Veiledning om tekniske krav til byggverk
Forskrift om tekniske krav til byggverk trekker opp grensen for det minimum av egenskaper et byggverk må ha for å kunne oppføres lovlig i Norge.
Denne veiledningen forklarer forskriftens krav og gir preaksepterte ytelser som vil oppfylle kravene.
Forskriften gir funksjonskrav, men i mange tilfeller er funksjonskravene også fortolket og gitt som ytelseskrav i forskriften. Dette gjelder for eksempel krav knyttet til tilgjengelig boenhet. Andre funksjonskrav er fortolket og gitt som preaksepterte ytelser i denne veiledningen. Dette gjelder for eksempel i stor grad for sikkerhet ved brann.
Informasjon utgitt av Direktoratet for byggkvalitet kan fritt brukes og gjengis. Ved gjengivelse av tekst eller figurer, skal Direktoratet for byggkvalitet oppgis som kilde.
Norske standarder og anvisninger fra SINTEFs byggforskserie er nyttige verktøy for å lage gode byggverk. Vi har derfor lagt inn lenker til en del standarder og anvisninger under de enkelte paragrafer, til tross for at dette ikke er gratis hjelpemidler. Adgang til dem krever avtale med prisfastsetting som faller utenfor vårt virkeområde, på samme måte som annet verktøy for prosjektering og bygging.
Det finnes også andre standarder og anvisninger enn de vi har gitt lenker til som kan være nyttige ved planlegging, prosjektering og utførelse av byggverk. Standard Norge og SINTEF har sortert disse etter kapitlene i forskriften, jf. lenkene nedenfor.
Vil du laste ned eller skrive ut veiledningen?
Du kan laste ned eller skrive ut enkeltbestemmelser, kapitler eller hele forskriften med veiledning. Bruk ikonet for "skriv ut" som er plassert øverst ved hvert kapittel, og velg hva du vil laste ned eller skrive ut.
llustrasjoner
- Grafonaut og Creuna, med mindre annet er oppgitt. Flere av illustrasjonene er laget etter idé fra SINTEF Community
- Kapittel 7: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
- Kapittel 14: Standard Norge og Boligprodusentenes forening
- § 13-15 Figur 1: SINTEF Community (kilde)
Endringshistorikk
- 15.09.17 Veiledningen til byggteknisk forskrift endres ved regelendringer eller særskilt behov. Alle endringer loggføres fortløpende under hver enkelt bestemmelse. Se også en samlet oversikt over endringer som er gjort i veiledningen til forskriften siden ikrafttredelsen.
§ 1-1. Formål
Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi.
§ 1-2. Forskriftens anvendelse på særskilte tiltak
(1) Driftsbygninger i landbruket og tilsvarende bygninger for husdyr utenom landbruket skal oppfylle kravene i
a) kapittel 1 til 7
b) § 8-1 og § 8-4 første ledd
c) kapittel 9 til 11
d) § 12-1 første ledd, § 12-4 første ledd, § 12-5, § 12-6 første til fjerde ledd, § 12-7 første ledd, § 12-13 første ledd og annet ledd bokstav a og d, § 12-14 første ledd og femte ledd bokstav b, § 12-15, § 12-16 første ledd, § 12-17 og § 12-18 første og annet ledd
e) § 13-1 første ledd, § 13-6 første ledd første punktum og tredje ledd, § 13-7 og § 13-9 til § 13-16
f) kapittel 14 med unntak av § 14-4
g) kapittel 15 til 17.
(2) Frittliggende boligbygning inntil 30 m2 BRA med én boenhet i én etasje uten kjeller som ikke på noe punkt overstiger en høyde på 4,5 m over bakken og fritidsbolig med én boenhet skal oppfylle kravene i
a) kapittel 1 til 7
b) § 8-1, § 8-3, § 8-8 fjerde og femte ledd
c) kapittel 9 til 11
d) § 12-1 første ledd, § 12-5, § 12-7 første ledd og annet ledd bokstav c og d, § 12-11 første og annet ledd, § 12-13 første ledd og annet ledd bokstav d, § 12-14 første ledd bokstav a til d og femte ledd bokstav b, § 12-15 og § 12-17
e) § 13-1 første ledd, § 13-4, § 13-5, § 13-7 og § 13-9 til § 13-16
f) kapittel 14
g) kapittel 15 til 17.
(3) For husvære for seterbruk, reindrift eller skogsdrift gjelder bestemmelser i annet ledd tilsvarende.
(4) Forskriften gjelder for permanente og midlertidige konstruksjoner og anlegg, med unntak av kapittel 8, 12, 13 og 14 som gjelder så langt de passer.
(5) Forskriften gjelder for midlertidige bygninger, med unntak av kapittel 8, 12 og 13 som gjelder så langt de passer. I kapittel 14 gjelder kun § 14-3.
(6) I bygninger som oppføres som studentboliger av studentsamskipnader og studentboligstiftelser som har mottatt tilsagn om tilskudd til studentboliger etter forskrift 28. januar 2004 nr. 424 om tilskudd til studentboliger,
a) er det tilstrekkelig at 20 prosent av boenhetene oppfyller kravene til tilgjengelig boenhet i § 12-7 fjerde ledd, § 12-8 første ledd, § 12-11 tredje ledd og § 12-18 tredje ledd, og utforming av bad og toalett i § 12-9 første ledd
b) gjelder ikke krav om bod etter § 12-10 annet ledd
c) skal det for besøkende være likestilt tilgang til toalett som oppfyller § 12-9 første ledd i hver etasje i bygning med krav om heis.
(7) Unntakene i sjette ledd gjelder også for andre studentboliger dersom det tinglyses en heftelse på eiendommen om at boligen skal benyttes til utleie for studenter i minst 20 år fra ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Det skal dokumenteres at heftelsen er tinglyst og dokumentasjonen skal være godtatt av kommunen før igangsettingstillatelse kan gis. Departementet er rettighetshaver til heftelsen.
(8) For bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel eller omvendt innenfor en boenhet gjelder krav i forskriften med unntak av § 12-2, § 12-9, § 12-10 annet ledd, § 13-5 annet og tredje ledd, § 13-8 og § 14-2 til § 14-5. Bestemmelsen omfatter bare bruksendring av rom som har tak, vegg eller gulv direkte mot hoveddel i boenheten. Bestemmelsen gjelder kun bruksendring i bolig der oppføring av boligen ble omsøkt før 1. juli 2011.
(9) For fritidsfartøy, herunder husbåter, som omfattes av direktiv 2013/53/EU, gjelder forskrift 25. januar 2016 nr. 35 om produksjon og omsetning av fritidsfartøy og vannscootere mv.
Endringshistorikk § 1-2
- 01.07.23 Veiledningen til annet ledd er endret som følge av nye regler for frittliggende boligbygning inntil 30 m2 BRA. Se veiledningsteksten slik den var før endringen.
- 13.06.18 Veiledning til nytt niende ledd
§ 1-3. Definisjoner
I forskriften menes med
a) boenhet: bruksenhet som har alle hovedfunksjoner og som skal brukes til boligformål
b) byggverk: bygning, konstruksjon eller anlegg
c) funksjonskrav: overordnet formål eller oppgave som skal oppfylles i det ferdige byggverket
d) gangatkomst: gangvei fra kjørbar vei og parkering til inngangsparti til byggverk og uteoppholdsareal, og mellom disse
e) hovedfunksjoner: stue, kjøkken, soverom, bad og toalett. Begrepet benyttes kun i forbindelse med bolig og krav om tilgjengelig boenhet.
f) inngangsparti: byggverkets atkomstområde ved hovedinngangsdør
g) likeverdige standarder: standarder som dekker samme fagområde, bygger på de samme forutsetninger, har samme gyldighet og gir tilsvarende kvaliteter
h) mellometasje: plan som ligger mellom to plan og har åpen forbindelse til underliggende plan. En mellometasje kan for eksempel være mesanin.
i) opparbeidet uteareal: opparbeidet atkomst, parkeringsareal, uteoppholdsareal i tilknytning til byggverk og uteoppholdsareal for allmennheten
j) preakseptert ytelse: ytelse angitt av Direktoratet for byggkvalitet, og som vil oppfylle, eller bidra til å oppfylle, ett eller flere funksjonskrav i byggteknisk forskrift
k) produksjonsunderlag: arbeidstegninger, beskrivelsestekster, spesifikasjoner og annet underlagsmateriale som skal ligge til grunn for utførelsen
l) rom for varig opphold: rom for varig opphold i arbeids- og publikumsbygg er arbeidsrom og publikumsrom. Lagerrom, korridor, gang, garderobe, toalett, dusjrom og lignende er ikke rom for varig opphold. Rom for varig opphold i boenhet er stue og tilsvarende rom, kjøkken og soverom.
m) trinnfri: flate som kan ha terskel eller nivåforskjell på maksimum 25 mm. Terskel eller nivåforskjell mellom 20 mm og 25 mm anses som trinnfri dersom den har en skråskåren kant som ikke er brattere enn 45 grader.
n) ytelse: teknisk, bruks- eller miljømessig kvalitet, kapasitet eller egenskap ved byggverk, bygningsdel, installasjon eller utearealer. En ytelse er en tolking og konkretisering av funksjonskrav og er angitt kvantitativt eller kvalitativt.
Henvisninger
- NS 3940:2012 Areal- og volumberegninger av bygninger
- NS 11001-1:2018 Universell utforming av byggverk - Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger
- NS 3700:2013 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger – Boligbygninger
- NS 3031:2014 Beregning av bygningers energiytelse - Metode og data
- NS 3457-3:2013 Klassifikasjon av byggverk – Del 3: Bygningstyper
Endringshistorikk § 1-3
- 01.10.20 Veiledning til andre definisjoner: Definisjon av luminans er justert i samsvar med NS 11001:2018.
- 01.10.19 Til veiledning - andre definisjoner: Fjernet henvisning til standarder som er tilbaketrukket. Som følge av dette er rekkefølgen under overskriftene Andre begreper definert i standarder og Andre begreper endret.
Innledning til kapittel 2 Dokumentasjon for oppfyllelse av krav
Dette kapitlet gir bestemmelser om dokumentasjon av oppfyllelse av krav gitt i forskriften. Krav til dokumentasjon er primært satt for å sikre at prosjektering, produkter og utført arbeid samsvarer med forutsetningene, og slik at det ferdige byggverket oppfyller myndighetskravene.
Krav til dokumentasjon finnes i kapittel 2, 3 og 4 og i byggesaksforskriften (SAK10) kapittel 5 og 10. SAK10 kapittel 12 gir en mer detaljert beskrivelse av ansvar og plikter for blant annet dokumentasjon.
Å dokumentere innebærer å føre bevis, synliggjøre, begrunne og underbygge, ved hjelp av dokumenter. Forvaltningsloven definerer et dokument som en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, framføring, overføring eller lignende.
Dokumentasjonen i et byggeprosjekt (tiltak) omfatter skriftlig eller digitalt materiale som tegninger, beskrivelser, analyser, beregninger, protokoller, sjekklister, fotografier osv. Denne dokumentasjonen må samlet sett bevise at kravene i forskriften er oppfylt.
Paragraf 2-1 gir generelle krav til dokumentasjon. Paragrafene 2-2 til 2-4 stiller krav til dokumentasjon av
- konsept (hovedutforming) – dokumentasjon for oppfyllelse av funksjonskrav og underlag som er tilstrekkelig for detaljprosjekteringen
- detaljprosjektering – dokumentasjon for oppfyllelse av ytelser og produksjonsunderlag som er tilstrekkelig for utførelsen
- utførelse - dokumentasjon for at utførte løsninger er i samsvar med produksjonsunderlaget
Det er mest aktuelt å skille dokumentasjonen for de to første fasene når det gjelder krav til sikkerhet ved brann og krav til energieffektivitet i større byggeprosjekter. Ansvaret for konsept og detaljprosjektering kan da ligge hos ulike foretak, spesielt for sikkerhet ved brann.
