Veiledning om byggesak
Forskrift om byggesak utfyller plan- og bygningslovens regler om byggesaksbehandling, kvalitetssikring og kontroll, om tilsyn, om godkjenning av foretak for ansvarsrett og om reaksjoner der reglene ikke er fulgt. Denne veiledningen forklarer forskriftens krav, utdyper innholdet i dem og gir føringer for hvordan kravene kan etterkommes i praksis.
Informasjon utgitt av Direktoratet for byggkvalitet kan fritt brukes og gjengis. Det er altså tillatt å laste ned veiledningen og mangfoldiggjøre den. Ved nedlasting vil veiledningen også være tilgjengelig når man er uten bredbåndforbindelse, men uten fleksibilitet og à jourhold som ligger i nettløsningen.
Vil du laste ned eller skrive ut veiledningen?
Du kan laste ned eller skrive ut enkeltbestemmelser, kapitler eller hele forskriften med veiledning. Bruk ikonet for "skriv ut" som er plassert øverst ved hvert kapittel, og velg hva du vil laste ned eller skrive ut.
Tegninger i veiledningen: Direktoratet for byggkvalitet
Publikasjonsnummer: HO-1/2011
Innledning
Kapittelet inneholder generelle bestemmelser og gir noen av rammene for byggesaksprosessen.
Formålet med plan- og bygningsloven er bl.a. å fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte og samfunnet, og at byggesaksbehandlingen sikrer at byggetiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak, jf. pbl. § 1-1. Forskriften skal bidra til å sikre gjennomføring av lovens formål gjennom krav til søknader, saksbehandling, ansvar i byggesaker, gjennomføring av tilsyn, kontroll, samt bestemmelser om overtredelsesgebyr.
Noen viktige definisjoner er gitt i en egen bestemmelse. Disse er nyttige for forståelsen av sentrale elementer i byggesaksprosessen, og er særlig rettet mot håndtering av oppgaver i byggesaken.
Det er også gitt en generell bestemmelse om opplysningsplikt. Det er i forskriften krav om at viktige endringer i et foretak skal meldes kommunen og Direktoratet for byggkvalitet, og at unnlatelse kan få betydning for ansvarsretten eller den sentrale godkjenningen.
Endringshistorikk
- 01.01.16 Redaksjonelle endringer. Se veiledningstekst før denne endringern (pdf)
- 01.01.12 Redaksjonelle endringer. Se veiledningstekst før denne endringen (pdf)
§ 1-1. Formål
Forskriften skal sikre
a) godt forberedte søknader og hensiktsmessig oppgave- og ansvarsfordeling
b) effektiv og forsvarlig saksbehandling av byggesaker for å ivareta samfunnsmessige hensyn, herunder god kvalitet i byggverk
c) at foretak som opptrer som ansvarlig søker, prosjekterende, utførende eller kontrollerende, har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å ivareta kravene gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven
d) at uavhengig kontroll planlegges, gjennomføres og dokumenteres slik at krav til tiltaket som følger av tillatelser eller bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, er oppfylt
e) at det føres effektivt og systematisk tilsyn med at tiltak gjennomføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven
f) at det reageres mot brudd på bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, og at reglene om ileggelse av overtredelsesgebyr praktiseres forsvarlig og ensartet.
Endringshistorikk § 1-1
- 01.07.11 Ingress lagt inn. Se veiledningstekst før denne endringen (pdf).
§ 1-2. Definisjoner
I denne forskrift menes med
a) funksjon: Rollen som ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende, ansvarlig utførende eller ansvarlig kontrollerende
b) tiltaksklasse: Inndeling av oppgaver i tiltaket basert på vanskelighetsgrad, kompleksitet og konsekvenser av mangler og feil
c) godkjenningsområde: beskrivelse av innhold i en sentral godkjenning som bestemmes av fagområde, funksjon og tiltaksklasse
d) ansvarsområde: de oppgaver foretaket ved erklæring påtar seg ansvarsrett for i det aktuelle tiltaket
e) faglig ledelse: en eller flere personer i foretaket som oppfyller kravene til kvalifikasjoner i kapittel 11, og som har myndighet til å ta beslutninger av betydning for oppfyllelse av krav i plan- og bygningsloven ved gjennomføring av søknadspliktige tiltak
f) organisasjonsplan: plan som viser foretakets organisasjonsstruktur, herunder overordnet ansvars- og myndighetsfordeling
g) gjennomføringsplan: En samlet plan for gjennomføring av tiltaket, med synliggjøring av ansvarsområder, tiltaksklasser, ansvarlige foretak, gjennomføring av kontroll og ferdigstillelse av tiltaket
h) produksjonsunderlag: Arbeidstegninger, beskrivelsestekster, spesifikasjoner og annet underlagsmateriale som skal ligge til grunn for utførelsen,
i) samsvarserklæring for
1. prosjektering: Skriftlig bekreftelse på at ansvarlig prosjekterende har utført prosjekteringen innenfor sitt ansvarsområde i overensstemmelse med krav og tillatelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven
2. utførelse: Skriftlig bekreftelse på at ansvarlig utførende har utført tiltaket innenfor sitt ansvarsområde i overensstemmelse med produksjonsunderlaget, krav til utførelse og tillatelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven.
j) kontrollerklæring for
1. prosjektering: Skriftlig bekreftelse på at ansvarlig kontrollerende har kontrollert prosjekteringen innenfor sitt ansvarsområde, og erklærer at den er i overensstemmelse med krav og tillatelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven
2. utførelse: Skriftlig bekreftelse på at ansvarlig kontrollerende har kontrollert utførelsen innenfor sitt ansvarsområde, og erklærer at den er i overensstemmelse med produksjonsunderlaget, krav til utførelse og tillatelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven.
k) avvik: Manglende eller feilaktig oppfyllelse av krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven.
Endringshistorikk § 1-2
- 01.12.18 Ny bokstav e). Veiledningen endret i samsvar med forskriftsendringer Se forskrift og veiledning før endringen (pdf)
- 01.01.16 Veiledningen er endret i tråd med forskriftsendringene. Se veiledningsteksten slik den var før denne endringen (pdf).
- 01.07.11 Ingress lagt inn. Se veiledningsteksten slik den var før denne endringen (pdf).
§ 1-3. Opplysningsplikt
Kommunen kan kreve de opplysninger som er nødvendige for tilsyn.
Tiltakshaver og foretak med ansvarsrett plikter, inntil byggesaken er avsluttet, å melde fra til kommunen via søker om endringer som har betydning for tillatelsen og ansvarsretten. Endringer som har betydning for ansvarsretter kan sendes direkte til kommunen med kopi til ansvarlig søker, jf. § 5-1 første ledd.
Foretak med sentral godkjenning for ansvarsrett plikter å melde fra til Direktoratet for byggkvalitet om endringer som har betydning for godkjenningen.
Endringer skal meldes uten ugrunnet opphold og omfatter blant annet
a) permanente endringer i foretakets samlede kompetanse
b) vesentlig omorganisering av foretaket
c) tvangsavvikling eller konkursbehandling.
Endringshistorikk § 1-3
- 01.01.16 Veiledningen er endret i tråd med forskriftsendringene. Se veiledningsteksten slik den var før endringene (pdf).
- 01.07.12 Statens bygningstekniske etat endret til Direktoratet for byggkvalitet.
- 01.01.12 Redaksjonelle endringer.
- 01.07.11 Ingress lagt inn. Se veiledningsteksten slik den var før endringene (pdf).
§ 1-4. Virkeområdet for bestemmelser som omhandler utvalgte naturtyper
Bestemmelsene i denne forskriften som omhandler utvalgte naturtyper gjelder bare dersom det er fastsatt forskrift med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold § 52 eller § 53 femte ledd, og forekomster av slike naturtyper finnes i kommunen.
Endringshistorikk § 1-4
- 01.07.11 Ingress lagt inn. Se veiledningsteksten slik den var før denne endringen (pdf).
§ 1-5. Byggesaksbestemmelsenes virkeområde for fartøy
Byggesaksbestemmelsene gjelder for husbåter og for fartøy som tas ut av sin alminnelige drift og brukes til beboelse, næring eller lignende formål. Øvrige fartøy omfattes ikke av byggesaksbestemmelsene.
Endringshistorikk § 1-5
- 01.01.17 Veiledning til nytt femte ledd.
Innledning
Søknadsplikten for tiltak som omfattes av plan- og bygningslovgivningen følger i utgangspunktet direkte av lovens kapittel 20. Da lovteksten ikke alltid gir rom for alle relevante presiseringer, gis det i visse tilfelle utfyllende bestemmelser i forskrift.
Dette kapittelet gir forskrifter som på enkelte områder utdyper søknadsplikten som følger av pbl. § 20-2.
- § 2-1 utdyper søknadsplikten for varig og tidsbestemt bruksendring.
- § 2-2 presiserer når det oppstår søknadsplikt ved oppdeling av boenhet i eksisterende bolig.
At et tiltak omfattes av søknadsplikt innebærer at tiltakshaver må ha tillatelse før tiltaket kan settes i verk. Dersom tiltaket er i strid med planvedtak eller materielle krav i lov eller forskrift, må tiltakshaver eventuelt også få innvilget dispensasjon fra aktuelle bestemmelser før tiltaket kan igangsettes, jf. Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) s. 311.
Endringshistorikk
- 01.07.17 Presisert at søknadsplikten gjelder varig og tidsbestemt bruksendring Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.01.16 Lagt inn veiledning til ny § 2-2. Tekst om tidligere § 2-2 (våtrom) fjernet. Se veiledningsteksten slik den var før denne endringen (pdf).
- 01.07.15 Lagt inn oppdaterte lov- og forskriftshenvisninger. Se veiledningsteksten slik den var før denne endringen (pdf).
- 01.04.14 Presisering av unntak fra krav om søknad for våtrom. Se veiledningsteksten slik den var før denne endringen (pdf).
§ 2-1. Varig og tidsbestemt bruksendring
Varig og tidsbestemt bruksendring er søknadspliktig dersom
a) byggverk eller del av byggverk tas i bruk til eller blir tilrettelagt for annet enn det som følger av tillatelse eller lovlig etablert bruk,
b) endret bruk av byggverk eller del av byggverk kan påvirke de hensyn som skal ivaretas i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven i forhold til byggverket, tilhørende utearealer eller omgivelser, eller
c) tilleggsdel tas i bruk til hoveddel eller omvendt.
Endringshistorikk § 2-1
- 01.07.17 Presisert at søknadsplikten gjelder varig og tidsbestemt bruksendring. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.01.16 Redaksjonelle endringer.
- 01.07.15 Lagt inn oppdaterte lovhenvisninger i innledningen.
- 01.07.11 Ingress lagt inn. Redaksjonelle endringer i veiledningen til bokstav a og b.
§ 2-2. Oppdeling av boenhet
Søknadsplikt for oppdeling av boenhet i eksisterende bolig oppstår når enhetene
a) har alle hovedfunksjoner for bolig, slik som stue, kjøkken, soveplass, bad og toalett,
b) har egen inngang og
c) er fysisk atskilt fra øvrige enheter.
Endringshistorikk § 2-2
- 01.01.16 Veiledning til ny bestemmelse lagt inn
Innledning
Generelt
Bestemmelsene i dette kapittel er hjemlet i pbl § 20-4 som regulerer søknadspliktige tiltak uten krav om bruk av ansvarlige foretak. Kapittelet angir nærmere hva som omfattes av lovens bestemmelser om mindre tiltak på bebygd eiendom og alminnelige driftsbygninger i landbruket.
Bestemmelsen gjelder tiltak som er omfattet av søknadsplikt etter § 20-2, men der det ikke er hensiktsmessig med et krav om at tiltakshaver skal benytte fagkyndige foretak med ansvarsrett. Tiltakshaver må ha tillatelse for å sette i gang tiltaket, men kan selv stå for søknad, prosjektering, utførelse. Dette er ikke til hinder for at tiltakshaver lar oppgavene utføres av andre på sine vegne. Siden tiltakene er søknadspliktige innebærer det at saksbehandlingsreglene i pbl. kapittel 21 gjelder. Tiltakshaver må søke om tillatelse og sende inn den dokumentasjonen som er nødvendig for at kommunen kan ta standpunkt til tiltaket. Naboer og gjenboere skal varsles og kommunen skal behandle søknaden. Selv om et tiltak faller inn under pbl § 20-4 og byggesaksforskriftens kap. 3, kan tiltakshaver velge å gjøre bruk av ansvarsrettsystemet. Dette innebærer i så fall at hele tiltaket må belegges med ansvar, jf.byggesaksforskriften § 6-7.
Kravene om obligatorisk kontroll i byggesaksforskriften kap. 14 kommer også til anvendelse på tiltak som er omfattet av pbl. § 20-4. Det følger av pbl. § 24-1 første ledd at kontroll skal gjennomføres av ansvarlig kontrollforetak.
Tidsfrister
Søknad om tillatelse til tiltak etter byggesaksforskriftens kapittel 3, jf. pbl. § 20-4, skal avgjøres av kommunen innen 12 uker etter at fullstendig søknad foreligger, jf. pbl. § 21-7 første ledd.
Tiltak etter byggesaksforskriften kapittel 3, jf. plan- og bygningsloven § 20-4, som er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, og ytterligere tillatelse, samtykke eller uttalelse fra annen myndighet ikke er nødvendig, skal avgjøres av kommunen innen 3 uker. Dersom kommunen ikke har avgjort søknaden innen 3 uker, anses tillatelse for å være gitt – forutsatt at samtlige vilkår er oppfylt, jf. pbl. § 21-7 tredje ledd. Det er tiltakshaver som bærer risikoen for at vilkårene er oppfylt.
Ferdigattest
Tiltak etter byggesaksforskriften kapittel 3, jf. pbl. § 20-4, skal avsluttes med ferdigattest, jf. byggesaksforskriften § 8-1 , som også gjør unntak fra kravet om ferdigattest for enkelte tiltak. Fristen for å utstede ferdigattest er 3 uker fra kommunen har mottatt nødvendig dokumentasjon. Oversittes fristen kan byggverket tas i bruk, jf. pbl. § 21-7 sjette ledd såfremt vilkårene for ferdigattest som angitt i pbl. § 21-10 er oppfylt.
Pbl. § 20-4 bokstav c
Pbl. § 20-4 gir bl.a. bestemmelser om mindre tiltak på bebygd eiendom og driftsbygninger. Pbl. § 20-4 bokstav c regulerer midlertidige bygninger, konstruksjoner og anlegg. Slike tiltak kan forestås av tiltakshaver dersom de skal plasseres for høyst to år. Plasseres de for et lengre tidsrom skal hovedregelen i pbl. § 20-3 om ansvar og kontroll følges.
Plassering inntil to måneder er helt unntatt fra søknadsplikt og saksbehandling dersom vilkårene for plassering for øvrig er til stede, jf. pbl. § 20-5 tredje ledd.
Pbl. § 30-5 angir materielle vilkår for midlertidige tiltak.
For øvrig gjelder materielle bestemmelser så langt de passer.
Dersom planbestemmelser angir forbud mot spesifiserte midlertidige tiltak bestemte steder i kommunen, for eksempel plassering av campingvogner eller lignende, vil slike tiltak ikke kunne plasseres uten at det på forhånd søkes om dispensasjon fra plan.
Pbl. § 20-4 bokstav e
Bokstav e gir hjemmel for kommunen til etter skjønn å unnta andre mindre tiltak fra krav om ansvar dersom den finner at det ikke er behov for å kreve ansvarlige foretak. Dette kan for eksempel være mindre tiltak på bebygd eiendom.
Kommunens adgang til å innvilge skjønnsmessige unntak fra krav om bruk av ansvarlige foretak gjelder ikke generelt, men kun for den konkrete saken. Aktuelle unntiltakstilfeller kan for eksempel være søknader om bruksendring som ikke forutsetter søknadspliktige byggearbeider.
Kommunens avgjørelse etter dette alternativet anses som prosessledende og kan ikke påklages.
