Energikrav i TEK10

I Norge har energikvalitetene til bygninger vært regulert i mange år. Tidligere omfattet de tall­festede energibestemmelsene kun varmeiso­lering av bygningskroppen (klimaskjermen). I dag er kravene skjerpet og regulerer en rekke forhold som påvirker bygningens totale energibehov.

Det er relativt nytt at også byggets energi­forsyning reguleres. Hovedregelen er at byg­get skal tilrettelegges slik at romoppvarming, inklu­dert oppvarming av ventilasjonsluft og tappevann (varmtvann), kan foregå med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisi­tet og/eller fossile brensler (olje, gass og para­fin) hos sluttbruker.

I 2007 ble det foretatt en større skjerping av energikravene i byggteknisk forskrift (TEK10) som blant annet innebar høyere isolasjonsstandard , tettere bygg og bedre vinduer. Disse kravene hadde en overgangsperiode frem til 1. august 2009.

Energikravene i TEK10 ble også revidert i 2010 med noen mindre endringer med overgangsperiode frem til 1. juli 2011.

Det er etablert to alternative og likeverdige metoder for å dokumentere oppfyllelse av krav til energieffektivitet. Disse presenteres nedenunder.

Energitiltaksmetoden

Krav til energieffektivitet oppfylles dersom det kan vises at alle tiltakene listet i tabellen under er prosjektert og/eller utført.

Energitiltak i TEK10 § 14-3

• Samlet glass-, vindus- og dørareal: maksi­malt 20 % av bygningens oppvarmede BRA

• U-verdi yttervegg: 0,18 W/m²K

• U-verdi tak: 0,13 W/m²K

• U-verdi gulv på grunn og mot det fri: 0,15 W/m²K

• U-verdi glass/vindu/dør: 1,2 W/m²K

• Normalisert kuldebroverdi

  • 0,03 W/m²(BRA)K for småhus

  • 0,06 W/m²(BRA)K for øvrige bygninger

• Lufttetthet:

  • 2,5 luftvekslinger per time ved 50 Pa trykkforskjell for småhus

  • 1,5 luftvekslinger per time ved 50 Pa trykkforskjell for øvrige bygninger

• Boligbygning: Gjenvinning av 70 % av varmen i ventilasjonsluften

• Øvrige bygninger: Gjenvinning av 80% av varmen i ventilasjonsluften

• SFP faktor

  • 2,5kW/(m³/s) for boligbygning

  • 2,0 kW/(m³/s) for øvrige bygninger

• Tiltak som eliminerer bygningens behov for lokalkjøling

• Natt- og helgesenking av inne­temperatur

Energitiltak kan fravikes etter nærmere regler.

Energirammer

Det andre alternativet for å dokumentere oppfyllelse av energi­kravene i TEK10 § 14-2, er å gjennomføre en kontroll­beregning som viser at samlet netto energi­be­hov ikke overskrider fastsatt energi­ramme, an­gitt i kWh/m² oppvarmet BRA per år. Alle energi­poster skal inngå i kontroll­beregningen. Kontrollberegningen skal foregå etter regler fastsatt i NS 3031.

Det skal benyttes faste og standardiserte verdier for bruksavhengige data som inne­tempera­turer, driftstider, internvarme­tilskudd, energibehov til varmtvann, belysning og elek­trisk utstyr, samt klimadata for Oslo (lands­gjennomsnitt). Verdiene finnes i NS 3031. Ved beregning av netto energibehov tas det ikke hensyn til systemvirkningsgrader og varme- eller kjølefaktorer for varme- og kjøle­anlegg.

