Byggteknisk forskrift (TEK10)

• Innledning til veiledning § 12-15

  Krav til fri bredde i dør er gitt i meter. Der forskriften krever 0,8 m, 0,9 m eller 1,2 m fri bredde på dør, kan det benyttes dør med modulmål hhv. 9 M, 10 M eller 13 M for utvendig karm. Dette forutsetter at den endelige fri bredde, dvs. i det ferdige byggverket, er så nær opp til kravet til fri bredde som mulig og ikke underskrider dette med mer enn 0,05 m.

  Dørens konstruksjon og modulmål for utvendig karm vil gi varierende fri bredde. Fri bredde måles når døren har maksimal åpning, se figur 1a - d.

  § 12-15 Figur 1a: Måling av fri bredde i dør med 90 graders åpningsvinkel.

  

  § 12-15 Figur 1b: Måling av fri bredde i dør med 180 graders åpningsvinkel.

  

  § 12-15 Figur 1c: Måling av fri bredde i dør mot skrå vegg.

  

  § 12-15 Figur 1d: Måling av fri bredde i skyvedør.

  

• Veiledning veiledning

  §12-15 Figur 5: Nødvendig sideplass ved dør med belastning.

  

(1) Dør, port og lignende skal være lett å se og bruke og utføres slik at de ikke skader personer, husdyr eller utstyr. Krav til dører til løfteinnretninger følger av kapittel 15.

• Veiledning til første ledd

  Bestemmelsen gjelder for alle dører i alle byggverk. Bestemmelsen skal bl.a. hindre at dør, vindu, port m.m. skal medføre fare for personskade, skade på husdyr eller utstyr. Det er viktig at dør, port, vindu, reklameskilt, markiser og lignende plasseres slik at de er lette å se for å unngå sammenstøt. Det er også viktig at klemfare unngås.

  Glassdør som ikke er merket kan være vanskelig å se. Krav til glass, herunder sikring og merking, er beskrevet i § 12-20.

  Dør som slår ut i kommunikasjonsvei kan utgjøre en fare når den lukkes opp. Dør bør slå inn i rommet dersom ikke andre forhold tilsier at den må slå ut i kommunikasjonsvei.

  Preaksepterte ytelser

  1. Glassdør må være merket.

  2. Glassdør i bunnen av trapperom må unngås dersom det er fare for at person ved fall kan støte mot glasset slik at det knuses.

  Anbefalinger

  Dør til bad/toalett bør slå ut av rommet. En dør som slår ut er enklere å åpne dersom en person inne i rommet har behov for hjelp.

(2) Bredde og høyde skal tilpasses forventet ferdsel og transport, inklusiv rømning ved brann, og skal minst oppfylle følgende:

a. Inngangsdør og dør i kommunikasjonsvei skal ha fri bredde minimum 0,9 m. I byggverk beregnet for mange personer skal fri bredde være minimum 1,2 m.

b. Dør internt i boenhet skal ha fri bredde på minimum 0,8 m.

c. Dør internt i byggverk med krav om universell utforming skal ha fri bredde på minimum 0,9 m.

d. Dør skal ha fri høyde minimum 2,0 m.

• Veiledning til annet ledd

  Forventet ferdsel og transport omfatter ferdsel av personer og husdyr, samt transport av møbler og utstyr i henhold til byggets funksjon. Krav til fri bredde i dør til og i rømningsvei for å ivareta sikkerhet ved rømning, fremgår av veiledningen til § 11-13, syvende ledd og § 11-14, femte ledd.

  Det er satt en nedre grense for fri høyde i dør for å unngå skade på person ved sammenstøt og for å sikre normal transport av møbler og utstyr.

  Bestemmelsen i annet ledd bokstav c omfatter dører til rom internt i byggverk. Den regulerer ikke dører til avlukker i rom som for eksempel dør til toalettavlukke. Avlukke for universelt utformet toalett skal ha fri passasje på 0,9 m, jf. § 12-9 annet ledd bokstav b.

(3) I byggverk med krav om universell utforming gjelder i tillegg til første og annet ledd følgende:

• Veiledning til tredje ledd

  Byggverk med krav om universell utforming er beskrevet i § 12-1.

  I byggverk med krav om universell utforming er det viktig at dører er godt synlige og lette å bruke for flest mulig uavhengig av brukerforutsetninger.

a. Dør skal være synlig i forhold til omliggende vegger. Luminanskontrasten skal være på minimum 0,4.

• Veiledning til tredje ledd bokstav a

  Synlighet oppnås ved kontrast mellom farge på bakgrunn og farge på dør. Ved valg av farge på dør benytter man bakgrunnen som referanse. Dersom flatene i synsfeltet er like store, benytter man den lyseste fargen som referanse. En fargekontrast betyr at fargen på objektet avviker fra fargen på bakgrunnen. Luminanskontrast betyr at objektets luminans avviker fra dens bakgrunn. Luminanskontrasten er en kontrast i lyshet eller gråtone.

  Utstyr som automatisk døråpner, låsesystem, frontpanel for styring av heiser og lignende må tilsvarende være godt synlig i forhold til omliggende flater.

b. Dør til og i hovedatkomst og hovedrømningsvei som er beregnet for manuell åpning skal kunne åpnes med åpningskraft på maksimum 30 N.

• Veiledning til tredje ledd bokstav b

  Hensikten med bestemmelsen er å sikre at personer med redusert arm- eller håndkraft kan åpne dører. Tunge dører og dører med dørlukkere kan være vanskelig å åpne, særlig for barn og eldre personer. Dersom man skal åpne dør fra rullestol eller benytter andre ganghjelpemidler, blir dette ekstra komplisert. Ved tunge dører er det viktig at det er tilstrekkelig sideplass, jf. § 12-15 tredje ledd bokstav e.

  Kravet om åpningskraft gjelder for alle hovedatkomster og hovedrømningsveier som er likeverdige. Dører i alternative atkomst- og rømningsveier er ikke omfattet av kravet.

