nødvendig høyde over den innvendige toppen på hovedledningen i forgreningspunktet.

• Veiledning til tredje ledd

  Hensikten med kravet er å hindre tilbakestrømning.

  Preaksepterte ytelser

  1. Vannstanden i den lavest monterte vannlåsen, og innvendige kummer og tanker, må ligge minimum 0,90 meter høyere enn innvendig topp i hovedledningen, målt i stikkledningens forgreining på hovedledningen.

(4) Avløpsinstallasjoner skal ha minst én lufteledning som er ført til det fri uten vannlås, med mindre det dokumenteres at avløpet kan fungere tilfredsstillende ved bruk av en annen løsning.

• Veiledning til fjerde ledd

  For bygninger med eget avløpsrenseanlegg, er det viktig at det ikke skapes sterk trekk av luft gjennom renseanlegget. Slik trekk kan motvirkes ved å plassere en vannlås ved innløpet til renseanlegget.

  For avløpsanlegg der avløpet ikke går til offentlig hovedledning, kan det vurderes andre løsninger enn åpen lufteledning, så lenge det kan dokumenteres tilfredsstillende funksjon.

  Preaksepterte ytelser

  1. Lufteledningen for avløpssystemet må føres til det fri over øverste installasjon.

(5) Installasjoner skal ha nødvendige rensepunkter for rengjøring. Avløpsrør skal være selvrensende.

• Veiledning til femte ledd

  Preaksepterte ytelser

  1. Rensepunktene må være lett tilgjengelige.
  2. I bygninger med flere bruksenheter eller boenheter må avløpsledningen fra den enkelte enhet kunne renses uten at man trenger atkomst til en eller flere av de andre enhetene.

(1) Anlegg skal prosjekteres og utføres slik at god helse ivaretas ved at

a) det velges produkter som ikke avgir stoffer som kan forringe kvaliteten på drikkevannet eller medføre helsefare

• Veiledning til første ledd bokstav a

  Rørmaterialer og installasjoner som er i kontakt med drikkevann, vil utsettes for tæring (korrosjon) på grunn av de kjemiske og fysikalske egenskapene ved vannet og mikrobiell aktivitet. Slik tæring medfører vanligvis redusert vannkvalitet. De ulike typene materialer (stål, jern, kobber, messing, plast mv.) påvirkes i ulik grad av de ulike vannkvalitetene. Det er derfor ofte ikke mulig å unngå at vannet gir korrosjon i enkelte av materialene som er tilstede i distribusjonssystemet.

  For plastbaserte materialer er det spesielt viktig med oppmerksomhet på utlekking av organiske stoffer og bakterievekst.

  Grenseverdier for helseskadelige stoffer i drikkevann er gitt i forskrift om vannforsyning og drikkevann.

  Preaksepterte ytelser

  1. Materialvalg for vannforsyningsanlegg må tilpasses vannkvaliteten og grunnforholdene, slik at god drikkevannskvalitet opprettholdes under transport i ledningsnettet.

  Henvisninger

  • Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften), FOR-2016-12-22-1868
  • Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) (LOV 1981-03-13-6)
  • Krav til dokumentasjon av produkter følger av forskrift om dokumentasjon av byggevarer (DOK).
  • Eksempler på dokumenterte produkter er armaturer testet i henhold til NS-EN 817:2008, NS-EN 1111:2017 og produkter som oppfyller NKB produktregler.

b) ledningsnett er sikret mot tilbakestrømning og inntrengning av urene væsker, stoffer eller gasser. Dette gjelder også for tilbakesuging og tilførsel av vann fra annen vannkilde og installasjon.

• Veiledning til første ledd bokstav b

  For å redusere faren for innsuging av forurenset vann, bør vannledninger legges høyere enn avløpsledninger.

  Vannkummer kan dreneres til overvannsledning, bekk eller godt drenert grunn.

(2) Anlegg skal være dimensjonert slik at det gir tilstrekkelig mengde og tilfredsstillende trykk til å dekke vannbehovet, inklusiv slokkevann.

• Veiledning til annet ledd

  Ved lavt vanntrykk kan det eventuelt installeres eget trykkøkningssystem.

  I tettbygde områder vil det være tilstrekkelig med et vanntrykk på 2,5 bar eller mer, ved tilknytningspunktet på hovedledningen.

  For slokkevannsmengder se § 11-17 annet ledd.

  Dersom normalt vanntrykk inne i bygningen overstiger 6,0 bar, vil det vanligvis være behov for en innvendig reduksjonsventil.

  Preaksepterte ytelser

  1. Dimensjonerende vannføring må leveres med et trykk på minimum 1,0 bar ved brannuttak.

(3) Vannforsyningsanlegg skal

a) tilrettelegges for høy driftssikkerhet og for effektiv drift og vedlikehold

• Veiledning til tredje ledd bokstav a

  Det er en forutsetning for høy driftssikkerhet at vannforsyningsanlegg er innmålt i både x, y og z koordinater, og dokumentert sammen med annen informasjon av betydning for stedet.

  For å oppnå høy driftssikkerhet i anlegget kan vannledningsnettet bygges opp som ringledninger.

  Ringledninger gir stor leveringssikkerhet ved brudd og reparasjoner.

  Ringledninger bidrar til at vannet får kortest mulig oppholdstid i vannledningsnettet, og det kan redusere faren for at forurenset vann trekkes inn i ledningen.

  Ved kryssing av sjøområder og innlandsvassdrag der sårbarheten er stor, kan det legges to ledninger.

  Det må foreligge dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold, jf. kap. 4. Koordinatlister og målsatte kartskisser er en del av denne dokumentasjonen.