Der lov og forskrift har angitt kravsnivå med konkrete tallverdier skal disse forstås som absolutte krav, så fremt det ikke i forskrift eller i vedtak (jf. byggesaksforskriften § 6-3) er gitt konkrete toleranser på kravet.
Ved utførelse av prosjektert løsning vil det kunne oppstå mindre avvik, uten at disse nødvendigvis fører til at det blir et konstatert avvik fra det tallfestede kravsnivå gitt i forskriften. Avvik som oppstår mellom gitt kravsnivå i prosjektering og målt utførelse må vurderes med bakgrunn i gitte toleranser eller de alminnelige toleranseregler (herunder NS 3420-serien om Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner).
§ 2-1. Dokumentasjon for oppfyllelse av krav. Generelt
(1) Det skal dokumenteres at kravene i forskriften er oppfylt i det ferdige byggverket.
(2) Dokumentasjonen skal være skriftlig.
(3) Oppfyllelse av krav og preaksepterte ytelser kan dokumenteres ved bruk av Norsk Standard eller likeverdig standard.
Henvisninger
Endringshistorikk § 2-1
- 01.10.20 Veiledning til tredje ledd: Presisering om nasjonale tillegg til standarder. Se veiledningen slik den var før denne endringen (pdf)
§ 2-2. Dokumentasjon for oppfyllelse av funksjonskrav. Underlag for detaljprosjektering
(1) Kravene til ytelser som er gitt i forskriften skal oppfylles.
(2) Der kravene til ytelser ikke er gitt i forskriften, skal oppfyllelse av funksjonskravene i forskriften dokumenteres enten
a) ved bruk av preaksepterte ytelser, eller
b) ved analyse som viser at ytelsene oppfyller funksjonskravene i forskriften.
(3) Dersom oppfyllelse av funksjonskravene i forskriften dokumenteres ved analyse, skal det påvises at den anvendte analysemetoden er egnet til og gyldig for formålet. Forutsetningene som legges til grunn skal være beskrevet og begrunnet. Analysen skal angi nødvendige sikkerhetsmarginer.
(4) Dokumentasjonen skal beskrive hvordan byggverket skal utformes og hvilke ytelser som er lagt til grunn. De fastsatte ytelsene skal gi et tilstrekkelig underlag for detaljprosjekteringen.
§ 2-3. Dokumentasjon for oppfyllelse av ytelser. Produksjonsunderlag
(1) Det skal dokumenteres at de prosjekterte løsningene og produktspesifikasjonene oppfyller de fastsatte ytelsene.
(2) Det skal utarbeides et produksjonsunderlag som er tilstrekkelig for utførelsen.
§ 2-4. Dokumentasjon av utførelsen
Det skal dokumenteres at utførelsen og valgte produkter er i samsvar med produksjonsunderlaget.
§ 3-1. Dokumentasjon av byggevarer til byggverk
(1) En byggevare skal ha forsvarlige egenskaper, som bidrar til at byggverk oppfyller kravene i denne forskriften. Egenskapene må kunne dokumenteres.
Henvisninger
- Sjekk hvilke krav som gjelder for ditt produkt
- Temaveiledning om produktdokumentasjon. Statens bygningstekniske etat 2006 (pdf)
- Temaveiledning om produktdokumentasjon og ansvar i byggesak. Statens bygningstekniske etat 2008 (pdf)
- Anvisning 570.001 Dokumentasjon av egenskaper for byggprodukter. Byggforskserien (SINTEF)
Endringshistorikk § 3-1
- 30.04.21 Veiledningen til § 3-1 endret som følge av endring i forskriften. Se mer informasjon om endringen
Innledning til kapittel 4 Dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV)
Dette kapitlet omfatter bestemmelser om dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold av byggverket (FDV-dokumentasjon). Når et byggverk tas i bruk skal det foreligge FDV-dokumentasjon som gir tilstrekkelig informasjon for å kunne drifte byggverket med tekniske installasjoner optimalt. Slik dokumentasjon vil også være nødvendig for å kunne gjøre tilpasninger på grunn av ombygginger og endringer i bruken som kan oppstå over tid.
§ 4-1. Dokumentasjon for driftsfasen
(1) Ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende skal, innenfor sitt ansvarsområde, framlegge den nødvendige dokumentasjonen for ansvarlig søker. Dokumentasjonen skal gi grunnlag for hvordan igangsetting, forvaltning, drift og vedlikehold av byggverket, tekniske installasjoner og anlegg skal utføres på en tilfredsstillende måte.
(2) I tilfeller der slik dokumentasjon åpenbart er overflødig, bortfaller kravet.
Endringshistorikk § 4-1
- 01.10.19 Til veiledningen til første ledd: Henvisningen til tilbaketrukket standard er fjernet.
§ 4-2. Oppbevaring av dokumentasjon for driftsfasen
Dokumentasjon for driftsfasen skal overleveres til og oppbevares av eier av byggverket.
Innledning til kapittel 5 Grad av utnytting
Dette kapitlet handler om hvor stort du kan bygge på tomta, parkeringsareal og uteoppholdsareal.
Endringshistorikk
- 27.06.19 Redigert veiledning lagt inn.
§ 5-1. Fastsetting av grad av utnytting
(1) Formålet er å regulere bygningers volum over terreng og bygningers totale areal sett i forhold til behovet for uteoppholdsareal, belastning på infrastruktur og forholdet til omgivelsene. Grad av utnytting fastsettes i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplanen for et avgrenset område.
(2) Grad av utnytting skal fastsettes etter en eller flere av følgende metoder:
a) bebygd areal (BYA)
b) prosent bebygd areal (%-BYA)
c) bruksareal (BRA)
d) prosent bruksareal (%-BRA).
I områder for kjøpesentre og forretninger skal grad av utnytting alltid fastsettes som bruksareal (BRA).
Endringshistorikk § 5-1
- 27.06.19 Redigert veiledning lagt inn
§ 5-2. Bebygd areal (BYA)
Bebygd areal beregnes etter Norsk Standard NS 3940:2012 Areal- og volumberegninger av bygninger, men slik at parkeringsarealet inngår i beregningsgrunnlaget etter § 5-7. Bebygd areal på en tomt skrives m2-BYA og angis i hele tall.
Endringshistorikk § 5-2
- 27.06.19 Redigert veiledning lagt inn
§ 5-3. Prosent bebygd areal (%-BYA)
Prosent bebygd areal angir forholdet mellom bebygd areal etter § 5-2 og tomtearealet. Prosent bebygd areal skrives %-BYA og angis i hele tall.
Endringshistorikk § 5-3
- 27.06.19 Redigert veiledning lagt inn
§ 5-4. Bruksareal (BRA)
(1) Bruksareal for bebyggelse på en tomt skrives m2 -BRA og angis i hele tall.
(2) Bruksareal beregnes etter Norsk Standard NS 3940:2012 Areal- og volumberegninger av bygninger, men slik at parkeringsarealet inngår i beregningsgrunnlaget etter § 5-7. I tillegg gjelder følgende:
a) For bygninger med etasjehøyde over 3 m beregnes bruksareal som om det var lagt et horisontalplan for hver tredje meter. Det kan fastsettes i bestemmelsene til arealplan at bruksarealet skal regnes uten tillegg for tenkte plan.
b) Planbestemmelsene skal fastsette hvordan bruksareal helt eller delvis under terreng medregnes i grad av utnytting. Der planen ikke fastsetter noe annet, regnes bruksarealet under terreng med i bruksarealet.
c) Ved beregning av bruksareal som underlag for energiberegning skal det ikke legges inn et horisontalplan for hver tredje meter der bygningen har etasjehøyde over 3 m.
Endringshistorikk § 5-4
- 27.06.19 Redigert veiledning lagt inn
§ 5-5. Prosent bruksareal (%-BRA)
Prosent bruksareal angir forholdet mellom bruksareal etter § 5-4 og tomtearealet. Prosent bruksareal skrives %-BRA og angis i hele tall.
Endringshistorikk § 5-5
- 27.06.19 Redigert veiledning lagt inn
§ 5-6. Minste uteoppholdsareal (MUA)
For boliger, skoler, barnehager og andre bygninger der det etter kommunens skjønn er nødvendig å avsette et minste uteoppholdsareal, bør det i planbestemmelsene angis minste uteoppholdsareal inklusiv lekeareal. MUA angis i m2 hele tall per enhet, bolig, skoleelev eller barnehagebarn mv. og skrives m2 MUA. Uteoppholdsareal er de delene av tomten som er egnet til formålet og som ikke er bebygd eller avsatt til kjøring og parkering. Kommunen kan bestemme at hele eller deler av ikke overbygd del av terrasser og takterrasser kan regnes som uteoppholdsareal.
Endringshistorikk § 5-6
- 27.06.19 Redigert veiledning lagt inn
§ 5-7. Parkeringsareal
Søknad om tiltak skal vise hvordan parkeringen løses. Parkeringsarealet skal inngå i beregningsgrunnlaget for grad av utnytting. Antall plasser og parkeringsløsning som medregnes skal være i samsvar med gjeldende reguleringsplan eller kommuneplanbestemmelser.
Endringshistorikk § 5-7
- 27.06.19 Redigert veiledning lagt inn
§ 5-8. Tomt
Med tomt menes i dette kapittelet det arealet som er avsatt til område for bebyggelse og anlegg i kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplanen. Hvis det ikke er fastsatt noe annet i bestemmelsene til den enkelte planen, så gjelder den fastsatte grad av utnytting også for den enkelte tomten.
Endringshistorikk § 5-8
- 27.06.19 Redigert veiledning lagt inn
§ 5-9. Bygningers høyde
Gesims- og mønehøyde skal måles etter § 6-2 og skal angis med kotetall eller i meter fra planert terreng. Avvik fra høydebestemmelsene i plan- og bygningsloven § 29-4 første ledd skal fastsettes i den enkelte planen. Kommunen kan i bestemmelsene til en plan, fastsette høyder for ulike deler av en bygning.
Endringshistorikk § 5-9
- 27.06.19 Redigert veiledning lagt inn
Innledning til kapittel 6 Beregnings- og måleregler
Dette kapitlet handler om etasjetall, høyder og avstander.
Endringshistorikk
- 27.06.19 Redigert veiledning lagt inn
§ 6-1. Etasjeantall
Etasjeantallet i en bygning er summen av måleverdige plan som ligger over hverandre og som utgjør bygningens hoveddel og tilleggsdel. Følgende plan medregnes likevel ikke i etasjeantallet:
a) kjellere som bare inneholder tilleggsdel og som har himling mindre enn 1,5 m over planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen
b) mellometasjer som har et bruksareal mindre enn 1/5 av den underliggende hele etasjens bruksareal
c) loft som bare inneholder tilleggsdel og som har bruksareal mindre enn 1/3 av den underliggende etasjens bruksareal.
Endringshistorikk § 6-1
- 27.06.19 Redigert veiledning lagt inn
§ 6-2. Høyde
(1) Gesimshøyden er høyden til skjæringen mellom ytterveggens ytre flate og takflaten. Hvor taket er forsynt med et takoppbygg eller parapet som stikker mer enn 0,3 m opp over takflaten, regnes høyden til toppen av takoppbygget eller parapetet. Gesimshøyden måles i forhold til ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.
(2) Mønehøyden er høyden til skjæringen mellom to skrå takflater. Mønehøyden måles i forhold til ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.
(3) Høyde som beskrevet i plan- og bygningsloven § 29-4 annet ledd, er gjennomsnittlig gesimshøyde for fasaden mot tilliggende nabogrense.
