Energikrav i TEK10

Om veiledningen til Energikrav i TEK10 2013–2015 (HO-2/2013)

• Veiledningen finnes også på nynorsk

Tilsyn er et viktig virkemiddel for etterlevelse av regelverket og vil virke forebyggende på fremtidige byggfeil. Kommunene er pålagt å føre tilsyn i et slikt omfang at regelbrudd avdekkes, men står fritt til å vurdere metode og omfang ut fra egen kompetanse- og ressurssituasjon.

I en toårsperiode fra 1. januar 2013 skal kommunene prioritere tilsyn med krav knyttet til energibruk og universell utforming. Kravene på disse områdene er valgt som prioriterte tilsynsområder fordi de er nye eller krever en viss omstilling. De nye fokusområdene skal være innarbeidet i kommunens tilsynsstrategi.

Denne veiledningen skal bidra med praktisk hjelp ved utøvelse av tilsyn med oppfyllelse av krav til energieffektivitet og energiforsyning. Med utgangspunkt i dokumenttilsyn og byggeplasstilsyn presenterer veilederen sjekklister som kan benyttes ved tilsynet eller danne grunnlag for utarbeidelse av egne tilpassede sjekklister. For mer informasjon om tilsynsvirksomhet generelt viser vi til Veiledning om tilsyn som er tilgjengelig på våre nettsider.

Kommunene er pålagt å sende inn rapport som beskriver omfanget og resultatet av tilsynsaktiviteten til Direktoratet for byggkvalitet. Veilederen har i kapittel 6 en oversikt over hvilke opplysninger som skal rapporteres inn ved utløpet av 2014. Disse vil samsvare med forhold som er beskrevet i sjekklistene. Det bør etableres rutiner for rapportering før tilsyn igangsettes. Dette vil gjøre innrapporteringen enklere ved utgangen av rapporteringsperioden.

En beskrivelse av gjeldende energikrav etter TEK10 følger som vedlegg 1 til veiledningen.

Tilsyn med at energibestemmelsene i TEK10 etterleves er svært viktig for å nå mål om redusert energibruk i landets bygningsmasse. Tilsynet er ment å ha en preventiv effekt, men vil også føre til forbedringer ved å pålegge utbedring av de avvik som avdekkes.

Rapporteringen fra tilsynet (se kap. 6) vil gi et bilde av hvordan regelverket fungerer; det vil si om det forstås og etterleves. Resultatet fra innrapporteringen vil gi grunnlag for forbedring og videreutvikling av regelverket. Vi vil anbefale at det føres tilsyn med et vidt spekter av bygningskategorier og kravstyper. Dette vil gi informasjon om hvilke deler av næringen som har størst behov for veiledning og tilrettelegging.

Vår anbefaling er at tilsyn med prosjektering (dokumenttilsyn) vektlegges i byggesaker som omhandler større næringsbygg, og at tilsyn med utførelse (tilsyn på byggeplass) prioriteres ved boligbygging.

I de nye reglene for uavhengig kontroll er energikravene viet stor oppmerksomhet. Det vil likevel være meningsfullt å la tilsynet omhandle de samme temaene, da dette vil gi en pekepinn på hvor godt de nye kontrollreglene fungerer.

Innenfor bl.a. fagområdene energi og universell utforming er det utviklet en applikasjon til bruk i tilsynsarbeidet, se nærmere informasjon her . Denne tilsynsapplikasjonen er særlig nyttig når man er utenfor kommunens kontorer. Bruk av nettbrett vil bidra til å effektivisere planlegging og gjennomføring av tilsyn, lette saksbehandlingen og være et verdifullt hjelpemiddel når det skal skrives rapport. Applikasjonen tilrettelegger også for enklere rapportering til Direktoratet for byggkvalitet etter endt tilsynsperiode.

Fig. 3

Ulike virkemidler

Dersom det ved tilsyn påvises forhold i strid med regelverket, vil kommunen kunne holde tilbake midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest til forholdet er rettet. Kommunen kan også kreve at det stilles sikkerhet i form av bankgaranti for at gjenstående arbeider blir rettet, jf. pbl. § 21-10.

Et annet virkemiddel for å sikre forskriftsmessig kvalitet i pågående tiltak, er å kreve uavhengig kontroll etter SAK10 § 14-3. Denne bestemmelsen gir kommunen anledning til å kreve uavhengig kontroll også innenfor områder som ikke følger av SAK10 § 14-2. Kommunen kan kreve uavhengig kontroll i nye byggeprosjekter dersom tidligere erfaring med et foretak ikke inngir den nødvendige tillit til at arbeidet vil bli gjennomført i henhold til plan- og bygningslovgivningen.