Endringshistorikk
- 01.07.15. Lagt inn oppdaterte lovhenvisninger. Redaksjonelle endringer. Se veiledningstekst før denne endringen (pdf)
§ 3-1. Mindre tiltak på bebygd eiendom
Som mindre tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-4 første ledd bokstav a regnes oppføring, endring, fjerning og riving mv. av følgende tiltak, og som er i samsvar med plan- og bygningsloven § 1-6 andre ledd:
a) et enkelt tilbygg hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 50 m2 . Tilbygget kan i tillegg være underbygget med kjeller.
b) En enkelt frittliggende bygning som ikke skal brukes til beboelse, og hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 70 m2 . Bygningen kan oppføres i inntil én etasje og kan i tillegg være underbygget med kjeller.
c) Varig og tidsbestemt bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel eller omvendt innenfor en bruksenhet
d) Skilt- og reklameinnretning inntil 6,5 m2 montert på vegg, eller med høyde inntil 3,5 m og bredde inntil 1,5 m montert frittstående på terreng. Bestemmelsen omfatter ikke plassering av slike skilt- og reklameinnretninger som kan utgjøre fare for personsikkerhet og ikke når flere skal monteres på samme sted eller på samme fasade.
e) Frittliggende boligbygning inntil 30 m2 BRA med én boenhet i én etasje uten kjeller som ikke på noe punkt overstiger en høyde på 4,5 m over bakken.
Endringshistorikk § 3-1
- 01.07.23 Det er lagt inn veiledning til ny bokstav e om frittliggende boligbygning inntil 30 m2.
- 28.06.23 Veiledning om at pipe/skorstein kan oppføres som del av tilbygg etter § 3-1 bokstav a, er fjernet. Se veiledningsteksten slik den var før endringen (pdf).
- 01.07.17 Presisering i første ledd bokstav c om at søknadsplikten gjelder varig og tidsbestemt bruksendring. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
- 01.01.16 Til første ledd bokstav c: Oppdatert i samsvar med forskriftsendring. Se veiledningsteksten slik den var før endringen (pdf).
- 01.07.15. Oppdatert lovhenvisninger og redaksjonelle endringer. Presiseringer om bebygd eiendom og tilbygg lagt inn. Veiledning til opphevet bokstav e om antenner tatt ut. Se veiledningsteksten slik den var før endringen (pdf).
- 01.10.13. Til bokstav a og b: Presisering av høyde på himling i kjeller. Se veiledningsteksten slik den var før endringen (pdf).
- 01.10.12. Til bokstav a: Presiseringer om driftsbygning og pipe/skorstein. Se veiledningsteksten slik den var før endringen (pdf).
- 01.01.12. Fjernet veiledning om våtrom i tilbygg som følge av endring av søknadsplikten for våtrom. Se veiledningsteksten slik den var før endringen (pdf).
- 01.07.11. Ingress lagt inn. Presisering til bokstav a om tilbygg. Endring til bokstav b mht. beregning av areal. Se veiledningsteksten slik den var før endringen (pdf).
§ 3-2. Alminnelige driftsbygninger i landbruket
Bygninger som er et nødvendig ledd i driften eller som er et driftsmiddel i forbindelse med landbruksdrift, anses som driftsbygning.
Tiltak som omfattes av plan- og bygningsloven § 20-4 første ledd bokstav b om alminnelige driftsbygninger i landbruket, er:
a) Oppføring, plassering, vesentlig endring, vesentlig reparasjon, riving eller varig og tidsbestemt bruksendring til driftsbygning inntil 1000 m² bruksareal (BRA).
b) Tilbygg til driftsbygning dersom bygningens totale areal inkludert tilbygget ikke overstiger 1000 m2 bruksareal (BRA).
Endringshistorikk § 3-2
- 03.07.17 Presisering i andre ledd bokstav a om at søknadsplikten gjelder varig og tidsbestemt bruksendring. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
- 01.07.15. Lagt inn oppdaterte lovhenvisninger i veiledningen. Redaksjonelle endringer. Se veiledningsteksten slik den var før endringen (pdf).
- 01.10.12. Til bokstav b: Presisering om mindre tilbygg til driftsbygning. Se veiledningsteksten slik den var før endringen (pdf).
- 01.01.12. Tekst om at også bruksendring til driftsbygning er omfattet av bestemmelsen lagt inn iht. forskriftsendring. Omtale av unntak for søknadsplikt for våtrom i driftsbygninger endret som følge av at § 2-2 er opphevet. Se veiledningsteksten slik den var før endringen (pdf).
- 01.07.11. Ingress lagt inn. Se veiledningsteksten slik den var før endringen (pdf).
Innledning
Dette kapittel regulerer tiltak som er unntatt fra kommunens saksbehandling. Bestemmelsene er hjemlet i pbl. §§ 20-5 og 20-6 og omfatter tiltak som ikke krever søknad og tillatelse, unntak for plassering av særskilt tiltak og unntak for visse tiltak som behandles etter annet regelverk.
Særskilte tiltak som er unntatt i plan- og bygningsloven
I tillegg til unntakene i denne forskrift er det gjort unntak for krav i plan- og bygningsloven for Forsvaret og for visse tiltak som omfattes av sikkerhetsloven (skjermingsverdige byggverk).
I pbl. § 20-7 er det gitt et særskilt unntak for Forsvaret. For disse anleggene vil det være tilfeller hvor plan- og bygningslovens regler om saksbehandling helt eller delvis vil kunne fravikes. Det er Forsvaret selv som er ansvarlig for at plan- og bygningslovens bestemmelser blir etterlevd. Lovens materielle krav gjelder imidlertid. Det er gitt hjemmel for at det i forskrift kan gjøres ytterligere unntak fra krav i loven dersom karakteren av tiltaket tilsier at dette er nødvendig.
Unntaket i § 20-7 må ses i sammenheng med pbl. § 1-6 tredje som gir hjemmel for at tiltak som er utpekt som skjermingsverdige objekter etter sikkerhetsloven, eller tiltak i tilknytning til slike objekter, kan utføres uavhengig av plan. Hvorvidt det vil være kurant å bygge i strid med plan vil imidlertid variere betydelig fra sak til sak, og vil måtte avgjøres på bakgrunn av de konkrete forhold som gjør seg gjeldende i den enkelte sak.
I pbl. § 20-8 er det gitt et særskilt unntak fra plan- og bygningsloven for visse tiltak som omfattes av sikkerhetsloven (skjermingsverdige byggverk), dvs. objekt/eiendom som må beskyttes mot sikkerhetstruende virksomhet av hensyn til rikets eller alliertes sikkerhet eller andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser, jf. sikkerhetsloven § 17. Tiltak som skal utføres i tilknytning til et skjermingsverdig objekt (byggverk) er unntatt fra bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Dette omfatter både permanente og midlertidige tiltak etter plan- og bygningsloven. Unntaket gjelder ved alle typer tiltak etter plan- og bygningsloven, eksempelvis oppføring, bruksendring, hovedombygging eller vesentlig reparasjon. Unntaket innebærer bl.a. at tiltak på skjermingsverdige objekter enten helt eller delvis kan unntas fra plan- og bygningslovens materielle krav. Dette innebærer at lovens materielle bestemmelser kan fravikes i det omfang det anses nødvendig ut i fra sikkerhetshensyn og det for øvrig anses forsvarlig. Adgangen vil imidlertid ikke være ubetinget. Krav som er satt for å ivareta personers liv og helse, eksempelvis konstruksjonssikkerhet, brannsikkerhet og fare mot flom og skred, vil som et utgangspunkt være absolutte og kan ikke fravikes. Dersom det eksempelvis er tale om oppføring av skjermingsverdige byggverk i fareområder, vil således den eneste muligheten være at det kan gjennomføres sikringstiltak som medfører at risikoen reduseres til et akseptabelt nivå.
Unntaket i pbl. § 20-8 må også ses i sammenheng med pbl. § 1-6 tredje som gir hjemmel for at tiltak som er utpekt som skjermingsverdige objekter etter sikkerhetsloven, eller tiltak i tilknytning til slike objekter, kan utføres uavhengig av plan.
Endringshistorikk
- 01.07.15. Endret som følge av nye regler i plan- og bygningsloven kap. 20. Se veiledningsteksten slik den var før endringen (pdf)
- 01.01.12. Redaksjonell endring. Se veiledningsteksten slik den var før endringen (pdf)
§ 4-1. Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse
Oppføring, endring, fjerning, riving og opparbeidelse av følgende tiltak er unntatt fra kravet om byggesaksbehandling, dersom tiltaket ikke er i strid med lovens bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, tillatelser eller annet regelverk:
a. Frittliggende bygning på bebygd eiendom som ikke skal brukes til beboelse, og som verken har et samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) på over 50 m². Mønehøyden skal ikke være over 4,0 m og gesimshøyde ikke over 3,0 m. Høyde måles i forhold til ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Bygningen kan oppføres i én etasje og kan ikke underbygges med kjeller. Tiltaket skal plasseres minst 1,0 m fra nabogrense og annen bygning på eiendommen. Bygningen må ikke plasseres over ledninger i grunnen.
b. Tilbygg som verken har et samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) på over 15 m2. Tilbygget må være understøttet. Tilbygget kan ikke overstige to etasjer eller plan på det eksisterende byggverket.
c. Frittliggende byggverk som er knyttet til drift av jordbruks, skogbruks- eller reindriftsområder, og som verken har et samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) på over 15 m². Bygningen kan oppføres i én etasje og kan ikke underbygges med kjeller.
d. Terrasser som har en høyde på inntil 1,0 m fra eksisterende terreng, er forbundet med en bygning, og ikke stikker lenger ut fra bygningens fasadeliv enn 4,0 m. Slike terrasser kan ha et tilhørende rekkverk på inntil 1,2 m, men kan ikke være overbygde. Avstanden til nabogrensen skal være minst 1,0 m.
e. Følgende mindre tiltak i eksisterende byggverk:
1. ikke-bærende vegg innenfor en branncelle eller et lydområde
2. reparasjon av bygningstekniske installasjoner
3. installering, endring og reparasjon av våtrom i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle
4. installering og endring av enkle installasjoner i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle
5. installering, endring og reparasjon av ildsted i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle.
f. Følgende mindre tiltak utendørs:
1. levegg (skjermvegg) med høyde inntil 1,8 m og lengde inntil 10,0 m. Leveggen kan være frittstående eller forbundet med bygning, og avstand til nabogrense skal ikke være mindre enn 1,0 m
2. levegg (skjermvegg) med høyde inntil 1,8 m og lengde inntil 5,0 m. Leveggen kan være frittstående eller forbundet med bygning og kan plasseres inntil nabogrense
3. innhegning mot veg med inntil 1,5 m høyde
4. skilt- og reklameinnretning inntil 3,0 m2 som monteres flatt på vegg. Unntaket omfatter ikke montering av flere skilt- og reklameinnretninger på samme fasade
5. antennesystem med høyde inntil 5,0 m. Parabolantenne kan ha diameter inntil 1,2 m. Panelantenne plassert på vegg kan ha høyde inntil 2,0 m. Bestemmelsen omfatter ikke plassering av antennesystem som kan utgjøre fare for personsikkerhet eller når flere antennesystemer skal plasseres på samme sted eller på samme fasade
6. mindre forstøtningsmur på inntil 1,0 m høyde og avstand fra nabogrense på minst 1,0 m eller forstøtningsmur på inntil 1,5 m høyde og avstand fra nabogrense på minst 4,0 m
7. mindre fylling eller planering av terreng. Tiltaket må uansett ikke føre til mer enn 3,0 m avvik fra opprinnelig terrengnivå i spredtbygd strøk, eller 1,5 m avvik fra opprinnelig terrengnivå i tettbygd strøk. På eiendom for rekke- eller kjedehus o.l. med tett bebyggelse må avviket ikke være mer enn 0,5 m fra opprinnelig terrengnivå. Avstand fra fyllingsfoten til nabogrense må være minst 1,0 m
8. graving for kabler
9. lokal drenering, samt reparasjoner ved rør- og ledningsbrudd
10. intern veg på tomt og biloppstillingsplasser for tomtens bruk som ikke krever vesentlig terrenginngrep. Unntaket omfatter også anlegg av oppstillingsplass for landbruksmaskiner til bruk på landbrukseiendom. Avstand til nabogrense må være minst 1,0 m.
Tiltakshaver har ansvar for at tiltaket utføres i samsvar med vilkårene i første ledd.
Tiltak etter denne bestemmelsen kan ikke settes i gang før det er gitt nødvendig tillatelse eller samtykke fra berørte myndigheter. For tiltak unntatt etter første ledd bokstav a, b, c, d og f må plasseringen ikke komme i strid med veglovas bestemmelser om for eksempel avkjøring, frisiktsoner, avstand til veimidte, eller byggeforbudssonen etter jernbaneloven § 10.
For tiltak etter første ledd bokstav a, b og c skal tiltakshaver melde fra til kommunen om tiltaket og plasseringen senest innen fire uker etter at det er ferdigstilt, slik at kommunen kan oppdatere kart- og matrikkeldata. Meldingen skal inneholde følgende opplysninger:
-
- dato tiltaket ble ferdigstilt
- matrikkelnummer, jf. matrikkelloven § 3 første ledd bokstav c (kommune-, gårds- og bruksnummer, ev. festenummer og seksjonsnummer)
- kart over eiendommen som viser omriss av tiltaket med målte avstander til grenser og andre bygninger på eiendommen
- tiltakets areal i bruksareal (BRA), bebygd areal (BYA) og bruttoareal (BTA) pr. etasje
- bygningstype etter matrikkelen for frittstående bygg
- Hva rommet/rommene i tilbygget skal brukes til.
Endringshistorikk § 4-1
- 12.05.23 Lagt inn hjemmelshenvisning i innledning til veiledning. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.21 Endret veiledning til første ledd bokstav e nr. 3 om søknadsplikt for våtrom i tilbygg. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.05.21 Veiledningen er endret som følge av nye unntak fra søknadsplikt i forskrift. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 25.11.20 Til første ledd bokstav a: Presisert at unntaket kan omfatte bygning som inneholder ladestasjon med ladepunkter for elektriske kjøretøy.
- 25.10.18 Til første ledd bokstav b: Presisering av hva som omfattes av unntaket for tilbygg Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.15 Ny og endret veiledning som følge av flere unntak fra søknadsplikten i forskrift. Se veiledningstekst før denne endringen (pdf)
- 01.04.14 Foretatt presiseringer om solenergianlegg i bokstav b nr. 2. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 11.11.13 Foretatt presiseringer om antenner i mobilkommunikasjonsnett i bokstav c nr. 4. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.10.13 Foretatt presiseringer i veiledning om terrasse i innledning. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.13 Lagt til veiledning om unntak for basestasjoner til mobilkommunikasjonsnett i bokstav c nr. 4 grunnet forskriftsendring. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 11.04.13 Forskriftsforslag om unntak for basestasjoner til mobilkommunikasjonsnett i bokstav c nr. 4 er utsatt. Veiledning til forslaget tatt ut. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.04.13 Lagt til veiledning om unntak for basestasjoner til mobilkommunikasjonsnett i bokstav c nr. 4 grunnet forskriftsendring. Presisering i veiledning til bokstav b nr. 2 av krav for vanninstallasjoner. Lagt til veiledning om terrasse i innledning. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.12 Statens bygningstekniske etat endret til Direktoratet for byggkvalitet.
- 01.01.12 Beskrivelse av unntak for våtrom i eksisterende byggverk. Redaksjonelle endringer.
- 01.07.11 Ingress lagt inn. Presiseringer i innledning om kommunens adgang til unntak etter pbl. § 20-3 bokstav f. Ny veiledningstekst til bokstav b nr. 3 som følge av forskriftsendring som unntar søknadsplikt for installering av ildsted. Presiseringer til bokstav c nr. 8 om omfanget av unntaket. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 25.03.11 Presisering til bokstav b nr. 2, særlig om omfanget av unntaket fra søknadsplikt for enkle vann- og avløpsinstallasjoner.