  Preaksepterte ytelser

  1. Dimensjonering og materialvalg for vannforsyninganlegg må tilpasses vannkvaliteten og grunnforholdene slik at forutsatt levetid kan oppnås.
  2. Dersom vannledninger legges under byggverk og bygninger, må de legges i varerør, kulvert eller tilsvarende.
  3. Dersom kommunen gir tillatelse til overbygging av eksisterende vannledninger, må det iverksettes kompenserende tiltak som inntrekking av rør eller annet. Ved overbygging av mindre stikkledninger (vannledninger med innvendig diameter inntil 25 mm) kan det være tilstrekkelig å legge til rette for inntrekking av nye rør.
  4. Avstand fra bygning til utvendige vannledninger må være minimum 4 meter, med mindre annet fremgår av plan, lokal VA-norm, dispensasjon eller avtale med ledningseier (kommunen eller private, eksempelvis naboen som har stikkledning under eiendommen).
  5. Vannforsyningsanlegg må være tilrettelagt for rengjøring og desinfeksjon. Dette innebærer at:
     1. vannledninger må utformes for rengjøring med vannspyling og for desinfeksjon med klor eller lignende
     2. vannledninger må kunne spyles med vann, uten at det oppstår undertrykk på ledningsnettet
     3. hovedledninger må tilrettelegges for rengjøring med renseplugg.
  6. Nye vannforsyningsanlegg må rengjøres før de tas i bruk.
  7. Stikkledninger mellom hovedledning og bygning må utformes slik at vann ikke kan strømme fra hovedledningen, gjennom bygningen og ut på hovedledningen igjen. Dette innebærer at bygningen ikke kan ha to tilknytningspunkter til hovedledningsnettet. Unntaket er sprinkleranlegg, se NS-EN 12845:2015, NS-EN 16925:2018+NA:2019 og NS-INSTA 900-2:2010.
  8. Ledningsnettet må være sikret mot tilbakestrømning av urene væsker, stoffer, gasser eller vann fra annen vannkilde eller installasjon. Aktuelle sikringstiltak fremgår av NS-EN 1717:2000 og VA/Miljø-blad nr. 61 om sikring mot tilbakestrømning av forurenset væske til drikkevannsledninger.
  9. Ved kryssing av gamle industriområder, eller andre steder der grunnen kan være forurenset, må det velges diffusjonstette ledninger eller annen utførelse som sikrer mot inntrengning av forurensninger. Oljebaserte produkter vil kunne trenge gjennom rørvegger på enkelte ledninger når de legges i forurenset grunn.

b) tåle indre og ytre belastninger, og kjemiske påvirkninger

• Veiledning til tredje ledd bokstav b

  Indre og ytre belastninger kan blant annet være termiske og mekaniske. Kjemiske påvirkninger kan skyldes variasjoner i vannkvalitet, samt påvirkninger fra omkringliggende forurensningskilder og bygningsdeler. Slike påvirkninger kan føre til korrosjon eller forkalkninger på eller i installasjonen.

  Materialer må velges ut fra helsemessige-, sikkerhetsmessige- og holdbarhetskriterier for å sikre forventet levetid.

  Oppfyllelse av kravet kan blant annet dokumenteres gjennom produktdokumentasjon.

c) sikres mot frostskader

• Veiledning til tredje ledd bokstav c

  Anlegget kan frostsikres ved å isolere ledningene eller sørge for varmetilførsel, for eksempel med varmekabel der det er vanskelig å isolere.

d) ha tilstrekkelig tetthet mot lekkasje ved maksimalt driftstrykk.

• Veiledning til tredje ledd bokstav d

  Preaksepterte ytelser

  1. Før vannledninger tas i bruk, må de trykkprøves (tetthetsprøves) og tilfredsstille krav til tetthet, jf. NS-EN 805:2000. For drikkevanns­installasjoner vises også til NS-EN 806-1:2000.
  2. Anleggene må utformes slik at lekkasjetapet kan overvåkes, og lekkasjene lokaliseres og stenges (avstengingsventiler, sonevannmålere, uttak for montering av hydrofoner for måling av lekkasjestøy osv.).

(4) Stikkledning for vannforsyningsanlegg som ikke lenger brukes, skal frakobles.

• Veiledning til fjerde ledd

  Der vannledning tas ut av bruk permanent eller for et lengre tidsrom, skal eier koble ledningen fra hovedledningsanlegget når hensynet til forsvarlig helse, miljø eller sikkerhet krever dette, jf. pbl. § 31-3. Tiltakene må dokumenteres.

  Hensikten er å unngå lekkasjer på vannledninger og å vite hvor de fungerende stikkledningene ligger.

  Preaksepterte ytelser

  1. Stikkledning som ikke lenger er i bruk, må frakobles ved tilknytningspunktet på hovedledningen eller der kommunen anviser.

(1) Løsninger for infiltrasjon, fordrøyning og avledning av overvann skal til sammen dimensjoneres for nedbør med klimajustert 100-års gjentaksintervall, så langt ikke annet er bestemt i arealplan.

• Veiledning til første ledd

  Hensikten med bestemmelsen er å sikre at overvann håndteres lokalt og unngå at overvann tilføres hovedledningen. Overvannshåndtering bør i utgangspunktet reguleres i kommunale arealplaner. Lokale krav vil kunne forhindre over- eller underdimensjonering av overvannsløsninger. Dersom kommunale arealplaner ikke stiller krav til håndtering av overvann, gjelder kravene i forskriften. Se også pbl. § 28-10 første ledd.

  For søknader som kommer inn til kommunen før 1. januar 2025, kan tiltakshaver velge å følge § 15-8 første og annet ledd slik de gjaldt før forskriftsendringen 1. januar 2024. Se forskrift- og veiledningstekst slik den var før endringen (pdf).