Kommunen kan videre rette reaksjoner mot ansvarsretten i form av advarsel eller tilbaketrekking av godkjenning. Advarsel kan i utgangspunktet kun gis ved mindre alvorlige brudd på plan- og bygningslovgivningen. Ansvarsretten kan trekkes tilbake ved alvorlige overtredelser, manglende pålitelighet og dugelighet eller dersom kvalifikasjonskravene for godkjenning ikke er oppfylt.
 

Sanksjoner etter pbl. kap. 32

Hvor kommunen ved tilsyn avdekker forhold i strid med plan- og bygningslovgivningen, skal tilsynet følges opp med sanksjoner etter pbl. kap. 32. Sanksjoner må stå i rimelig forhold til overtredelsen. Der overtredelsen er av mindre betydning, kan kommunen avstå fra å forfølge forholdet.

Plan- og bygningsloven har ulike sanksjonsmuligheter til rådighet. Kommunen kan gi pålegg om retting eller stans av ulovlige forhold. Pålegget kan rettes til personer eller foretak som enten har ansvaret for overtredelsen eller er ansvarlig for tiltaket som eier eller på annen måte. Kommunen skal sette frist for oppfyllelse av pålegget.

For å få gjennomført pålegget kan det ilegges tvangsmulkt. Dette bør gjøres samtidig med pålegget for å sikre gjennomføring innen fristen. Det er en forutsetning for tvangsmulkt at pålegget lar seg gjennomføre. Hvis det foreligger hindringer for gjennomføring som ikke skyldes den ansvarlige, kan en ilagt tvangsmulkt ikke kreves inn.

Dersom et pålegg ikke blir etterkommet, kan kommunen gi forelegg. Forelegg som vedtas har samme virkning som rettskraftig dom og kan fullbyrdes etter reglene for dommer.

Overtredelsesgebyr er en administrativ sanksjon som kommunen kan gi den ansvarlig for overtredelse av plan- og bygningslovgivningen. Gebyret kan ilegges ved forsettlige eller uaktsomme overtredelser og tilfaller kommunen. Gebyrenes størrelse avhenger av overtredelsens art og alvorlighetsgrad. Beløpsgrenser er fastsatt i SAK10 kap. 16.

Forsettlige eller grovt uaktsomme overtredelser som er vesentlige kan straffeforfølges. Det er opp til kommunen å vurdere om ulovlige forhold skal anmeldes. Påtalemyndigheten tar stilling til om forholdet skal forfølges ved straffesak.

Ulike sanksjoner er nærmere beskrevet i Kommunal- og regionaldepartementets rundskriv H-3/01 Reaksjoner mot ulovligheter etter plan- og bygningsloven (under revisjon).

Nedenfor følger sjekklister for tilsyn med oppfyllelse av krav til energieffektivitet og energiforsyning. Innenfor hvert kravsområde er det egne sjekklister for henholdsvis dokumenttilsyn og tilsyn på byggeplass. Sjekklisten for dokumenttilsyn med krav til energieffektivitet er delt i to etter hvilken dokumentasjonstype som er valgt; energitiltaksmetoden eller rammekravsmetoden.

Kommunen velger selv om den benytter sjekklistene i sin helhet eller kun konsentrerer seg om utvalgte spørsmål.

Krav til energieffektivitet kan i prinsippet oppfylles ved bruk av mange ulike løsninger og kombinasjoner av energitiltak i og med at det er tillatt med omfordeling i en viss utstrekning. Det kan derfor registreres manglende oppfyllelse av spørsmålene som foreslås uten at dette nødvendigvis er tegn på at forskriftskrav ikke er oppfylt. I slike tilfeller vil nærmere undersøkelser være påkrevet. En del av spørsmålene vil derfor utelukkende kunne brukes for å spore forhold som gir mistanke om faktiske avvik.

Oppbygging av sjekklister

Følgende tabell viser hvordan sjekklistene er strukturert:

Spørsmålene er delt i kategorier som benyttes ved rapportering. Rapportering er nærmere beskrevet under kapittel 6.

1. Hovedkrav energieffektivitet

2. Måleregler

3. Isolasjonsstandard gulv, vegg og tak

4. Vinduskvalitet

5. Kuldebroer

6. Tetthet

7. Kjølebehov

8. Fuktproblematikk

9. Energiforsyning

Sjekklistene i word-format kan lastes ned her:

• Sjekkliste for Energieffektivitet
  • Energieffektivitet – Byggeplasstilsyn
  • Energieffektivitet – rammekravsmetoden – dokumenttilsyn
  • Energieffektivitet – energitiltaksmetoden – dokumenttilsyn
• Sjekkliste for Energiforsyning
  
  • Energiforsyning – Dokumenttilsyn
  • Energiforsyning – Byggeplasstilsyn

Sjekklister

Krav til energieffektivitet

(krav om at bygningen skal ha et lavt energibehov)