§ 4-2. Unntak for plassering av særskilt bygning, konstruksjon eller anlegg
Følgende tiltak kan plasseres uten søknad eller tillatelse:
a) Bygninger, konstruksjoner eller anlegg på eller i direkte tilknytning til bygge- eller anleggstomt hvor arbeid pågår
b) Campingvogn og vinteropplag av fritidsbåt på bebygd bolig- og fritidseiendom
c) Campingvogn på campingplass.
Plan- og bygningsloven § 30-5 gjelder tilsvarende for disse tiltakene.
Endringshistorikk § 4-2
- 01.07.15 Lagt inn oppdaterte lovhenvisninger og redaksjonelle endringer.
- 01.07.11 Ingress lagt inn. Lagt inn i innledningen en prinsipputtalelse om reguleringsplanens virkning på midlertidige tiltak.
§ 4-3. Unntak fra krav i plan- og bygningslovgivningen for visse tiltak som behandles etter andre lover
For tiltak som er nevnt nedenfor under bokstav a til h og som er i samsvar med plan- og bygningsloven § 1-6 andre ledd, gjelder ikke reglene i plan- og bygningsloven kapitlene 20 (Søknadsplikt), 21 (Krav til innhold og behandling av søknader), 22 (Godkjenning av foretak for ansvarsrett), 23 (Ansvar i byggesaker), 24 (Kvalitetssikring og kontroll med prosjektering og utførelse av tiltak), 25 (Tilsyn), 27 (Tilknytning til infrastruktur), 28 (Krav til byggetomta og ubebygd areal), 29 (Krav til tiltaket), 30 (Krav til særskilte tiltak) og 31 (Krav til eksisterende byggverk). Bestemmelsene i plan- og bygningsloven § 29-5 (Tekniske krav) og § 29-7 (Krav til produkter til byggverk) med tilhørende deler av byggteknisk forskrift gjelder så langt de passer for nevnte tiltak.
a) Offentlige veganlegg som anlegges etter bestemmelser gitt i eller med hjemmel i veglov 21. juni 1963 nr. 23 så langt tiltaket er detaljert avklart i gjeldende reguleringsplan etter plan- og bygningsloven. Selv om tiltaket ikke omfattes av unntaket i første punktum, kan offentlige veganlegg hvor Statens vegvesen, fylkeskommunen eller et statlig utbyggingsselskap for veg er tiltakshaver utføres uten at reglene i plan- og bygningsloven kapitlene 22 (Sentral godkjenning av foretak), 23 (Ansvar i byggesaker), 24 (Kvalitetssikring og kontroll med prosjektering og utførelse av tiltak) og 25 (Tilsyn) kommer til anvendelse. Bestemmelsene i plan- og bygningsloven § 29-2 (Visuelle kvaliteter) og § 29-3 (Krav til universell utforming og forsvarlighet) skal likevel gjelde.
b) Vannkraftanlegg eller andre tiltak i vassdrag som er gitt konsesjon etter bestemmelser gitt i eller med hjemmel i lov 14. desember 1917 nr. 16 om konsesjon for rettigheter til vannfall mv. (vannfallrettighetsloven), lov 14. desember 1917 nr. 17 om regulering og kraftutbygging i vassdrag (vassdragsreguleringsloven) og lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven).
c) Anlegg for produksjon av elektrisk energi som er gitt anleggskonsesjon, anlegg for fordeling av elektrisk energi som bygges med hjemmel i områdekonsesjon samt fjernvarmeanlegg som er gitt fjernvarmekonsesjon etter bestemmelser gitt i eller med hjemmel i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven).
d) Nettanlegg, anlegg for fornybar energiproduksjon og andre anlegg som er gitt konsesjon etter bestemmelsene i eller i medhold av lov 4. juni 2010 nr. 21 om fornybar energiproduksjon til havs (havenergilova).
e) Landbruksveier som er godkjent etter bestemmelser gitt i eller med hjemmel i lov 27. mai 2005 nr. 31 om skogbruk (skogbrukslova) eller lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova).
f) Flytende akvakulturanlegg i sjø som er gitt tillatelse etter lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven).
g) Steinbrudd, gruver og massetak med tilhørende knuseverk og sorteringsanlegg som er i samsvar med gjeldende reguleringsplan og som er gitt konsesjon etter bestemmelser gitt i eller med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven).
h) Gjerder og anlegg i reindriften som er godkjent etter reindriftsloven § 24.
For tiltak nevnt nedenfor under bokstav a til d gjelder ikke reglene i plan- og bygningsloven kapitlene 20 (Søknadsplikt), 21 (Krav til innhold og behandling av søknader), 22 (Godkjenning av foretak for ansvarsrett), 23 (Ansvar i byggesaker), 24 (Kvalitetssikring og kontroll med prosjektering og utførelse av tiltak) og 25 (Tilsyn). Øvrige regler gjelder så langt de passer.
a) Bygninger eller bygningstekniske installasjoner i tilknytning til anlegg som nevnt i første ledd bokstav b og c.
b) Jernbaneanlegg, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane, som anlegges etter bestemmelser gitt i eller med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven), så langt tiltaket er detaljert avklart i gjeldende reguleringsplan. Selv om tiltaket ikke omfattes av unntaket i første punktum, kommer reglene i plan- og bygningsloven kapitlene 22 (Godkjenning av foretak for ansvarsrett), 23 (Ansvar i byggesaker), 24 (Kvalitetssikring og kontroll med prosjektering og utførelse av tiltak) og 25 (Tilsyn) ikke til anvendelse for jernbaneanlegg som godkjennes av Statens jernbanetilsyn etter jernbaneloven.
c) Oppføring, gjenoppføring og reparasjon av navigasjonsinnretninger, herunder tiltak i grunnen og sjøgrunnen ved slike innretninger, etter bestemmelser gitt i eller med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven 2009) og gjenoppføring og reparasjon av navigasjonsinnretninger etter bestemmelser gitt i eller med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven).
d) Gjenoppføring og reparasjon av moloer og annet dekningsverk i sjø der Kystverket eller kommunen er tiltakshaver.
For anlegg og konstruksjoner som anlegges etter bestemmelser gitt i eller med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) gjelder ikke reglene i plan- og bygningsloven kapitlene 22 (Godkjenning av foretak for ansvarsrett), 23 (Ansvar i byggesaker), 24 (Kvalitetssikring og kontroll med prosjektering og utførelse av tiltak) og 25 (Tilsyn). Unntakene omfatter også utbedring, utskiftning og reparasjon av slike anlegg og konstruksjoner, men ikke grunn- og terrengarbeider, herunder fundamentering. Øvrige regler gjelder så langt de passer.
Tiltakshaver skal underrette kommunen når tiltak etter denne bestemmelsen er godkjent etter andre lover, og angi tidspunktet for igangsetting. Alle opplysninger om tiltakets plassering som er nødvendige for ajourføring av det offentlige kartverket, herunder kommunenes og statens felles kartdatabaser, skal sendes kommunen sammen med underretningen, jf. plan- og bygningsloven kapittel 2 (Krav om kartgrunnlag, stedfestet informasjon mv.). Slik underretning er ikke nødvendig når kommunen er godkjenningsmyndighet for tiltaket i henhold til annet lovverk. Tiltakshaver skal senest innen fire uker etter at tiltaket er ferdig, sende underretning til kommunen om tiltakets plassering slik det er utført.
Endringshistorikk § 4-3
- 05.09.22 Til tredje ledd: Veiledningen om utstedelser av midlertidig brukstillatelse og ferdigattest er endret. Se veiledningsteksten slik den var før denne endringen (pdf)
- 01.07.15 Veiledning til første ledd ny bokstav h. Lagt inn oppdaterte lovhenvisninger og redaksjonelle endringer. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.01.12 Redaksjonelle endringer.
- 01.07.11 Ingress lagt inn. Endring som følge av nytt første ledd bokstav d om unntak for tiltak etter havenergilova. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 4-4. Unntak for nødvendige sikringstiltak etter akutte hendelser
Er et eksisterende byggverk påført skade som følge av brann, naturskade, ulykke eller lignende akutt hendelse, kan eier eller den ansvarlige, uten krav om søknad og tillatelse etter plan- og bygningsloven § 20-2, gjennomføre nødvendige sikringstiltak for å hindre at det oppstår ytterligere skade på byggverket, eller fare for skade på personer, eiendom eller miljøet.
Sikringstiltak etter første ledd omfatter åpning av konstruksjoner og brannskiller, etablering av midlertidig bæring og understøttelser, midlertidig tetting og sikring, fjerning av ødelagte bygningsdeler og installasjoner, samt frakobling av vann og avløpsledninger. Det er ikke tillatt å bruke byggverket dersom personsikkerheten ikke er ivaretatt.
Eier eller den ansvarlige har ansvar for at sikringstiltak utføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven eller annet regelverk.
For å kunne gjennomføre sikringstiltak på byggverk som etter plan- og bygningsloven er gitt bevaringsstatus i plan, må eier eller den ansvarlige avklare nærmere med kommunen hvilke sikringstiltak som kan gjennomføres slik at byggverkets bevaringsverdi så langt mulig blir ivaretatt. Avklaring kan gis i forhåndskonferanse, jf. § 6-1 og § 7-1 første ledd bokstav a).
Endringshistorikk § 4-4
- 01.07.17
Innledning
Krav til søknad og dokumentasjon reguleres av pbl. § 21-2 og byggesaksforskriften kapittel 5.
Søknad om tillatelse skal være skriftlig og være underskrevet av tiltakshaver og søker, jf. pbl. § 21-2 første ledd første punktum. Elektronisk søknad (med elektronisk signatur) regnes som skriftlig, jf. forvaltningsloven § 2 bokstav g. Dersom tiltaket kan forestås av tiltakshaver selv, vil det kun være tiltakshaver som undertegner. For øvrig må søknaden også undertegnes av ansvarlig søker, jf. pbl. § 23-4. Der søknaden sendes inn elektronisk må søknaden påføres elektronisk signatur eller annen form for identifikasjon fra ansvarlig søker, jf. merknadene til byggesaksforskriften § 5-1 andre ledd.
Etter pbl. § 21-2 første ledd andre punktum skal søknad om tillatelse gi de opplysninger som er nødvendige for at kommunen skal kunne gi tillatelse. Nærmere bestemmelser om den dokumentasjonen som skal foreligge i et tiltak, og særlig den dokumentasjonen som skal sendes kommunen, er gitt i forskrift, jf. særlig byggesaksforskriften §§ 5-1 og 5-4. Etter pbl. § 21-2 første ledd tredje punktum skal det framgå av søknaden dersom det søkes om dispensasjon. Dispensasjon forutsetter søknad med begrunnelse etter pbl. § 19-1, enten som en del av søknaden om tillatelse til tiltak, eller ved særskilt søknad før det sendes inn søknad om tillatelse til tiltaket. Kommunen har ikke ansvar for å vurdere om vilkårene for å gi dispensasjon foreligger dersom det ikke er søkt om dispensasjon. Søknad om byggetillatelse kan avslås dersom tillatelse til tiltaket forutsetter dispensasjon, og det ikke er søkt om dette.
Søknaden må etter pbl. § 21-2 andre ledd også vise inndeling i ansvarsområder, hvis ikke det søkes om tiltak som kan forestås av tiltakshaver selv. I tillegg til de tiltakene dette gjelder, jf. også byggesaksforskriften kapittel 3, kan kommunen i konkrete tilfeller vurdere om enkelte tiltak kan forestås av tiltakshaver, jf. § 20-4 første ledd bokstav e. Etter pbl § 23-1 femte ledd kreves ikke ansvarlig foretak der det er klart unødvendig. Kommunen avgjør om ansvar er unødvendig, og unntaket skal fremgå av tillatelsen. Eksempler på tiltak der ansvar ikke er nødvendig er tiltak som ikke omfattes av byggteknisk forskrift, hvor oppgavene teknisk sett er enkle, bruksendring som ikke nødvendiggjør ombyggingsarbeider og riving av mindre bygninger som garasjer. Regelen gir adgang til å lempe kravet om ansvarlig foretak der kravet ikke tjener noen hensikt.
Hvis reglene om ansvar kommer til anvendelse, må erklæringene om ansvarsrett dekke alle funksjonene i tiltaket. De nærmere detaljer om godkjenning og ansvar reguleres i byggesaksforskriften kapitlene 9 - 12.
Ved søknad om rammetillatelse der rammetillatelsen avklarer forhold som omfattes av prosjektering av konsept, skal det stilles krav om erklæring fra ansvarlig prosjekterende i tillegg til ansvarlig søker. Det kan likevel i noen tilfeller være tilstrekkelig at ansvaret for prosjekteringen og eventuell uavhengig kontroll av denne foreligger først ved søknaden om igangsettingstillatelse. Et eksempel kan være der tiltakshaver ønsker rammetillatelse på grunnlag av en arkitektskisse, der overordnede krav i plan og regelverk for øvrig er ivaretatt tilstrekkelig til at kommunen kan ta stilling til søknaden, men der denne skissen ikke er detaljert i så stor grad at det er naturlig å engasjere ansvarlig prosjekteringsforetak. Dette kan tenkes i forbindelse med en arkitektkonkurranse, hvor det søkes om rammetillatelse på grunnlag av vinnerutkastet, men hvor det ikke er inngått avtale med noe prosjekteringsforetak. – Det er imidlertid klart at også denne delen av prosjekteringen må omfattes av ansvarsretten for prosjektering før det gis igangsettingstillatelse. Det er ikke meningen at ”forprosjekteringen” skal unntas fra ansvarsbelegging.
Søknaden må også gi de opplysninger som er nødvendige for at kommunen skal kunne avgjøre om tiltaket skal underlegges uavhengig kontroll etter pbl. § 24-1, jf. pbl. § 21-2 tredje ledd. Dersom uavhengig kontroll ifølge forskrift skal anvendes, skal dette framgå av søknaden.
Søknaden skal vedlegges dokumentasjon for at naboene er varslet, samt en redegjørelse for hvordan eventuelle nabomerknader er ivaretatt, jf. pbl. § 21-2 fjerde ledd første og andre punktum og byggesaksforskriften § 5-2. Erklæring om varsling av kreditorer med pengeheftelser i eiendom som søkes revet skal også vedlegges.
Det skal framgå av søknaden dersom saken har vært forelagt annen myndighet jf. pbl. § 21-2 fjerde ledd tredje punktum. Eventuelle uttalelser eller vedtak fra andre myndigheter skal vedlegges dersom tillatelse til det omsøkte tiltaket er betinget av dette, og dette er innhentet på forhånd av søker/tiltakshaver. Dersom ikke forholdet til andre myndigheter er avklart, skal kommunen forelegge saken for de aktuelle myndigheter, jf. pbl. § 21-5. Hvilke myndigheter som omfattes av denne samordningsplikten, er fastsatt i byggesaksforskriften § 6-2.
Søknad om byggetillatelse kan deles opp i søknad om henholdsvis rammetillatelse og en eller flere igangsettingstillatelser, jf. pbl. § 21-2 femte ledd. Det vil i praksis være mest aktuelt å dele søknader etter pbl. § 20-3 med krav om ansvarlige foretak, men det er fullt mulig å dele opp søknad som omfattes av pbl. § 20-4. Det er ikke mulig å dele opp søknaden i flere rammetillatelser, jf. pbl. § 21-2 femte ledd andre punktum.
Pbl. § 21-2 sjette ledd angir hvem som kan søke om opprettelse av ny grunneiendom mv., jf. pbl. § 20-1 første ledd bokstav m, og stiller krav til søknaden.
Endringshistorikk
- 01.01.16 Veiledning endret som følge av forskriftsendringer om opphør av lokal godkjenning for ansvarsrett. Se veiledningsteksten slik den var før endringen (pdf).
- 01.07.15 Henvisninger til pbl. oppdatert i samsvar med lovendringer som trådte i kraft 01.07.15. Se veiledningsteksten slik den var før endringen (pdf).
- 01.04.14 Foretatt presisering i tredje avsnitt. Se veiledningsteksten slik den var før endringen (pdf).