  Bestemmelsen gjelder håndtering av overvann på en eiendom i forbindelse med at det skal utføres byggetiltak på eiendommen. Naturlig avrenning fra areal som ikke er utbygd, faller utenfor bestemmelsen. Bestemmelsen gjelder ikke for overvann som renner inn fra andre eiendommer. Kommunen kan stille krav om opparbeiding av offentlige anlegg etter pbl. § 18-1 eller private fellesanlegg etter pbl. § 18-2.

  Nedbør med klimajustert 100-års gjentaksintervall

  Etter bestemmelsen skal overvannshåndteringen dimensjoneres for nedbør med klimajustert 100-års gjentaksintervall. Samme dimensjonerende grunnlag er anbefalt både av NVE og Miljødirektoratet i sine veiledninger. Nivået gjelder bare der kommunene ikke har fastsatt et annet dimensjoneringsgrunnlag i planbestemmelser.

  Dimensjonerende nedbør blir ofte beskrevet med årstall for hvor ofte en kan vente den mest intense nedbøren. Med 100-års gjentaksintervall eller 100-årsnedbøren menes den kraftigste nedbøren man regner med kommer i løpet av 100 år.

  Dimensjonerende nedbør presenteres ofte ved IVF-kurver:

  • Intensitet: hvor mye nedbør som maksimalt kommer på én gang,
  • Varighet: tidsskala for nedbør, f.eks. fra 1 minutt og opp til 24 timer, og
  • Frekvens: hvor ofte det kommer nedbør. 

  Nettsidene til Norsk Klimaservicesenter har offisiell IVF-statistikk for flere nedbørstasjoner i Norge.

  Videre skal gjentaksintervallet være klimajustert. Dette betyr at den dimensjonerende nedbøren tilpasses forventet fremtidig klima, med formål om å redusere risikoen fra skadevirkningene av klimaendringer. Klimaframskrivninger viser at det forventes at episoder med kraftig nedbør vil øke vesentlig både i intensitet og hyppighet. Dette vil også føre til mer overvann. Ved å benytte et klimajustert nivå, vil man sikre at byggetiltakene som prosjekteres og utføres, vil tåle fremtidige klimaendringer og være tilstrekkelig robuste.

  Norsk Klimaservicesenters fylkesvise klimaprofiler viser anbefalt klimapåslag for dimensjonerende nedbør. I tillegg til de regionale klimaprofilene, bør lokale forhold på tomta vurderes ved beregning av overvann.

  Beregning av overvann bør gjøres ut fra de til enhver tid beste metodene for framskrivning av nedbør.

  Infiltrasjon, fordrøyning og avledning – treleddsstrategi

  Etter bestemmelsen skal overvann håndteres gjennom bruk av infiltrasjon, fordrøyning og avledning, jf. pbl. § 28-10 første ledd. Dette omtales gjerne som treleddsstrategien for overvann:

  1. Infiltrasjon: Avrenning forsinkes eller forhindres ved at vann infiltreres i grunnen –enten gjennom dekker som vann naturlig trekker gjennom (for eksempel grus eller plener) eller kunstige strukturer (for eksempel regnbed).
  2. Fordrøyning: Overskuddsvann som ikke kan infiltreres på den enkelte eiendom, ledes til anlegg for fordrøyning, som for eksempel et åpent vannmagasin
  3. Avledning: Når overvannsmengden overstiger kapasiteten for infiltrasjon og fordrøyning, må overvannet avledes til trygg resipient, som oftest til sjø eller vassdrag. Avledning kan være åpne vannveier eller planlagte flomveier.

  Bestemmelsen stiller ikke konkrete krav om hvordan infiltrasjon, fordrøyning og avledning skal benyttes. De løsningene som benyttes, må til sammen håndtere nedbør med klimajustert 100-års gjentaksintervall.

  Infiltrasjon og fordrøyning er å foretrekke ut fra miljøhensyn og avløpsnettets begrensninger til å ta imot store nedbørsmengder. Overvann som ikke blir håndtert på denne måten, må avledes på forsvarlig måte gjennom en trygg flomvei. Lokal håndtering av overvannet er også fordelaktig med tanke på vannbalansen i området, jf. vannressursloven § 7 annet ledd. For tiltak mot overvann anbefales det bruk av naturbaserte løsninger.

  Når lokal håndtering av overvannet ikke er mulig ut fra naturgitte og praktiske grunner, kan kommunen bestemme at overvannet ledes bort i egne ledninger til vassdrag. Kommunen er vassdragsmyndighet jf. forskrift om hvem som skal være vassdragsmyndighet etter vannressursloven.

  

  
  

(2) Drensvann skal i størst mulig grad infiltreres eller på annen måte håndteres lokalt. Avledning av drensvann skal skje slik at det ikke oppstår oversvømmelse eller andre ulemper ved dimensjonerende regnintensitet.

• Veiledning til annet ledd

  Drensvann skal håndteres lokalt for å sikre vannbalansen i området og unngå overbelastning på avløpsanlegg. Lokal håndtering av drensvann vil bidra til å opprettholde vannets naturlige kretsløp. Dette kan skje for eksempel gjennom infiltrasjon eller utslipp til resipient, for eksempel sjø eller vassdrag.

  Løsning for håndtering av drensvann bør ta hensyn til fremtidig klima og lokale forhold.

(3) Byggverk skal sikres mot oversvømmelse som følge av høy vannstand eller overtrykk i avløpsledning. Sjenerende lukt skal ikke forekomme.