  Erfaringer viser at de fleste først vil forsøke å ta seg ut den veien de kom inn, dvs. gjennom hovedatkomsten til byggverket. Dette gjelder spesielt i byggverk beregnet for et større antall personer, for eksempel i byggverk for publikum hvor det ikke er forventet at alle er kjent med alternative rømningsmuligheter.

  § 12-15 Figur 2: Dør beregnet for manuell åpning skal ha åpningskraft på maksimum 30 N.

  

c. Døråpner for automatiske dører skal monteres utenfor dørens slagradius. Den skal være godt synlig og være plassert med betjeningshøyde mellom 0,8 m og 1,1 m over gulv. Avstand fra innvendig hjørne skal være minimum 0,5 m.

• Veiledning til tredje ledd bokstav c

  Med dørens slagradius forstår vi området som døren slår ut over når den åpnes eller lukkes.

  Årsaken til at døråpner må plasseres utenfor dørens slagradius er fare for sammenstøt når døren slår opp. For at en rullestolbruker skal kunne benytte døråpner, må døråpner plasseres slik at rullestolen kan stå utenfor dørens slagradius mens døråpner betjenes. Kravet om 0,5 m fra innvendig hjørne er satt for at rullestol skal ha tilstrekkelig plass ved siden av dør.

  Angitt høydeplassering skal sikre at både stående og sittende kan betjene døråpner.

d. Terskelhøyde skal være maksimum 25 mm. Terskel skal være avfaset.

• Veiledning til tredje ledd bokstav d

  Avfaset vil si at kantene på terskelen ikke er rette, men skråskjært ca 45^º.

e. Ved skyvedør og sidehengslet dør skal det være tilstrekkelig fri sideplass til at rullestolbruker kan åpne og lukke døren.

• Veiledning til tredje ledd bokstav e

  Bestemmelsen om sideplass skal sikre at rullestolbrukere har tilstrekkelig plass ved åpning og lukking av dør. Behovet for fri sideplass vil variere for ulike typer dører.

  Preaksepterte ytelser

  Følgende oppfyller krav til tilstrekkelig fri sideplass:

  1. Dør beregnet for manuell åpning må ha fri sideplass på minimum 0,3 m ved dørens låskant på begge sider av døren. Dette gjelder både sidehengslet dør og skyvedør.

  2. Dør med belastning (dørpumpe og lignende) inntil 30 N beregnet for manuell åpning, må ha fri sideplass på minimum 0,5 m ved dørens låskant der døren åpnes mot deg, og minimum 0,3 m der døren åpnes fra deg.

  3. Kravet til tilstrekkelig sideplass er oppfylt der det brukes dør med automatisk åpning. Dette forutsetter at betjening av døråpner er plassert i henhold til § 12-15 tredje ledd bokstav c.

  § 12-15 Figur 3: Nødvendig fri sideplass ved sidehengslet dør.

  

  
  

  § 12-15 Figur 4: Nødvendig fri sideplass ved skyvedør.

  

  
  

  §12-15 Figur 5: Nødvendig sideplass ved dør med belastning.

  

  
  

(4) I bygning med krav om tilgjengelig boenhet gjelder første til tredje ledd, med unntak av tredje ledd bokstav a. Kravet om åpningskraft i tredje ledd bokstav b gjelder for dører til og i alle atkomst- og rømningsveier.

• Veiledning til fjerde ledd

  I bygning med boenhet gjelder ikke krav om at dør skal være synlig i forhold til omliggende vegger, uavhengig av om det er krav om tilgjengelig boenhet eller ikke. Det anbefales likevel at det tas hensyn til krav om synlighet ved planlegging og utførelse av dører i bygning med krav om tilgjengelig boenhet.

  I bygning med boenhet omfatter kravet om åpningskraft alle dører til og i atkomst- og rømningsveier fordi man forutsettes å klare seg selv.

  Tunge dører og dører med dørlukkere kan være vanskelig å åpne, særlig for barn og eldre personer. Dersom man skal åpne dør fra rullestol eller benytter andre ganghjelpemidler blir dette ekstra komplisert. Ved tunge dører der det ikke er automatisk døråpner, er det viktig at det er tilstrekkelig sideplass, jf. § 12-15 tredje ledd bokstav e.  

  Maksimum kraft for manuell åpning av dør er 30 N.

(1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport, herunder rømning ved brann. Følgende skal minst være oppfylt:

• Veiledning til første ledd

  Kravene i første ledd gjelder for alle trapper i byggverk. Åpninger i trappeløp og rekkverk må tilfredsstille krav gitt i § 12-17.

  Anbefalinger

  For å unngå snubling og fall bør trapper utformes med tette opptrinn og uten utspring på trinnforkant. Trapper med rette løp er enklere å gå i enn svingte trapper. Det bør derfor benyttes rettløpstrapp eller repostrapp med to eller flere rette løp.

a) Trapp skal ha sikker avgrensing og ha håndlist på begge sider.

• Veiledning til første ledd bokstav a

  Hensikten med kravet om sikker avgrensing av trapp er å unngå skade ved sammenstøt ved fall utenfor trappeløpet. Sikker avgrensing i trappeløpet kan være rekkverk eller sikring av materialer i vegg, vindu, glassfelt eller lignende. Sikring av vindu og glassfelt kan blant annet være personsikkerhetsrute, se også § 12-20 Vindu og andre glassfelt.

  Anbefalinger

  Håndlist bør være sammenhengende i hele trappens lengde og føres utover øverste og nederste trinn med avrundet avslutning. Håndlist bør ha et tilnærmet rundt tverrsnitt med diameter ca. 45 mm og utformes slik at den gir godt grep. I ekstra brede trapper bør det i tillegg være håndlist i midten av trappeløpet. Høyde på håndlist bør være 0,9 m over inntrinnets forkant. Ved montering av to håndlister bør nederste håndlist være 0,7 m over inntrinnets forkant.