(4) Kommunen kan i planbestemmelsene fastsette at høyder skal måles i forhold til ferdig planert terreng, eksisterende terreng, gatenivå eller en nærmere fastsatt kotehøyde. For en bygning som går gjennom et kvartal, bestemmer kommunen hvilke høyder som skal brukes for de ulike deler av bygningen. Det samme gjelder for hjørnebygninger og for byggverk med meget stort areal eller uvanlig form.
Endringshistorikk § 6-2
- 27.06.19 Redigert veiledning lagt inn
§ 6-3. Avstand
Avstanden måles som korteste avstand horisontalt mellom byggverkets fasadeliv og nabobyggverkets fasadeliv eller nabogrense. Dersom byggverket har utstikkende bygningsdeler økes avstanden tilsvarende det bygningsdelen stikker mer enn 1,0 m ut fra fasadelivet.
Endringshistorikk § 6-3
- 27.06.19 Redigert veiledning lagt inn
§ 6-4. Areal
Mindre tiltak etter plan- og bygningsloven § 29-4 tredje ledd bokstav b er bygninger som verken har samlet bruksareal eller bebygd areal over 50 m2 og andre mindre tiltak som ikke kan måles etter Norsk Standard NS 3940:2012 Areal- og volumberegninger av bygninger.
Endringshistorikk § 6-4
- 27.06.19 Redigert veiledning lagt inn
§ 6-5. Frittliggende bygning
En frittliggende bygning etter plan- og bygningsloven § 29-4 tredje ledd bokstav b skal plasseres minst 1,0 m fra andre bygninger på eiendommen. Avstanden måles fra bygningens fasadeliv.
Endringshistorikk § 6-5
- 01.05.21 Veiledning til ny § 6-5 er lagt inn.
Innledning til kapittel 7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger
Kapittel 7 omfatter krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger, herunder sikkerhet mot flom, stormflo og skred. Reglene angir hvilke sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved regulering og bygging i fareområder.
Sikkerhetskravene er førende for plan. Kravene må legges til grunn for risiko- og sårbarhetsanalyser etter plan- og bygningsloven § 4-3. Kjente farer og risikoforhold skal synliggjøres og tas hensyn til i kommunens arealplanlegging. Sikkerhetskravene kan begrense, eller gi grunnlag for å avslå muligheten for å regulere et område til utbygging.
Effekten av klimaendringene vil få betydning for det bygde miljøet både for plassering av bygninger og for hvilke laster bygningene må tåle. Plan- og bygningsloven med forskrifter skal bidra til at nye bygninger og konstruksjoner tilpasses et endret klima.
Klimaendringene kan føre til hyppigere hendelser av flom og skred, og at de blir mer ekstreme. Ny kunnskap om potensielle fareområder og effekter av klimaendringer, kan føre til at områder som tidligere har vært ansett som tilstrekkelig sikre for bebyggelse, ikke lenger innfrir kravene til sikkerhet i plan- og bygningsloven og i byggteknisk forskrift.
§ 7-1. Generelle krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger
(1) Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger.
(2) Tiltak skal prosjekteres og utføres slik at byggverk, byggegrunn og tilstøtende terreng ikke utsettes for fare for skade eller vesentlig ulempe som følge av tiltaket.
Henvisninger
§ 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo
(1) Byggverk som er avgjørende for nasjonal eller regional beredskap og krisehåndtering skal ikke plasseres i flomutsatt område, dersom konsekvensen av flom vil føre til at beredskapen svekkes.
(2) For byggverk i flomutsatt område skal det fastsettes sikkerhetsklasse for flom etter tabellen under. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen ikke overskrides. Dersom det er fare for liv, fastsettes sikkerhetsklasse som for skred, jf. § 7-3.
Tabell: Sikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatt område
Sikkerhetsklasse for flom | Konsekvens | Største nominelle årlige sannsynlighet |
---|---|---|
F1 | liten | 1/20 |
F2 | middels | 1/200 |
F3 | stor | 1/1000 |
(3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende for stormflo.
(4) Byggverk skal plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved erosjon.
(5) Sikkerhetsklasse F1 omfatter også følgende tiltak der tiltaket ikke fører til redusert personsikkerhet og ikke omfatter etablering av ny bruksenhet:
a) ett tilbygg eller ett påbygg inntil 50 m2 BRA i byggverkets levetid
b) bruksendring og ombygging inntil 50 m2 BRA.
Bestemmelsen omfatter ikke tiltak som fører til etablering av virksomhet som inngår i § 7-2 første ledd.
Henvisninger
- Temarettleiing om utbygging i fareområder (DiBK)
- NVE Veileder 3/2022: Sikkerhet mot flom. Utredning av flomfare i reguleringsplan og byggesak
- NVE Retningslinjer 2/2011: Flaum- og skredfare i arealplanar (rev. 22. mai 2014)
- NVE Veileder 3/2015: Flaumfare langs bekker: Råd og tips om kartlegging
- Samfunnssikkerhet i kommunal arealplanlegging (2017) (DSB)
- Fylkesvise klimaprofiler
- Se havnivå, Kartverkets nettside
Endringshistorikk § 7-2
- 25.08.23 Til annet ledd: Som følge av forskriftsendringene i første ledd som trådte i kraft 15. mars 2023, er siste setning i preakseptert ytelse nr. 3 fjernet. Se veiledningen slik den var før denne endringen.
- 15.03.23 Som følge av forskriftsendringer i første ledd, og er også veiledningsteksten til leddet endret.
- 03.02.23 NVE har gitt ut en ny veileder om sikkerhet mot flom. Som følge av denne veilederen er det gjort enkelte tekstendringer og tatt med nye henvisninger i § 7-2. Se veiledningen slik den var før denne endringen.
- 01.10.22 Endring i henvisning til Kartverkets nettside og DSBs veileder om Havnivåstigning og stormflo Se veiledningen slik den var før denne endringen.
§ 7-3. Sikkerhet mot skred
(1) Bygninger som er avgjørende for nasjonal eller regional beredskap og krisehåndtering skal ikke plasseres i skredfarlig område, dersom konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av et skred, vil føre til at beredskapen svekkes.
(2) For byggverk i skredfareområde skal det fastsettes sikkerhetsklasse for skred etter tabellen under. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen ikke overskrides.
Tabell: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde
Sikkerhetsklasse for skred | Konsekvens | Største nominelle årlige sannsynlighet |
---|---|---|
S1 | liten | 1/100 |
S2 | middels | 1/1000 |
S3 | stor | 1/5000 |
For områder med fare for kvikkleireskred skal det fastsettes et tilsvarende sikkerhetsnivå.
(3) Sikkerhetsklasse S1 omfatter også følgende tiltak der tiltaket har liten konsekvens for personsikkerhet og ikke omfatter etablering av ny bruksenhet:
a) ett tilbygg, ett påbygg eller underbygging inntil 50 m2 BRA i byggverkets levetid
b) bruksendring og ombygging inntil 50 m2 BRA.
Tredje ledd omfatter ikke tiltak som fører til etablering av virksomhet som inngår i § 7-3 første ledd. Tredje ledd omfatter ikke tiltak som ligger innenfor områder med fare for kvikkleireskred.
Henvisninger
- Temarettleiing om utbygging i fareområder (DiBK)
- NVEs veileder Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng
- NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred
- Retningslinjer 2-2011 Flaum- og skredfare i arealplanar (NVE, revidert 22. mai 2014 - pdf)
- Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner (NGI-rapport 2001008-62)
- Samfunnssikkerhet i kommunal arealplanlegging (2017) (DSB)
- Fylkesvise klimaprofiler (Norsk klimaservicesenter)
Endringshistorikk § 7-3
- 01.10.23 Til annet ledd: Rettet opp feil henvisning til tabell og figur i veiledningen. Se veiledningen slik den var før denne endringen.
- 01.10.22 Tatt inn i veiledning til annet ledd at samfunnsmessige konsekvenser også omfatter miljøkonsekvenser. Se veiledningen slik den var før endringen
- 01.09.22 Som følge av forskriftsendringer i første ledd, og er også veiledningsteksten til leddet endret. Første ledd gjelder nå bare for bygninger som er avgjørende for nasjonal eller regional beredskap og krisehåndtering, og ikke for eksempel virksomheter etter storulykkeforskriften. Det er i tillegg gjort en mindre endring i veiledningen til tredje ledd som følge av den samme forskriftsendringen. Se veiledningen slik den var før endringen
- 10.02.21 NVE har gitt ut ny veileder for skred i bratt terreng og ny veileder for kvikkleire. Som følge av disse nye veilederne er det gjort tekstendringer i § 7-3. Lenker og henvisninger er oppdatert. Se veiledningen slik den var før endringen
§ 7-4. Unntaksbestemmelse for utbygging i områder med fare for fjellskred og flodbølge som følge av fjellskred
(1) Med unntak av bygninger som omfattes av § 7-3 første ledd, kan det tillates utbygging i områder med fare for fjellskred og flodbølge som følge av fjellskred, dersom følgende vilkår er oppfylt:
a) Utbygging i fareområdet er avklart i arealplan. Gjennom planprosessen skal det være utredet og sannsynliggjort at det ikke finnes alternative sikre byggearealer, og at utbygging er av avgjørende samfunnsmessig betydning. Gjennom planprosessen skal også mulige fysiske sikringstiltak utredes, og det skal stilles som vilkår for tillatelse at hensiktsmessige sikringstiltak gjennomføres.
b) Personsikkerheten er ivaretatt ved et forsvarlig beredskapssystem. Denne skal være basert på periodisk eller sanntids overvåking, varsling og evakuering. Varslingstiden skal ikke være kortere enn 72 timer og evakueringstiden skal være på maksimum 12 timer. Av hensyn til sikkerheten for brukerne, skal det foretas en særskilt vurdering av behovet for restriksjoner for oppføring av bygninger som er vanskelige å evakuere.
(2) Der utbygging er i samsvar med arealplan og kartlegging gjennomført etter at reguleringsplan er vedtatt, viser at sannsynligheten for fjellskred eller flodbølge som følge av fjellskred er 1/1000 eller mindre, kan utbygging tillates dersom følgende vilkår er oppfylt:
a) Personsikkerheten er ivaretatt ved et forsvarlig beredskapssystem, basert på periodisk eller sanntids overvåking, varsling og evakuering,
b) Faren for fjellskred eller flodbølge som følge av fjellskred er synliggjort i reguleringsplan gjennom forenklet planendring, jf. plan- og bygningsloven § 12-14 andre og tredje ledd,
c) I planprosessen skal mulige fysiske sikringstiltak utredes, og det skal stilles som vilkår for tillatelse at hensiktsmessige sikringstiltak gjennomføres,
d) Det må utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse, jf. plan- og bygningsloven § 4-3, hvor det er utredet og sannsynliggjort at det ikke finnes alternative sikre byggearealer, og at utbyggingen er av avgjørende samfunnsmessig betydning, og
e) Det er utarbeidet beredskapsplaner i det aktuelle området som ivaretar personsikkerheten og kommunens funksjoner- og tjenesteområder av betydning for liv og helse. Av hensyn til sikkerheten for brukerne, skal det foretas en særskilt vurdering av behovet for restriksjoner for oppføring av bygninger som er vanskelige å evakuere.
Berørte regionale og statlige myndigheter, skal få mulighet til å uttale seg.
(3) Mindre tilbygging, påbygging eller underbygging av eksisterende byggverk kan tillates uten krav om plan og dispensasjon etter plan- og bygningsloven kapittel 19, så fremt utvidelsen ikke fører til økt fare for skade på liv og helse.
(4) Er personsikkerheten ivaretatt ved et forsvarlig beredskapssystem som er basert på periodisk eller sanntids overvåking, varsling og evakuering, jf. første ledd bokstav a, kan bygninger, konstruksjoner eller anlegg, herunder lektere og floteller, som plasseres på eller i direkte tilknytning til bygge- eller anleggstomt hvor arbeid pågår, plasseres uten krav om søknad og dispensasjon.
