Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet
Nedanfor følgjer sjekklister for tilsyn med oppfylling av krav til energieffektivitet og energiforsyning. Innanfor kvart kravsområde er det eigne sjekklister for høvesvis dokumenttilsyn og tilsyn på byggjeplass. Sjekklista for dokumenttilsyn med krav til energieffektivitet er delt i to etter kva slag dokumentasjonstype som er valt; energitiltaksmetoden eller rammekravsmetoden.
Kommunen vel sjølv om den nyttar sjekklistene fullt ut eller berre konsentrerer seg om utvalte spørsmål.
Krav til energieffektivitet kan i prinsippet oppfyllast ved bruk av mange ulike løysingar og kombinasjonar av energitiltak i og med at det i ei viss utstrekning er tillate med omfordeling. Det kan derfor registrerast manglande oppfylling av spørsmåla som er føreslåtte utan at dette nødvendigvis er teikn på at forskriftskrav ikkje er oppfylte. I slike tilfelle vil nærare undersøkingar vere nødvendige. Ein del av spørsmåla vil derfor berre kunne nyttast for å spore forhold som gir mistanke om faktiske avvik.
Oppbygging av sjekklister
Følgjande tabell viser korleis sjekklistene er strukturerte:
Energikrav i TEK10 |
||||
Energieffektivitet |
Energiforsyning |
|||
|
Dokumenttilsyn |
Byggjeplasstilsyn |
Dokumenttilsyn |
Byggjeplasstilsyn |
|
Spørsmåla er delte i kategoriar som blir nytta ved rapportering. Rapportering er nærare omtalt under kapittel 6.
-
Hovudkrav energieffektivitet
-
Målereglar
-
Isolasjonsstandard golv, vegg og tak
-
Vindaugekvalitet
-
Kuldebruer
-
Tettleik
-
Kjølebehov
-
Fuktproblematikk
-
Energiforsyning
Sjekklistene i word-format kan bli lasta ned her:
- Sjekkliste for Energieffektivitet
- Sjekklistefor Energiforsyning
Fig. 4
Sjekklister
Krav til energieffektivitet
(krav om at bygningen skal ha eit lågt energibehov)
Dokumenttilsyn |
|||||||
Spørsmål |
Kommentarar og illustrasjonar |
Heimel |
Avvik funne |
Avvik retta |
Merk- nader |
||
|
Dersom krav blir dokumentert oppfylte ved bruk av energitiltaksmetoden (TEK10 § 14-3) |
|||||||
|
1 |
Kan det skaffast dokumentasjon som viser at alle tiltaka er prosjekterte? |
Det er totalt 11 ulike tiltak; dei fleste tradisjonelle ENØK-tiltak: - Samla glas-, vindauge- og dørareal: maksimalt 20 % av bygningen sitt oppvarma BRA - U-verdi yttervegg: 0,18 W/m²K - U-verdi tak: 0,13 W/m²K - U-verdi golv på grunn og mot det fri: 0,15 W/m²K - U-verdi glas/vindauge/dør: 1,2 W/m²K - Normalisert kuldebruverdi
- Lufttettleik:
- Gjenvinning av ventilasjonslufta
- SFP faktor
- Tiltak som eliminerer bygningens behov for lokalkjøling - Natt- og helgesenking av innetemperatur |
TEK10 § 14-3 |
||||
|
1 |
Dersom nei: Kan det visast ved berekning at underoppfylling i eitt eller fleire tiltak er kompensert ved overoppfylling i andre tiltak? |
Typisk eksempel på underoppfylling kan vere at areal av dører/vindauge overstig 20 % av oppvarma BRA. Det er tillate med ei viss grad av omfordeling, under føresetnad av at minstekrav er overhaldne. Høvet til omfordeling er ytterlegare noko avgrensa for næringsbygg, for å unngå at langliva kvalitetar i bygningskroppen blir bytte ut med mindre robuste installasjonstekniske tiltak. |
TEK10 § 14-3 andre og tredje ledd TEK10 § 14-5 |
||||
|