  For hovedtrapp som betjener mer enn én boenhet og for trapper i byggverk med krav om universell utforming, gjelder særskilte krav til håndlist, jf. annet og tredje ledd.

b) Trapp skal ha jevn stigning og samme høyde på opptrinn i hele trappens lengde.

c) Trapp med rette løp skal ha samme dybde på inntrinn. Inntrinn i ganglinjen skal være minimum 0,25 m.

• Veiledning til første ledd bokstav b og c

  For at trapp skal være lett og sikker å gå i må den ha forsvarlig og jevn stigning i hele trappens lengde. Trapper som utføres i samsvar med trappeformelen, 2 opptrinn + 1 inntrinn = 620 mm +/- 20 mm, målt langs ganglinjen, gir i de fleste tilfeller forsvarlig stigningsforhold. Inntrinn er den vannrette avstanden mellom to opptrinn. Stigningsvinkel for innvendige trapper anbefales å være mellom 33° og 36°.

  § 12-16 Figur 1: Trapp skal ha jevn stigning.

  

d) Repos skal ha tilstrekkelig størrelse til å stanse fall. Det skal være repos ved høydeforskjell på mer enn 3,3 m.

• Veiledning til første ledd bokstav d

  Trapp skal utføres slik at den stopper fall over stor høyde. Det skal derfor være repos ved høydeforskjell på mer enn 3,3 m.

e) Trapperom skal ha god belysning slik at trappetrinn er synlige. Inntrinn skal ha sklisikker overflate.

• Veiledning til første ledd bokstav e

  Dårlig belysning og glatte overflatematerialer i trapper fører til mange fallulykker. For å unngå fallulykker er det viktig med god belysning og sklisikre overflatematerialer på inntrinn.

  Preaksepterte ytelser

  1. Belysning må være slik at blending unngås.

  2. Det må benyttes overflatematerialer i inntrinn i trapp med tilfredsstillende dokumentasjon som bekrefter at inntrinnet har tilstrekkelig sklisikker overflate.

f) Fri bredde i trapp skal være minimum 0,9 m og fri høyde minimum 2,1 m. Trapp internt i boenhet skal ha fri bredde på minimum 0,8 m og fri høyde på minimum 2,0 m.

• Veiledning til første ledd bokstav f

  Krav til minimum fri bredde på 0,9 m og minimum høyde på 2,1 m i trapp gjelder for alle trapper. Kravene er satt ut fra hensynet til sikker bruk og ut fra hensynet til forventet transport av møbler og utstyr. Kravene til trapp internt i boenhet gjelder kun for trapp mellom plan inne i boenheten, ikke for trapp som fører til boenhet.

  Håndlist kan stikke ut inntil 0,1 m på begge sider av trappen, uten at fri bredde reduseres. Trappebredde måles som angitt i NS 3932 Innvendige trapper. Terminologi, funksjonsmål og generelle bestemmelser.

g) Trapp som ikke har rette løp, skal ha effektiv bredde tilsvarende trapp med rette løp. For svingt trapp skal inntrinn i indre ganglinje være minimum 0,15 m.

• Veiledning til første ledd bokstav g

  Anbefalinger

  I trapper som ikke har rette løp, bør bredden økes med 0,10-0,15 m i forhold til kravet til bredde i trapper med rette løp. For å oppnå tilfredsstillende gangkomfort og sikkerhet i svingte trapper, bør inntrinn i indre ganglinje være minimum 0,2 m.

(2) For hovedtrapp som betjener mer enn én boenhet gjelder i tillegg til første ledd, følgende:

• Veiledning til annet ledd

  Hovedtrapp i boligbygning er trapp som er hovedatkomst til boenhet.

  Anbefalinger

  Hovedtrapp bør ha rette løp.

a) Fri bredde skal være minimum 1,1 m og fri høyde skal være minimum 2,1 m.

• Veiledning til annet ledd bokstav a

  Krav til minimum fri bredde og høyde i hovedtrapp er satt ut fra hensynet til sikker bruk og ut fra hensynet til forventet transport av møbler og utstyr. Hovedtrapp som betjener to eller flere boenheter kan forvente mer trafikk og transport enn tilsvarende for trapp som bare betjener en boenhet.

  Trappebredde måles som angitt i NS 3932 Innvendige trapper. Terminologi, funksjonsmål og generelle bestemmelser.

b) Håndlist skal være i to høyder på begge sider med overkant henholdsvis 0,9 m og 0,7 m over inntrinnets forkant. Håndlist skal føres utover øverste og nederste trinn med avrundet avslutning. Håndlist skal følge trappeløpet, også rundt repos.

• Veiledning til annet ledd bokstav b

  For å forhindre fall samt sikre god gangkomfort skal hovedtrapp ha håndlister i to høyder utformet og plassert slik at de gir godt grep. Hensikten med krav om håndlist i to høyder er at både voksne og barn skal kunne bruke håndlisten når de går i trappen. Hensikten med at håndlisten skal ha avrundet avslutning er bl.a. for å unngå at klær kan hekte seg fast i håndlisten.

  § 12-16 Figur 2: Håndlist skal være i to høyder på begge sider og følge trappeløpet, også rundt repos.

  

  § 12-16 Figur 3: Håndlist monteres med overkant 0,9 m over inntrinnet forkant og håndlist beregnet for barn monteres 0,2 m lavere.

  

c) Inntrinn skal markeres slik at det oppnås luminanskontrast 0,8 i forhold til trinnfarge. Markering på inntrinn skal være i hele trinnets bredde i maksimum 40 mm dybde.

• Veiledning til annet ledd bokstav c

  Synlighet oppnås ved kontrast mellom farge på bakgrunn og farge på markering. Ved valg av farge på markering benytter man bakgrunnen som referanse. Dersom flatene i synsfeltet er like store, benytter man den lyseste fargen som referanse. En fargekontrast betyr at fargen på objektet avviker fra fargen på bakgrunnen. Luminanskontrasten er en kontrast i lyshet eller gråtone.