Henvisninger
Endringshistorikk § 7-4
- 15.03.23 Veiledningen er endret som følge av forskriftsendringer. Bestemmelsen er omstrukturert, den er utvidet til også å omfatte områder utsatt for primærvirkninger av fjellskred og det er innført et nytt annet ledd om forenklet prosedyre for utbygging. Se veiledningen slik den var før endringen
- 01.10.22 Veiledningen til første ledd bokstav b er endret som følge av forskriftsendring om periodisk overvåking. Se veiledningen slik den var før endringen
- 01.09.22 Veiledningen er endret som følge av forskriftsendringer. Det er blant annet gjort endringer i omtalen av § 7-3 første ledd fordi denne også er endret. Veiledningen til første ledd bokstav b er tilpasset forskriftsendringen om periodisk overvåking. I tillegg er det tatt inn veiledning til nytt tredje ledd. Se veiledningen slik den var før endringen
Innledning kapittel 8 Opparbeidet uteareal
Dette kapitlet omfatter bestemmelser om opparbeidet uteareal (atkomst, parkering og uteoppholdsarealer) og plassering av byggverk.
§ 8-1. Opparbeidet uteareal
Opparbeidet uteareal skal utformes slik at det er tilstrekkelig egnet til sin funksjon.
§ 8-2. Opparbeidet uteareal med krav om universell utforming
(1) Følgende opparbeidet uteareal skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelser i forskriften:
a) uteareal for allmennheten
b) uteareal for boligbygning med krav om heis
c) uteareal for byggverk for publikum
d) uteareal for arbeidsbygning.
(2) Første ledd gjelder ikke der utearealet eller deler av utearealet etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse.
§ 8-3. Uteoppholdsareal
(1) Uteoppholdsarealer skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike aldersgrupper.
(2) Uteoppholdsarealer skal plasseres og utformes slik at det oppnås god kvalitet med hensyn til
a) sol- og lysforhold
b) støy- og annen miljøbelastning.
(3) Uteoppholdsarealer skal utformes slik at personer ikke utsettes for farer. Følgende skal minst være oppfylt:
a) Lekearealer skal avskjermes mot trafikk.
b) Nivåforskjeller skal sikres slik at fallskader forebygges.
(4) Basseng, brønn eller lignende i uteoppholdsarealer skal sikres med gjerde, overdekking eller tilsvarende avstenging for å hindre at personer faller i dem.
(5) Følgende gjelder i tillegg for uteoppholdsarealer med krav om universell utforming:
a) Opparbeidet areal avsatt til lek og rekreasjon skal ha et horisontalt felt med fast dekke på minimum 1,6 m x 1,6 m som muliggjør deltakelse og likestilt bruk.
b) Opparbeidet utendørs nivåforskjell skal være merket visuelt og taktilt.
c) Stolper, rekkverk og lignende skal ha synlig kontrast til omgivelsene.
d) Det skal være plass for rullestol der det anlegges sitteplasser.
e) Opparbeidet badeplass skal være utstyrt eller utformet slik at det er lett å komme seg ned i og opp av vannet.
Henvisninger
§ 8-4. Generelle krav til gangatkomst og ganglinjer
(1) Gangatkomster skal være sikre og dimensjonert for forventet ferdsel og transport.
(2) Sentrale ganglinjer som går over åpne arealer på større plasser og torg som skal være universelt utformet, skal ha tydelig avgrenset gangsone eller ledelinje. Mønstre i gategrunnen skal ikke gi villedende retningsinformasjon.
§ 8-5. Gangatkomst til bygning med boenhet
(1) Gangatkomster til bygning med boenhet skal
a) være trinnfrie
b) ha stigning som ikke er brattere enn 1:15, unntatt for strekninger inntil 5,0 m som kan ha stigning som ikke er brattere enn 1:12
c) ha hvileplan med lengde minimum 1,5 m for hver 1,0 m høydeforskjell.
(2) Er terrenget for bratt til at det er mulig å oppfylle kravet til stigningsforhold, gjelder ikke første ledd for bygning med boenhet uten krav om heis.
(3) Gangatkomster til bygning med krav om tilgjengelig boenhet skal ha fri bredde på minimum 1,6 m. Fri bredde kan være minimum 1,4 m på strekninger inntil 5,0 m.
(4) Gangatkomster til bygning med boenhet med krav om heis skal i tillegg ha
a) fri bredde minimum 1,8 m, unntatt for strekninger inntil 5,0 m som kan ha fri bredde minimum 1,4 m
b) tverrfall på maksimum 1:50
c) fast og sklisikkert dekke
d) visuell og taktil avgrensing
e) nødvendig belysning.
§ 8-6. Gangatkomst til byggverk med krav om universell utforming
(1) Gangatkomster til byggverk med krav om universell utforming skal
a) være trinnfrie
b) ha stigning som ikke er brattere enn 1:15, unntatt for strekninger inntil 5,0 m som kan ha stigning som ikke er brattere enn 1:12
c) ha hvileplan på minimum 1,6 m x 1,6 m for hver 1,0 m høydeforskjell
d) ha fri bredde minimum 1,8 m, unntatt for strekninger inntil 5,0 m som kan ha fri bredde minimum 1,4 m
e) ha tverrfall på maksimum 1:50
f) ha fast og sklisikkert dekke
g) ha visuell og taktil avgrensing
h) ha nødvendig belysning.
(2) Der terrenget er for bratt til at kravet om stigningsforhold i første ledd bokstav b kan oppnås, skal stigningen være maksimum 1:10.
§ 8-7. Gangatkomst til uteoppholdsareal med krav om universell utforming
(1) Gangatkomster til uteoppholdsareal med krav om universell utforming skal
a) være trinnfrie
b) ha stigning som ikke er brattere enn 1:15, unntatt strekninger inntil 5,0 m som kan ha stigning som ikke er brattere enn 1:12
c) ha hvileplan på minimum 1,6 m x 1,6 m for hver 1,0 m høydeforskjell
d) ha fri bredde minimum 1,8 m, unntatt for strekninger inntil 5,0 m som kan ha fri bredde minimum 1,4 m
e) ha tverrfall på maksimum 1:50
f) ha fast og sklisikkert dekke
g) ha visuell og taktil avgrensing.
(2) Dersom flere uteoppholdsarealer har samme funksjon, er det tilstrekkelig at minst ett av disse har gangatkomst som oppfyller kravene i første ledd bokstav b. Øvrige gangatkomster skal ha stigning maksimum 1:10.
(3) Der terrenget er for bratt til at kravet om stigningsforhold i første ledd bokstav b kan oppnås, skal stigningen være maksimum 1:10.
§ 8-8. Parkeringsplass, annet oppstillingsareal og kjøreatkomst
(1) Bygning med boenhet med krav om heis, byggverk med krav om universell utforming og uteareal for allmennheten, skal ha tilstrekkelig antall parkeringsplasser for forflytningshemmede der det er stilt krav om parkering i eller i medhold av plan- og bygningsloven. For disse parkeringsplassene gjelder følgende:
a) Parkeringsplassen skal være nær hovedinngang.
b) Parkeringsplassen skal ha tilfredsstillende belysning.
c) Parkeringsplassen skal være tydelig skiltet og merket.
(2) Bygning med boenhet med krav om heis, byggverk med krav om universell utforming og uteareal for allmennheten, skal ha tilstrekkelig oppstillingsareal for rullestol, barnevogn og lignende tilpasset byggverkets og utearealets størrelse og funksjon.
(3) Bygning med krav om tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming, der det ikke er stilt krav om parkering i eller i medhold av plan- og bygningsloven, skal ha tilfredsstillende kjøreatkomst.
(4) Der det er stilt krav om parkering i eller i medhold av plan- og bygningsloven skal parkeringsplass klargjøres med føringsvei og plass for elektrisk infrastruktur for ladeanlegg til elbil.
(5) Fjerde ledd gjelder ikke for
a. fritidsbolig som ikke har kjøreatkomst
b. byggverk som ikke er koblet til strømnettet
c. tiltak på eksisterende byggverk som ikke er hovedombygging
d. hovedombygging der kostnaden for oppfyllelse av kravet i fjerde ledd overstiger syv prosent av totalkostnaden ved hovedombyggingen.
Henvisninger
- Håndbok V129 Universell utforming av veger og gater, Statens vegvesen
- NS 11001-1:2018 Universell utforming av byggverk - Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger
- NS 11001-2:2018 Universell utforming av byggverk — Del 2: Boliger
- Forskrift om vilkårsparkering for allmennheten og håndheving av private parkeringsreguleringer (parkeringsforskriften)
§ 8-9. Trapp i uteareal
(1) Trapper i utearealer skal være lette og sikre å gå i.
(2) Trapper i utearealer med krav om universell utforming skal i tillegg ha
a) jevn stigning og samme høyde på opptrinn
b) håndløper på begge sider som følger hele trappeløpet og avsluttes med avrundet kant etter første og siste trinn
c) taktilt og visuelt farefelt foran det øverste trinnet
d) oppmerksomhetsfelt foran og inntil det nederste trinnet
e) synlig kontrastmarkering på trappeforkanten på de øvrige inntrinnene.
§ 8-10. Opphevet
Endringshistorikk § 8-10
- 01.07.21 Bestemmelsen opphevet. Veiledningstekst tatt ut. Se veiledningen slik den var før denne endringen (pdf)
- 01.10.20 Veiledning til første og annet ledd: Tydeliggjøring av hva som inngår i arkitektoniske, funksjonelle og visuelle kvaliteter. Se veiledningen slik den var før denne endringen (pdf)
Innledning til kapittel 9 Ytre miljø
Byggenæringen har stor innvirkning på nasjonale miljømål, blant annet knyttet til materialbruk og avfallsmengder som oppstår ved bygg- og anleggsvirksomhet. Reglene i forskriftens kapittel 9 omfatter bestemmelser om helse- og miljøfarlige stoffer i byggprodukter, grunnforurensing, naturmangfold, håndtering av bygg- og anleggsavfall og partikkelutslipp fra vedovner.
§ 9-1. Generelle krav til ytre miljø
Byggverk skal prosjekteres, oppføres, driftes og rives på en måte som medfører minst mulig belastning på naturressurser og det ytre miljøet. Byggavfallet skal håndteres tilsvarende.
§ 9-2. Helse- og miljøfarlige stoffer
Det skal velges produkter uten eller med lavt innhold av helse- eller miljøfarlige stoffer.
Henvisninger
- Unngå helse- og miljøskadelige stoffer i bygg. En veileder for byggherrer, prosjekterende og utførende. Direktoratet for byggkvalitet og Miljødirektoratet. Oppdatert versjon 2018 (pdf)
- Grønn materialguide
- Miljødirektoratets kjemikaliesøk. Gir opplysninger om hvordan stoffer er regulert og hvilke stoffer som er oppført på ulike lister.
- Veileder: Erstatte farlige kjemikalier (substitusjon), Miljødirektoratet
- Miljødirektoratet: Forbrukerinformasjon om kjemikalier og produkter
- SCIP-databasen (ECHA)
Endringshistorikk § 9-2
- 01.07.22 Som følge av forskriftsendring er begrepet miljøskadelig endret til miljøfarlig i veiledningen. Se veiledningen før endringen (pdf)
§ 9-3. Forurensning i grunnen
Ved planlegging av byggverk skal det undersøkes om det finnes forurenset grunn.
Endringshistorikk § 9-3
- 01.10.20 Veiledning til bestemmelsen: Presisering om undersøkelse av natur- og miljøforhold.