• Veiledning til tredje ledd

  Det kan oppstå overtrykk i en hovedavløpsledning, for eksempel på grunn av tilstopping, stor tilrenning eller høy vannstand i vassdrag og sjø.

  Det er hensiktsmessig at hovedavløpsledninger tåler overtrykk. Den tillatte grensen for overtrykk må være kjent når det planlegges å tilknytte avløpsledninger og bygninger.

  Kummer med lavt falltap og selvrensende ledninger øker kapasiteten til avløpsledningene. Slike anlegg reduserer faren for oversvømmelse.

  Preaksepterte ytelser

  1. Den laveste beliggende vannlåsen og innvendige kummer og tanker på overvannsledninger og felles avløpsledninger, må ligge minimum 0,90 meter høyere enn den innvendige toppen på hovedledningen i forgreningspunktet. Dette reduserer faren for oversvømmelse i byggverk og bygninger hvis det skjer en tilstopping i ledninger, eller hvis det er stor tilrenning.
  2. Der det ikke er praktisk mulig å innfri angitt overhøyde, må det vurderes kompenserende tiltak som tilbakestrømningssikring og pumping.
  3. For å hindre vond lukt fra avløpsledninger, må luftstrøm i stikkledninger hindres ved hjelp av vannlåser.

(4) Avløpsanlegg skal

a) prosjekteres og utføres slik at avløpsvann bortledes i takt med tilført vannmengde, og slik at god helse ivaretas

• Veiledning til fjerde ledd bokstav a

  Avskjærende avløpsanlegg med overløp til resipient må ha utslippstillatelse etter forurensningsloven.

  Preaksepterte ytelser

  1. Anlegg for sanitært avløpsvann (spillvann) må dimensjoneres for største forventede belastning. Ved særlig store spillvannsmengder kan det, for eksempel for industriområder, være nødvendig å prosjektere for utjevning av vannføringen.
  2. Overvannsledninger og fellesledninger som mottar både avløpsvann og overvann, må dimensjoneres på grunnlag av et fastsatt gjentaksintervall for tilrenning.
  3. Når tilrenningen overstiger kapasiteten til avskjærende avløpsledning, kan den overskytende vannmengden avlastes via overløp til nærmeste vassdrag eller sjø.

  Henvisninger

  • Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)
  • NS-EN 12566-3:2016 Små avløpsrenseanlegg for opptil 50 pe – Del 3: Prefabrikkerte renseanlegg og/eller renseanlegg montert på stedet for husholdningsspillvann
  • NOU 2010:10: Tilpassing til eit klima i endringVA/Miljøblad 100/2018. Avløp i spredt bebyggelse – valg av løsning. Norsk Rørsenter AS
  • www.avlop.no – informasjonsside for mindre avløpsanlegg. NIBIO
  • NOU 2015:2016: Overvann i byer og tettsteder — Som problem og ressurs

b) tilrettelegges for høy driftssikkerhet og for effektiv drift og vedlikehold

• Veiledning til fjerde ledd bokstav b

  Det er en forutsetning for høy driftssikkerhet at avløpsanlegg er innmålt i både x, y og z koordinater, og dokumentert sammen med annen informasjon av betydning for stedet.

  Det må foreligge dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold, jf. kap. 4. Koordinatlister og målsatte kartskisser er en del av denne dokumentasjonen.

  Preaksepterte ytelser

  1. Dersom avløpsledninger legges under byggverk og bygninger, må de legges i varerør, kulvert eller tilsvarende.
  2. Dersom kommunen gir tillatelse til overbygging av eksisterende avløpsledninger, må det iverksettes kompenserende tiltak som inntrekking av rør eller annet. Ved overbygging av mindre stikkledninger (spillvannsledninger med innvendig diameter inntil 100 mm) kan det være tilstrekkelig å legge til rette for inntrekking av nye rør.
  3. Avstand fra bygning til utvendige avløpsledninger må være minimum 4 meter med mindre annet fremgår av plan, lokal VA-norm, dispensasjon eller avtale med ledningseier (kommunen eller private, eksempelvis naboen, som har stikkledning under eiendommen).

c) være selvrensende og ha nødvendige punkter for inspeksjon og rengjøring

• Veiledning til fjerde ledd bokstav c

  Preaksepterte ytelser

  1. Avløpsledninger må ha ledningsføring og innvendig overflate som forebygger tilstopping.
  2. Det må legges til rette for:
     1. rørinspeksjon med kamera
     2. høytrykksspyling, der det i utvalgte kummer legges til rette for samtidig spyling og suging

d) tåle indre og ytre belastninger samt kjemiske påvirkninger

• Veiledning til fjerde ledd bokstav d

  Indre og ytre belastninger kan blant annet være termiske og mekaniske. Materialer må velges ut fra sikkerhetsmessige- og holdbarhetskriterier for å sikre forventet levetid

  Oppfyllelse av kravet kan blant annet dokumenteres gjennom produktdokumentasjon.

e) sikres mot frostskader

• Veiledning til fjerde ledd bokstav e

  Anlegget kan frostsikres ved å isolere ledningene eller sørge for varmetilførsel, for eksempel med varmekabel der det er vanskelig å isolere.

f) ha tilstrekkelig tetthet mot lekkasje.

• Veiledning til fjerde ledd bokstav f

  Preaksepterte ytelser

  1. Krav til tetthet kan oppfylles ved å tilfredsstille krav i NS 3550:1986 Selvfallsledninger og kummer og Tetthetsprøving med luft NS-EN 1053:1995.

  Henvisninger

  • NS-EN 1451-1:2017 Rørledninger av plast for bortledning av avløpsvann (høy og lav temperatur) i bygninger. Polypropylen (PP) – Del 1: Krav til rør, rørdeler og system.