  Preaksepterte ytelser

  Inntrinn må ha markering med dybde maksimum 40 mm på inntrinnets forkant i trappens bredde. Begrensningen på 40 mm er satt for at trinnenes avsats skal være synlig dersom man står på toppen av trappen. Dersom markeringen er bredere enn 40 mm på trappetrinnene, vil det fra toppen av trappen se ut som hele inntrinnet er markert og da mister markeringen sin funksjon.

  § 12-16 Figur 4: Markering av trinn skal være i hele trappens bredde og ikke ha større dybde enn 40 mm.

  

  Anbefalinger

  Repos bør markeres med en bredere stripe enn markeringen som benyttes på trinnene.

d) Dybde på repos fra trinnforkant eller fra rekkverk til motstående vegg skal være minimum 1,5 m.

• Veiledning til annet ledd bokstav d

  Hensikten med bestemmelsen er å stanse fall og redusere skade ved et eventuelt fall. Det er viktig at det er tilstrekkelig avstand mellom trinnforkant og dør for å kunne passere døren som vender ut mot trapp på en sikker måte.

  Kravet gjelder ikke for mellomrepos, det vil si repos der det ikke er atkomst fra repos til annet areal. Mellomrepos må imidlertid ha tilstrekkelig størrelse for forventet ferdsel og transport, herunder rømning ved brann.

(3) I byggverk med krav om universell utforming gjelder i tillegg til krav i første og annet ledd, følgende:

• Veiledning til tredje ledd

  Byggverk med krav om universell utforming er beskrevet i § 12-1.

  Kravene i tredje ledd gjelder for alle trapper i byggverk med krav om universell utforming. Det er viktig å merke seg at krav i første og annet ledd gjelder i tillegg til tredje ledd.

a) Hovedtrapp skal ha fri bredde på minimum 1,2 m.

• Veiledning til tredje ledd bokstav a

  Hovedtrapp i byggverk for publikum og arbeidsbygning er trapp som er hovedatkomst i byggverket eller internt i en bruksenhet. 

  Anbefalinger

  Hovedtrapp bør ha rette løp.

b) Håndlist skal ha et tilnærmet rundt tverrsnitt med luminanskontrast 0,8 i forhold til bakgrunnsfarge. Ved begynnelse av hver etasje skal etasjeangivelse markeres. Håndlist skal føres 0,3 m utover øverste og nederste trinn med avrundet avslutning.

• Veiledning til tredje ledd bokstav b

  Hensikten med markering av etasjeangivelse på håndlisten er at blinde på en enkel måte skal kunne vite hvilken etasje man er i. Markeringen er også viktig med hensyn til orientering i evakueringssammenheng.

  Kravet om at håndlist skal føres 0,3 m utover øverste og nederste trinn med avrundet avslutning, må ses i sammenheng med krav til håndlist i annet ledd bokstav b. Kravet gjelder også her om at håndlist skal følge hele trappeløpet, også rundt repos. Med hensyn til sikker ferdsel i trappen er det viktig at håndlisten får en avrundet avslutning.

  Preaksepterte ytelser

  1. Det må benyttes lik markeringsmåte i alle etasjer.

  2. Markeringen må være taktil for at flest mulig skal ha nytte av den.

c) Det skal være et farefelt foran øverste trappetrinn og et oppmerksomhetsfelt foran og inntil nederste trinn i hele trappens bredde. Feltene skal være taktilt og visuelt merket med luminanskontrast 0,8 i forhold til bakgrunnsfarge.

• Veiledning til tredje ledd bokstav c

  For at blinde og svaksynte skal ha nytte av et farefelt på toppen av en trapp er det viktig at det er tilstrekkelig plass til korrekt plassering og at teksturen på feltet er gjenkjennbart som et farefelt. Farefeltet må ikke komme i konflikt med andre markeringer eller matter foran dører og lignende. Det er viktig å tilpasse taktile og visuelle markeringer til trappens materiale og farge både for å oppnå visuell kvalitet og for å oppnå synlige kontraster.

  Preaksepterte ytelser

  1. Utforming av farefelt må være gjenkjennbart som taktil varsling av fare.

  2. Farefeltet må plasseres med avstand tilsvarende ett trinns dybde før trappen starter.

(1) Rekkverk skal ha høyde og utforming som sikrer mot fall og sammenstøt. Rekkverk skal utformes slik at klatring forhindres.

• Veiledning til første ledd

  Balkong, terrasse o.l. må ha rekkverk eller annen anordning som hindrer at personer faller ut. Rekkverket skal ha slik høyde og utforming at personer ikke utsettes for fare for skade ved fall eller sammenstøt, og slik at barn ikke lett kan klatre over. Liggende spiler eller lignende som gjør det enkelt for barn å klatre, må unngås.

  Ved bruk av glassfelt i rekkverk må det benyttes glass som både hindrer skade ved knusing ved sammenstøt og hindrer fall gjennom glasset.

(2) For rekkverk i trapper og ramper skal følgende minst være oppfylt:

a) Høyde på rekkverk skal være minimum 0,9 m. Dette omfatter også rekkverk på repos og hvileplan.

• Veiledning til annet ledd bokstav a

  Krav til minimumshøyde for rekkverk i trapper og ramper er forskjellig fra krav til minimumshøyde for rekkverk på balkonger og tribuner.

  Høydekravet for rekkverk i trapp gjelder i hele trappeløpet inkludert returrekkverk og rekkverk på repos. Mesaniner og passasjer bygges av og til sammen med trappeløp, for eksempel som tilknytning til repos. Da får reposet en tilleggsfunksjon utover å være en del av trappeløpet. I slike tilfeller vil krav til høyde på rekkverk i tredje ledd gjelde.

b) Håndlist skal være i høyde 0,9 m over gulv/trinn.

• Veiledning til annet ledd bokstav b

  For håndlist på rekkverk i trapp og rampe er det generelle kravet at håndlisten skal være i høyde 0,9 m over gulv eller trinn. Høyde på håndlist i trapp måles fra trinnforkant.