§ 5-1. Generelle krav til søknad, erklæring om ansvarsrett og dokumentasjon
Søknad med vedlegg og erklæring om ansvarsrett skal presenteres i en oversiktlig form og sendes kommunen i ett eksemplar. Kopi av erklæring om ansvarsrett skal samtidig sendes ansvarlig søker.
Ved bruk av elektronisk søknad skal ansvarlig søker kunne dokumentere tiltakshavers underskrift dersom kommunen krever det.
Direktoratet for byggkvalitet kan bestemme at opplysninger og dokumentasjon som skal sendes kommunen må fremsettes i en nærmere fastsatt form eller elektronisk format.
Når søknad og erklæring om ansvarsrett gir opplysninger i samsvar med standardiserte blanketter eller elektronisk byggesøknad, kan kommunen ikke kreve at opplysningene fremlegges på annen måte.
Søknad med vedlegg, erklæring om ansvarsrett og dokumentasjon som ikke er utferdiget på norsk, svensk eller dansk, skal vedlegges en oversettelse til ett av disse språkene.
Endringshistorikk § 5-1
- 01.01.16 Veiledning endret som følge av forskriftsendringer om opphør av lokal godkjenning for ansvarsrett. Se veiledningsteksten slik den var før endringen (pdf).
- 01.07.15 Lagt inn oppdatert lovhenvisning. Se veiledningsteksten slik den var før endringen (pdf).
- 01.07.12 Statens bygningstekniske etat endret til Direktoratet for byggkvalitet.
- 01.01.12 Redaksjonelle endringer.
- 01.07.11 Ingress lagt inn. Se veiledningsteksten slik den var før endringen (pdf).
§ 5-2. Varsel til naboer og gjenboere
Når nabo- eller gjenboereiendom er en festet tomt (matrikulert festeenhet), skal både eier og fester varsles.
Varsel skal inneholde de opplysninger etter § 5-4 som skal gis ved søknad, i den grad det berører naboers eller gjenboeres interesser. Målsatt situasjonsplan, snitt- og fasadetegninger skal vedlegges varselet, med mindre det ikke er relevant. Når tiltaket medfører endret bruk, skal nabovarsel også inneholde opplysninger om tidligere bruk. Dersom tiltaket er avhengig av dispensasjon, skal det opplyses om hvilken bestemmelse det er behov for å dispensere fra. Hvis dispensasjonen berører interesser til naboer eller gjenboere, skal begrunnelsen for søknaden om dispensasjon vedlegges. Nabovarsel og kvittering for nabovarsel kan gis ved elektronisk kommunikasjon, personlig overlevering eller registrert postsending.
Dersom søknad sendes kommunen senere enn ett år etter utsending av nabovarsel, og det ikke er gitt varsel etter plan- og bygningsloven § 12-10 tredje ledd, skal det sendes nytt nabovarsel til alle naboer og gjenboere.
Tidsfristen på 5 år etter plan- og bygningsloven § 21-3 femte ledd om unntak fra nabovarsling gjelder fra naboer og gjenboere ble varslet etter plan- og bygningsloven § 12-10.
Det kreves ikke nabovarsel for innvendige fysiske arbeider i eksisterende byggverk. Det samme gjelder
a) ved riving av gjenstående deler av eksisterende byggverk som er ødelagt av brann, naturskade, ulykke eller lignende akutt hendelse, eller
b) der kommunen har gitt pålegg etter plan- og bygningsloven § 31-5 og pålegget ikke omfatter tillatelse til riving.
Endringshistorikk § 5-2
- 01.07.17 Lagt inn veiledning til nye unntak fra kravet om nabovarsel i femte ledd. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
- 01.07.15. Lagt inn veiledning som følge av lov- og forskriftsendringer. Se veiledningsteksten slik den var før endringen (pdf)
- 01.01.12. Veiledning til nytt fjerde ledd lagt inn. Se veiledningsteksten slik den var før endringen (pdf)
- 01.07.11. Ingress lagt inn. Se veiledningsteksten slik den var før endringen (pdf)
§ 5-3. Gjennomføringsplan
Søker skal utarbeide gjennomføringsplan for søknadspliktige tiltak der det er krav om ansvarlig foretak. I den grad det er relevant for tiltaket, skal gjennomføringsplanen inneholde oversikt over ansvarsområder oppdelt i funksjon og tiltaksklasser, ansvarlige foretak og gjennomføring av oppgavene.
Oversikt over inndelingen i ansvarsområder skal følge av gjennomføringsplan i tillegg til de enkelte erklæringer om ansvarsrett. Der det er manglende samsvar mellom ansvarsinndelingen i gjennomføringsplanen og de enkelte erklæringer om ansvarsrett, går erklæringene foran.
Ansvarlige foretak skal bistå søker med nødvendig dokumentasjon for utarbeidelse, oppdatering og sluttføring av gjennomføringsplanen. Gjennomføringsplan skal være oppdatert på grunnlag av samsvarserklæringer fra de ansvarlige for prosjektering og utførelse, og kontrollerklæringer og sluttrapport fra de kontrollerende.
Gjennomføringsplanen skal signeres av søker og sendes kommunen når det søkes om rammetillatelse, igangsettingstillatelse, endringstillatelse, midlertidig brukstillatelse og ferdigattest, samt når det sendes erklæring om ny eller endring av tidligere ansvarsrett. Ved tilsyn kan kommunen kreve innsyn i grunnlagsmaterialet for gjennomføringsplanen, herunder planlegging av kontroll, kontrollerklæringer, samsvarserklæringer og avviksbehandling.
Ved søknad om ferdigattest skal gjennomføringsplanen vise at tiltaket er fullført og at kontrollen er fullført. Sluttført og signert gjennomføringsplan er grunnlag for ferdigattest. Ved søknad om midlertidig brukstillatelse skal gjennomføringsplanen vise gjenstående arbeid og kontroll, og tidsplan for ferdigstillelse.
Endringshistorikk § 5-3
- 10.02.21 Veiledning til første ledd justert som følge av endring i blanketten for gjennomføringsplan Se veiledningsteksten slik den var før endringen (pdf)
- 01.01.16 Veiledning endret som følge av forskriftsendringer om opphør av lokal godkjenning for ansvarsrett. Se veiledningsteksten slik den var før endringen (pdf)
- 01.07.15 Lagt inn oppdaterte lovhenvisninger. Se veiledningsteksten slik den var før endringen (pdf)
- 01.07.11 Ingress lagt inn. Se veiledningsteksten slik den var før endringen (pdf)
§ 5-4. Opplysninger som skal gis ved søknad om tillatelse til tiltak
Søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-2 og § 20-4 skal inneholde opplysninger som nevnt nedenfor i tredje ledd bokstav a til q i den utstrekning de er relevante for tiltaket og nødvendige for kommunens behandling.
For midlertidige tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-4 bokstav c skal det i tillegg opplyses om plasseringens varighet, og søknaden skal i nødvendig utstrekning inneholde opplysninger om hvordan kravene i plan- og bygningsloven § 30-5 er ivaretatt.
Opplysninger som er relevante ved søknad er
a) tiltakshaver
b) eiendom og eksisterende bebyggelse som berøres av tiltaket
c) beskrivelse av tiltakets art
d) tiltakets størrelse og grad av utnytting
e) forhold til plangrunnlaget og plan- og bygningsloven § 1-8
f) ivaretakelse av krav til universell utforming og arkitektonisk utforming, herunder visuelle kvaliteter
g) tiltakets sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold, og behov for eventuelle sikringstiltak
h) konsekvensanalyse som framgår av byggteknisk forskrift § 9-4
i) minsteavstand til annen bebyggelse, kraftlinjer, vegmidte, vann- og avløpsledninger
j) atkomst, vannforsyning, avløp, avledning av overvann, flomveier for overvann og fjernvarmetilknytning
k) eventuelt behov og grunnlag for dispensasjon
l) om det er avholdt forhåndskonferanse
m) tegninger og målsatt situasjonsplan
n) redegjørelse for nabovarsling og nabomerknader, samt kvittering for nabovarsel
o) forholdet til andre myndigheter
p) gjennomføringsplan
q) erklæringer om ansvarsrett.
Ved søknad om rammetillatelse, jf. § 6-4, må alle opplysninger som er nevnt i tredje ledd følge søknaden i den utstrekning de er relevante for tiltaket, med følgende unntak
a) universell utforming og arkitektonisk utforming, jf. tredje ledd bokstav f, skal bare dokumenteres i den utstrekning forholdet avklares i rammetillatelsen
b) for forhold som gjelder sikring mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold, jf. tredje ledd bokstav g, er det tilstrekkelig at faren er identifisert og muligheten for sikring er utredet
c) for forhold som atkomst, vannforsyning, avløp og fjernvarmetilknytning, jf. tredje ledd bokstav j, er det tilstrekkelig at det er dokumentert at nødvendige rettigheter er sikret
d) det er tilstrekkelig å dokumentere hvilke myndigheter tiltaket er avklart i forhold til, jf. tredje ledd bokstav o
e) erklæringer om ansvarsrett, jf. tredje ledd bokstav q, kreves for ansvarlig søker og for ansvarlig prosjekterende for forhold som avklares i rammetillatelsen.
Endringshistorikk § 5-4
- 01.01.24 Lagt inn ny veiledning om flomveier for overvann i tredje ledd bokstav j, som følge av endring i forskriften. Se veiledningen slik den var før denne endringen.
- 01.07.17 Lagt inn veiledning om avledning av overvann i tredje ledd bokstav j. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
- 01.01.16 Veiledning endret som følge av forskriftsendringer om opphør av lokal godkjenning for ansvarsrett. Se veiledningsteksten slik den var før endringen (pdf)
- 01.07.15 Endret veiledning som følge av lovendringer. Redaksjonelle endringer. Se veiledningsteksten slik den var før endringen (pdf)
- 01.04.14 Presiseringer i ingress og til første ledd om kommunens behandling ved manglende opplysninger. Presiseringer i tredje ledd bokstav f, g, i og p om dokumentasjon. Redaksjonelle endringer. Se veiledningsteksten slik den var før endringen (pdf)
- 01.04.13 Informasjon om bruk av elektronisk nabovarsel lagt inn i veiledning til tredje ledd bokstav n. Redaksjonelle endringer. Se veiledningsteksten slik den var før endringen (pdf)
- 01.01.12 Informasjon om kvittering for nabovarsel lagt inn i veiledning til tredje ledd bokstav n iht. forskriftsendring. Se veiledningsteksten slik den var før endringen (pdf)
- 01.07.11 Ingress lagt inn. Se veiledningsteksten slik den var før endringen (pdf)
§ 5-5. Dokumentasjon som skal foreligge i tiltaket
Dokumentasjon som viser oppfyllelse av krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven skal foreligge i tiltaket og være kjent for den ansvarlige i den grad de er relevante for foretakets oppgaver. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig ved tilsyn. Dokumentasjon skal være på norsk eller et annet skandinavisk språk. Dette gjelder blant annet
a) tillatelsen
b) tegningsmateriale og annet produksjonsunderlag
c) samsvarserklæringer og kontrollerklæringer
d) dokumentasjon for driftsfasen, jf. byggteknisk forskrift kapittel 4
e) dokumentasjon for oppfyllelsen av byggteknisk forskrift kapittel 2 og § 3-1 tredje ledd
f) dokumentasjon for oppfyllelse av kvalifikasjonskrav som følger av kapittel 9 til 11
g) kopi av søknad med tiltakshavers signatur ved bruk av elektronisk søknad, jf. § 5-1 andre ledd
h) avfallsplan, dokumentasjon på faktisk disponering av avfallet og rapport fra miljøkartlegging, jf. byggteknisk forskrift § 9-6, § 9-7 og § 9-9.
Endringshistorikk § 5-5
- 01.07.22 Veiledningen til bokstav h er endret som følge av endringer i byggteknisk forskrift (TEK17). Se veiledningsteksten slik den var før endringen (pdf)
- 01.01.16 Veiledning endret som følge av forskriftsendringer om opphør av lokal godkjenning for ansvarsrett. Se veiledningsteksten slik den var før endringen (pdf)
- 01.07.15 Presisering i innledningen om kommunens vurdering i byggesak. Se veiledningsteksten slik den var før endringen (pdf)
- 01.04.13 Presisering i veiledning til bokstav b om BIM som produksjonsunderlag. Se veiledningsteksten slik den var før endringen (pdf)
- 01.07.11 Ingress lagt inn. Se veiledningsteksten slik den var før endringen (pdf)
Innledning
Dette kapittel regulerer de innledende faser av kommunens saksbehandling. Den overordnede målsettingen for saksbehandlingsreglene er å legge til rette for en prosess som er rask og effektiv, samtidig som hensynet til samfunnets rammer, forutberegnelighet, rettssikkerhet og kvalitet ivaretas. Saksbehandlingsreglene er blant de reglene i plan- og bygningsloven som har gjennomgått flest endringer i løpet av de siste årene, og som det kontinuerlig skjer en oppfølging av.
Plan- og bygningslovgivningens regler om byggesaksbehandling i byggesaksforskriften kap. 6 omfatter blant annet forhåndskonferanse, kommunens samordningsplikt, godkjenning av plassering av tiltak, behandling av rammetillatelse, rapportering til andre myndigheter, personlig ansvarsrett for selvbygger og fratakelse av ansvarsrett.
Endringshistorikk
- 01.01.16 Veiledning endret som følge av forskriftsendring. Se veiledningsteksten slik den var før endringen (pdf)
§ 6-1. Forhåndskonferanse
Forhåndskonferanse etter plan- og bygningsloven § 21-1 skal avklare tiltakets forutsetninger og rammene for videre saksbehandling.
Forhåndskonferanse kan brukes i alle typer tiltak etter plan- og bygningsloven, uavhengig av størrelse og vanskelighetsgrad. Forhåndskonferanse kan også brukes for tiltak som er unntatt søknadsbehandling etter plan- og bygningsloven § 20-5 til § 20-7.
Forhåndskonferanse avholdes før innsending av søknad. Kommunen kan innkalle berørte fagmyndigheter og andre berørte til konferansen, eventuelt etter ønske fra tiltakshaver. Kommunen og tiltakshaver eller ansvarlig søker skal på forhånd være gjensidig orientert om hvem som skal delta.
Tiltakshaver skal så langt det er avklart redegjøre for tiltakets innhold, omfang, plassering, fremdrift, aktuelle ansvarlige utøvere og forutsetninger for tiltaket. Tiltakshaver skal på forhånd gi kommunen de opplysninger som er nødvendig for forberedelsen av konferansen. Kommunen kan kreve at slike opplysninger gis i nærmere fastsatt form.
Kommunen skal gi nødvendig informasjon om rammeforutsetninger og krav knyttet til arealplaner, infrastruktur, aktuelle lover, forskrifter og retningslinjer, dokumentasjonskrav, krav til plassering av tiltaket, behov for koordinering med aktuelle myndigheter, jf. § 6-2, kommunens praksis, saksbehandlingsrutiner, mulighet for delt søknadsbehandling, uavhengig kontroll, tilsyn, ansvarsregler, krav til ansvarlige foretak og annet av betydning. Kommunen skal opplyse om den videre saksbehandling og antatt saksbehandlingstid.
Kommunen har ansvar for å føre referat fra forhåndskonferansen. Referatet skal dokumentere de forutsetninger som er lagt til grunn, og danner grunnlag for videre behandling. Referatet skal sluttføres i forhåndskonferansen og kommunen skal straks gjøre referatet tilgjengelig for tiltakshaver. Referatet skal følge med som saksdokument i den videre saksbehandlingen.
Endringshistorikk § 6-1
- 01.07.15. Lagt inn oppdaterte lovhenvisninger. Se veiledningsteksten slik den var før endringen (pdf).
- 01.07.11. Ingress lagt inn. Se veiledningsteksten slik den var før endringen (pdf).
§ 6-2. Den kommunale bygningsmyndighetens samordningsplikt
Kommunens samordningsplikt etter plan- og bygningsloven § 21-5 omfatter følgende myndigheter:
a) helsemyndighet
b) brannvernmyndighet
c) arbeidsmiljømyndighet
d) vegmyndighet
e) havnemyndighet
f) forurensningsmyndighet
g) Sivilforsvaret
h) jordlovmyndighet
i) friluftsmyndighet
j) kulturminnemyndighet
k) reindriftsmyndighet
l) kirkelig myndighet
m) luftfartsmyndighet
n) bergverksmyndighet
o) jernbanemyndighet.