(5) Stikkledning for avløpsanlegg som ikke lenger brukes, skal frakobles.

• Veiledning til femte ledd

  Der avløpsledning tas ut av bruk permanent eller for et lengre tidsrom, skal eier koble ledningen fra hovedledningsanlegg når hensynet til forsvarlig helse, miljø eller sikkerhet krever dette, jf. pbl. § 31-3. Tiltakene må dokumenteres.

  Hensikten er å unngå innlekking av fremmedvann på avløpsledninger, og å vite hvor de fungerende stikkledningene ligger.

  Preaksepterte ytelser

  1. Stikkledning som ikke lenger er i bruk må frakobles ved tilknytningspunktet på hovedledning, eller der kommunen anviser.

• Veiledning til bestemmelsene om løfteinnretninger

  I byggteknisk forskrift omfatter begrepet “løfteinnretning” heiser, løfteplattformer, rulletrapper, rullende fortau og trappeheiser.

  Heiser og tilhørende sikkerhetskomponenter er regulert i et eget direktiv (heisdirektivet), mens andre løfteinnretninger reguleres i maskindirektivet.

  Heisdirektivet (direktiv 2014/33/EU) er implementert i norsk regelverk gjennom forskrift om omsetning og dokumentasjon av heiser og sikkerhetskomponenter for heiser.

  De harmoniserte standardene for heis er NS-EN 81-20:2020 og NS-EN 81-50:2020.

• Veiledning til bestemmelsen

  Direktivet oppgir generelle helse- og sikkerhetskrav som må oppfylles for at heiser skal kunne omsettes i EU/EØS-området. I det gjeldende norsk regelverket er kravene til helse og sikkerhet for heiser tatt inn i forskrift om omsetning og dokumentasjon av heiser og sikkerhetskomponenter for heiser.

  I tillegg stiller byggteknisk forskrift enkelte krav i forbindelse med at heiser installeres i byggverk. Løfteinnretningen er en integrert del av byggverket og er avhengig av bygningsteknisk prosjektering og utførelse.

  Grunnleggende krav til helse og sikkerhet i heisdirektivet kan oppfylles ved installering av heis etter NS-EN 81-20:2020 og NS-EN 81-50:2020 og underliggende standarder i serien.

  NS 3808:2017 gjelder for eksisterende heiser. Denne standarden erstatter temaveilederen HO-2/2008.

  Bestemmelsene i forskriften er hjemlet i plan- og bygningsloven § 29-5 fjerde ledd og § 29-9. Eieren av en løfteinnretning er ansvarlig for at installasjonen er sikkerhetsmessig forsvarlig og at ettersyn, vedlikehold, reparasjoner og sikkerhetskontroll er utført i henhold til plan- og bygningsloven § 29-9 fjerde ledd, bokstav a til d.

(1) Den sikkerhetsmessige utformingen av heiser, herunder krav til tilgjengelighet, skal være i henhold til forskrift om omsetning og dokumentasjon av heiser og sikkerhetskomponenter for heiser.

(2) Der det stilles krav om heis etter § 12-3 skal heisen være tilpasset personer med funksjonsnedsettelse. Størrelsen på heisstolen skal dimensjoneres for forutsatt bruk. Den frie bredden for døråpningen til en heis skal være minimum 0,9 m. De omliggende veggene skal være tilstrekkelig synlige i forhold til heisen.

• Veiledning til annet ledd

  Ved prosjektering av en heis må heisstolen tilpasses slik at den gir tilstrekkelig kapasitet.

  NS-EN 81-70:2003+A1:2004 Del 70: Tilgjengelighet til heis for personer inklusive funksjonshemmede personer  og NS-EN 81-70:2021+A1:2022 Del 70: Tilgjengelighet til heis for personer inklusive funksjonshemmede personer, definerer heistype 3 og anbefaler i pkt. 5.2.1 en dørbredde for denne heistypen med lysmål 1,1 meter.

  Tidligere var det et krav til luminanskontrast til heisdøren. Dette kravet er nå en preakseptert ytelse til de omliggende veggene til heisdøren.

  Preaksepterte ytelser

  1. Luminanskontrasten til de omliggende veggene må være på minimum 0,4 i forhold til heisdøren.

(3) Heisinstallatøren og de ansvarlige foretakene i byggesaken skal sørge for å gi hverandre nødvendig informasjon som er av betydning for utformingen og dimensjoneringen av heisanlegg og bygningstekniske forhold. Informasjonsutvekslingen skal sikre forsvarlig drift og sikker bruk av heisen.

• Veiledning til tredje ledd

  Standard NS-EN 81-20:2020 pkt. 0.4.2 og Annex E gir en oversikt over hvilken informasjon som det er nødvendig at heisinstallatøren og de ansvarlige foretakene i byggesaken utveksler.

(4) Installasjon, rom og sjakt for heisen skal ikke utsettes for temperatur og miljø som kan skape driftsproblemer eller vanskeliggjøre vedlikehold.

• Veiledning til fjerde ledd

  Standarden NS-EN 81-20:2020 pkt. 04.16 gir en anvisning på at utrustingen til heisen bør ha en omgivelsestemperatur som er innenfor området 5-40 °C. Installasjonen må være konstruert for de klima- og miljøpåvirkninger som kan forventes.

  Ved installasjoner i kalde områder bør det sikres at temperaturen ikke utgjør en risiko for innestengte personer.

(5) Heisen skal ha en alarm som er tilknyttet døgnbemannet vakt.