  For ramper og enkelte trapper er det krav om håndlist i to høyder, jf. §§ 12-16 og 12-18.

(3) Høyde på rekkverk ved balkonger, tribuner, passasjer og lignende skal være minimum 1,0 m. Der nivåforskjellen er mer enn 10,0 m, skal rekkverk ha en høyde på minimum 1,2 m.

• Veiledning til tredje ledd

  Hensikten med krav til høyere rekkverk på balkong, (tak)terrasse, tribune, passasje og lignende, er å ivareta sikkerheten og gi trygghetsfølelse ved opphold der det er større nivåforskjeller.

  Nivåforskjell måles fra overkant dekke.

  Der høydeforskjellen til terreng eller underliggende plan er mindre enn 3 m, kan annen forsvarlig anordning enn rekkverk eller brystning med 1,0 m høyde benyttes. Eksempel på dette kan være fastmontert blomsterkasse med dybde, høyde og utforming slik at sikkerhet mot sammenstøt og fall ivaretas.

(4) Åpninger i rekkverk skal inntil en høyde på 0,75 m være maksimum 0,10 m. Horisontal avstand mellom bygningsdel og utenpåliggende rekkverk skal være maksimum 0,05 m.

• Veiledning til fjerde ledd

  Bestemmelsen er gitt for å hindre små barn i å komme seg gjennom åpninger eller å bli sittende fast i rekkverket og dermed utsettes for fare. Kravet om åpning på maksimum 0,10 m gjelder for vertikale og horisontale åpninger i selve rekkverket. En slik åpning vil forhindre at barn får hodet gjennom.

  Åpninger som kan nås av krabbende/krypende barn må begrenses til 0,05 m. Kravet om horisontal avstand på 0,05 m mellom bygningsdel og utenpåliggende rekkverk gjelder for åpning mellom rekkverk og gulv/trinn når rekkverket er montert på utsiden av trappevange/balkong/tribune. Tilsvarende må åpning mellom rekkverkets underkant og gulv/trinn være maksimum 0,05 m.

(5) For bygning med krav om tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming skal håndlist være utformet slik at den gir et godt grep.

• Veiledning til femte ledd

  Hensikten med bestemmelsen er at håndlisten skal være utformet slik at den er sikker og god å holde i.

  Håndlisten bør være synlig slik at den er lett å gripe.

(1) Rampe skal ha bredde tilpasset forventet transport. Minimum bredde skal være 0,9 m.

• Veiledning til første ledd

  Rampe er en konstruksjon som benyttes for å oppnå en trinnfri forbindelse mellom to horisontale plan med nivåforskjell. En gangvei som følger terrenget defineres ikke som rampe. Rampe kan benyttes for eksempel for å oppnå trinnfri atkomst ved inngangsparti, internt i bygg for å utjevne små nivåforskjeller, som arkitektonisk element eller som transportvei for vareleveranser. Krav til minimumsbredde er gitt med bakgrunn i bruk av rullestol, men bredde må også være hensiktsmessig i forhold til byggverkets funksjon og forventet transport. Der rampen inngår i rømningsvei gjelder krav til bredde etter § 11-14.

(2) Rampe skal ha jevnt og sklisikkert dekke og stigning maksimum 1:20. Rampe tilknyttet bygning med boenhet skal ha stigning maksimum 1:15. For strekning under 3,0 m kan stigningen være maksimum 1:12. For hver 0,6 m høydeforskjell skal det være et horisontalt hvileplan med lengde minimum 1,5 m.

• Veiledning til annet ledd

  Det skal benyttes overflatebelegg som er sklisikkert. En sklisikker overflate er en overflate med så høy friksjon at en person ikke kan skli. Sklisikkert dekke kan være overflate av belegningsstein, asfalt, tre eller liknende materialer. Betong kan også brukes dersom den er overflatebehandlet slik at den blir sklisikker.

(3) Rampe skal ha håndlister på begge sider i to høyder, 0,7 m og 0,9 m over dekke. Håndlist skal ha kontrast til vegg og rekkverk.

• Veiledning til tredje ledd

  Rampe skal ha håndlister. Dersom rampe er en del av atkomstvei fram til inngangsparti, gjelder kravene for gangatkomst til byggverk, jf. § 8-6. Se også § 12-4 for definisjon av inngangsparti.

  Dersom rampen er en del av selve inngangspartiet gjelder kravene for rampe, det vil si at det også er krav om håndlister og markering.

  Anbefalinger

  For å gi godt grep bør håndlist ha et tilnærmet rundt tverrsnitt med diameter ca. 45 mm.

(4) Rampens begynnelse skal være markert i hele rampens bredde med luminanskontrast på minimum 0,8 mellom markering og bakgrunn. Tilsvarende gjelder for rullebånd og rullende fortau.

• Veiledning til fjerde ledd

  Hensikten med kravet om merking er å sikre oppmerksomhet på endring i underlaget enten det er endring i stigning eller overgang til rullebånd eller rullende fortau. Luminanskontrast betyr at objektets luminans avviker fra dens bakgrunn. Luminanskontrasten er en kontrast i lyshet eller gråtone.

  Preaksepterte ytelser

  Markeringen må være på minimum 40 mm.

  Anbefalinger

  Ved topp og bunn av rampe bør det være et horisontalt areal på 1,5 m x 1,5 m slik at en rullestol kan stå stødig.

Leider og stige som benyttes til adkomst for byggverkets drift skal ha en utførelse som hindrer fall og være sikret mot bruk av barn og uvedkommende.

• Veiledning til bestemmelsen

  Med utførelse som hindrer fall menes at stigens og leiderens lengde, stabilitet, materialutførelse og utforming er tilpasset forventet bruk. Med sikring av leider og stige menes at disse plasseres slik at de ikke er tilgjengelig eller at de avlåses slik at de ikke kan benyttes av barn og uvedkommende.

  Anbefalinger

  Det anbefales at stiger og leidere har trinn med trinndybde som gir godt fotfeste.