Søker kan selv forelegge saken for berørte myndigheter.
Endringshistorikk § 6-2
- 01.07.15. Lagt inn oppdatert lovhenvisning.
- 01.07.11. Ingress lagt inn.
§ 6-3. Plassering av tiltak
Kommunen skal godkjenne tiltakets plassering, jf. plan- og bygningsloven § 29-4, og i den utstrekning det er nødvendig
a) fremskaffe oppdatert situasjonskart for eiendommer berørt av det planlagte tiltaket
b) oppgi toleransegrensene som gjelder for plasseringen av tiltaket i situasjonsplanen og i marken (utstikkingen).
Endringshistorikk § 6-3
- 01.07.15. Redaksjonelle endringer.
- 24.01.14 Henvisning til ny utgave av veiledning om grad av utnytting.
- 01.01.12. Redaksjonelle endringer.
- 01.07.11. Ingress lagt inn. Lagt inn uttalelse om avstandsbestemmelsene i pbl. og veglova.
§ 6-4. Rammetillatelse
Så langt det er relevant for tiltaket skal rammetillatelse omfatte
a) tiltakets art og formål
b) størrelse, antall bruksenheter og grad av utnytting
c) avklaring i forhold til plangrunnlaget
d) form, plassering, parkeringsløsninger, uteoppholdsareal, visuell utforming
e) sikkerhet mot fare
f) forholdet til utvalgte naturtyper
g) sikkerhet for godkjent veg-, vann-, overvanns- og avløpsløsning
h) behovet for, og eventuelt søknad om, dispensasjon
i) avklaring av forholdet til naboene.
Rammetillatelse kan i tillegg omfatte andre forhold.
Endringshistorikk § 6-4
- 01.07.17 Lagt inn veiledning om kommunens vurdering av kravet i byggteknisk forskrift § 9-4 i første ledd bokstav f. Lagt inn veiledning om avledning av overvann i første ledd bokstav g. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
- 01.01.16 Veiledning endret som følge av endringer i regelverket. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.15 Lagt inn veiledning til første ledd bokstav f om Miljøvedtaksregisteret. Redaksjonelle endringer.
- 01.07.11 Ingress lagt inn.
§ 6-5.
(Opphevet)
Endringshistorikk § 6-5
- 01.07.15. Bestemmelsen opphevet. Veiledningstekst tatt ut.
- 01.07.11. Ingress lagt inn.
§ 6-6. Rapportering til andre myndigheter
Kommunen skal foreta nødvendig rapportering til andre myndigheter der dette fremgår av annet regelverk, jf. forskrift 15. juli 2014 nr. 980 om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder og forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften).
Endringshistorikk § 6-6
- 01.07.15. Endret veiledning som følge av ny forskrift om rapportering av luftfartshinder. Endret veiledning i samsvar med forskriftens krav om rapportering av luftfartshinder. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.11. Ingress lagt inn.
§ 6-7. Mulighet for bruk av ansvarlige foretak i tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-4
Tiltakshaver kan kreve at tiltak som faller inn under plan- og bygningsloven § 20-4 skal forestås av foretak med ansvarsrett i samsvar med plan- og bygningsloven kapittel 23.
Endringshistorikk § 6-7
- 01.01.16 Veiledning endret som følge av endringer i regelverket. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.15 Oppdaterte lovhenvisninger lagt inn.
- 01.07.11 Ingress lagt inn.
§ 6-8. Selvbygger
Kommunen kan godkjenne person for ansvarsrett som selvbygger av egen bolig eller fritidsbolig, uten hensyn til kravene til ansvarlige i kapitlene 9, 10 og 11, dersom personen sannsynliggjør at arbeidet godkjenningen gjelder vil bli utført i samsvar med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven.
Ansvarsrett kan gis for funksjonene søker, prosjekterende og utførende for fagområder i tiltaksklasse 1.
Endringshistorikk § 6-8
- 12.05.23 Veiledning om sekundærleilighet i første ledd er fjernet. Se veiledningsteksten slik den var før denne endringen (pdf)
- 01.01.16 Veiledning endret som følge av endringer i regelverket. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 15.02.13 Endring til andre ledd som følge av at det ikke er krav om sentral godkjenning for kontrollforetak. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.11 Ingress lagt inn.
- 25.03.11 Presisering i veiledning til første ledd. Presisering i femte avsnitt om krav til kompetanse. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett
Kommunen skal frata ansvarlig foretak ansvarsrett når foretaket:
a) i vesentlig grad har unnlatt å ivareta krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven som stilles til funksjonen som ansvarlig søker, prosjekterende, utførende eller kontrollerende,
b) har unnlatt å etterkomme pålegg fra kommunen eller
c) ikke er kvalifisert for oppgaven.
Varsel om å frata ansvarsrett skal sendes skriftlig til foretaket. Foretaket skal gis en frist til å uttale seg som ikke skal være kortere enn 2 uker fra varselet er sendt. Kopi av varsel og vedtak om å frata ansvarsretten skal sendes tiltakshaver og ansvarlig søker.
Kommunen kan midlertidig sette ansvarsretten ut av kraft med øyeblikkelig virkning og uten krav om varsel etter andre ledd, jf. plan- og bygningsloven § 23-3 tredje ledd, dersom det avdekkes forhold ved det ansvarlige foretakets gjennomføring som kan medføre betydelig fare for helse, miljø eller sikkerhet.
Foretak som har fått fratatt ansvarsretten, kan ikke erklære ny ansvarsrett i tiltaket før følgende er dokumentert overfor kommunen:
a) avvik som lå til grunn for fratakelse av ansvarsrett er rettet
b) forhold ved foretaket som forårsaket fratakelse av ansvarsrett, er rettet
c) vilkårene for ansvarsrett for øvrig er til stede.
Bestemmelsen gjelder tilsvarende for personlig ansvarsrett for selvbygger.
Endringshistorikk § 6-9
- 01.01.16 Veiledning endret som følge av forskriftsendring. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.12 Endring som følge av at obligatorisk sentral godkjenning for kontrollforetak er utsatt. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.11 Ingress lagt inn.
Innledning
I plan- og bygningsloven og byggesaksforskriften er det fastsatt frister for kommunens saksbehandling av byggesøknader. For noen frister utløses ingen rettsvirkning ved overskridelse av fristen, mens for andre utløses rettsvirkninger som tap av gebyr eller at tillatelse anses som gitt. Fristene er, uavhengig av rettsvirkning, forpliktende for kommunen.
Pbl. § 21-7 regulerer tidsfrister med rettsvirkninger som plan- og bygningsmyndighetene er bundet av. Dette gjelder frister for behandling av søknad om tillatelse til tiltak etter pbl. § 20-2, søknad om igangsettingstillatelse og søknad om ferdigattest. Også byggesaker som krever dispensasjon fra plan og planbestemmelser skal behandles av kommunen innen 12 uker. Fristen løper ikke i den tiden søknaden ligger til uttalelse hos regionale og statlige myndigheter, jf. pbl. § 19-1.
Rettsvirkningene ved fristoverskridelse fremgår direkte av pbl. § 21-7. I tillegg hjemler pbl. § 19-2 adgang til å fastsette tidsfrist med rettsvirkning for søknad som kun gjelder dispensasjon. Det er fastsatt i byggesaksforskriften § 7-4 at også slike søknader skal avgjøres innen 12 uker. Heller ikke i disse tilfellene vil fristen løpe i tiden søknaden ligger til uttalelse hos regionale og statlige myndigheter, jf. pbl. § 19-1. Regelen om bortfall av gebyr ved fristoverskridelse i byggesaksforskriften § 7-6 gjelder også for søknader som kun gjelder dispensasjon fra plan og planbestemmelser.
Enkelte tidsfrister har ikke særskilte rettsvirkninger. Hvilke typer saksbehandlingen dette gjelder fremgår av pbl. § 21-8, der det sies at fristenes lengde skal reguleres i forskrift. Nærmere regler om frister for avholdelse av forhåndskonferanse, behandling av søknad om midlertidig brukstillatelse, kommunens vedtak i refusjonssaker, kommunens forberedende klagesaksbehandling og klageinstansens behandling av klager er gitt i byggesaksforskriften § 7-1.
Det er adgang til å avtale lengre frist i den enkelte sak. Denne adgangen gjelder generelt i alle saker som er belagt med tidsfrister, jf. pbl. §§ 21-7 sjuende ledd og 21-8 andre ledd. Vurderingen av behovet må imidlertid skje i den enkelte sak. Kommunen kan ikke gi generell fristforlengelse, for eksempel i alle saker som skal behandles politisk, der det skal forhandles, for eksempel om en utbyggingsavtale, eller der søknad fremmes i ferien.
I byggesaksforskriften § 7-2 og § 7-4 bokstav a er det gitt regler om beregning av tidsfrister og i § 7-3 og § 7-4 bokstav a og d er det gitt regler om kommunens og klageinstansens adgang til ensidig fristforlengelse.
I pbl. § 12-15 er det gitt adgang til felles behandling av reguleringsplanforslag og byggesøknad. Behandling av plan- og byggesaken i felles prosess forutsetter samtykke både fra kommunen og forslagsstiller/tiltakshaver. Saksbehandlingsfristene for den kommunale behandling av planen gjelder også for byggesaken. Det må fattes separate vedtak i byggesaken og plansaken.
Det følger av pbl. § 19-2 og § 21-7 første ledd annet punktum at det kan bli gebyrmessige konsekvenser ved overskridelse av frist. I byggesaksforskriften § 7-6 er det gitt regler om gebyrbortfall ved kommunens fristoverskridelse.
Endringshistorikk
- 01.07.15 Endring som følge av nye bestemmelser i pbl. § 19-2 og byggesaksforskriftens kapittel 7 om frist for byggesaker som inneholder søknader om dispensasjon, frist for søknader som kun gjelder dispensasjon og tidsfrist for statlige og regionale myndigheters saksbehandling. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.12 Endring som følge av nye bestemmelser i kap. 7 om frist for klageinstansens behandling. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 7-1. Tidsfrister for kommunens og klageinstansens saksbehandling
I tillegg til saksbehandlingsfristene som fremgår av plan- og bygningsloven § 21-7, gjelder følgende tidsfrister for kommunens og klageinstansens saksbehandling:
a) Forhåndskonferanse skal avholdes av kommunen innen 2 uker. Der eksisterende byggverk er ødelagt av brann, naturskade, ulykke eller lignende hendelse, skal forhåndskonferanse avholdes innen 5 dager.
b) Søknad om midlertidig brukstillatelse skal behandles av kommunen innen 3 uker
c) klagesaker skal forberedes av kommunen og oversendes til klageinstansen så snart saken er tilrettelagt, og senest innen 8 uker. Samme frist gjelder der kommunen tar klagen helt til følge og fatter et nytt vedtak. Fristen gjelder for klage i alle byggesaker, herunder klage i byggesaker der tiltaket krever dispensasjon fra bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven
d) klagesaker skal avgjøres av klageinstansen innen 12 uker. Fristen gjelder for klage i alle byggesaker, herunder klage i byggesaker der tiltaket krever dispensasjon fra bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven
e) I klagesak der det er gitt utsatt iverksetting med hjemmel i forvaltningsloven § 42, skal klagen behandles av klageinstansen innen 6 uker. Dette gjelder uansett om det er kommunen eller klageinstansen som har besluttet utsatt iverksetting
f) Kommunens godkjenning av planer og foreløpig beregning av refusjon etter plan- og bygningsloven § 18-8 skal skje innen 6 uker. Samme frist gjelder for kommunens fastsetting av refusjon etter plan- og bygningsloven § 18-9.
Endringshistorikk § 7-1
- 01.07.17 Andre ledd opphevet. Veiledningstekst er tatt ut. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
- 01.07.17 Lagt inn veiledning til ny frist for forhåndskonferanse i første ledd bokstav a. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf).
- 01.07.15. Justert veiledning som følge av endringer i reglene om tidsfrister i kap. 7 og pbl. §§ 21-7 og 21-8. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.12. Veiledning til innledning og første ledd bokstav e om frist på 12 uker for klageinstansens behandling. Tidligere bokstav e og f er nå bokstav f og g. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.11. Ingress lagt inn.
§ 7-2. Beregning av tidsfrister
Frister som følger av § 7-1 og plan- og bygningsloven § 21-7 kan forlenges med den tid som medgår til feilretting eller supplering av opplysninger.
For avholdelse av forhåndskonferanse gjelder tidsfristen fra anmodning med tilstrekkelige opplysninger er mottatt, og til forhåndskonferanse er avholdt.
For søknader, herunder søknad om midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest, gjelder tidsfristen fra søknad er mottatt og til vedtak er sendt. I de tilfeller kommunen etter plan- og bygningsloven § 21-4 sjette ledd første punktum har satt som vilkår for å gi tillatelse at gebyr er innbetalt, avbrytes tidsfristen ved at kommunen krever innbetaling av gebyr.
For kommunens behandling av klage i byggesak gjelder tidsfristen fra klagefristen er utløpt og til saken er oversendt klageinstansen eller nytt vedtak er sendt.
For avgjørelse i klagesaker gjelder tidsfristen fra klagen er mottatt fra underinstansen og til vedtak i klagesaken er sendt.
For kommunens godkjenning av planer og foreløpig beregning av refusjon etter plan- og bygningsloven § 18-8, gjelder tidsfristen fra det tidspunkt nødvendig materiale er mottatt og til vedtak er sendt.
Tidsfristen for å treffe vedtak etter plan- og bygningsloven § 18-9 om fastsetting av refusjon gjelder fra det tidspunkt de refusjonspliktiges frist for uttalelse har utløpt og til vedtak er sendt.
Endringshistorikk § 7-2
- 01.01.16 Veiledning endret som følge av endringer i regelverket. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.15 Veiledning til innledning om hva en søknad skal inneholde og til tredje ledd om beregning av fristens lengde. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.12 Veiledning til nytt femte ledd om fristberegning for klageinstansens behandling. Tidligere femte og sjette ledd er nå sjette og syvende ledd. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.11 Ingress lagt inn.
§ 7-3. Kommunens og klageinstansens adgang til ensidig fristforlengelse
For søknad som omfattes av tidsfristen i plan- og bygningsloven § 21-7 første og fjerde ledd, kan kommunen i behandlingen av søknaden forlenge fristen dersom saken er særlig komplisert, krever ekstra politisk avklaring, eller krever tillatelse eller samtykke fra andre myndigheter etter plan- og bygningsloven § 21-5. Ny frist skal meddeles tiltakshaver og ansvarlig søker så snart det er klart at fristen vil bli overskredet.
For søknad som omfattes av tidsfristen i enten plan- og bygningsloven § 21-7 andre eller tredje ledd, kan kommunen i særlige tilfeller forlenge fristen. Underretning om ny frist må være sendt søker før utløpet av 3-ukersfristen.
I klagesaker kan klageinstansen forlenge fristen i særlige tilfeller. Fristen kan forlenges i inntil 4 uker av gangen. I saker som krever undersøkelse på barmark kan klageinstansen forlenge fristen slik at befaring kan gjennomføres. Ny frist skal meddeles klagesakens parter så snart det er klart at fristen vil bli overskredet.
Endringshistorikk § 7-3
- 01.07.15. Lagt inn veiledning til tredje ledd om at forlengelse av fristen gjelder byggesaker som inneholder søknad om dispensasjon. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.12. Veiledning til nytt tredje ledd.
- 01.07.11. Ingress lagt inn.
§ 7-4. Tidsfrister ved søknad som kun gjelder dispensasjon
Følgende tidsfrister gjelder for behandling av søknad som kun gjelder dispensasjon etter plan- og bygningsloven kapittel 19:
a. søknad om dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2 skal avgjøres innen 12 uker. Fristen gjelder fra søknad er mottatt og til vedtak er sendt. Fristen kan forlenges med den tid som medgår til feilretting eller supplering av opplysninger. Fristen løper ikke i den tiden søknaden ligger til uttalelse hos statlige og regionale myndigheter, jf. plan- og bygningsloven § 19-1.