Energirammer i TEK10 § 14-4 (kWh pr m² oppvarmet BRA per år):

• Småhus: 120 + 1600/oppvarmet BRA

• Boligblokk: 115

• Barnehage: 140

• Kontorbygg: 150

• Skolebygg: 120

• Universitet/Høyskole: 160

• Sykehus: 300 (335)

• Sykehjem: 215 (250)

• Hoteller: 220

• Idrettsbygg: 170

• Forretningsbygg: 210

• Kulturbygg: 165

• Lett industri/verksteder: 175 (190)

Tallene i parentes gjelder for arealer der varmegjenvinning av ventilasjonsluft medfører risiko for spredning av forurensning/smitte. En bygning vil kunne bestå av arealer med ulike bruksfunksjoner. Eksempelvis er det vanlig at nye forretningsbygg inneholder både kontor­arealer og leiligheter, samt kanskje også lokaler for ulike typer helsetjenester m.m. Dette er virksomheter med ulike driftsbetingelser, og med ulike energi­rammer. I slike bygninger gjelder ramme­kravene for bygningskategoriene tilsvarende for de respektive arealene. Det vil derfor være naturlig å beregne de ulike bruks­funksjonene som separate energisoner etter regler gitt i NS 3031.

Bygningskategorier som faller utenfor de 13 defi­nerte kategoriene i forskriften dokumen­teres som for den bygningskategorien som ligner mest på den aktuelle bygningen, eller etter energitiltaks­modellen.

Minstekrav

Minstekravene i forskriftens TEK10 § 14-5 er absolutte. Det gis ikke anledning til å gjøre det dårligere enn minstekravene, uansett bruk av omfordeling mellom energitiltak eller ved beregning av byggets netto energibehov.

Minste­kravene regulerer også:

• fritidsboliger mellom 50 m² og 150 m ² . For fritidsboliger over 150 m² gjelder samme energikrav som til småhus. Fritids­boliger under 50 m² BRA er unntatt energi­kravene. U-verdiene gjelder som gjennomsnitt for de ulike bygningsdelene.

• bygninger med oppvarmet BRA under 30 m²

Minstekrav (bygning) i TEK10 § 14-5 første ledd

• U-verdi yttervegg: 0,22 W/m²K

• U-verdi tak: 0,18 W/m²K

• U-verdi gulv på grunn og mot det fri: 0,18 W/m²K

• U-verdi glass/vindu/dør: 1,6 W/m²K

• Lufttetthet: 3,0 luftvekslinger per time ved 50 Pa trykkforskjell

Krav til rørisolasjon som minstekrav ble tatt inn i TEK10.

Det er også tilkommet to nye minstekrav for alle bygningstyper utenom småhus. Det ene setter et maksimumskrav til glassareal multiplisert med U-verdi. Det andre setter krav til solfaktor i glassarealet i solbelastet fasade, i den hensikt å unngå overoppheting og kjølebehov.

Energiforsyning

I TEK10 § 14-7 settes krav om at bygning skal tilrettelegges for at cirka halvparten, og mini­mum 40 prosent, av energi­behovet til varmt­vann og romopp­varming (inklu­dert opp­varming av ventilasjons­luft) kan dekkes av annen energi­forsyning enn direktevirkende elektrisitet (panelovn, elektrokjel) og/eller fossile brensler hos slutt­bruker (olje, gass og parafin). Kravet er satt til 60 % for bygninger over 500 m ²

Typiske løsninger som kan brukes til å oppfylle kravet vil være fjernvarme, nær­varme, alle typer varmepumper, solfanger, biokjeler, bio­pel­letskamin eller vedovn.

For boligbygninger kan ovennevnte krav fravikes der

• hovedkravet fører til merkostnader over bygget livsløp. Dette betyr at det gis mulighet til å regne på privat­økonomisk lønnsomhet over byggets livsløp gjen­nom å regne ut nåverdi for investering i ulike aktuelle varmesystem. En formel for nå­verdi­betraktninger er gitt i veiledningen til for­skriften. Ved gjentatt påvist negativ nåverdi for ulike alternativer til elektrisitet og/eller fossil opp­varming kan hovedkravet til energi­forsyning fravikes.

• bygningens samlede varmebehov er under 15000 kWh/ år

Dersom hovedkravet til energi­forsyning fravikes, skal boligenheter over 50 m² likevel ha skorstein og lukket ildsted for bruk av bio­brensel, for eksempel vedovn eller biopel­lets­kamin. En kan se bort fra dette tilleggskravet dersom bygningen tilfredsstiller passivhusnivå.

Fjernvarme

Der det gjennom planbestemmelser er gitt tilknytningsplikt, skal bygget, uan­sett andre energiløsninger, ha varmesystem som kan nytte fjernvarme.