§ 9-4. Utvalgte naturtyper
Følgende bestemmelser gjelder når det er fastsatt forskrift i medhold av naturmangfoldloven § 52 og § 53 femte ledd om bestemte naturtyper, der forekomster finnes i kommunen og forholdet til naturtypen ikke er avklart gjennom en rettslig bindende plan:
a) Ved oppføring, plassering og utforming av tiltaket skal det tas særskilt hensyn til forekomster av en utvalgt naturtype for å unngå forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstens økologiske tilstand.
b) Der konsekvensene for den utvalgte naturtypen ikke er klarlagt etter reglene om konsekvensvurderinger i plan- og bygningsloven kapittel 4, skal tiltakshaver utarbeide en konsekvensanalyse for tiltakets virkninger på naturtypen.
§ 9-5. Byggavfall og ombruk
(1) Byggverket skal sikres en forsvarlig og tilsiktet levetid slik at avfallsmengden over byggverkets livsløp begrenses til et minimum.
(2) Det skal velges produkter som er egnet for ombruk og materialgjenvinning. Byggverk skal prosjekteres og bygges slik at det er tilrettelagt for senere demontering når dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme.
Henvisninger
- Anbefaling ved ombruk av byggematerialer, SINTEF-rapport nr. 18 2014 (pdf)
- Byggemiljø
- ISO 20887:2020 Sustainability in buildings and civil engineering works – Design for disassembly and adaptability – Principles, requirements and guidance
- Ombrukskartlegging og bestilling – slik gjør du det. Statsbygg og Grønn Byggallianse 2021
Endringshistorikk § 9-5
- 01.10.23 Til annet ledd: Endring i omtalen av ECOproduct. Se veiledningen slik den var før denne endringen.
- 01.07.22 Veiledningen til § 9-5 annet ledd er oppdatert som følge av krav som skal legge til rette for ombruk av materialer og demontering. Se veiledningen før endringen (pdf)
§ 9-6. Avfallsplan
(1) For følgende tiltak skal det utarbeides en avfallsplan som gjør rede for planlagt håndtering av byggavfallet fordelt på ulike avfallstyper og -mengder:
a) oppføring, tilbygging, påbygging og underbygging av bygningen dersom tiltaket overskrider 300 m2 BRA
b) vesentlig endring, herunder fasadeendring, eller vesentlig reparasjon av bygningen dersom tiltaket omfatter mer enn 100 m2 BRA av bygningen
c) riving av bygning eller del av bygning som overskrider 100 m2 BRA
d) oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging, endring eller riving av bygninger, konstruksjoner og anlegg dersom tiltaket genererer over 10 tonn bygg- og rivningsavfall.
(2) Tiltak som omfatter flere bygninger, konstruksjoner eller anlegg skal vurderes under ett.
§ 9-7. Kartlegging av farlig avfall, bygningsfraksjoner som må fjernes og materialer som er egnet for ombruk. Krav til rapportering
(1) For tiltak i eksisterende byggverk skal det foretas kartlegging av bygningsdeler, installasjoner og lignende som kan utgjøre farlig avfall etter avfallsforskriften. Det samme gjelder andre bygningsfraksjoner som avfallsforskriften stiller krav om å fjerne.
(2) For tiltak nevnt i § 9-6 første ledd bokstav b til d skal det utarbeides en egen rapport fra miljøkartleggingen.
(3) For søknadspliktige tiltak nevnt i § 9-6 første ledd bokstav b til d skal det for eksisterende boligblokk og yrkesbygning kartlegges om noen av bygningsfraksjonene som skal fjernes, er egnet for ombruk. Det skal utarbeides en egen rapport fra ombrukskartleggingen.
(4) Rapporten fra miljøkartleggingen skal minst inneholde opplysninger om
a. hvem kartleggingen er utført av
b. dato for kartleggingen
c. byggeår og tidligere bruk, hvis dette er kjent
d. resultat av representative materialprøver og analyser
e. forekomsten og mengden av farlig avfall og andre bygningsfraksjoner som må fjernes, fordelt på type
f. plassering av farlig avfall og andre bygningsfraksjoner som må fjernes i byggverket, angitt med bilde eller tegning der det kan være tvil
g. hvordan farlig avfall er identifisert gjennom merking, skilting eller andre tiltak
h. hvordan det farlige avfallet og andre bygningsfraksjoner som må fjernes, er planlagt fjernet
i. hvor det farlige avfallet er planlagt levert
j. alle funn av farlig avfall og andre bygningsfraksjoner som må fjernes, sammenstilt i en tabell.
(5) Rapporten fra ombrukskartleggingen skal minst inneholde opplysninger om
a. hvem kartleggingen er utført av
b. dato for kartleggingen
c. navn på kommune, gnr. og bnr.
d. byggeår og tidligere bruk, hvis dette er kjent
e. forekomsten av, mengden av og typen materialer eller bygningsfraksjoner egnet for ombruk, samt vurdering av restlevetid
f. opprinnelig byggevaredokumentasjon, hvis dette finnes
g. alle identifiserte materialer eller bygningsfraksjoner egnet for ombruk sammenstilt i en tabell i henhold til Norsk Standard NS 3451:2022 Bygningsdelstabell og systemkodetabell for bygninger og tilhørende uteområder.
Endringshistorikk § 9-7
- 01.07.22 Veiledningen er endret som følge av at miljøsaneringsbeskrivelse er endret til rapport fra miljøkartlegging. I tillegg er veiledningen til § 9-7 tredje og femte ledd oppdatert som følge av forskriftsendringer om krav til rapport fra ombrukskartlegging. Se veiledningen før endringen (pdf)
§ 9-8. Avfallssortering
Minimum 70 vektprosent av avfallet som oppstår i tiltak etter § 9-6 første ledd skal sorteres i rene avfallstyper, og alt avfall skal leveres til godkjent avfallsmottak, ombruk eller direkte til gjenvinning.
Henvisninger
Endringshistorikk § 9-8
- 01.07.22 Veiledningen er endret som følge av forskriftsendringer. Se veiledningen før endringen (pdf)
§ 9-9. Sluttrapport for faktisk disponering av avfall
For tiltak etter § 9-6 første ledd skal det utarbeides en sluttrapport som viser faktisk disponering av avfallet, fordelt på ulike avfallstyper og avfallsmengder. Levering til godkjent avfallsmottak, ombruk eller direkte til gjenvinning skal dokumenteres.
Endringshistorikk § 9-9
- 01.07.22 Veiledningen er endret som følge av forskriftsendringer Se veiledningen før endringen (pdf)
§ 9-10. Utslippskrav til vedovner
(1) Lukket ildsted for vedfyring skal utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot forurensning. Utslipp av partikler fra slikt ildsted skal ikke overstige verdiene gitt i Norsk Standard NS 3059:1994 Lukkede vedfyrte ildsteder – Røykutslipp – Krav.
(2) Der eldre bevaringsverdig ildsted er nødvendig av hensyn til interiøret i kulturhistorisk, antikvarisk eller verneverdig bygning, kan bevaringsverdig ildsted likevel tas i bruk.
Endringshistorikk § 9-10
- 01.10.20 Henvisning til veiledning fra Riksantikvaren om bruk av gamle vedovner.
Innledning til kapittel 10 Konstruksjonssikkerhet
Kapittel 10 har bestemmelser om konstruksjonssikkerhet. Hensikten med kravene er å ivareta liv og helse til personer og husdyr som oppholder seg i eller på byggverk.
§ 10-1. Personlig og materiell sikkerhet
Byggverket skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet for personer og husdyr, og slik at det ikke oppstår sammenbrudd eller ulykke som fører til uakseptabelt store materielle eller samfunnsmessige skader.
§ 10-2. Konstruksjonssikkerhet
(1) Materialer og produkter i byggverket skal ha slike egenskaper at grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne og stabilitet blir tilfredsstilt.
(2) Byggverket skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot brudd og tilstrekkelig stivhet og stabilitet for laster som kan oppstå under forutsatt bruk. Kravet gjelder byggverk under utførelse og i endelig tilstand.
(3) Grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne og stabilitet, herunder grunnforhold og sikringstiltak under utførelse og i endelig tilstand, kan oppfylles ved prosjektering av konstruksjoner etter Norsk Standard NS-EN 1990 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner og underliggende standarder i serien NS-EN 1991 til NS-EN 1999, med tilhørende nasjonale tillegg.
§ 10-3. Nedfall fra og sammenstøt med byggverk
(1) Tak- og fasadematerialer med påmontert utstyr og innretninger skal utføres og festes slik at de ikke faller ned under forutsatte klimatiske forhold og dimensjonerende laster.
(2) Byggverket skal sikres slik at is og snø ikke kan falle ned på steder hvor personer og husdyr kan oppholde seg.
(3) Avstanden fra underliggende terreng til takutspring og andre overliggende faste eller bevegelige deler av byggverket skal være tilfredsstillende slik at sammenstøt unngås.
Innledning til kapittel 11 Sikkerhet ved brann
For definisjoner av branntekniske termer viser vi til Kollegiet for brannfaglig terminologi.
Brannteknisk prosjektering
Kravene til dokumentasjon framgår av kapittel 2 Dokumentasjon for oppfyllelse av krav.
Dersom byggverket prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser, kalles dette gjerne forenklet prosjektering. Alternativet er analytisk prosjektering, det vil si at det gjøres en analyse som viser at forskriftens krav er oppfylt.
Uavhengig av hvilken prosjekteringsmodell som brukes (forenklet eller analytisk prosjektering), må forutsetningene for den branntekniske prosjekteringen bestemmes og beskrives. Forutsetningene omfatter blant annet
- byggverkets bruk eller virksomhet
- antall mennesker eller husdyr som byggverket er dimensjonert for
- arealer og antall etasjer
- brannenergi og eventuell særskilt risiko (for eksempel aktiviteter eller lagring av brannfarlige varer)
- plassering i forhold til nabobebyggelse
- tilgjengelighet og atkomst for brannvesenets høyderedskaper
- eventuelle lokale rammebetingelser
Dokumentasjonen av dette må finnes i prosjektet, og må være utformet på en systematisk og oversiktlig måte slik at den er lett tilgjengelig for uavhengig kontroll og tilsyn.
Det er nødvendig at ansvarlig prosjekterende skaffer informasjon om lokale forutsetninger og rammebetingelser fra kommunen, eventuelt i en forhåndskonferanse. Dette omfatter blant annet brannvesenets utstyr (kjøretøy og høyderedskaper) og slokkevannsforsyning, jf. 11-17.
Interne og eksterne beredskapsmessige tiltak som er regulert av brann- og eksplosjonsvernloven med forskrifter, kommer i tillegg til tekniske krav til byggverk etter denne forskriften. Formålet er blant annet å ivareta særskilt eller økt risiko på grunn av virksomhet, bruk eller aktivitet. Beredskapsmessige tiltak kan derfor ikke brukes for å oppfylle krav etter denne forskriften eller tilhørende preaksepterte ytelser.
Forenklet brannteknisk prosjektering
Forenklet brannteknisk prosjektering betyr at de preaksepterte ytelsene for brannsikkerheten følges, uten fravik. Dette skal bekreftes av ansvarlig prosjekterende.
Dersom de preaksepterte ytelsene i veiledningen gir valgmuligheter, kan den ansvarlig prosjekterende velge de ytelsene som er best egnet for prosjektet. En kan imidlertid ikke basere seg på, eller kombinere, ytelser eller sett av ytelser som tilhører ulike typer byggverk (ulike risikoklasser eller brannklasser).
De preaksepterte ytelsene som er gitt av Direktoratet for byggkvalitet gjelder for byggverk i brannklasse 1, 2 og 3 og inntil 16 etasjer.
Analytisk brannteknisk prosjektering
Dersom det gjøres fravik fra de preaksepterte ytelsene, må brannsikkerheten dokumenteres ved analyse, jf. § 2-2. Omfanget av analysen er avhengig av hvor omfattende fravik som er gjort fra de preaksepterte ytelsene.