Krav til energieffektivitet

(krav om at bygningen skal ha et lavt energibehov)

Krav til energiforsyning

(krav om å tilrettelegge for bruk av fornybare og CO2-nøytrale energiløsninger for å dekke vesentlig del av varmebehovet)

Krav til energiforsyning

(krav om å tilrettelegge for bruk av fornybare og CO2-nøytrale energiløsninger for å dekke en vesentlig del av varmebehovet)

Etter utløpet av 2014 skal kommunene rapportere til Direktoratet for byggkvalitet om gjennomførte tilsyn innenfor de prioriterte tilsynsområdene. Rapporteringen vil skje online ved bruk av questback. Kommunene vil få nærmere informasjon om nettadresse når det nærmer seg tidspunktet for innrapportering.

Det er i første rekke ønskelig med en oversikt over antall gjennomførte tilsyn, antall avvik som er avdekket og status for retting.

I tillegg ønskes en beskrivelse av følgende:

• hovedinntrykkene fra tilsynsvirksomheten

• hvilke krav synes vanskeligst å oppfylle

• er det en nedgang i antall avvik

• årsaker til manglende etterlevelse av krav

• årsaker til manglende retting av krav

• hvilke spørsmål har vært mest egnet/anvendbare i tilsynet

I Norge har energikvalitetene til bygninger vært regulert i mange år. Tidligere omfattet de tall­festede energibestemmelsene kun varmeiso­lering av bygningskroppen (klimaskjermen). I dag er kravene skjerpet og regulerer en rekke forhold som påvirker bygningens totale energibehov.

Det er relativt nytt at også byggets energi­forsyning reguleres. Hovedregelen er at byg­get skal tilrettelegges slik at romoppvarming, inklu­dert oppvarming av ventilasjonsluft og tappevann (varmtvann), kan foregå med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisi­tet og/eller fossile brensler (olje, gass og para­fin) hos sluttbruker.

I 2007 ble det foretatt en større skjerping av energikravene i byggteknisk forskrift (TEK10) som blant annet innebar høyere isolasjonsstandard , tettere bygg og bedre vinduer. Disse kravene hadde en overgangsperiode frem til 1. august 2009.

Energikravene i TEK10 ble også revidert i 2010 med noen mindre endringer med overgangsperiode frem til 1. juli 2011.

Det er etablert to alternative og likeverdige metoder for å dokumentere oppfyllelse av krav til energieffektivitet. Disse presenteres nedenunder.

Energitiltaksmetoden

Krav til energieffektivitet oppfylles dersom det kan vises at alle tiltakene listet i tabellen under er prosjektert og/eller utført.

Energitiltak i TEK10 § 14-3

• Samlet glass-, vindus- og dørareal: maksi­malt 20 % av bygningens oppvarmede BRA

• U-verdi yttervegg: 0,18 W/m²K

• U-verdi tak: 0,13 W/m²K

• U-verdi gulv på grunn og mot det fri: 0,15 W/m²K

• U-verdi glass/vindu/dør: 1,2 W/m²K

• Normalisert kuldebroverdi

  • 0,03 W/m²(BRA)K for småhus

  • 0,06 W/m²(BRA)K for øvrige bygninger

• Lufttetthet:

  • 2,5 luftvekslinger per time ved 50 Pa trykkforskjell for småhus

  • 1,5 luftvekslinger per time ved 50 Pa trykkforskjell for øvrige bygninger

• Boligbygning: Gjenvinning av 70 % av varmen i ventilasjonsluften

• Øvrige bygninger: Gjenvinning av 80% av varmen i ventilasjonsluften

• SFP faktor

  • 2,5kW/(m³/s) for boligbygning

  • 2,0 kW/(m³/s) for øvrige bygninger

• Tiltak som eliminerer bygningens behov for lokalkjøling

• Natt- og helgesenking av inne­temperatur

Energitiltak kan fravikes etter nærmere regler.

Energirammer

Det andre alternativet for å dokumentere oppfyllelse av energi­kravene i TEK10 § 14-2, er å gjennomføre en kontroll­beregning som viser at samlet netto energi­be­hov ikke overskrider fastsatt energi­ramme, an­gitt i kWh/m² oppvarmet BRA per år. Alle energi­poster skal inngå i kontroll­beregningen. Kontrollberegningen skal foregå etter regler fastsatt i NS 3031.

Det skal benyttes faste og standardiserte verdier for bruksavhengige data som inne­tempera­turer, driftstider, internvarme­tilskudd, energibehov til varmtvann, belysning og elek­trisk utstyr, samt klimadata for Oslo (lands­gjennomsnitt). Verdiene finnes i NS 3031. Ved beregning av netto energibehov tas det ikke hensyn til systemvirkningsgrader og varme- eller kjølefaktorer for varme- og kjøle­anlegg.