• Veiledning til femte ledd

  Heisdirektivet vedlegg I, pkt. 4.5 spesifiserer krav for nye heiser. Detaljerte spesifikasjoner fremgår av

  • NS-EN 81-28:2003 Del 28: Fjernalarm på personheiser og vare- og personheiser og NS-EN 81-28:2022 Del 28: Fjernalarm på personheiser og vare- og personheiserr
  • NS-EN 81-20:2020 og NS-EN 81-50:2020
  • NS-EN 81-70:2003+A1:2004 Del 70: Tilgjengelighet til heis for personer inklusive funksjonshemmede personer og NS-EN 81-70:2021+A1:2022 Del 70: Tilgjengelighet til heis for personer inklusive funksjonshemmede personer

  Det er en fordel om muntlig og skriftlig informasjon for alarmen også gis på engelsk.

  Heisstoler må være utstyrt med toveis kommunikasjonsmidler, jf. pkt. 4.5 i vedlegg 1 i heisdirektivet.

(6) Heisen skal prosjekteres og utføres slik at den

a) ikke medfører fare for brukere og personell som utfører ettersyn, reparasjon og sikkerhetskontroll og

b) ikke påfører skade på bygningsdeler.

• Veiledning til sjette ledd

  For å unngå personskader på drifts- og vedlikeholdspersonellet er det hensiktsmessig om gulvet i sjaktgruven har oljebestandig maling og sklisikker overflate.

(1) Heissjakten, maskinrommet og rom som brukes til øvrig utrustning skal

a) være lett tilgjengelig for drift, vedlikehold og sikkerhetskontroll

• Veiledning til første ledd bokstav a

  Belysning og størrelse på dører og luker til sjakt og rom for heiser er angitt i standardene NS-EN 81-20:2020 og NS-EN 81-50:2020.

  For å lette tilgjengeligheten ved drift, vedlikehold og sikkerhetskontroll er det hensiktsmessig om dører til maskinrom og skiverom har standard låssystem (HK-lås).

b) holdes avstengt

c) ha overflater som er lyse og lette å holde rene

• Veiledning til første ledd bokstav c

  Rom og sjakt for heis skal kunne holdes rent for å unngå at støv og liknende påvirker driften.

d) ha et ventilasjonssystem, som også er tilfredsstillende ved driftsstans.

• Veiledning til første ledd bokstav d

  Preaksepterte ytelser

  1. Heissjakten må ha minimum utlufting i sjakttopp på 8,5 liter per sekund per kvadratmeter sjakttverrsnitt. Normalt vil det være behov for mekanisk avtrekk. Ventilasjon fra sjakten må eventuelt føres gjennom maskinrommet i egne kanaler.
  2. Ved lengere tidsopphold må det være tilfredsstillende ventilasjon som er tilpasset det antall personer som heisstolen er dimensjonert for.

Ventilasjonssystemet skal ikke brukes til røykventilering av rom som ikke inngår i heisinstallasjonen.

• Veiledning til første ledd siste setning

  Krav om brannsikkerhet som vedrører heis står i kapittel 11.

(2) Heissjakten skal i tillegg

a) ikke inneholde rørinstallasjoner, kabel-/ledningsinstallasjoner eller annen utrustning enn det som er nødvendig for å sikre forsvarlig drift og sikker bruk av heisen

b) ha tilfredsstillende ventilasjon.

(3) Maskinrommet og rom som brukes til øvrig utrustning skal i tillegg

a) ha tydelig merket adkomst

b) dimensjoneres slik at heisens utrustning kan skiftes ut

c) ha tilfredsstillende romhøyde

d) ha utadslående dører

e) ha luker i gulv som er sikret.

Maskinrom og maskinskap for hydrauliske heiser skal ha ventilasjon til det fri ved egne kanaler og skal utføres slik at eventuell oljelekkasje oppdages og samles opp.

• Veiledning til tredje ledd

  Maskin- og tauskiverom skal ha sikker atkomst.

  Et maskinrom med åpninger inn til sjakten skal ha undertrykk for å unngå at det kommer branngass inn i sjakten ved brann.

  Preaksepterte ytelser

  1. Minste romhøyde i rom for maskin og tauskiver må være 2,2 meter.

(1) Det skal være fritt sikkerhetsrom over og under heisens ytterstilling.

• Veiledning til første ledd

  Kravet gjelder for sjakttopp og sjaktgruve. Bestemmelser om sikkerhetsrom og adgangen til å regulere dette nasjonalt er angitt i Heisdirektivet vedlegg 1 pkt. 2.2 og dimensjonene til sikkerhetsrommet er angitt i NS-EN 81-20:2020 og NS-EN 81-50:2020.

  Kravet gjelder også for nye sjakter i eksisterende bygninger.

(2) I eksisterende bygning der det ikke er mulig å oppnå tilfredsstillende sikkerhetsrom, skal andre hensiktsmessige midler for å unngå risiko for personskade være i henhold til forskrift om omsetning og dokumentasjon av heiser og sikkerhetskomponenter for heiser. Ved installasjon av nye heiser i eksisterende bygg skal eksisterende sikkerhetsrom ikke reduseres.

• Veiledning til annet ledd

  Der det er sikkerhetsrom i gamle sjakter i eksisterende bygninger skal sikkerhetsrommet ikke reduseres.

  Ved utskiftning av en heis i en eksisterende sjakt og hvor sjakten ikke er utformet med tilstrekkelig sikkerhetsrom, kan alternative tiltak gjennomføres på ny heis for å forhindre personskader.

• Veiledning til bestemmelsen

  For løfteplattformer er hastigheten avgrenset til maksimalt 0,15 meter per sekund.

  Løfteinnretninger som ikke omfattes av bestemmelsene i byggteknisk forskrift kjennetegnes ved at de ikke er ment for bruk for allmennheten eller inngår som del av en produksjonsprosess. Slike innretninger er betinget av at de betjenes av personer som har fått spesiell opplæring i bruken.

