4.1 Oppfølging etter tilsyn
Tilsyn skal avsluttes med en tilsynsrapport. Dersom det avdekkes brudd på regelverket under tilsynet, kan kommunen velge å følge opp dette etter pbl. kapittel 32 ulovlighetsoppfølging.
Kommunen har en plikt etter pbl. § 32-1, å forfølge overtredelser av regelverket. Eneste unntaket er dersom det snakk om en overtredelse av mindre betydning. Ulovlig bruksendringer og oppdeling av boenheter vil sjelden være forhold av mindre betydning.
4.2 Reaksjoner
I temaveilederen HO-2/2012 Tilsyn, punkt 1.5 Når tilsynet dekker avvik, er det gitt mer informasjon om de ulike reaksjonsformene. Nedenfor er det redegjort for aktuelle reaksjoner som kommunen kan benytte seg av.
4.2.1 Varsel og vedtak om pålegg om opphør av bruk
Med mindre det er behov for øyeblikkelig stans/opphør av ulovlig bruk fordi bruken kan medføre for eksempel fare for liv og helse, er hovedregelen at et pålegg og tvangsmulkt skal forhåndsvarsles. Varselet må omfatte alle de forhold som kommunen mener er ulovlige og i strid med eventuelle tidligere gitte tillatelser, relevant hjemmelsgrunnlag og hva et eventuelt pålegg vil gå ut på. Mottaker skal få tre uker på seg til å komme med tilbakemeldinger på varselet.
Dersom det ikke kommer ny informasjon som endrer kommunens vurdering, blir neste steg å vedta et pålegg om å opphøre bruken og eventuelt tilbakeføre tilrettelegging av arealene. Vedtaket må være begrunnet, og det må komme klart frem hva mottaker skal gjøre for å følge pålegget og for å slippe å betale tvangsmulkten. Det skal settes en frist for å oppfylle pålegget. Fristen skal være rimelig ut fra sakens alvor og rettingens omfang.
Et pålegg om å opphøre bruken skal rettes mot “den ansvarlige”. I mange tilfeller ved ulovlig bruk vil dette være leietaker, men også eier kan være rett adressat for pålegg om opphør av bruk dersom eier er ansvarlig for det ulovlige forholdet. Departementet har gitt en tolkningsuttalelse om hvem som er den ansvarlige, se departementets uttalelse 20/6894.
Det er vanlig praksis at mottaker av pålegget får mulighet til å søke om å tillatelse til tiltak i ettertid. Når det gjelder pålegg om opphør av bruk, må kommunen vurdere konkret om det er forsvarlig at arealene bebos mens søknaden behandles.
Det er vanlig praksis at mottaker av pålegget får mulighet til å søke om å tillatelse til tiltak i ettertid. Når det gjelder pålegg om opphør av bruk, må kommunen vurdere konkret om det er forsvarlig at arealene bebos mens søknaden behandles.
4.2.2 Tvangsmulkt
Bruk av tvangsmulkt skal som en hovedregel forhåndsvarsles. Både varsel og vedtak av tvangsmulkt kan gjøres i samme brev som varsel og vedtak av pålegg om opphør av bruk. Tvangsmulkten forfaller dersom fristen for retting i pålegget ikke overholdes. Tvangsmulkten er hjemlet i pbl. § 32-5. Tvangsmulkten kan løpe så lenge det ulovlige forholdet varer, enten som et engangsbeløp eller som en kombinasjon av engangsbeløp og løpende mulkt. Summen på tvangsmulkten må være rimelig i forhold til ulovligheten, og summen bør begrunnes i vedtaket.
4.2.3 Overtredelsesgebyr
Kommunen kan gi overtredelsesgebyr til den som bruker eller lar bruke et tiltak uten at det foreligger nødvendig tillatelse eller midlertidig brukstillatelse / ferdigattest til bruksendring. Dette går frem av pbl. § 32-8 bokstav b og SAK10 § 16-1 bokstav b. Det kan i noen tilfeller være aktuelt å gi et overtredelsesgebyr til både eier og leietaker. Se veiledning til SAK10 § 16-2 om utmåling av overtredelsesgebyr.
Når det sendes ut varsel om at kommunen vurderer å gi overtredelsesgebyr, vil vernet mot selvinkriminering kunne påberopes. Varselet må derfor informere om denne retten. Det er anbefalt i innledningen til SAK10 kapittel 16 at prosessen med overtredelsesgebyr følges opp som en egen prosess i etterkant av tilsynssaken og ulovlighetsoppfølgingen.