Kommunen kan forlenge fristen dersom saken er særlig komplisert, krever ekstra politisk avklaring eller der undersøkelse på barmark er nødvendig.
b. underretning om ny frist må være sendt søker før utløpet av tidligere fastsatt frist.
c. klagesaken skal forberedes av kommunen og oversendes klageinstansen så snart saken er tilrettelagt, og senest innen 8 uker. Samme frist gjelder der kommunen tar klagen helt til følge og fatter et nytt vedtak.
d. klagesak skal avgjøres av klageinstansen innen 12 uker. Klageinstansen kan forlenge fristen i særlige tilfeller. Fristen kan forlenges i inntil 4 uker av gangen. I saker som krever undersøkelse på barmark kan klageinstansen forlenge fristen slik at befaring kan gjennomføres. Ny frist skal meddeles klagesakens parter så snart det er klart at fristen vil bli overskredet.
e. i klagesak der det er gitt utsatt iverksetting med hjemmel i forvaltningsloven § 42, skal klagen behandles av klageinstansen innen 6 uker.
Endringshistorikk § 7-4
- 01.07.15 . Veiledning til ny bestemmelse lagt inn.
§ 7-5. Tidsfrist for statlige og regionale myndigheters saksbehandling
Statlige og regionale myndigheter må avgi uttalelse eller fatte vedtak innen 4 uker fra oversendelse. Dette gjelder både ved søknad etter plan- og bygningsloven § 20-2 som krever dispensasjon fra plan eller planbestemmelser og ved søknad som kun gjelder dispensasjon. I særlige tilfeller kan kommunen forlenge fristen for disse myndigheter før denne er utløpt.
§ 7-6. Gebyrbortfall ved kommunens fristoverskridelse
Ved overskridelse av tidsfristene i § 7-4 bokstav a og plan- og bygningsloven § 21-7 første og fjerde ledd skal kommunen tilbakebetale tiltakshaver 25 % av det totale gebyret for hver påbegynt uke tidsfristen overskrides. Bestemmelsen gjelder ikke dersom det er avtalt særskilte frister eller kommunen har forlenget fristen etter § 7-3. I slike tilfeller inntrer virkninger av fristoverskridelse fra det tidspunkt den avtalte eller forlengede frist overskrides.
Endringshistorikk § 7-6
- 10.02.21 Presisering i veiledning om gebyrbortfall ved fristoverskridelse Se veiledningsteksten slik den var før denne endringen
- 01.01.16 Veiledning endret som følge av endringer i regelverket. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.15 Bestemmelsen flyttet fra § 7-4 til § 7-6. Lagt inn veiledning til endret bestemmelse som omfatter oversittelse av fristen for søknader som kun gjelder dispensasjon.
- 01.07.11 Ingress lagt inn.
Innledning
Før tiltaket kan tas i bruk må det innhentes ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Krav om obligatorisk ferdigattest er forsterket i plan- og bygningsloven, og kommunen har etter nytt regelverk bedre tid til å vurdere tiltaket før det gis ferdigattest. Ferdigattest skal utstedes av kommunen innen 3 uker. Krav om obligatorisk ferdigattest vil ha betydning for kommunens oversikt over bebyggelsen i kommunen, som grunnlag for fullstendige kart og fremtidige situasjonsplaner, og forbrukerne får større trygghet for at bygningen er ferdigstilt i henhold til byggetillatelsen og at alt er gjort i tråd med plan- og bygningslovgivningens krav.
Det kan likevel være behov for bruk av midlertidig brukstillatelse i noen tiltak. Eksempel på dette kan være der eier selv skal sluttføre kjelleretasjen eller loftsetasjen, eller hvor opparbeiding av utearealer må vente til våren, eller der det er gitt rammetillatelse til rekkehusbebyggelse og hvor enhetene ferdigstilles suksessivt. Loven inneholder derfor en åpning for at det kan gis midlertidig brukstillatelse omtrent som tidligere, men det skal i brukstillatelsen stilles et strengere krav om ferdigstillelse ved at det skal fremgå hvilke arbeider som gjenstår og en forpliktende frist for ferdigstillelse. Manglende oppfyllelse innen den fastsatte frist medfører at det oppstår et ulovlig forhold, som kommunen får plikt til å følge opp med pålegg om ferdigstillelse, jf. pbl. § 21-10 tredje ledd, som kan gjennomføres ved sanksjoner etter lovens kapittel 32.
Rettsvirkningen av kommunens overskridelse av fristen for å utstede ferdigattest er at bygget kan tas i bruk. Dette innebærer ikke at ferdigattest anses som gitt, det er bare en adgang til å bruke bygget som foreligger. Kommunen bør i slike tilfeller utstede en midlertidig brukstillatelse, med vilkår for sluttføring.
For å forbedre rutinene for avslutning av byggeprosessen og sikre grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold av et bygg, stilles det i pbl. § 21-10 andre ledd krav om at slik dokumentasjon foreligger før ferdigattest kan utstedes. Nærmere regler om innhold, avlevering og oppbevaring av slik dokumentasjon gis i byggteknisk forskrift kapittel 4 og byggesaksforskriften § 8-2.
Der det etter byggteknisk forskrift §§ 9-6 og 9-7 skal utarbeides avfallsplan, eventuelt med miljøsaneringsbeskrivelse, skal det også foreligge sluttrapport for avfallshåndteringen ved ferdigattest.
Ansvar for ansvarlige foretak opphører formelt ved ferdigattest. I pbl. § 23-3 syvende ledd er det imidlertid presisert at kommunen kan gi pålegg om utbedring av mangler som skyldes forhold i prosjektering eller utførelse innen fem år etter ferdigattest. Tilsvarende skal ansvarlige foretak oppbevare dokumentasjon om tiltaket i fem år etter ferdigattest.
Endringshistorikk
- 01.01.16 Veiledning endret som følge av endringer i regelverket. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.15 Redaksjonell endring. Fjernet henvisning til tidligere regelverk i tredje avsnitt i innledningen. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 8-1. Ferdigstillelse av tiltak
Kommunen skal etter søknad utstede ferdigattest for alle søknadspliktige tiltak når vilkårene i plan- og bygningsloven § 21-10 foreligger. Følgende søknadspliktige tiltak skal ikke avsluttes med ferdigattest:
a) Opprettelse av ny eiendom, festegrunn eller arealoverføring etter plan- og bygningsloven § 20-1 første ledd bokstav m
b) midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg som nevnt i plan- og bygningsloven § 20-4 første ledd bokstav c som ikke skal brukes til varig opphold
c) Skilt- og reklameinnretninger der tillatelse er gitt for et bestemt tidsrom.
Ved søknad om ferdigattest skal søker bekrefte at tilstrekkelig dokumentasjon som grunnlag for driftsfasen er overlevert byggverkets eier.
Der det søkes om midlertidig brukstillatelse, skal søker identifisere gjenstående arbeid, bekrefte at byggverket har, eller innen 14 dager vil få, tilfredsstillende sikkerhetsnivå, og angi tidspunkt for ferdigstillelse. Dersom byggverket ikke har tilfredsstillende sikkerhetsnivå på søknadstidspunktet, skal søker innen 14 dager sende en bekreftelse til kommunen på at kravet er oppfylt.
Der det kreves gjennomføringsplan, jf. § 5-3, skal denne vedlegges søknad om ferdigattest og midlertidig brukstillatelse. Der det kreves avfallsplan eller rapport fra miljøkartlegging, jf. byggteknisk forskrift § 9-6 og § 9-7, skal sluttrapport som dokumenterer faktisk disponering av avfallet vedlegges søknad om ferdigattest.
Dersom det er foretatt justeringer i forhold til tillatelsen som ikke krever endringssøknad, skal søker senest ved søknad om ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse sende oppdatert situasjonsplan, tegninger og dokumentasjon om tiltakets plassering slik den er utført. Dokumentasjon om tiltakets plassering skal enten skje ved innmålte koordinatverdier eller ved inntegning på tidligere godkjent situasjonsplan.
For tiltak der søknad om byggetillatelse ble sendt kommunen i perioden fra og med 1. januar 1998 til og med 30. juni 2010, og det er gitt midlertidig brukstillatelse, skal kommunen utstede ferdigattest når det enten:
a) ikke gjenstod alvorlige forhold etter gitt midlertidig brukstillatelse, og foretak med ansvarsrett for relevant fagområde vurderer og avgir erklæring om at de gjenstående forholdene er utført i samsvar med byggetillatelsen, eller
b) kun gjenstod forhold av mindre betydning etter gitt midlertidig brukstillatelse, og eier eller tiltakshaver har gitt erklæring om at arbeidene er utført i samsvar med byggetillatelsen.
Der det søkes om ferdigattest etter bokstav b, avgjør kommunen om gjenstående arbeider er av en slik art at bestemmelsen kan benyttes.
Endringshistorikk § 8-1
- 01.07.22 Veiledning til fjerde ledd er endret som følge av endringer i byggteknisk forskrift (TEK17). Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 25.10.18 Veiledning til tredje ledd endret som følge av forskriftsendring 1.10.2018. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.01.16 Veiledning til fjerde ledd endret som følge av endringer i regelverket. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.15 Lagt inn veiledning til nytt sjette ledd. Lagt inn oppdaterte lovhenvisninger og redaksjonelle endringer. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.11 Ingress lagt inn. Veiledning til fjerde ledd endret . Tatt ut deler av avsnitt om kommunens vurdering av avfallshåndtering. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 8-2. Overlevering av dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold
Søker skal senest ved søknad om ferdigattest påse at nødvendig dokumentasjon for driftsfasen som angitt i byggteknisk forskrift § 4-1, er fremlagt av de ansvarlige foretak innenfor sine ansvarsområder. Søker skal overlevere dokumentasjonen til byggverkets eier mot kvittering.
Endringshistorikk § 8-2
- 01.07.11 Ingress lagt inn.
Innledning
Kapittel 9 stiller kvalifikasjonskrav til foretak som søker om sentral godkjenning og erklærer ansvarsrett, jf. pbl. kap.22 og 23. Kravene retter seg mot foretakets organisasjon, kvalitetssikring for ivaretakelse av plan- og bygningslovgivningen og de samlede kvalifikasjoner i foretaket.
Det er i hovedsak sammenfallende krav til utdanning og praksis ved erklæring om ansvarsrett og søknad om sentral godkjenning.
Krav til kvalitetssikring er derimot forskjellige. Kvalitetssikringsrutiner skal bidra til å levere riktig kvalitet og redusere behovet for feilretting. Krav til kvalitetssikring for foretak som påtar seg ansvarsrett er rettet mot gjennomføringen av tiltaket og skal sikre at arbeidet er i samsvar med regler og byggetillatelse, samt at riktig kompetanse er brukt. Krav til sentral godkjenning er mer generelle for å sikre at foretaket setter kvalitetssikringen i system og kan tilpasse kvalitetssikringsrutinene til gjennomføring av de enkelte byggesaker.
Endringshistorikk
- 01.01.16 Veiledning endret som følge av forskriftsendring. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 15.02.13 Endret som følge av forskriftsendring om automatisk tildeling av ansvarsrett til foretak med relevant sentral godkjenning. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.01.12 Veiledning endret i samsvar med forskriftsendring om enhetlig begrepsbruk (kompetanse erstattet med kvalifikasjoner). Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 9-1. Generelle krav
Foretak som erklærer ansvarsrett for oppgaver som ansvarlig søker, prosjekterende, utførende eller kontrollerende i tiltak som krever ansvarsrett, skal ha gjennomføringsevne for oppgaver som er omfattet av ansvarsretten, og oppfylle forskriftens krav til kvalitetssikringsrutiner og kvalifikasjoner.
Sentral godkjenning for ansvarsrett er frivillig. Det er ikke tillatt å stille vilkår om sentral godkjenning ved offentlige anskaffelser, eller for å få tillatelser etter plan- og bygningsloven eller annet regelverk.
Foretak som søker sentral godkjenning, skal ha en organisasjon med gjennomføringsevne for oppgaver som er omfattet av godkjenningsområdet, og oppfylle forskriftens krav til kvalitetssikringsrutiner og kvalifikasjoner.
Endringshistorikk § 9-1
- 01.12.18 Veiledningen endret i samsvar med forskriftsendring Se forskrift og veiledning før denne endringen (pdf)
- 01.01.16 Veiledning endret som følge av forskriftsendring.
- 01.07.15 Lagt inn oppdaterte lovhenvisninger i veiledningen.
- 01.04.14 Endring i veiledning til fjerde ledd om gebyrlegging ved tildeling av ansvarsrett. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.04.13 Redaksjonell endring i veiledning til fjerde ledd. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 15.02.13 Endring av veiledning til tredje ledd som følge av forskriftsendring som presiserer at sentral godkjenning er frivillig for kontrollerende. Redaksjonelle endringer. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.01.13 Endring av veiledning til femte ledd og veiledning til nytt sjette ledd som følge av forskriftsendring. Redaksjonelle endringer.
- 01.07.12 Endring i veiledning til fjerde ledd som følge av at obligatorisk sentral godkjenning for kontrollforetak er utsatt.
- 01.01.12 Veiledning endret i samsvar med forskriftsendring om enhetlig begrepsbruk (kompetanse erstattet med kvalifikasjoner). Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.11 Ingress lagt inn. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 9-2. Krav til foretak
Foretak, etater og andre offentlige organer kan erklære ansvarsrett i byggesak og søke om sentral godkjenning for ansvarsrett.
Foretak skal være registrert i Foretaksregisteret eller Enhetsregisteret. Foretak fra annen EØS-stat eller land omfattet av WTO-avtalen som ikke er registrert i Foretaksregisteret eller Enhetsregisteret, må være registrert i tilsvarende foretaksregister eller bransjeregister i annen EØS-stat.
Kravene i første og annet ledd gjelder ikke for selvbygger etter § 6-8.
Endringshistorikk § 9-2
- 01.12.18 Veiledningen endret i samsvar med forskriftsendring Se forskrift og veiledning før endringen (pdf)
- 01.01.16 Veiledning endret som følge av forskriftsendring. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.11 Ingress lagt inn.
§ 9-3. Fastsettelse av tiltaksklasser
Oppgaver knyttet til tiltak skal inndeles i tiltaksklasse 1, 2 eller 3 innenfor ett eller flere fagområder basert på kompleksitet, vanskelighetsgrad og mulige konsekvenser mangler og feil kan få for helse, miljø og sikkerhet.
Oppgaver knyttet til tiltaket kan plasseres i ulik tiltaksklasse for den enkelte funksjon og fagområde. Kommunen godkjenner tiltaksklasser etter forslag fra ansvarlig søker.
Endringshistorikk § 9-3
- 01.01.16 Veiledning til andre ledd endret som følge av endringer i regelverket. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.11 Ingress lagt inn.
§ 9-4. Oppdeling i tiltaksklasser
Tiltaksklasse 1 omfatter, uavhengig av funksjon og fagområde, tiltak eller oppgaver av liten kompleksitet og vanskelighetsgrad, og der mangler eller feil ved tiltaket fører til mindre konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet.
Tiltaksklasse 2 omfatter, uavhengig av funksjon og fagområde, tiltak eller oppgaver av
a) liten kompleksitet og vanskelighetsgrad, men der mangler eller feil kan føre til middels til store konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet, eller
b) middels kompleksitet og vanskelighetsgrad, men der mangler eller feil kan føre til små til middels konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet.
Tiltaksklasse 3 omfatter, uavhengig av funksjon og fagområde, tiltak eller oppgaver av
a) middels kompleksitet og vanskelighetsgrad, men der mangler eller feil kan føre til store konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet, eller
b) stor kompleksitet og vanskelighetsgrad.