  Eksempler på innretninger som ikke er omfattet av byggteknisk forskrift står i veiledningen til § 16-1 første ledd bokstav f.

(1) Den sikkerhetsmessige utformingen av løfteplattformer skal være i henhold til direktiv 2006/42/EF (maskindirektivet).

• Veiledning til første ledd

  Direktivet stiller generelle helse- og sikkerhetskrav som må oppfylles for at løfteplattformer skal kunne omsettes og brukes. I gjeldende norsk regelverk er kravene til helse og sikkerhet for løfteplattformer tatt inn i forskrift om dokumentasjon av byggevarer.

  I tillegg stiller byggteknisk forskrift enkelte krav for at løfteplattformen skal kunne installeres i byggverk. Løfteplattformen er en integrert del av byggverket og avhengig av bygningsteknisk prosjektering og utførelse.

  For løfteplattformer finnes det standarder som angir tekniske krav både med hensyn til utforming og sikkerhet. Grunnleggende krav til helse og sikkerhet i maskindirektivet kan oppfylles ved installering av løfteplattform etter NS-EN 81-41:2010.

  Det er eieren av løfteplattformen som er ansvarlig for at slike begrensninger i og forutsetninger for bruk blir oppfylt.

  Standarden NS-EN 81-41:2010 inneholder krav knyttet til sikkerhetsrom og mekaniske blokkeringsmuligheter.

(2) Løfteplattformen skal

a) ha en alarm tilknyttet døgnbemannet vakt

• Veiledning til annet ledd bokstav a

  NS-EN 81-28:2003 Del 28: Fjernalarm på personheiser og vare- og personheiser eller NS-EN 81-28:2022 Del 28: Fjernalarm på personheiser og vare- og personheiser, kan brukes så langt den passer på løfteplattformer. Blant annet stiller standarden krav til at alarmsignal skal angis visuelt og med lydsignal i henhold til NS-EN 81-70: 2003+A1:2004 Del 70: Tilgjengelighet til heis for personer inklusive funksjonshemmede personer og NS-EN 81-70:2021+A1:2022 Del 70: Tilgjengelighet til heis for personer inklusive funksjonshemmede personer.

b) ha et ventilasjonssystem, som også er tilfredsstillende ved driftsstans.

• Veiledning til annet ledd bokstav b

  Det skal være tilfredsstillende ventilasjon tilpasset det antall personer som løfteplattformen er dimensjonert for ved lengre tids opphold.

  Maskinrom og maskinskap for hydrauliske løfteplattformer skal ha ventilasjon til det fri ved egne kanaler og skal utføres slik at eventuell oljelekkasje oppdages og samles opp.

(3) Størrelsen på lastbæreren skal dimensjoneres for forutsatt bruk. Den frie bredden for døråpningen til en løfteplattform skal være minimum 0,9 m. De omliggende veggene skal være tilstrekkelig synlige i forhold til løfteplattformen.

• Veiledning til tredje ledd

  Preaksepterte ytelser

  1. Luminanskontrasten til de omliggende veggene i inngangen til løfteplattformen må være på minimum 0,4 i forhold til løfteplattformen.

(4) Installasjon, rom og sjakt for løfteplattformen skal ikke utsettes for temperatur og miljø som kan skape driftsproblemer eller vanskeliggjøre vedlikehold.

• Veiledning til fjerde ledd

  Innledning til standarden NS-EN 81-41:2010 gir en forutsetning om at utrustingen til løfteplattformen bør ha en omgivelsestemperatur som er innenfor området 5-40 °C. Installasjonen må være konstruert for de klima- og miljøpåvirkninger som kan forventes. Ved installasjoner i kalde områder bør det sikres at temperaturen ikke utgjør en risiko for innestengte personer.

• Veiledning til bestemmelsen

  Direktivet oppstiller generelle helse- og sikkerhetskrav som må oppfylles for at rulletrapper og rullende fortau skal kunne omsettes i EU/EØS-området. I gjeldende norsk regelverk er kravene til helse og sikkerhet for rulletrapper og rullende fortau tatt inn i forskrift om dokumentasjon av byggevarer (DOK).

  I tillegg stiller byggteknisk forskrift enkelte krav for at rulletrapper og rullende fortau skal kunne installeres i norske byggverk. Løfteinnretningen er en integrert del av byggverket og avhengig av bygningsteknisk prosjektering og utførelse.

  For rulletrapper og rullende fortau finnes det standarder som angir tekniske krav både med hensyn til utforming og sikkerhet.

  Grunnleggende krav til helse og sikkerhet i maskindirektivet kan oppfylles ved installering av rulletrapp eller rullende fortau etter NS-EN 115-1:2017 Sikkerhet for rulletrapper og rullende fortau – Del 1: Utførelse og installasjon.

(1) Den sikkerhetsmessige utformingen av rulletrapper og rullende fortau skal være i henhold til direktiv 2006/42/EF (maskindirektivet).

• Veiledning til første ledd

  Arealet ved endestasjon for rulletrapp og rullende fortau skal være utformet slik at personer fritt kan bevege seg bort fra området.

  Rulletrapper og rullende fortau kan imidlertid utstyres med fysiske hindre som stanser uønsket bruk. Rulletrapper er blant annet ikke ment for rullestolbrukere og transport av barnevogn med videre.

  Det er også en fordel at disse sperrene markeres med en kontrastfarge for å redusere faren for kollisjon.

  Fremstikkende bygningskonstruksjoner må ikke medføre fare for brukere.