(1) Vindu og andre glassfelt som ved knusing kan volde skade på person eller husdyr, skal sikres mot sammenstøt og fall. Sikring kan utføres ved brystning med høyde minimum 0,8 m opp til glassfelt, personsikkerhetsrute eller på annen måte. For øvrig gjelder følgende:

• Veiledning til første ledd

  Forskriften krever sikring av vindu og andre glassfelt der det er risiko for at knusing kan volde skade. Med vindu og andre glassfelt menes glass i yttervegg, innervegg og dør.

  Hensikten med kravet er å sikre at personer eller husdyr ikke skader seg i byggverk ved at glass knuses ved sammenstøt eller fall. Knusing av glass kan volde skade ved at man skjærer seg på glassets bruddflater. Fall gjennom vindu og glassfelt kan volde skade ved at man faller ut og ned og eventuelt i tillegg skader seg på glassets bruddflater.

  Valgte kravsnivå for sikring er basert på risiko for skade vurdert på grunnlag av sannsynlighet for hendelse som fører til knusing og konsekvens (graden av skade som kan oppstå ved knusing). For sikring av vindu og glassfelt i trappeløp, se veiledning til § 12-16 første ledd bokstav a.

  Bestemmelsene i bokstav a-c er presiseringer av funksjonskravet i første ledd om sikring av vindu og glassfelt. Bokstav a-c gir konkrete ytelser til sikring av yttervegg i bolig, arbeidsbygg og publikumsbygg, sikring av skoler og barnehager samt sikring av inngangsparti og kommunikasjonsvei.

  For tilfeller som ikke omfattes av bokstav a-c, vil funksjonskravet i første ledd kunne komme til anvendelse. Ved fortolking av sikkerhetsnivået for funksjonskravet i slike tilfeller så vil kravsnivået i bokstav a-c fungere som retningsgivende. Det innebærer at risikoen for skade må være på tilsvarende nivå som tilfellene i bokstav a-c, og at kravet til sikring må oppfylles på tilsvarende måte.

  Vindu og glassfelt kan sikres på forskjellige måter.

  • Sikring ved brystning eller annen type avskjerming med høyde minimum 0,8 m opp til glassfelt reduserer faren for sammenstøt med glasset. Ved plassering av vindu og glassfelt i vegg, bruk av brystning eller avskjerming kan det benyttes glass som ikke er klassifisert som personsikkerhetsrute.

  • Sikring ved bruk av personsikkerhetsrute reduserer både faren for at ruten knuser ved sammenstøt og at man skader seg på bruddflatene i glasset. Personsikkerhetsruter er konstruert slik at de tåler en gitt motstand, samt at det ved knusing av glasset oppstår et ufarlig brudd, jf. definisjon i NS 3510 Sikkerhetsglass i bygg.

  • Sikring på annen måte (utforming, størrelse, eller andre forhold) som forhindrer at man skader seg som følge av knusing av glass ved sammenstøt eller fall.

  Det kreves også sikring av åpningsbare vinduer, se § 12-20 tredje ledd.

  Glass må dimensjoneres for de laster som kan oppstå, jf. § 10-2. Et glassfelt som skiller arealer på ulikt nivå kan ha samme funksjon som et rekkverk og må dimensjoneres tilsvarende for horisontale laster. Et glasstak må eksempelvis dimensjoneres for snø-, vind- og egenlaster.

  Glass som tak og fasademateriale skal også være sikret i henhold til § 10-3.

a) I bygning med boenhet skal glassfelt mot balkong, terrasse og lignende være sikret. I tillegg skal vindu og andre glassfelt i yttervegg fra og med tredje etasje være sikret.

• Veiledning til første ledd bokstav a

  Krav om sikring i boenhet er ment å dekke alle typer bygninger med boenhet, som for eksempel eneboliger, småhus og boenheter i flerbolighus.

  Sannsynligheten for sammenstøt med yttervegg vurderes generelt som liten i boenhet. Sannsynligheten for sammenstøt er størst der det er ferdsel. Derfor gjelder kravet om sikring av glassfelt mot balkong, terrasse og lignende uansett etasje. Glassfelt må sikres på begge sider slik at ferdsel både til og fra balkong og lignende er sikret.

  I bygning med boenhet kreves det sikring av vindu og glassfelt i yttervegg fra og med tredje etasje. Hensikten med dette kravet er å sikre mot skade der fallhøyden fra vindu og glassfelt er stor, noe den anses å være fra og med tredje etasje over terreng. Kravet angir akseptabelt sikkerhetsnivå uttrykt i antall etasjer over bakkenivå. Med én etasje menes her alminnelig etasjehøyde på inntil 3,3 m. Bakkenivået vil kunne variere rundt bygningen. En boenhet vil etter dette kunne ha forskjellig etasjehøyde på de enkelte sider av bygningen ut fra plassering i terreng.

b) I byggverk med krav om universell utforming skal vindu og andre glassfelt i yttervegg fra og med første etasje være sikret. I skoler og barnehager skal også øvrige glassfelt sikres der barn kan oppholde seg.

• Veiledning til første ledd bokstav b

  I bygning med krav om universell utforming (byggverk for publikum og arbeidsbygning) kreves sikring av vindu og glassfelt i yttervegg fra og med første etasje, dvs. fra bakkenivå (se beskrivelse av etasjeantall under bokstav a).

  Sannsynligheten for sammenstøt med yttervegg vurderes som større i byggverk der man ikke er kjent, for eksempel der man er besøkende. For blinde eller svaksynte øker sannsynligheten for sammenstøt fordi man ikke kan se at det er glassfelt, ikke kan danne seg et bilde av rommet eller fordi orienteringsevnen er redusert. Det er også fare for å forveksle glassfelt og dør.

  Ved å sikre mot sammenstøt i alle etasjer, sikres det også mot fall som kan volde skade gjennom vindu og glassfelt.