Endringshistorikk § 9-4
- 04.06.21 Tabell om tiltaksklasseplassering i innledning til veiledning til bestemmelsen tatt ut. Veiledning til tredje ledd om krav til bruk av alternativ analyse for prosjektering i tiltaksklasse 3 tatt ut. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 21.10.16 Presisering av inndelingen i tiltaksklasser for utførelse av tømrerarbeider og montering av trekonstruksjoner.
- 01.04.14 Presisering av veiledning til tiltaksklasser for arkitektur i tabell 2. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 15.02.13 Lagt inn fagområdet Brannalarm, nødlys og ledesystem i tabell 2. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.01.12 Presisering i veiledning om tiltaksklasseplassering for brannkonsept. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.11 Ingress lagt inn. Endringer foretatt i Tabell 2 (prosjektering av miljøsanering) og Tabell 3 (utførelse av riving og miljøsanering) i samsvar med § 13-5. Endringer foretatt i Tabell 2 (prosjektering av bygningsfysikk). Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 04.04.11 Overskrift i Tabell 2 rettet opp slik at det står tiltaksklasse 1, 2 og 3.
Innledning
Alle foretak som erklærer ansvarsrett eller søker om sentral godkjenning skal ha skriftlige rutiner for kvalitetssikring som tilfredsstiller krav gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Dette kapittelet tar for seg disse kravene til kvalitetssikringsrutiner. Hovedhensikten med kravene til kvalitetssikringsrutiner er å sørge for bedre dokumentasjon, sporbarhet og styring i byggeprosessen. Kvalitetssikringsrutiner skal være et hendig verktøy for foretak, og aktiv bruk av rutiner vil være med på å bidra til bedre kvalitet på sluttproduktet.
Tidligere krav om styringssystem er erstattet av krav om kvalitetssikringsrutiner og dokumentasjon i den konkrete byggesaken. Dette sikrer at arbeidet er utført i samsvar med regelverket og byggetillatelsen og at nødvendig kompetanse er brukt i tiltaket. Krav om kvalitetssikringsrutiner retter seg utelukkende mot foretakets ansvarsområde i byggesak eller godkjenningsområde for sentral godkjenning. Dette innebærer at kravene som stilles til kvalitetssikringsrutiner nødvendigvis vil variere i omfang fra foretak til foretak avhengig av størrelse på foretaket og hvilke ansvarsområder og godkjenningsområder det innehar. Det innebærer også at rutinene må utarbeides eller tilpasses spesielt for det enkelte foretak og tiltak. Utarbeidelse av rutiner er foretakets eget ansvar. Om kvalitetssikringsrutinene er kjøpt fra en systemleverandør, må de implementeres og tilpasses foretaket og dets ansvarsområder eller godkjenningsområder. Oppgaven løses best av foretaket selv, eventuelt med ekstern bistand.
Endringshistorikk
- 01.01.16 Veiledning endret som følge av forskriftsendringer. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven
Foretak som påtar seg ansvarsrett skal ha rutiner innenfor eget ansvarsområde som sikrer etterlevelse i tiltaket av krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. Rutiner for kvalitetssikring skal omfatte:
a. rutiner for å identifisere, ivareta, herunder verifisere, og dokumentere oppfyllelse av relevante krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven som gjelder for foretakets ansvarsområde i tiltaket, jf. § 1-2 bokstav d
b. rutiner for å ivareta de plikter og oppgaver som følger av foretakets ansvar og funksjon i tiltaket, jf. kap. 12
c. rutiner for å styre andre foretak som foretaket knytter til seg
d. rutiner for å identifisere, behandle og lukke avvik fra krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven.
Foretak som søker sentral godkjenning for ansvarsrett skal ha rutiner innenfor eget godkjenningsområde som sikrer etterlevelse av krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. Rutiner for kvalitetssikring skal omfatte:
a. rutiner for å identifisere, ivareta, herunder verifisere, og dokumentere oppfyllelse av relevante krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven som gjelder for foretakets godkjenningsområde, jf. § 1-2 bokstav c, for å sikre at alle relevante krav og vilkår oppfylles i tiltaket
b. rutiner for å ivareta de plikter og oppgaver som følger av foretakets ansvar og funksjon, jf. kap. 12
c. rutiner for å styre andre foretak som foretaket knytter til seg
d. rutiner for å identifisere, behandle og lukke avvik, herunder hindre gjentagelse av avvik, fra krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven
e. rutiner for å ivareta registrering, versjonshåndtering, videreformidling og oppbevaring av dokumentasjon som viser at krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven er oppfylt
f. organisasjonsplan, jf. § 1-2 første ledd bokstav e
g. rutiner for å sikre at foretaket har nødvendige og oppdaterte kunnskaper om krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven som er relevante for foretakets godkjenningsområde
h. rutiner for å sikre jevnlig gjennomgang og oppdatering av kvalitetssikring.
Endringshistorikk § 10-1
- 01.01.16 Veiledning endret som følge av forskriftsendringer om krav til kvalitetssikringsrutiner for sentral godkjenning og ved erklæring av ansvarsrett. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.11 Ingress lagt inn.
§ 10-2. Dokumentasjon for oppfyllelse av kvalitetssikringsrutiner
I erklæring om ansvarsrett skal foretaket bekrefte at det vil bruke tilstrekkelige kvalitetssikringsrutiner tilpasset det aktuelle tiltaket for å løse de oppgavene det påtar seg. Ved tilsyn skal foretaket dokumentere at det oppfyller krav til rutiner som angitt i § 10-1 første ledd.
Foretak eller andre skal ved søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett, skriftlig og på en oversiktlig måte, dokumentere at det oppfyller krav til kvalitetssikringsrutiner som angitt i § 10-1 annet ledd. Dokumentasjonen kan kreves fremlagt i en nærmere angitt form som viser hvordan kravene er ivaretatt, jf. § 5-1 tredje ledd.
Endringshistorikk § 10-2
- 01.01.16 Veiledning endret som følge av forskriftsendring. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.01.13 Veiledning til andre ledd endret i samsvar med forskriftsendring. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.01.12 Redaksjonelle endringer. Veiledning endret i samsvar med forskriftsendring om enhetlig begrepsbruk (kompetanse erstattet med kvalifikasjoner). Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.11 Ingress lagt inn.
Innledning
Kapittel 11 inneholder krav til utdanning og praksis. Kravene gjelder både for ansvarsrett i byggesak og for sentral godkjenning.
Utgangspunktet er at ansvarlige foretak skal ha en organisasjon med relevant faglig kompetanse tilpasset det erklærte ansvarsområde i byggesak og godkjenningsområde ved sentral godkjenning for ansvarsrett. Kompetansekrav som grunnlag for ansvarsrett og sentral godkjenning skal sikre at foretak som påtar seg ansvarsrett i byggesaker innehar tilstrekkelig kompetanse til å forestå oppgaver etter plan- og bygningsloven.
Ved søknad om sentral godkjenning må foretak synliggjøre sin organisering som foretak og hvordan det vil organisere arbeid og kvalifikasjoner i tiltakene.
Endringshistorikk
- 01.01.16 Veiledning endret i samsvar med forskriftsendring. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.12 Endring som følge av at obligatorisk sentral godkjenning for kontrollforetak er utsatt. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.01.12 Veiledning endret i samsvar med forskriftsendring om enhetlig begrepsbruk (kompetanse erstattet med kvalifikasjoner). Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 11-1. Kvalifikasjonskrav og dokumentasjon av kvalifikasjoner
I erklæring om ansvarsrett skal foretaket bekrefte at faglig ledelse oppfyller krav til relevant utdanning og praksis som følger av kapittel 11, og at faglig ledelse i tiltaket benytter personell med nødvendige og relevante kvalifikasjoner for å gjennomføre det aktuelle tiltaket på en forsvarlig måte slik at krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven ivaretas. Ved tilsyn skal foretaket dokumentere at faglig ledelse oppfyller krav til utdanning og praksis som angitt i § 11-3.
Ved søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett skal foretaket dokumentere at faglig ledelse er fast ansatt i foretaket og oppfyller krav til relevant utdanning og praksis som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområde. Kravene kan dokumenteres på følgende måte:
a) Utdanning kan dokumenteres ved å legge frem kopi av vitnemål eller kvalifikasjonsbevis som er utstedt av offentlig myndighet i Norge eller annen EØS-stat, og som viser relevant utdanning.
b) Praksis kan dokumenteres ved referanseprosjekter, attester eller erklæring om ansvarsrett.
c) Ansettelse kan dokumenteres ved å legge frem skriftlige arbeidsavtaler i henhold til arbeidsmiljøloven § 14-5 og § 14-6.
Ved erklæring av ansvarsrett, tilsyn med kvalifikasjonene til ansvarlig foretak og vurdering av tilbaketrekking etter § 6-9 første ledd bokstav c, skal relevant sentral godkjenning normalt legges til grunn av kommunen.
Endringshistorikk § 11-1
- 16.01.20 Veiledningen til andre ledd: Endring i kravet om fast ansettelse for faglig ledelse i norskregistrert utenlandsk foretak (NUF)
- 15.10.19 Veiledningen til tredje ledd: Ny dato for overgangsbestemmelsen.
- 01.12.18 Veiledningen endret i samsvar med forskriftsendring. Se forskrift og veiledning før endringen (pdf)
- 23.05.18 Veiledningen til tredje ledd: Ny dato for overgangsbestemmelsen.
- 21.10.16 Veiledning til første og andre ledd: Presisering av kravet om fast ansettelse for faglig ledelse i norskregistrerte utenlandske foretak (NUF).
- 15.06.16 Veiledning til første og andre ledd: Presisering av kravet til at faglig ledelse er fast ansatt i foretaket.
- 01.01.16 Veiledning endret i samsvar med forskriftsendring. Bestemmelsen er ny, men viderefører deler av tidligere § 11-1. De funksjonsbaserte kvalifikasjonskravene i tidligere § 11-1 er erstattet av ny §§ 11-2 og 11-3. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.01.13 Veiledning til andre ledd endret i samsvar med forskriftsendring. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 30.03.12 Henvisning til ikrafttreden for kontrollreglene i veiledning til tredje ledd tatt ut. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.01.12 Veiledning endret i samsvar med forskriftsendring om enhetlig begrepsbruk (kompetanse erstattet med kvalifikasjoner). Til første ledd: Veiledning endret i samsvar med forskriftsendring om at første ledd også omfatter lokal godkjenning. Til fjerde ledd: Veiledning endret i samsvar med forskriftsendring om kvalifikasjonskrav for kontrollforetak. I tillegg redaksjonelle endringer. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.11 Ingress lagt inn. Presisering av kvalifikasjonskrav for kontrollforetak lagt inn under tredje ledd. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 11-2. Utdanningsnivåer
Foretak som påtar seg ansvarsrett i byggesak, skal ha faglig ledelse med eksamen eller annen bestått prøve som er relevant for foretakets ansvarsrett. Følgende alternative utdanningsnivåer skal være oppfylt:
a) fag- eller svennebrev, eller tilsvarende
b) mesterbrev eller tilsvarende
c) høyere fagskolegrad med 120 studiepoeng, eller tilsvarende
d) bachelorgrad i ingeniørutdanning, høgskolegrad eller tilsvarende grad med 180 studiepoeng, eller tilsvarende
e) mastergrad i ingeniørutdanning eller arkitektur, sivilarkitekt, sivilingeniør, eller tilsvarende grad med 300 studiepoeng, eller tilsvarende.
Tilsvarende gjelder for foretak som søker om sentral godkjenning.
Endringshistorikk § 11-2
- 01.12.18 Veiledningen endret i samsvar med forskriftsendring Se forskrift og veiledning før endringen (pdf)
- 01.01.16 Bestemmelsen er ny, men viderefører deler av tidligere § 11-1.
§ 11-3. Krav til utdanning og praksis
Foretakets faglige ledelse skal oppfylle krav til relevant utdanning og praksis etter inndelingen i tiltaksklasser og funksjoner i tabellen nedenfor. Kravet til praksis gjelder etter endt utdanning.
Tiltaksklasse | Funksjon | Utdanningsnivå, jf. § 11-2 | Arbeidserfaring, antall år |
---|---|---|---|
1 | Søker |
b |
4 |
1 | Prosjekterende |
b |
4 |
1 | Utførende | a | 2 |
1 | Kontrollerende | b c |
4 |
2 | Søker | b c |
6 |
2 | Prosjekterende |
c |
10 6 |
2 | Utførende | b c |
3 |
2 | Kontrollerende | d | 6 |
3 | Søker | e | 8 |
3 | Prosjekterende | e | 8 |
3 | Utførende | c d |
8 5 |
3 | Kontrollerende | e | 8 |
Der foretakets faglige ledelse har tatt videreutdanning, skal hvert år med relevant praksis som er opparbeidet før videreutdanningen er avsluttet, godskrives med et 1/2 år ved søknad om sentral godkjenning.
For praksiskandidater som har fag- eller svennebrev etter opplæringslova, skal hvert år med relevant praksis som er opparbeidet før fag- eller svennebrevet godskrives med et 1/2 år ved søknad om sentral godkjenning. Det samme gjelder der mesterbrev er innvilget etter forskrift om søknad om mesterbrev på bakgrunn av realkompetanse.
Endringshistorikk § 11-3
- 10.02.21 Presisering i veiledning til andre og tredje ledd om å opparbeide praksistid før endt utdanning Se veiledningstekst før denne endringen (pdf)
- 01.12.18 Veiledning endret i samsvar med forskriftsendring. Se veiledning og forskrift før denne endringen (pdf)
- 01.07.16 Veiledning om vektlegging av relevant praksis før endt utdanning. Se veiledningstekst før denne endringen (pdf)
- 01.01.16 Bestemmelsen er ny med viderefører deler av tidligere § 11-1. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 11-4. Krav til praksis for de enkelte funksjonene
Foretak som påtar seg ansvar som ansvarlig søker, må ha faglig ledelse med relevant praksis fra utførelse eller prosjektering, og samordning samt utforming av søknad med underlag, for tiltak i samme eller høyere tiltaksklasse.
Foretak som påtar seg ansvar som ansvarlig prosjekterende, må ha faglig ledelse med relevant praksis fra prosjektering innen eget fagområde.
Foretak som påtar seg ansvar som ansvarlig utførende, må ha faglig ledelse med relevant praksis fra utførelse innen eget fagområde.
Foretak som påtar seg ansvar som ansvarlig kontrollerende, må ha faglig ledelse med relevante faglige kvalifikasjoner innenfor prosjektering og/eller utførelse i tillegg til kontroll.
Tilsvarende gjelder for foretak som søker om sentral godkjenning.
For tiltaksklasse 1 kan kommunen godkjenne at:
a. kravet til praksis reduseres for ansvarlig søker og ansvarlig prosjekterende ved relevant utdanning av lengre varighet eller høyere grad
b. kravet til utdanning reduseres ved relevant praksis av lengre varighet og god kvalitet.
Endringshistorikk § 11-4
- 01.01.16 Veiledning endret i samsvar med forskriftsendring. Bestemmelsen er ny, men viderefører tidligere § 11-2. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 30.03.12 Presisering i andre ledd om vurdering av referanseprosjekt. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.01.12 Redaksjonelle endringer.
- 01.07.11 Ingress lagt inn.
§ 11-5. Vurdering av utdanning og praksis
Ved søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett skal det vurderes om foretakets kvalifikasjoner med hensyn til utdanning og praksis fremstår som relevante for det omsøkte godkjenningsområdet. Det skal legges vekt på om foretakets praksis er oppdatert, praksisens varighet, tilknytning til godkjenningsområdet og om praksis har vært gjennomført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven.
Utdanning og praksis fra annen EØS-stat skal aksepteres på lik linje med norsk.
Tilsvarende gjelder ved tilsyn med foretak som har ansvarsrett i byggesaker.
Endringshistorikk § 11-5
- 01.01.16 Veiledning endret i samsvar med forskriftsendring. Bestemmelsen viderefører tidligere § 11-4.
- 30.03.12 Presisering i andre ledd om vurdering av referanseprosjekt.
- 01.01.12 Redaksjonelle endringer.
- 01.07.11 Ingress lagt inn.
Innledning
Dette kapittelet utfyller pbl. kapittel 23 om ansvar.
