Byggkvalitetsdagen 2022
Hvordan kan byggsektoren bli mer klimatilpasset og bærekraftig? På Byggkvalitetsdagen 18. oktober får du vite mer. Konferansen er gratis og digital - meld deg på i dag!
Global oppvarming fører til klimaendringer med alvorlige konsekvenser for samfunnet, også for byggsektoren. Mer nedbør, stigende havnivå og økt risiko for ekstremvær er en stadig større utfordring. Teknisk utvikling gir oss i dag en stor grad av frihet på hvor vi plasserer og hvordan vi utformer våre byggverk med tanke på klima. Men med et klima i endring må vi tenke nytt.
Norge må redusere klimagassutslippene for å oppfylle Parisavtalen, samtidig som vi tilpasser oss de stadig mer markante klimaendringene. Regjeringen vil styrke klimaberedskapen og setter i gang et arbeid med ny strategi for klimatilpasning.
Under Byggkvalitetsdagen møter du foredragsholdere som vil vise vei til en mer klimatilpasset og bærekraftig byggsektor. Du møter også finalistene til Statens pris for byggkvalitet som presenterer sine prosjekter, og statsråden kårer årets vinner. Tema for prisen i 2022 er klimatilpasning.
Her er programmet for fagdagen:
Alle må bidra for å tilpasse seg klimaendringene – også byggsektoren
Norge må redusere klimagassutslippene for å oppfylle Parisavtalen, samtidig som vi tilpasser oss de stadig mer markante klimaendringene. Hva er status for klimaendringene i Norge i dag, hva er forventet utvikling framover og hvilke konsekvenser det vil ha for Norge generelt, og byggesektoren spesielt? Forebygging av skader er som regel billigere enn å reparere i etterkant. Vi må planlegge for løsninger som både reduserer utslippene og reduserer risiko og sårbarhet for klimaendringer.

Arkitektur som verktøy for klimatilpasning
Med god design og en helhetlig byøkologisk tilnærming av arkitekturen kan vi tilpasse oss et varmere, våtere og villere klima. Samtidig kan vi bidra i dugnaden med å komme oss ut av klima- og naturmangfoldkrisa.

Fuktsikkert klimaskall med lang levetid - prinsipper for design av konstruksjoner og detaljer
Med 3-4000 bygde boliger per år, er JM Nordens største boligutvikler. Det er derfor av stor betydning for selskapet å bygge riktig første gang og med ønsket kvalitet. JM har innført en standardisering av konstruksjoner, løsninger og prosesser som alle prosjekter skal følge og lære av. Hør hvordan JMs standardiserte fuktsikringstiltak tar høyde for et klima i endring.

Et blågrønt hjerte i København
På Sankt Kjelds plass og Bryggervangen finner du Københavns største og mest radikale klimatilpasningsprosjekt. Dette pilotprosjektet tar høyde for klimautfordringene med regnskyll, tørke og hetebølger. Samtidig skaper det et grønnere område, med større biologisk mangfold og gir økt trivsel for byens befolkning.
L

Klimatilpasning i ny versjon av BREEAM-NOR
EUs taksonomi for bærekraftig finans krever omfattende risikoanalyser for å sikre bygg mot klimapåvirkning. Hør hvordan byggenæringens eget verktøy, BREEAM-NOR, kan sikre at byggverkene tåler framtidens klima.

Blågrønn faktor er bra for alle byer og for kloden - overvannshåndtering i byggesaker
Byene må være robuste og trygge for å takle et klima i endring. Blågrønn faktor (BGF) er både en metode og et modellverktøy som bidrar til å håndtere klimatilpasning, ved riktig behandling av vann og vegetasjon i våre bygde omgivelser. Foredraget vil gi en innføring i hvordan denne metoden kan anvendes i byggesaker, hvordan den er praktisert i flere byer og hvilken effekt det har.

Smarte konstruksjoner for urbane grønne tak og fasader
Hvordan løse behovet for grønnlegging av fasader og tak i byrommet? Graber vil vise tekniske løsninger med kabel- og nettkonstruksjoner og deres effekt. Jakob Rope Systems har levert konstruksjoner for grønnere byer og bygninger i Sveits og i utlandet i 20 år. Firmaet er overbevist om at klimaendringer ikke gir noe annet valg enn å skape mer grønt i våre byer, som igjen styrker urbane kvaliteter for befolkningen.

Arkitektur i møte med klimaendringer på Svalbard – Geodetisk jordobservatorium i Ny Ålesund
Denne høyarktiske øygruppen mellom Nordpolisen og Golfstrømmen har opplevd en oppvarming på 4 grader i løpet av 50 år. Permafrosten tiner, og fjellsidene rører på seg. Arkitekturen skal ikke bare gjøre det levelig for mennesker i et barskt og sårbart landskap, men også ta høyde for ekstreme klimaendringer. Hvordan kan Svalbard gå foran med offensive klimatilpasninger og bærekraftige løsninger innenfor bygg, anlegg og transport?