(2) På gulvet foran påstigning til rullende fortau og rulletrapp skal det være et taktilt farefelt som er tilstrekkelig synlig. På gulvet etter avstigningsfeltet til rullende fortau og rulletrapp skal det være et taktilt oppmerksomhetsfelt som er tilstrekkelig synlig.

• Veiledning til annet ledd

  Preaksepterte ytelser

  1. Luminanskontrasten til farefeltet og oppmerksomhetsfeltet må være på 0,8 i forhold til bakgrunnsfargen.
  2. Farefeltet og oppmerksomhetsfeltet må ha en lengde på 0,6 meter.
  3. Farefeltet og oppmerksomhetsfeltet må ha en bredde tilsvarende installasjonens bredde.
  4. Farefelt og oppmerksomhetsfelt må tydelig vise stopp- og startområde for å unngå at brukerne snubler eller faller.

(3) Dersom rulletrapper og rullende fortau plasseres i åpne areal slik at fallhøyden fra innretningens balustrade overstiger 3,0 m, skal det monteres en egnet fallsikring.

• Veiledning til tredje ledd

  Formålet med bestemmelsen er å forhindre personskade.

(4) Rulletrapper og rullende fortau skal ikke utsettes for temperatur og miljø som kan skape driftsproblemer eller vanskeliggjøre vedlikehold.

• Veiledning til fjerde ledd

  Preaksepterte ytelser

  1. Installasjonen må være konstruert for de klima- og miljøpåvirkninger som kan forventes.

• Veiledning til bestemmelsen

  Hvilke krav som skal stilles til den sikkerhetsmessige utforming av trappeheiser er regulert av maskindirektivet (direktiv 2006/42/EF). Direktivet oppstiller generelle helse- og sikkerhetskrav som må oppfylles for at trappeheiser skal kunne omsettes og brukes i EU/EØS-området.

  I gjeldende norsk regelverk er kravene til helse og sikkerhet for trappeheiser tatt inn i forskrift om dokumentasjon av byggevarer (DOK).

  I tillegg stiller byggteknisk forskrift enkelte krav i forbindelse med at trappeheiser installeres i byggverk. Løfteinnretningen er en integrert del av byggverket og avhengig av bygningsteknisk prosjektering og utførelse.

  For trappeheiser finnes det standarder som angir tekniske krav til utforming og sikkerhet. Grunnleggende krav til helse og sikkerhet i maskindirektivet kan oppfylles ved installering av trappeheiser etter NS-EN 81-40:2020.

(1) Den sikkerhetsmessige utformingen av trappeheiser skal være i henhold til direktiv 2006/42/EF (maskindirektivet).

• Veiledning til første ledd

  En trappeheis kan ha betingelser om riktig betjening og bruk som en forutsetning for trappeheisens sikkerhet. Eieren av en trappeheis er ansvarlig for at begrensninger i og forutsetninger for bruk av trappeheisen blir oppfylt.

(2) Trappeheiser skal ikke utsettes for temperatur og miljø som kan skape driftsproblemer eller vanskeliggjøre vedlikehold.

• Veiledning til annet ledd

  Preaksepterte ytelser

  1. Installasjonen må være konstruert for de klima- og miljøpåvirkninger som kan forventes.

(1) Bestemmelsen gjelder for heiser og andre løfteinnretninger som er definert i forskrift 13. april 2016 nr. 373 om omsetning og dokumentasjon av heiser og sikkerhetskomponenter for heiser og forskrift 17. desember 2013 nr. 1579 om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk § 16.

(2) Heiser og andre løfteinnretninger som er i overensstemmelse med en harmonisert standard forutsettes også å tilfredsstille de grunnleggende kravene til helse, sikkerhet og brukbarhet som denne standarden dekker. For heiser er de grunnleggende kravene til helse, sikkerhet og brukbarhet fastsatt i vedlegg 1 i forskrift 13. april 2016 nr. 373 om omsetning og dokumentasjon av heiser og sikkerhetskomponenter for heiser. For andre løfteinnretninger er de grunnleggende kravene til helse, sikkerhet og brukbarhet fastsatt i vedlegg 1 i direktiv 2006/42/EF (maskindirektivet).

(3) En leverandør kan også velge å følge kun deler av en harmonisert standard, men da vil forutsetningen om samsvar med de grunnleggende kravene til sikkerhet, helse og brukbarhet kun gjelde for de delene av standarden som følges.

(4) Dersom en heis eller annen løfteinnretning ikke er i samsvar med en harmonisert standard må leverandøren på en annen måte verifisere at produktet tilfredsstiller de grunnleggende kravene til helse, sikkerhet og brukbarhet i det aktuelle direktivet.

• Veiledning til bestemmelsen

  Bestemmelsen er en ren informasjonsbestemmelse som gir uttrykk for en allerede etablert praksis. Dersom en løfteinnretning er dokumentert i henhold til en harmonisert standard, så legges det til grunn at løfteinnretningene overholder direktivenes krav. Det er likevel ikke slik at virksomhetene er forpliktet til å bruke standardene, de kan også finne andre måter å dokumentere samsvar på. Bruk av harmoniserte standarder for løfteinnretninger er slik sett en rettighet for virksomhetene, men ikke en forpliktelse.

  Bestemmelsen åpner for at det kan anvendes andre metoder for verifisering av overenstemmelse med de grunnleggende kravene til helse og sikkerhet i direktivene enn gjennom harmoniserte standarder. Slik verifisering vil være svært krevende og i de fleste tilfeller vil en slik tilnærming kreve en risikovurdering av om de grunnleggende kravene til helse og sikkerhet er oppfylt. Verifisering ved bruk av harmoniserte standarder vil ofte være eneste reelle alternativ.