Ansvar i plan- og bygningslovens forstand innebærer at foretaket skal innestå direkte overfor bygningsmyndighetene for at kravene i lov og forskrift er oppfylt. Dette gjelder både med hensyn til formelle og materielle krav som gjelder for de aktiviteter foretaket har erklært ansvar for. Ansvar i plan- og bygningslovens forstand betyr både at en oppgave skal utføres i tråd med lovgivningen og den gitte tillatelse, og at manglende eller feil gjennomføring kan følges opp med pålegg og sanksjoner.
Ansvaret er begrenset til det ansvaret vedkommende foretak har påtatt seg i erklæringen om ansvarsrett. Ansvaret er samtidig avhengig av kontrakten med tiltakshaver, selv om den ansvarlige har en selvstendig stilling overfor kommunen. Det privatrettslige ansvar og ansvaret etter plan- og bygningsloven behøver ikke nødvendigvis være sammenfallende, men overensstemmelse bør likevel være utgangspunktet. Det kontraktsrettslige ansvaret kan imidlertid ved uklarheter tjene som moment for avklaring av grensene for det offentligrettslige ansvaret, der ansvarsoppdelingen etter plan- og bygningsloven er uklar. Det motsatte kan også være tilfelle, slik at erklæringene om ansvarsrett kan være tolkningsmomenter der den kontraktsrettslige ansvarsfordelingen er uklar. I byggesaker er utgangspunktet uansett at det er den offentligrettslige ansvarsfordelingen som skal legges til grunn.
I byggesaksforskriftens kapittel 12 gis det utfyllende bestemmelser med mer detaljert beskrivelse av de forskjellige ansvarsrollene og pliktene. Systemet er en videreføring av gjeldende rett, dvs. at ansvarlig søker har ansvaret for koordinering overfor kommunen, mens fagansvaret ligger hos de ansvarlig prosjekterende, utførende og kontrollerende. I tillegg er det gitt noen generelle regler om ansvar, som for eksempel plikt til å melde fra om ulovlige forhold og ansvar for underleverandører, hvordan foretakene skal forholde seg ved uforutsett opphør av ansvar mv.
Det er i plan- og bygningsloven § 23-3 siste ledd en regel i forbindelse med ferdigstillelse av tiltaket, dvs. krav om ferdigattest, som går ut på at kommunen kan gi pålegg om retting til den ansvarlige i 5 år etter at ferdigattest er gitt. Denne regelen henger også sammen med at ansvarlige foretak skal oppbevare dokumentasjon om tiltaket i 5 år etter ferdigattest.
Endringshistorikk
- 01.01.16 Veiledningen endret som følge av forskriftsendringer om opphør av lokal godkjenning for ansvarsrett. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
§ 12-1. Tiltakshavers ansvar
Tiltakshaver har ansvar for å fremskaffe nye ansvarlige foretak ved opphør eller andre endringer i ansvarsrettene. Tiltakshaver er ansvarlig for innbetaling av byggesaksgebyr til kommunen. Kommunen kan i alle saker etter plan- og bygningsloven rette pålegg mot tiltakshaver.
Der tiltakshavers ansvar ikke videreføres til ansvarlige foretak, jf. plan- og bygningsloven § 23-1 andre ledd, har han ansvar for at søknad, prosjektering og utførelse er i samsvar med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. Ansvaret omfatter blant annet
a) ansvar for å varsle naboer, motta og redegjøre for nabomerknader, og for søknadens innhold for øvrig
b) ansvar for plassering, eventuell utarbeidelse og oppdatering av gjennomføringsplan, jf. § 5-3, og for søknad om ferdigattest.
Der tiltakshaver er godkjent som selvbygger etter § 6-8, er han ansvarlig for de deler av tiltaket der det ikke benyttes foretak med selvstendig ansvarsrett.
Tiltakshaver har ansvar for at det iverksettes kontroll der dette kreves etter § 14-2, § 14-3 eller § 14-4.
Endringshistorikk § 12-1
- 01.01.16 Veiledning til fjerde ledd endret som følge av forskriftsendringer om opphør av lokal godkjenning for ansvarsrett. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.15. Lagt inn oppdaterte lovhenvisninger. Endret omtale av kontroll for tiltak unntatt søknadsplikt i veiledning til fjerde ledd som følge av lovendring. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.01.12. Endring i veiledning til tredje ledd om selvbygger som følge av endring av søknadsplikten for våtrom. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.11. Ingress lagt inn. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 25.03.11. Presisering i veiledning til tredje ledd om selvbyggers mulighet for bruk av foretak.
§ 12-2. Ansvarlig søkers ansvar
I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven § 23-4 har ansvarlig søker ansvar for
a) å delta i forhåndskonferanse der tiltakshaver ønsker det
b) å varsle om planlagte tiltak til naboer og gjenboere, være mottaker av merknader og utarbeide redegjørelse for hvordan merknadene er håndtert, jf. plan- og bygningsloven § 21-2 og § 21-3
c) at søknad om tillatelse, eventuelt rammetillatelse og igangsettingstillatelse, inneholder alle opplysninger som er nødvendig for å vise at tiltaket oppfyller krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, jf. § 5-4, herunder tiltakets plassering, avklaring av behov for dispensasjon, utarbeiding og oppdatering av gjennomføringsplan og tilrettelegging for kontroll, og forslag til tiltaksklasser for fagområdene, jf. § 9-4 om tiltaksklasser og § 5-3 om gjennomføringsplan
d) å identifisere og avklare ansvarsområdene for ansvarlige foretak, både ved rammetillatelse og igangsettingstillatelse, og sørge for at erklæringer om ansvarsrett er sendt inn. Ansvarlig søker har ansvar for at nødvendige underskrifter foreligger fra tiltakshaver og de ansvarlige foretak. Ansvarlig søker skal melde fra til kommunen ved mangler, endringer og opphør av ansvarsretter
e) å påse at det blir utarbeidet avfallsplan, rapport fra miljøkartlegging, rapport fra ombrukskartlegging, sluttrapport for avfallshåndtering og innhentet dokumentasjon for faktisk disponering av avfall
f) å påse at eventuelle sikringstiltak blir prosjektert og utført, jf. plan- og bygningsloven § 28-2
g) å påse at de ansvarlige foretak blir samordnet der det er flere foretak og ansvaret for slik samordning ikke er særskilt angitt i gjennomføringsplanen eller erklæring om ansvarsrett
h) å motta og videreformidle tillatelser, vilkår og pålegg til de ansvarlige foretak, og sende søknad ved søknadspliktige endringer i tiltaket
i) å påse at nødvendig sluttkontroll blir gjennomført og innhente samsvarserklæringer fra ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende, og kontrollerklæring fra kontrollerende for prosjektering og utførelse
j) å søke om ferdigattest, jf. § 8-1
k) å identifisere gjenstående arbeid, bekrefte at byggverket har tilfredsstillende sikkerhetsnivå, og å angi tidspunkt for ferdigstillelse dersom det søkes om midlertidig brukstillatelse
l) å legge til rette for kommunalt tilsyn
m) å påse at dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold etter § 8-2 foreligger, og overlevere denne til eier mot kvittering.
n) å påse at det blir utarbeidet klimagassregnskap over faktisk bruk av byggematerialer, jf. byggteknisk forskrift § 17-1.
Endringshistorikk § 12-2
- 01.07.22 Veiledning til ny bokstav n er lagt inn. Se veiledningsteksten før denne endringen.
- 01.01.16
- 01.07.15 Redaksjonelle endringer.
- 01.07.11 Ingress lagt inn.
§ 12-3. Ansvarlig prosjekterendes ansvar
I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven § 23-5 har ansvarlig prosjekterende ansvar for
a) at prosjekteringen er kvalitetssikret og dokumentert i henhold til byggteknisk forskrift kapittel 2 og er tilstrekkelig grunnlag for utførelsen, samt at det foreligger produktdokumentasjon i henhold til forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk dersom prosjekterende står for valg av produkt
b) å utarbeide situasjonsplan, og sjekke at situasjonskartet gir tilstrekkelig grunnlag for at tiltaket gis korrekt plassering på situasjonsplanen
c) at det blir utarbeidet nødvendig prosjektering som grunnlag for avfallsplan og rapport fra miljøkartlegging
d) at tiltakshaver og ansvarlig søker blir varslet dersom prosjektering utløser behov for nødvendige sikringstiltak, jf. plan- og bygningsloven § 28-2, samt foreta slik prosjektering
e) koordinering av grensesnitt mot andre ansvarlig prosjekterende
f) å levere grunnlag for gjennomføringsplan for sin del av tiltaket, og tilrettelegge for eventuell kontroll innenfor sitt ansvarsområde, herunder utarbeide samsvarserklæring ved avsluttet prosjektering
g) underleverandør (underkonsulent) uten egen ansvarsrett
h) å melde fra til ansvarlig søker om endringer som kan medføre søknadsplikt, og endringer i ansvarsforhold
i) å utarbeide eller sørge for at det fremskaffes dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold med hjemmel i byggteknisk forskrift kapittel 4 innenfor ansvarsområdet, og at denne overleveres til ansvarlig søker.
j) Å lukke avvik ved å etterkomme kontrollerendes merknad eller ved verifikasjon for samsvar med tekniske krav, samt gi melding til ansvarlig kontrollerende at avvik er lukket, herunder hvilket alternativ som er valgt for å lukke avviket.
Endringshistorikk § 12-3
- 01.07.22 Veiledning til bokstav c er endret som følge av endringer i byggteknisk forskrift (TEK17). Se veiledningsteksten før endringen (pdf)
- 01.01.16 Veiledning til bokstav a, f og g endret som følge av forskriftsendringer om opphør av lokal godkjenning for ansvarsrett. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.15 Redaksjonelle endringer.
- 01.01.14 Administrativ endring.
- 01.10.13 Til bokstav j: Presisering av ansvar ved lukking av avvik. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.01.13 Veiledning til ny bokstav j i samsvar med forskriftsendring. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.10.12 Til bokstav f: Lagt til veiledning om samsvarserklæring for prosjektering. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.01.12 Presisering av begrepet "underkonsulent" i veiledning til bokstav g. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.11 Ingress lagt inn.
§ 12-4. Ansvarlig utførendes ansvar
I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven § 23-6 har ansvarlig utførende ansvar for
a) at utførelsen er kvalitetssikret og i samsvar med produksjonsunderlaget, og at eventuelle vilkår som følger av tillatelse eller særskilte krav til utførelsen gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven er oppfylt
b) at tiltaket plasseres korrekt i henhold til situasjonsplanen
c) at det foreligger produktdokumentasjon der utførende står for valg av produkt og at anvisninger for innbygging, montasje mv. for produkter foreligger og følges
d) å bidra til og følge opp avfallsplan, gjennomføre miljøsanering, innhente og ta vare på dokumentasjon for faktisk disponering av avfall, og utarbeide sluttrapport for avfallshåndtering
e) å gjennomføre prosjekterte sikringstiltak, jf. plan- og bygningsloven § 28-2, og melde fra til ansvarlig søker om nødvendig behov for sikringstiltak som ikke er prosjektert
f) å koordinere grensesnitt mot andre ansvarlig utførende
g) å melde fra til ansvarlig søker der utførende oppdager at prosjekteringen er mangelfull, motstridende eller feilaktig etter krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven
h) å levere grunnlag for gjennomføringsplan for sin del av tiltaket, samt å tilrettelegge for eventuell kontroll innenfor sitt ansvarsområde, herunder utarbeide samsvarserklæring ved avsluttet utførelse, og foreslå for ansvarlig søker tidspunkt for ferdigstillelse av gjenstående arbeider som grunnlag for søknad om ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse
i) underleverandør (underentreprenør) uten egen ansvarsrett
j) å melde fra til ansvarlig søker om endringer som kan medføre søknadsplikt, og endringer i ansvarsforhold
k) å utarbeide eller sørge for at det fremskaffes dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold med hjemmel i byggteknisk forskrift kapittel 4 innenfor ansvarsområdet, og at denne overleveres til ansvarlig søker.
l) Å lukke avvik ved å etterkomme kontrollerendes merknad eller ved verifikasjon for samsvar med tekniske krav, samt gi melding til ansvarlig kontrollerende at avvik er lukket, herunder hvilket alternativ som er valgt for å lukke avviket.
Endringshistorikk § 12-4
- 01.01.16 Veiledning til bokstav h og i endret som følge av forskriftsendringer om opphør av lokal godkjenning for ansvarsrett. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.15 Redaksjonelle endringer.
- 01.01.14 Administrativ endring.
- 01.10.13 Til bokstav l: Presisering av ansvar ved lukking av avvik. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.04.13 Redaksjonell endring i veiledning til bokstav h. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.01.13 Veiledning til ny bokstav l i samsvar med forskriftsendring. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.01.12 Presisering av begrepet "underentreprenør" i veiledning til bokstav i. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.11 Ingress lagt inn.
§ 12-5. Ansvarlig kontrollerendes ansvar
I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven § 23-7 har ansvarlig kontrollerende ansvar for
a) å planlegge og gjennomføre kontroll, samt foreta sluttkontroll
b) å levere grunnlag for gjennomføringsplan innenfor sitt ansvarsområde, herunder utarbeide sluttrapport og kontrollerklæring ved avsluttet kontroll som viser hva som er kontrollert, hvilke avvik som er avdekket og hvordan avvikene er behandlet
c) å kontrollere at tiltaket er i overensstemmelse med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, og melde fra til de aktuelle ansvarlige foretak om avvik som avdekkes
d) melde fra til ansvarlig søker om avvik som ikke blir lukket av det ansvarlige foretak, og melde fra til kommunen dersom avvik ikke blir lukket i tiltaket
e) å koordinere grensesnitt mot andre ansvarlig kontrollerende, og bidra til å koordinere kontrollen der det er flere ansvarlig kontrollerende
f) underleverandør (underkontrollør) uten egen ansvarsrett.
Ansvarlig kontrollerendes ansvar omfatter ikke ansvar for retting eller lukking av avvik. Kontrollerende har ikke ansvar for å avklare eventuell uenighet om valg av løsninger og dokumentasjon av disse.
Endringshistorikk § 12-5
- 01.01.16 Veiledning endret som følge av forskriftsendringer om opphør av lokal godkjenning for ansvarsrett. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.01.13 Veiledning til nytt andre ledd i samsvar med forskriftsendring. Redaksjonelle endringer. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.07.12 Endring som følge av at krav om obligatorisk sentral godkjenning for kontrollforetak er utsatt. Omtale av NS 8450 tatt ut. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 30.03.12 Omtale av krav til sentral godkjenning i ingress tatt ut. Se veiledningsteksten før denne endringen (pdf)
- 01.01.12 Veiledning til bokstav f lagt inn.
- 01.07.11 Ingress lagt inn.
§ 12-6. Særskilte bestemmelser om ansvar
Når ansvarlig foretaks ansvar opphører, skal foretaket melde fra til ansvarlig søker, som har ansvar for å melde fra til kommunen. Foretaket skal sikre dokumentasjon for det arbeidet som er utført fram til opphør innenfor sitt ansvarsområde, herunder samsvarserklæringer og kontrollerklæringer, og ivareta grensesnitt mot nytt ansvarlig foretak. Nytt ansvarlig foretak skal i erklæring om ansvarsrett klargjøre det ansvaret dette foretaket påtar seg. Ved opphør av ansvar kan kommunen gi det ansvarlige foretaket pålegg om retting eller utbedring innenfor ansvarsområdet.
Ansvarlig foretak skal oppbevare dokumentasjon for oppfyllelse av sin ansvarsrett i 5 år etter at ferdigattest er utstedt.
Et ansvarlig foretak kan påta seg ansvar for underleverandør, altså underkonsulent (prosjektering), underentreprenør (utførelse) eller underkontrollør. Det ansvarlige foretak har fullt ansvar for underleverandøren, og ansvarsrett og sentral godkjenning for ansvarsrett kan trekkes tilbake på grunn av feil underleverandøren gjør. Ansvaret omfatter også oppfyllelse av pålegg. Ansvarlig