  Skoler og barnehager har brukere og bruksintensitet der sannsynligheten for skade ved sammenstøt vil være stor for alle typer vinduer og glassfelt under 0,8 m i områder der barn kan leke og oppholde seg. Det kreves derfor sikring av alle vindu og glassfelt i rom der barn kan oppholde seg i denne type bygninger. Med skoler menes barne- og ungdomsskoler.

c) I inngangsparti og kommunikasjonsvei skal glassfelt være sikret i ferdselsretning.

• Veiledning til første ledd bokstav c

  Hensikten med kravet er å sikre at personer ikke skader seg ved sammenstøt med dør og glassfelt i kommunikasjonsvei. Kravet gjelder for inngangspartier og kommunikasjonsveier i alle typer byggverk.

  Kommunikasjonsvei benyttes som begrep for atkomstvei i byggverk og omfatter blant annet korridor, svalgang og trapperom. Inngangsparti inngår i kommunikasjonsvei.

  Sikring av glassfelt og dør må utføres med materialer som har tilstrekkelig styrke til å redusere faren for knusing ved sammenstøt.

  I kommunikasjonsvei vil bruk av personsikkerhetsrute eller avskjerming på annen måte være aktuelt for

  • dør av glass og glassfelt ved siden av dør i ferdselsretning

  • glassfelt i bunnen av trapp og repos

  • glassfelt der sammenstøt kan utgjøre fare

  Ferdselsretning tilsvarer kommunikasjonsveiens lengderetning. Dette innebærer at for eksempel dør og glassfelt til kontor langs kommunikasjonsvei ikke inngår i kravet om sikring i ferdselsretningen.

(2) Glassfelt i inngangsparti og kommunikasjonsvei der det kan være fare for sammenstøt, skal være kontrastmerket med glassmarkør synlig fra begge sider i to høyder med senter 0,9 m og 1,5 m over ferdig gulv. Mønster i glassmarkør i dør skal være forskjellig fra glassmarkør i nærliggende glassfelt.

• Veiledning til annet ledd

  Hensikten med kravet om kontrastmerking er å forhindre sammenstøt og fall. For å unngå fare for sammenstøt må glassfelt være godt synlig også for personer med nedsatt syn. Dette kan oppnås ved at glassfelt merkes med glassmarkør/kontrastmerking.

  Høyde på markering er angitt ut fra et sikkerhetsperspektiv for å forhindre sammenstøt. Markeringen blir da synlig for både stående og sittende personer med ulik synsevne samt for barn. Kravet om at mønster i glassmarkør skal være forskjellig i dør og nærliggende glassfelt er gitt for at man lettere skal kunne se at det er en dør i feltet.

  § 12-20 Figur 1: Sikring av glassfelt med kontrastmerket glassmarkør på begge sider, med forskjellig mønster for dør og glassfelt.

  

(3) Vindu i byggverk der barn kan oppholde seg skal ha barnesikring fra og med andre etasje.

• Veiledning til tredje ledd

  Hensikten med kravet er å sikre at barn ikke faller ut gjennom vinduer og skader seg.

  Barnesikring innebærer at vinduet må ha et sikringsbeslag som hindrer små barn i å åpne vinduet, eller et sperrebeslag som stopper vinduet i luftestilling.

  For beslag som stopper vinduet i luftestilling der vinduet har lufteåpning i underkant, bør fri åpningsbredde begrenses til 0,08 m. De minste barna kan ellers presse kroppen igjennom åpningen. Vinduer som luftes i overkant der barn ikke kommer til, kan ha større åpning.

  Barnesikring på vindu må ikke være til hinder for at vinduet kan brukes som rømningsvei. Krav til barnesikring gjelder for alle åpningsbare vinduer fra og med andre etasje.

  Henvisninger

  • NS-EN 16281 - Barnesikringsutstyr - Barnesikre vindussperrer for vinduer og balkongdører montert av bruker - Sikkerhetskrav og prøvingsmetoder (mekanisk prøving + bruk av testpanel)

  • NS-EN 13126-5 Bygningsbeslag - Beslag for vinduer og vindusdører - Krav og prøvingsmetoder - Del 5: Utstyr som begrenser åpningen av vinduer og vindusdører (montert av profesjonelle, mekanisk prøving)

  • NS-EN 14351 (Produktstandard vinduer og dører) Avsnitt nr. 4.8 angir hvordan styrken til en slik sikkerhetsanordning som er montert i/på et vindu skal testes og bedømmes. (Når vinduet leveres med sikkerhetsanordning/åpningsbegrenser, mekanisk prøving)

  • NT CONS 018 Windows and french doors, child-resistant devices, strength and function - Nordtest testmetode fra 1990 med mekanisk prøving og bruk av testpanel

(4) Renhold og vedlikehold av vindu og andre glassfelt skal kunne utføres uten fare.

• Veiledning til fjerde ledd

  Hensikten med kravet er at man skal kunne rengjøre og vedlikeholde vinduer uten å sette seg selv eller andre i fare.

  Vinduer som slår innover samt sving- og vippevinduer kan rengjøres og vedlikeholdes  farefritt fra innsiden. Mulighet for utvendig rengjøring (vedlikehold) fra terreng, balkong o.l. samt fra vindusheis for større bygninger anses som forsvarlig. For småhus med høyst to etasjer vil stige kunne brukes forutsatt at terrenget under vindu/glassfelt er tilnærmet horisontalt.

  Faste vindusfelt som må rengjøres innenfra, må ha plassering, størrelse og utforming slik at rengjøring kan foretas farefritt.

(1) Skilt, styrings- og betjeningspanel, håndtak, armaturer mv. skal være enkle å forstå og betjene. Krav til styrings- og betjeningspanel mv. for løfteinnretninger følger av kapittel 15.

• Veiledning til første ledd

  Skilt, styrings- og betjeningspanel, håndtak og armaturer mv. skal være utformet og plassert slik at personer med ulike brukerforutsetninger kan lese og håndtere dem. Dette innebærer at tekst og tall må være tydelig utformet med kontrast til bakgrunn (se annet ledd for nærmere om kontrast) og at håndtak og armaturer må ha en utforming som krever liten kraft og enkle grep for håndtering. Enkel å forstå tilsier at det må være intuitivt i bruk slik at feil bruk unngås.