For byggverk i brannklasse 4, det vil si byggverk hvor konsekvensen ved brann kan bli meget stor for liv og helse, miljøet eller samfunnet generelt, må brannsikkerheten alltid dokumenteres ved analyse, jf. § 11-3.
Risikoanalyse og komparativ analyse som gjennomføres i samsvar med NS 3901:2012 og SN-INSTA/TS 950:2014vil tilfredsstille forskriftens krav til analyse av sikkerhet ved brann.
Andre henvisninger
- Anvisning 321.025 Dokumentasjon av prosjektering, utførelse og kontroll – oversikt. Byggforskserien (SINTEF)
- Anvisning 321.026 Brannsikkerhet. Dokumentasjon av brannsikkerhetsstrategi. Byggforskserien (SINTEF)
Reduserte preaksepterte ytelser ved installasjon av automatisk sprinkleranlegg
Der hvor forskriften krever automatisk slokkeanlegg, angir de preaksepterte ytelsene at anlegget må være et automatisk sprinkleranlegg som er prosjektert og utført i samsvar med NS-EN 12845:2015+A1:2019. I boligbygninger, og deler av byggverk avsatt til boligformål, kan anlegget prosjekteres og utføres i samsvar med NS-EN 16925:2018+AC:2020 og NS-EN 16925:2018+NA:2019
I byggverk der det installeres et automatisk sprinkleranlegg i samsvar med standardene ovenfor, er det mulig å velge reduserte preaksepterte ytelser uten at dette krever analyse. De reduserte preaksepterte ytelsene framgår av de enkelte paragrafene.
Det er mulig å benytte andre typer automatiske slokkeanlegg enn sprinkleranlegg. Det forutsetter at det foreligger dokumentasjon i byggesaken som viser at det alternative anlegget vil gi minst likeverdig beskyttelse og pålitelighet som et automatisk sprinkleranlegg utført i samsvar med standardene angitt ovenfor. Samtidig må det dokumenteres at det slokkemiddelet som brukes, ikke kan medføre fare for liv og helse.
Dokumentasjon for bruksfasen
Krav til dokumentasjon som grunnlag for bruksfasen framgår av kapittel 4 og SAK10 § 8-2.
Ved ferdigattest skal det foreligge dokumentasjon for byggverkets og byggeproduktenes egenskaper som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold av byggverket, jf. plan- og bygningsloven § 21-10 annet ledd. Det stilles ikke krav til selve forvaltningen, driften eller vedlikeholdet, men at byggverket skal være tilstrekkelig dokumentert ved ferdigstillelse. Dokumentasjonen skal gi et tilstrekkelig grunnlag for at eier selv kan utarbeide en manual for bruksfasen.
En sentral del av dokumentasjonen for byggverkets egenskaper er de forutsetninger, betingelser og eventuelt begrensninger for bruken av byggverket som ligger til grunn for prosjekteringen. Denne dokumentasjonen er av vesentlig betydning blant annet
- for at byggverket blir brukt som forutsatt
- ved tillatelser og ferdigattest
- for å fastlegge rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV)
- for å håndtere hendelser som er av drifts- og vedlikeholdsmessig karakter
- for senere bruksendringer og ombygging i løpet av byggverkets levetid.
Dokumentasjonen skal utarbeides av de ansvarlige prosjekterende og utførende, innenfor sine ansvarsområder i de ulike fasene av byggeprosessen. Dokumentasjonen skal holdes à jour og være i overensstemmelse med det ferdige byggverket - slik det faktisk er utført - ved overlevering til eier. Det er ansvarlig søker som skal påse at dokumentasjonen er samordnet og overlevert eier mot kvittering. Eier skal oppbevare dokumentasjonen.
For å ivareta sikkerhet ved brann i bruksfasen, må eier blant annet ha informasjon om hvilke forutsetninger og begrensninger som gjelder for bruken av byggverket. Dette er fastlagt i brannsikkerhetsstrategien. Denne er derfor et nødvendig underlag for bruksfasen. I brannsikkerhetsstrategien fastsettes blant annet
- risikoklasse, som gir grunnlag for blant annet krav og ytelser om brannalarm- og slokkeanlegg
- dimensjonerende persontall, i for eksempel salgs- og forsamlingslokaler, hvor dette persontallet er benyttet for å dimensjonere rømningsveier
- brannenergi, som blant annet gir grunnlag for å bestemme maksimalt areal uten seksjonering, for å dimensjonere automatiske sprinkleranlegg og å dimensjonere bæreevne under brann
Dersom forutsetningene endres må byggverket omprosjekteres og om nødvendig ombygges, slik at rømningsforhold og andre sikkerhetstiltak er i samsvar med den endrede bruken. Et eksempel på dette er en idrettshall hvor det er forutsatt et lite antall personer og lav brannenergi, som tas i bruk til loppemarked eller som konsert- eller messelokale.
Tilsvarende må det dokumenteres at sprinkleranlegget i en lagerbygning er dimensjonert for den nye bruken og brannenergien dersom type, mengde og plassering av varer endres.
Etter brannregelverket (brann- og eksplosjonsvernloven med forskrifter) har eier plikt til å utarbeide dokumentasjon for sikkerheten i bruksfasen. Dokumentasjonen omhandler både tekniske og organisatoriske forhold. Det er derfor viktig at dokumentasjonen fra byggefasen er systematisert på en slik måte at relevante dokumenter for å ivareta brannsikkerheten i bruksfasen er lett tilgjengelig for eier. Det er en fordel, spesielt for større byggverk, at dokumentasjon som omhandler brannsikkerheten framstår samlet.
Dokumentasjonen må minst omfatte:
1. Brannsikkerhetsstrategien for byggverket som, i tillegg til selve dokumentasjonen for at forskriften er oppfylt, blant annet må inneholde
-
- forutsetninger og begrensninger for bruken av byggverket, inklusiv virksomhet (risikoklasse og brannklasse), dimensjonerende persontall, brannenergi mv.
- tegninger og beskrivelser av byggverkets branntekniske hovedutforming, inklusiv brannteknisk oppdeling (brannskillende bygningsdeler), rømningsveier mv.
- overordnet beskrivelse av funksjoner og ytelser for branntekniske installasjoner som brannalarmanlegg, sprinkleranlegg mv.
- tilgjengelighet og tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper, inklusiv kjørevei(er), hovedinnsatsvei(er), plassering av brannkummer og hydranter mv.
2. Dokumentasjon fra detaljprosjekteringen og utførelsen, som blant annet må omfatte
-
- oppbygging (skjemategninger) av og funksjonalitet til branntekniske installasjoner, inklusiv oversikt over forutsetninger relatert til ettersyn, kontroll og vedlikehold
- produktdokumentasjon (sertifikater, godkjenninger, produktdatablader)
Det anbefales at det er den ansvarlige prosjekterende for brannsikkerhetsstrategien som tilrettelegger og samler denne dokumentasjonen.
Produkter til byggverk
Produkter til byggverk skal egenskaper som bidrar til at forskriftens krav til det ferdige byggverket er oppfylt.
For dokumentasjon av egenskaper til produkter vises til forskrift om dokumentasjon av byggevarer. Se også kapittel 2 Dokumentasjon for oppfyllelse av krav og kapittel 3 Dokumentasjon av byggevarer.
Brannteknisk klassifisering av materialer, produkter og bygningsdeler
Det er to kategorier branntekniske egenskaper som er vesentlige i prosjekteringen:
- bygningsdelers brannmotstand
- materialers og produkters egenskaper ved brannpåvirkning
Felles prøvingsmetoder og klassifiseringsregler for branntekniske egenskaper gjelder i hele EØS-området. Dette medfører at vårt nasjonale system for å klassifisere materialer, overflater, kledninger, gulvbelegg og takbelegg (som In1, In2, Ut1, Ut2, K1-A, K1, K2, G og Ta) og bygningsdelers brannmotstand (som A60 eller B30) gradvis utgår. Den norske standarden NS 3919:1997 Brannteknisk klassifisering av materialer, bygningsdeler, kledninger og overflater erstattes av et system for klassifisering i ”Euroklasser”.
Felles europeiske klasser for produkters branntekniske egenskaper er fastlagt i
- NS-EN 13501-1:2018 Brannklassifisering av byggevarer og bygningsdeler. Del 1: Klassifisering ved bruk av resultater fra prøving av materialers egenskaper ved brannpåvirkning.
- NS-EN 13501-5:2016 Brannklassifisering av byggevarer og bygningsdeler - Del 5: Klassifisering ved bruk av resultater fra prøving av tak utsatt for utvendig branneksponering
- NS-EN 13501-6:2018 Brannklassifisering av byggevarer og bygningsdeler - Del 6: Klassifisering av elektriske kabler basert på prøvning av brannpåvirkning
Felles europeiske klasser for bygningsdelers brannmotstand er fastlagt i
- NS-EN 13501-2:2016 Brannklassifisering av byggevarer og bygningsdeler. Del 2: Klassifisering ved bruk av resultater fra brannmotstandsprøving, unntatt ventilasjonssystemer.
- NS-EN 13501-3:2005+A1:2009 Brannklassifisering av byggevarer og bygningsdeler - Del 3: Klassifisering ved bruk av resultater fra brannmotstandsprøving av produkter og deler brukt i ventilasjonsanlegg: kanaler og spjeld med brannmotstand
- NS-EN 13501-4:2016 Brannklassifisering av byggevarer og bygningsdeler - Del 4: Klassifisering ved bruk av data fra brannmotstandsprøving av komponenter i røykkontrollsystemer
Bruk av standarder for dokumentasjon av branntekniske egenskaper til konstruksjonsdeler og byggevarer - nasjonal overgangsordning
Klassifisering
Fra 2002 og fram til i dag har vi suksessivt fått klassifiseringsstandarder i NS-EN 13501-serien.
NS 3919:1997 vil gjelde så lenge det er et klassifiseringsbehov for nasjonal godkjenning og sertifisering.
Prøving, godkjenning og sertifisering
a) Nasjonal godkjenning og sertifisering for et produkt aksepteres fram til tilbaketrekkingsdatoen (Date of Withdrawal - DOW) som er angitt i aktuell produktstandard eller europeisk teknisk godkjenning (European Technical Approval - ETA).
b) Dersom et produkt er prøvd etter en NS-EN prøvingsstandard, kan produsenten i tiden fram til tilbaketrekkingsdato velge om han vil ha en nasjonal godkjenning eller sertifisering med nasjonale klasser eller nye europeiske klasser. For å oppnå nasjonale klasser skal prøvningsrapporten gjennomgå en teknisk vurdering av et prøvingslaboratorium eller annen kvalifisert part.
c) Ny klassifisering i henhold til NS-EN 13501-serien til bruk i produktdokumentasjon kan kun oppnås basert på prøving etter NS-EN standarder.
d) Prøving etter nasjonal standard kan bare gi nasjonal klassifisering.
e) Ved utvidet anvendelse (Extended Application - EXAP) av prøvingsresultatene for klassifisering etter NS-EN 13501-serien kan det brukes historiske data. Dette kan omfatte bruk av resultater fra prøvinger etter norske standarder.
f) Inntil EXAP-standardene foreligger, kan bruk av prøveresultatene fra gamle og nye prøvinger gi en kvalifisert part grunnlag for å klassifisere med bruk av nasjonale klasser.
Markedsbegrensninger
g) Produkter som er omfattet av en NS-EN produktstandard kan ikke omsettes i det norske markedet med nasjonal dokumentasjon etter tilbaketrekkingsdato for produkttypen.
h) For produkter som ikke er omfattet av en produktstandard eller ETA, tilbys nasjonal godkjenning eller sertifisering som gjelder for Norge.
i) Klassifisering etter NS 3919:1997 anses som likeverdig med klassifisering etter europeiske klassifiseringsstandarder.