Dersom krav til energieffektivitet blir dokumentert oppfylte ved rammekravsmetoden (TEK10 § 14-4) |
|||||||
|
1 |
Kan det visast utrekningar som syner standardisert netto energibehov for bygningen? |
Utrekningar skal vere utførte med utrekningsprogram basert på utrekningsmetodikk og standardiserte inndata (temperatur inne, temperatur ute, driftstider, internlaster med meir) gitt i NS 3031. |
TEK10 § 14-1 andre ledd |
||||
|
1 |
Er utrekna netto energibehov lågare enn rammekrav for aktuell bygningskategori? |
Netto energibehov skal givast i kWh/m 2 år. Be om utskrift av gjennomført kontrollutrekning. Utrekninga skal omfatte alle energipostar, dvs. bygningen sitt totale energibudsjett. Energipostane er lista i Tabell 5 i NS3031. Fleirfunksjonsbygg skal sonedelast. |
TEK10 § 14-4 |
||||
|
2 |
Er oppvarma BRA utrekna korrekt? |
BRA skal reknast som areal innanfor ytterveggene, utan fråtrekk for areal av innvendige vegger. Oppvarma areal er areal som er tilført varme frå bygningen sitt varmesystem, anten direkte frå varmelekamar eller via oppvarma ventilasjonsluft. |
TEK10 § 14-1 første ledd |
||||
Krav til energieffektivitet
(krav om at bygningen skal ha eit lågt energibehov)
Tilsyn på byggjeplass |
||||||
Spørsmål |
Kommentarar og illustrasjonar |
Heimel |
Avvik funne |
Avvik retta |
Merk- nader |
|
|
1 |
Er produksjons- |
SAK10 § 12-4 bokstav a |
||||
|
3 |
Har alle delar av yttervegg isolasjons- Dersom nei: Sjekk om følgjande forhold likevel kan tilseie at krav til energieffektivitet er oppfylte: 1. Andre delar av ytterveggen har tjukkleik over 20 cm 2. Det er nytta nye, meir effektive, isolasjons-materialar |
U-verdiar skal utreknast som gjennomsnitt for kvar enkelt bygningsdel, eksempelvis for ytterveggen. Eitt av minstekrava er at ytterveggen sin U-verdi aldri skal vere høgare enn 0,22. U-verdi på 0,22 svarer normalt, med isolasjons- materialane av i dag, til yttervegg med ein isolasjonstjukkleik på 20 cm. |
TEK10 § 14-5 første ledd |
|||
|
4 |
Har vindauga U-verdi som gitt i produksjons- |
Be om produkt- dokumentasjon. Mrk. minstekrav for vindauge/karm U-verdi = 1,6 Husk at U-verdien er rekna som gjennomsnitt for alle glas/vindauge/ |
TEK10 § 14-3 |
|||
|
5 |
Er kuldebruer forsøkt unngått, evt. isolerte? Dersom nei: Sjekk om overoppfylling av andre tiltak kan tilseie at krav til energi- |
Utkraga betong-konstruksjonar, til dømes etasjeskilje og balkongar, er typiske kuldebruer («bruer» som leier varmen rett ut gjennom ytterveggen). Minst 10 cm av isolasjon i yttervegg bør liggje på utsida av alle tunge berande materialar. Vindauge bør plasserast med ytterkant innanfor isolert sjikt. |
TEK10 § 14-3 første ledd, bokstav a, nr. 6 |
|||
|
6 |
Er vindsperre- |
Vindsperresjiktet er eit pustande produkt mellom ytterkledning og isolasjonssjikt. |
TEK10 § 14-5 første ledd |
|||
|
6 |
Er skøytane i dampsperre og vindsperre teipa og klemte? |
TEK10 § 14-5 første ledd, § 13-18 |
||||
|
6 |
Er eventuelle skadar godt nok reparerte? |
TEK10 § 14-5 første ledd |
||||
|
6 |
Er gode tetteprodukt (teip, mansjettar, fugemasse) brukte for å hindre uønskte luftlekkasjar ved gjennomføringar som pipe, ventilasjons- |
TEK10 § 14-5 første ledd |
||||
|
7 |