  Kravet omfatter alle typer skilt, styrings- og betjeningspanel i byggverk som er ment å informere eller betjenes av allmennheten, ansatte i virksomheten eller beboere i boenhet. Slikt utstyr kan være informasjons- og retningsskilt, kortlesere, port-telefoner, styringspanel for klimaanlegg og lignende. Bestemmelsen gjelder så vel mekaniske som IKT-baserte løsninger.

  Kravet gjelder også for håndtak til dører, vinduer og lignende, samt armaturer i bad, kjøkken osv.

  Preaksepterte ytelser

  1. Utstyrets funksjon må kunne forstås ut fra sammenhengen de er plassert i.

  2. Berøringsskjermer er lite tilgjengelige for svaksynte og umulig å bruke for blinde. Berøringsskjermer må derfor unngås i forbindelse med viktig informasjon, som for å aktivere alarm og liknende.

  Anbefalinger

  Styrings- og betjeningspaneler bør gi tilbakemelding/bekreftelse ved aktivering. Dette kan gjøres gjennom lydsignal (for de som ikke kan se) og visuell tilbakemelding (for de som ikke kan høre).

(2) Informasjon skal være lett å lese og oppfatte. Det skal være synlig kontrast mellom tekst og bakgrunn. Viktig informasjon skal være tilgjengelig med tekst og lyd eller punktskrift.

• Veiledning til annet ledd

  Hensikten med kravet er å sikre at informasjon er utformet slik at den kan oppfattes av flest mulig.

  Skilt som er lette å lese og oppfatte har entydig tekst som er utformet med tilstrekkelig store bokstaver i kontrastfarge til bakgrunn. Ved valg av farge på tekst benytter man bakgrunnen som referanse. En fargekontrast betyr at fargen på objektet avviker fra fargen på bakgrunnen. Tekst på bakgrunn med mønster eller fotografi er vanskelige å lese. Punktstørrelse på skjermer/displayer må tilpasses forventet leseavstand.

  Standardiserte piktogrammer kan erstatte tekst på enkelte skilt.

  Viktig informasjon er for eksempel informasjon for å kunne orientere seg, varsling, plassering av viktige tjenester m.m. Dette kan for eksempel være informasjon om avganger på flyplasser og jernbanestasjoner, oversiktskart på sykehus, kjøpesentra, og lignende.

  Hva som er viktig informasjon vurderes for det enkelte byggverk.

  § 12-21 Figur 1: Informasjon skal være lett lesbart og det skal være synlig kontrast mellom tekst og bakgrunn.

  

  Anbefalinger

  Rullende tekst er et stort problem for mange med nedsatt syn og bør unngås.

(3) For bygning med krav om tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming, gjelder følgende:

• Veiledning til tredje ledd

  Bygning med krav om tilgjengelig boenhet er beskrevet i § 12-2.

  Byggverk med krav om universell utforming omfatter byggverk for publikum og arbeidsbygning. Se også bestemmelser om skilt og merking i § 12-6.

a) Betjeningspanel skal være plassert med betjeningshøyde mellom 0,8 m og 1,1 m over ferdig gulv. Stikkontakter skal monteres minimum 0,5 m fra hjørne.

• Veiledning til tredje ledd bokstav a

  Hensikten med kravet er at styrings- og betjeningspanel plasseres slik at de lett kan nås både i sittende og stående stilling. Betjeningspanel for komfyravtrekk og ventilasjonsanlegg vil vanligvis være plassert for høyt til at det enkelt kan nås fra sittende stilling. Plassering av slike betjeningspanel i riktig høyde vurderes som en spesialtilpasning inntil separate betjeningspanel er utviklet som standard, og omfattes ikke av bestemmelsen.

  § 12-21 Figur 2: Betjeningspanel skal være plassert mellom 0,8 m og 1,1 m.

  

  
  

  Preaksepterte ytelser

  Det må være fri passasje og trinnfri tilgang fram til betjeningspanel.

b) Håndtak skal være plassert med betjeningshøyde mellom 0,8 m og 1,1 m, være utformet med funksjonelt grep og ha en betjeningskraft slik at de enkle å bruke.

• Veiledning til tredje ledd bokstav b

  Kravet skal sikre at håndtak er plassert slik at de kan nås fra sittende og stående stilling. Funksjonelt grep innebærer at håndtak må ha ergonomisk god utforming slik at dør, vindu og lignende kan åpnes med liten kraft.

c) Armatur på servant og i dusj skal ha ettgrepshendel. Armatur i dusj skal ha termostat. Dette gjelder ikke for bygning med krav om tilgjengelig boenhet.

• Veiledning til tredje ledd bokstav c

  Kravet gjelder for bygning med krav om universell utforming. Kravet om ettgrepshendel gjelder for blandebatteri. Armatur i dusj må være enkel å betjene med hensyn til temperaturinnstilling.

d) Der det etter forskriften skal være åpningsbare vinduer skal minst ett kunne betjenes med en hånd. Hendel skal kreve liten betjeningskraft og være plassert slik at den kan nås fra sittende stilling. Dette gjelder ikke for byggverk for publikum.

• Veiledning til tredje ledd bokstav d

  Åpningsbare vinduer kan være nødvendig i forbindelse med renhold, lufting eller rømning. Etter forskriften må vinduer som fungerer som rømningsveier lett kunne åpnes. Kravet om at åpningsbare vinduer skal kunne betjenes med en hånd innebærer ikke at vinduet åpnes ved hjelp av kun en hendel. Er det flere hendler må hver hendel kunne betjenes med en hånd på en slik måte at en får åpnet vinduet.

  Preaksepterte ytelser

  Hendler må plasseres i en høyde mellom 0,8 m og 1,1 m over gulvnivå for at de skal kunne nås av person som sitter.