Klassifisering uten prøving, CWFT
For mange tradisjonelle byggeprodukter og materialer er egenskapene ved brannpåvirkning tilstrekkelig godt kjent til å kunne klassifisere produktene uten ytterligere brannprøving. EUs stående byggeutvalg (Standing Committee on Construction, SCC), har derfor vedtatt regler for å kunne bestemme hvilke produkter som kan klassifiseres uten prøving (Classified Without Further Testing, CWFT).
For preaksepterte ytelser brukes både nye og [gamle] betegnelser
De felles europeiske klassebetegnelsene er innført på områder hvor det foreligger europeiske standarder. De parallelle klassebetegnelsene i henhold til NS 3919:1997 er angitt i «hakeparentes», som for eksempel [B 30] eller [A 60]. Disse klassebetegnelsene kan benyttes parallelt med det europeiske klassifiseringssystemet i hele overgangsperiodens lengde. Tabell 1 viser eksempler på sammenhengen mellom gamle og nye klassebetegnelser.
Kapittel 11 Innledning Tabell 1: Eksempler på klassebetegnelser benyttet i den branntekniske klassifiseringen.
EKSEMPLER PÅ KLASSIFISERING | FELLES EUROPEISKE KLASSER | GAMLE NORSKE KLASSER | |
Byggevare/bygningsdel | Brannmotstand | Brannpåvirkning | |
Materialer | A2-s1,d0 | Ubrennbart eller begrenset brennbart | |
Overflater på innvendige vegger og himlinger | B-s1,d0 | In 1 | |
D-s2,d0 | In 2 | ||
Overflater på utvendige vegger og himlinger | B-s3,d0 | Ut 1 | |
D-s3,d0 | Ut 2 | ||
Gulvbelegg | Dfl-s1 | G | |
Taktekning | BROOF(t2) | Ta | |
Rør- og kanalisolasjon | A2L-s1,d0 | Ubrennbar eller begrenset brennbar | |
BL-s1,d0 | PI | ||
CL-s3,d0 | PII | ||
DL-s3,d0 | PIII | ||
Sandwichelementer | B-s1,d0 | A (Eurefic) | |
B (Eurefic) | |||
C (Eurefic) | |||
D (Eurefic) | |||
D-s2,d0 | E (Eurefic) | ||
Kledninger | K210 | A2-s1,d0 | K1-A |
K210 | B-s1,d0 | K1 | |
K210 | D-s2,d0 | K2 | |
Bærende bygningsdeler | R 30 | B 30 | |
Bærende ubrennbare bygningsdeler | R 60 | A2-s1,d0 | A 60 |
Skillende bygningsdeler - integritet | E 30 | F 30 | |
Skillende bygningsdeler | EI 30 | B 30 | |
Skillende ubrennbare bygningsdeler | EI 60 | A2-s1,d0 | A 60 |
Skillende bygningsdeler - brannvegg | REI 120-M | A2-s1,d0 | A 120 |
Dører – selvlukkende | EI2 60-C | B 60 S | |
Dører, luker o.l. - røyktette | EI2 60-Sa | B 60 med anslag og tettelister på alle sider |
Brannmotstand - generelt
Brannmotstanden til en bygningsdel gir uttrykk for hvor lang tid bygningsdelen kan opprettholde sine vesentlige ytelser som bæreevne, integritet (tetthet) og isolasjonsevne mv., når den prøves i en ovn hvor temperaturen styres i henhold til standard tid-temperaturkurve.
Tiden angis i minutter og disse er 15, 20, 30, 45, 60, 90, 120, 180 og 240. Alle verdiene blir ikke benyttet innenfor klassifiseringen av de ulike bygningsdeler. Brannmotstanden kan da uttrykkes ved de ulike ytelsene (forkortet med bokstavbetegnelse) og angitt tid, som for eksempel EI 60.
Kapittel 11 Innledning. Figur 1: Angivelse av brannmotstanden til bygningsdeler.
Branncellebegrensende vegg eller etasjeskiller
Disse bygningsdelene må oppfylle gitte kriterier knyttet til både integritet, betegnet E, og isolasjon, betegnet I.
For brannskillende bygningsdel er integritet (E) definert som bygningsdelens evne til å motstå brannpåkjenningen på én av sidene, uten at brannen smitter igjennom som følge av gjennomtrengning av flammer eller varme gasser.
Isolasjon (I) er definert som evnen til å motstå brannpåkjenning på én av sidene, uten at brannen overføres til baksiden som en følge av betydelig varmegjennomgang (varmeledning). Varmeledningen må være så begrenset at verken overflaten på baksiden eller andre materialer i nærheten av denne blir antent.
Søyler og bjelker
Dette er bygningsdeler som vanligvis bare har lastbærende evne, betegnet R.
Lastbærende evne (R) er definert som en bygningsdels evne til å motstå brannpåkjenningen på én eller flere sider i den aktuelle tidsperioden, uten at den mister nødvendig bæreevne og stabilitet, når den samtidig er påført en mekanisk last.
Brannvegg og seksjoneringsvegg
Slike bygningsdeler må i tillegg til å oppfylle kriteriene til bærende og skillende bygningsdeler, også kunne motstå en normert mekanisk belastning. Dette skal ivareta at brann- eller seksjoneringsveggen kan bli truffet av bygningsdeler som bryter sammen og faller ned. Prøvingsmetoden som legges til grunn for å dokumentere denne egenskapen går ut på at elementet blir truffet av en normert gjenstand etter at det har vært utsatt for brannpåvirkning i klassifiseringstiden. Mekanisk motstand, betegnet M, er evnen til å motstå dette.
Dersom ikke kriteriene i den europeiske standarden legges til grunn for klassen M, må bygningsdeler som er benevnt M oppføres i mur eller betong.
Dører, luker - selvlukking
Betegnelsen C [S], betyr at en dør, luke eller lignende har evnen til å lukke automatisk, slik at åpningen stenges. Dette kan omfatte produkter som vanligvis er lukket, eller det er produkter som står åpne og skal lukke ved brann.
C-klasse (C0-C5) angir dokumentert holdbarhet ut fra antall åpne-lukke-sykluser, jf. NS-EN 14600:2005 Dører og vinduer som kan åpnes, med brannmotstands- og/eller røyktetthetsegenskaper. Krav og klassifisering.
Klasse C5 er egnet for dører som brukes meget hyppig. Dører som normalt holdes i åpen posisjon, kan ha klasse C1. Klasse C0 betyr at ingen ytelse er bestemt. Klassen skal være angitt som del av dørens klassifisering.
Dører, luker - røyktetthet
Røyktetthet for dører og luker angis med betegnelsen Sa. Denne klassifiseringen betyr at røyktettheten er målt ved romtemperatur.
Klasse Sm betyr at røyktettheten måles både ved romtemperatur og ved 200 oC. En dør som oppfyller klasse Sm har derfor minst like god ytelse som en dør som oppfyller klasse Sa.
[Klassifiserte dører forutsettes å ha anslag på alle fire sider og tetthetskravet ble tidligere ansett å være oppfylt når dørbladet eller luken hadde slikt anslag. Dette gir imidlertid mye røykgjennomgang dersom det ikke er montert tettelister. Dør til trapperom og sjakt, og dør i seksjoneringsvegg, var blant de dører som måtte ha terskel.]
Heisdører
For heisdører kan brannmotstand inntil 120 minutter for integritet (E) og isolering (I) dokumenteres etter
- NS-EN 1634-1:2014+A1:2018 Prøving av brannmotstand og røyktetthet til dører, porter og luker, åpningsbare vinduer og deler av bygningsbeslag - Del 1: Brannmotstandsprøving for dører, porter, luker og åpningsbare vinduer, eller
- NS-EN 81-58:2022 Sikkerhetsregler for konstruksjon og installasjon av heiser - Undersøkelse og prøvinger - Del 58: Prøving av etasjedørens brannmotstand.
Klassifiseringskriteriene ved prøvning etter de to standardene er noe ulike, men ved angivelse av for eksempel klasse EI 60 for heisdører aksepteres det at denne klassen er oppnådd ved prøvning enten etter NS-EN 1634-1:2014+A1:2018 eller etter NS-EN 81-58:2022.
Egenskaper ved brannpåvirkning - generelt
Det er etablert et felles system med ”Euroklasser” for å angi produkters egenskaper ved brannpåvirkning.
For å skille mellom de enkelte produktenes innflytelse på brannforløpet, er det nødvendig å vite hvor raskt og i hvilken grad produkter bidrar i en brann og hvilken røykproduksjonen de gir. Det er utviklet nye prøvemetoder og tilhørende brannklasser til erstatning for det mangfold av metoder og klasser som tidligere er blitt benyttet i de forskjellige landene i Europa.
Overflater
Vi bruker Euroklassene for å fastsette kravene til overflater som benyttes på vegger og tak. Med overflate menes her det ytterste laget av en bygningsdel (det du kan ta på), for eksempel overflatesjikt som dannes av maling, tapet og tilsvarende, jf. figur 2. Overflate må ses i sammenheng med underlaget som overflaten er på, som sponplate, gipsplate, isolasjonsmateriale og lignende. Klassifiseringen gjelder derfor det endelige produktet, det vil si overflaten på det aktuelle underlaget.
Hovedklassene er A1, A2, B, C, D, E og F.
Produkter i klasse A1 vil ikke bidra i noe stadium av brannen, medregnet den fullt utviklede brannen. For produkter i klasse F er det ikke bestemt noen ytelse når det gjelder egenskaper ved brannpåvirkning.
Underklassene er s1, s2 og s3 for røykproduksjon og d0, d1 og d2 for brennende dråper [klassene In1, In2 og Ut1, Ut2].
Klasse s1 betyr at produktet gir liten røykproduksjon. Klasse d0 betyr at det ikke oppstår flammende dråper eller partikler. For klassene s3 og d2 er det ingen begrensning for henholdsvis røykproduksjon og flammende dråper eller partikler.
[Eurefic-klassene A til E gjelder for sandwichelementer og overflateprodukter. De er basert på prøving etter ISO 9705-1:2016 Fire tests - Full-scale room test for surface products.
Ved prøving observeres tid til overtenning, varmeavgivelse, røykproduksjon, brannutbredelse og brennende dråper eller deler. Minste tid til overtenning for klasse A- og B-produkter skal være 20 minutter, for klasse C-produkter 12 minutter, for klasse D-produkter 10 minutter og for klasse E-produkter 2 minutter.
Klasse A tilsvarer egenskaper for produkter klassifisert som In 1 etter NS 3919:1997. Klasse B-E tilsvarer egenskaper for produkter klassifisert som In 2 etter NS 3919:1997.]
ISO 9705:2016 samsvarer i hovedsak med NS-EN 14390:2007 Brannprøving - Storskalarom referanseprøvning for overflateprodukter.
Prøving etter NS-EN 14390:2007 er referansescenariet for NS-EN 13823:2020+A1:2022 Prøving av byggevarers egenskaper ved brannpåvirkning — Byggeprodukter (unntatt gulvbelegg) som utsettes for termisk påkjenning fra en brennende gjenstand.
NS-EN 13823:2020+A1:2022, også kalt SBI (Single Burning Item) -testen er basis for Euroklassene. Produkter som ikke egner seg for prøving etter NS-EN 13823:2020+A1:2022 kan prøves etter NS-EN 14390:2007.
Kapittel 11 Innledning Figur 2: Overflate. Med overflate menes det ytterste tynne sjiktet av en bygningsdel (det man kan ta på), herunder overflatesjikt som maling, tapet og lignende. Underlaget som dette sjiktet er plassert på, har stor betydning for brannegenskapene til overflaten. En klassifisering vil derfor gjelde det endelige produktet, altså kombinasjonen av overflaten og underlaget som denne er plassert på.
Materialer
Vi benytter også Euroklassene på materialnivå for å skille ubrennbare og begrenset brennbare materialer (klasse A2-s1,d0 eller bedre) fra brennbare. Dette er et skille som lå i tidligere forskrifter, og som er videreført for å opprettholde sikkerhetsnivået.