For bustader dokumenterte etter energitiltaksmetoden: Er fleire av følgjande tiltak gjennomførte for å unngå behov for lokalkjøling (minimumskravet er gjennomføring av tiltak 1) eller 5): 1. utvendig solskjerming på vindauge/glasfelt som er utsette for sol 2. redusert vindaugeareal i fasade som er utsett for sol 3. utspring (til dømes takutstikk) over store sørvende glasareal 4. naturleg skjerming (vegetasjon, terreng) av store sørvende glasareal 5. høve til gjennomlufting 6. ingen utvendige flater med høg absorpsjonsevne 7. innvendige udekte tunge konstruksjonar i betong, mur eller liknande |
Val av solskjermings- |
TEK10 § 14-3 første ledd, bokstav c, nr. 3 |
|||
|
8 |
Er trematerialar (spesielt standerverk, sviller, sperrer ol.) tørka godt nok før konstruksjonen blir lukka? |
Blir vist ved fuktmåling. Fuktinnhaldet skal vere under 20 vektprosent for å unngå problem med fukt og muggsopp-danning. |
TEK10 § 13-19 |
|||
Krav til energiforsyning
(krav om å leggje til rette for bruk av fornybare og CO2 -nøytrale energiløysingar for å dekkje ein vesentleg del av varmebehovet)
Dokumenttilsyn |
||||||
Spørsmål |
Kommentarar og illustrasjonar |
Heimel |
Avvik funne |
Avvik retta |
Merk- nader |
|
|
9 |
Kan det leggjast fram dokumentasjon/ |
40%-kravet gjeld for bygningar under 500 m 2 og 60%-kravet gjeld for bygningar over 500 m 2. Varmebehovet omfattar varme til oppvarming av rom, ventilasjonsvarme og varmt vatn. Med alternative varmeløysingar er her meint andre varmeløysingar enn dei som er baserte på direkteverkande elektrisitet (panelomnar og elektrokjelar) eller fossile brensler (olje, naturgass og parafin). Typiske løysingar for å tilfredsstille kravet kan vere solfangar, fjernvarme, varmepumpe, pelletskamin, vedomn, biokjele, biogass, bioolje, etc. |
TEK10 § 14-7, andre og tredje ledd |
|||
|
9 |
Dersom ein bustadbygning er planlagt oppvarma berre med direkteverkande elektrisitet (panelomnar) og vedomn, er det då vist at 1. andre løysingar gir meirkostnader over bygningen sitt livsløp? eller 2. totalt varmebehov for bustadbygningen, berekna for standardisert klima, er lågare enn 15000 kWh pr. år? |
Sjå formlar gitt i rettleiing til TEK10 § 14-7 fjerde ledd. Berekninga skal gjerast for eit livsløp på 50 år for bustadbygningen. Installasjonane si levetid skal setjast til 20 år. Varmebehovet omfattar varme til oppvarming av rom, ventilasjonsvarme og varmt vatn. |
TEK10 § 14-7 fjerde ledd |
|||
Krav til energiforsyning
(krav om å leggje til rette for bruk av fornybare og CO 2 -nøytrale energiløysingar for å dekkje ein vesentleg del av varmebehovet)
Tilsyn på byggjeplass |
||||||
Spørsmål |
Kommentarar og illustrasjonar |
Heimel |
Avvik funne |
Avvik retta |
Merk- nader |
|
|
9 |
Er det installert oljekjele for bruk til grunnlast? |
Oljekjele er berre tillaten installert for å dekkje spisslasta (dvs. ca. 20 % av varmebehovet). |
TEK10 § 14-7 første ledd |
|||
|
9 |
Er det installert varmekjelde basert på fornybar energikjelde? |
Typiske løysingar for å tilfredsstille kravet kan vere solfangar, fjernvarme, varmepumpe, pelletskamin, vedomn, biokjele, biogass, bioolje, etc. Varmeløysingane må kunne takast i bruk med det same bygningen er ferdigstilt og må kunne brukast kontinuerleg gjennom bygningen si levetid. |
TEK10 § 14-7 |
|||