Energirammer i TEK10 § 14-4 (kWh pr m² oppvarmet BRA per år):

• Småhus: 120 + 1600/oppvarmet BRA

• Boligblokk: 115

• Barnehage: 140

• Kontorbygg: 150

• Skolebygg: 120

• Universitet/Høyskole: 160

• Sykehus: 300 (335)

• Sykehjem: 215 (250)

• Hoteller: 220

• Idrettsbygg: 170

• Forretningsbygg: 210

• Kulturbygg: 165

• Lett industri/verksteder: 175 (190)

Tallene i parentes gjelder for arealer der varmegjenvinning av ventilasjonsluft medfører risiko for spredning av forurensning/smitte. En bygning vil kunne bestå av arealer med ulike bruksfunksjoner. Eksempelvis er det vanlig at nye forretningsbygg inneholder både kontor­arealer og leiligheter, samt kanskje også lokaler for ulike typer helsetjenester m.m. Dette er virksomheter med ulike driftsbetingelser, og med ulike energi­rammer. I slike bygninger gjelder ramme­kravene for bygningskategoriene tilsvarende for de respektive arealene. Det vil derfor være naturlig å beregne de ulike bruks­funksjonene som separate energisoner etter regler gitt i NS 3031.

Bygningskategorier som faller utenfor de 13 defi­nerte kategoriene i forskriften dokumen­teres som for den bygningskategorien som ligner mest på den aktuelle bygningen, eller etter energitiltaks­modellen.

Minstekrav

Minstekravene i forskriftens TEK10 § 14-5 er absolutte. Det gis ikke anledning til å gjøre det dårligere enn minstekravene, uansett bruk av omfordeling mellom energitiltak eller ved beregning av byggets netto energibehov.

Minste­kravene regulerer også:

• fritidsboliger mellom 50 m² og 150 m ² . For fritidsboliger over 150 m² gjelder samme energikrav som til småhus. Fritids­boliger under 50 m² BRA er unntatt energi­kravene. U-verdiene gjelder som gjennomsnitt for de ulike bygningsdelene.

• bygninger med oppvarmet BRA under 30 m²

Minstekrav (bygning) i TEK10 § 14-5 første ledd

• U-verdi yttervegg: 0,22 W/m²K

• U-verdi tak: 0,18 W/m²K

• U-verdi gulv på grunn og mot det fri: 0,18 W/m²K

• U-verdi glass/vindu/dør: 1,6 W/m²K

• Lufttetthet: 3,0 luftvekslinger per time ved 50 Pa trykkforskjell

Krav til rørisolasjon som minstekrav ble tatt inn i TEK10.

Det er også tilkommet to nye minstekrav for alle bygningstyper utenom småhus. Det ene setter et maksimumskrav til glassareal multiplisert med U-verdi. Det andre setter krav til solfaktor i glassarealet i solbelastet fasade, i den hensikt å unngå overoppheting og kjølebehov.

Energiforsyning

I TEK10 § 14-7 settes krav om at bygning skal tilrettelegges for at cirka halvparten, og mini­mum 40 prosent, av energi­behovet til varmt­vann og romopp­varming (inklu­dert opp­varming av ventilasjons­luft) kan dekkes av annen energi­forsyning enn direktevirkende elektrisitet (panelovn, elektrokjel) og/eller fossile brensler hos slutt­bruker (olje, gass og parafin). Kravet er satt til 60 % for bygninger over 500 m ²

Typiske løsninger som kan brukes til å oppfylle kravet vil være fjernvarme, nær­varme, alle typer varmepumper, solfanger, biokjeler, bio­pel­letskamin eller vedovn.

For boligbygninger kan ovennevnte krav fravikes der

• hovedkravet fører til merkostnader over bygget livsløp. Dette betyr at det gis mulighet til å regne på privat­økonomisk lønnsomhet over byggets livsløp gjen­nom å regne ut nåverdi for investering i ulike aktuelle varmesystem. En formel for nå­verdi­betraktninger er gitt i veiledningen til for­skriften. Ved gjentatt påvist negativ nåverdi for ulike alternativer til elektrisitet og/eller fossil opp­varming kan hovedkravet til energi­forsyning fravikes.

• bygningens samlede varmebehov er under 15000 kWh/ år

Dersom hovedkravet til energi­forsyning fravikes, skal boligenheter over 50 m² likevel ha skorstein og lukket ildsted for bruk av bio­brensel, for eksempel vedovn eller biopel­lets­kamin. En kan se bort fra dette tilleggskravet dersom bygningen tilfredsstiller passivhusnivå.

Fjernvarme

Der det gjennom planbestemmelser er gitt tilknytningsplikt, skal bygget, uan­sett andre energiløsninger, ha varmesystem som kan nytte fjernvarme.