Når det for eksempel angis at en bærende bygningsdel må tilfredsstille klasse A2-s1,d0, betyr dette at alle deler, komponenter eller sjikt i bygningsdelen må tilfredsstille klasse A2-s1,d0.
Gulvbelegg
For gulvbelegg benyttes klassene A1fl til Ffl, med underklassene s1 og s2 for røykproduksjon, eksempelvis Dfl-s1 [tilsvarer klasse G iht. NS 3919:1997].
Isolasjon på rør og kanaler
For isolasjon på rør og kanaler benyttes klassene A1L til FL, med underklassene s1, s2 og s3 for røykproduksjon, og d0, d1og d2 for brennende dråper. Eksempler på angivelse av klasser er A2L-s1,d0, BL-s1,d0, CL-s3,d0 og DL-s3,d0.
[Tidligere ble klassene PI, PII og PIII benyttet. Materialene ble da testet i henhold til NT FIRE 036:1988 Pipe insulation: Fire spread and smoke production. Full scale test. Sammenhengen mellom nye og gamle klasser framgår av tabell 1.]
Kabler
For kabler benyttes klassene Aca til Fca, med underklassene s1, s2 og s3 for røykproduksjon, d0, d1og d2 for brennende dråper og a1, a2 og a3 for surhet. Eksempler på angivelse av klasser er Dca-s2,d2,a2 og Eca.
Klasser for ulike bruksområder for kabler er angitt NEK 400 Elektriske lavspenningsinstallasjoner.
Taktekning
Taktekning klassifiseres med hensyn til antennelighet og flammespredning med klassebetegnelsen BROOF(t2) [tilsvarer klasse Ta i henhold til NS 3919:1997].
Kledninger
Med kledning menes en byggevare som benyttes innvendig eller utvendig på en vegg eller på undersiden av en etasjeskiller. Kledningsklassen angir kledningens evne til å beskytte sin egen bakside og bakenforliggende materiale mot antennelse. Klassen K210 betyr beskyttelse mot antennelse i 10 minutter [klassene K1-A, K1 og K2].
Endringshistorikk
- 01.10.23 Oppdatert henvisning til standarder i innledningen til kapittel 11.
§ 11-1. Sikkerhet ved brann
(1) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle verdier og for miljø- og samfunnsmessige forhold.
(2) Det skal være tilfredsstillende mulighet for å redde personer og husdyr og for effektiv slokkeinnsats.
(3) Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for brannspredning til andre byggverk blir liten.
(4) Byggverk der brann kan utgjøre stor fare for miljøet eller berøre andre vesentlige samfunnsinteresser, skal prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for skade på miljøet eller andre vesentlige samfunnsinteresser blir liten.
§ 11-2. Risikoklasser
Ut fra den trusselen en brann kan innebære for skade på liv og helse, skal byggverk eller ulike bruksområder i et byggverk plasseres i risikoklasser etter tabellen nedenfor. Risikoklassene skal legges til grunn for prosjekteringen og utførelsen for å sikre rømning og redning ved brann.
Tabell: Risikoklasser
Risikoklasser | Byggverk kun beregnet for sporadisk personopphold | Personer i byggverk kjenner rømningsforhold, herunder rømningsveier, og kan bringe seg selv i sikkerhet | Byggverk beregnet for overnatting | Forutsatt bruk av byggverk medfører liten brannfare |
---|---|---|---|---|
1 | ja | ja | nei | ja |
2 | ja/nei | ja | nei | nei |
3 | nei | ja | nei | ja |
4 | nei | ja | ja | ja |
5 | nei | nei | nei | ja |
6 | nei | nei | ja | ja |
§ 11-3. Brannklasser
Ut fra den konsekvensen en brann kan innebære for skade på liv, helse, samfunnsmessige interesser og miljøet, skal byggverk eller ulike deler av et byggverk plasseres i brannklasser etter tabellen nedenfor. Brannklassene skal legges til grunn for prosjekteringen og utførelsen for å sikre byggverkets bæreevne mv. ved brann.
Tabell: Brannklasser
Brannklasse | Konsekvens |
---|---|
1 | Liten |
2 | Middels |
3 | Stor |
4 | Særlig stor |
§ 11-4. Bæreevne og stabilitet
(1) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at byggverket som helhet, og de enkelte delene av byggverket, har tilfredsstillende sikkerhet med hensyn til bæreevne og stabilitet.
(2) Ved dimensjonering for tilfredsstillende bæreevne og stabilitet ved brann skal det medregnes termisk påkjenning fra den brannenergien og det brannforløpet som kan forventes i byggverket.
(3) Bæresystemet i byggverk i brannklasse 1 og 2 skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet i minimum den tiden som er nødvendig for å rømme og redde personer og husdyr i og på byggverket.
(4) Det bærende hovedsystemet i byggverk i brannklasse 3 og 4 skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet gjennom et fullstendig brannforløp, slik dette kan modelleres.
(5) Sekundære konstruksjoner og konstruksjoner som bare er bærende for én etasje, eller for tak, skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet i den tiden som er nødvendig for å rømme og redde personer og husdyr i og på byggverket.
Endringshistorikk § 11-4
- 01.12.17 Til § 11-4 tredje ledd, preaksepterte ytelser nr. 6: Begrepet ”oppforet tak” er erstattet med ”uten loft”. Se veiledningen slik den var før denne endringen
§ 11-5. Sikkerhet ved eksplosjon
Byggverk der den forutsatte bruken kan medføre fare for eksplosjon, skal prosjekteres og utføres med avlastningsflater slik at personsikkerheten og bæreevnen opprettholdes på et tilfredsstillende nivå.
§ 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk
(1) Brannspredning mellom byggverk skal forebygges slik at
a) sikkerheten for personer og husdyr ivaretas
b) brann ikke kan føre til urimelige store økonomiske tap eller samfunnsmessige konsekvenser.
(2) Mellom lave byggverk skal det være minimum 8,0 m innbyrdes avstand, med mindre det er truffet tiltak for å hindre spredning av brann mellom byggverkene i løpet av den tiden som kreves for rømning og redning i det andre byggverket. Bestemmelsen kommer ikke til anvendelse for lave byggverk som samlet utgjør én bruksenhet.
(3) Når lave byggverk oppføres med mindre avstand enn 8,0 m, skal byggverkenes samlede bruttoareal begrenses slik at en brann ikke gir urimelig store økonomiske tap, med mindre det er iverksatt andre tiltak som forebygger slike tap.
(4) Høye byggverk skal ha minimum 8,0 m avstand til annet byggverk, med mindre byggverket er utført slik at spredning av brann hindres gjennom et fullstendig brannforløp.
(5) Brannvegg skal prosjekteres og utføres slik at den hindrer at brannen sprer seg fra et byggverk til et annet, uavhengig av slokkeinnsatsen fra brannvesenet.
(6) Byggverk som medfører særlig stor sannsynlighet for spredning av brann, enten i seg selv eller ved virksomheten som er i dem, skal prosjekteres, utføres og sikres eller plasseres slik at den særlig store sannsynligheten for brannspredning til andre byggverk reduseres til et akseptabelt nivå.
(7) For lovlig etablerte campingplasser gjelder følgende:
a) Mellom campingenheter kan avstanden i annet ledd reduseres til minimum 4,0 meter dersom det totale arealet for campingenheten ikke overstiger 75 m2 og campingenheten ikke på noe punkt overstiger en høyde på 4,0 meter over bakken. I en campingenhet inngår en campingvogn, bobil, villavogn, husvogn o.l. med tilhørende telt, fortelt, spikertelt, terrasse, levegg og lignende byggverk.
b) Avstanden måles fra ytterpunkt til ytterpunkt på campingenheten. Kapittel 5 og 6 kommer ikke til anvendelse ved beregning av areal, høyde og avstand for campingenheter, men gjelder ved beregning av avstand til nabogrense.
c) Campingplass skal deles opp i parseller med grunnareal på maksimalt 1 200 m2. Mellom parsellene skal det være branngater på minimum 8,0 meter bredde.
Endringshistorikk § 11-6
- 01.03.22 Veiledning til nytt sjuende ledd er lagt inn. Som følge av det nye leddet er det gjort endringer i veiledning og preaksepterte ytelser til annet og tredje ledd. Se veiledningsteksten slik den var før denne endringen.
§ 11-7. Brannseksjoner
(1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner for å
a) sikre liv og helse der rømning og redning kan ta lang tid
b) hindre urimelig store økonomiske eller materielle tap
c) bidra til at en brann, med påregnelig slokkeinnsats, begrenses til den brannseksjonen der den startet.
(2) Seksjoneringsvegg skal prosjekteres og utføres slik at en brann, med påregnelig slokkeinnsats, kan begrenses til den brannseksjonen der den startet.
(3) Innenfor en brannseksjon skal egenskapene til brannskiller mellom deler av byggverket med ulike brannklasser bestemmes av den høyeste brannklassen. En underliggende etasje skal ha brannklasse minst som den overliggende etasjen.
Endringshistorikk § 11-7
- 01.10.23 Veiledning til første ledd: Oppdatert henvisning til standarder i preakseptert ytelse nr. 6.
- 01.10.21 Veiledning til første ledd: Endret fra "nødalarmsentral" til "nødmeldesentral".
§ 11-8. Brannceller
(1) Byggverk skal deles opp i brannceller på en hensiktsmessig måte. Områder med ulik risiko for liv og helse eller ulik fare for at brann oppstår, skal være egne brannceller med mindre andre tiltak gir likeverdig sikkerhet.
(2) Brannceller skal være utført slik at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre brannceller i den tiden som er nødvendig for rømning og redning.
Endringshistorikk § 11-8
- 01.10.23 Til veiledningen til annet ledd: Oppdatert henvisning til standarder i preakseptert ytelse nr. 2.
§ 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann
(1) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det er liten sannsynlighet for at brann skal oppstå, utvikle og spre seg. Det skal tas hensyn til byggverkets bruk og den nødvendige tiden for rømning og redning.
(2) Materialer og produkter skal ha egenskaper som ikke gir uakseptable bidrag til brannutviklingen. Det skal legges vekt på muligheten for antennelse, hastigheten av varmeavgivelse, røykproduksjon, utvikling av brennende dråper og tid til overtenning.
§ 11-10. Tekniske installasjoner
(1) Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonene ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg.
(2) Installasjoner som er forutsatt å ha en funksjon under brann, skal være prosjektert og utført slik at deres funksjon opprettholdes i den tiden som er nødvendig. Dette omfatter også tilførsel av vann, strøm eller signaler som er nødvendig for å opprettholde installasjonens funksjon.
Endringshistorikk § 11-10
- 01.10.23 Til veiledning til bestemmelsen: Oppdatert henvisning til standarder i preakseptert ytelse nr. 1.
§ 11-11. Generelle krav om rømning og redning
(1) Byggverk skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse.
(2) Den tiden som er tilgjengelig for rømning, skal være større enn den tiden som er nødvendig for rømning fra byggverket. Det skal legges inn en tilfredsstillende sikkerhetsmargin.
(3) Brannceller skal utformes og innredes slik at varsling, rømning og redning kan skje på en rask og effektiv måte.
(4) Fluktvei fra oppholdssted til utgang fra en branncelle skal være oversiktlig og tilrettelagt for rask og effektiv rømning.
(5) I den tiden en branncelle eller rømningsvei skal benyttes til rømning av personer, skal det ikke kunne forekomme temperaturer, røykgasskonsentrasjoner eller andre forhold som hindrer rømning.
(6) Skilt, symbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfattes under rømning når det er brann- eller røykutvikling.
§ 11-12. Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider
(1) I byggverk som er beregnet for virksomhet hvor rømning og redning kan ta lang tid, skal det brukes aktive tiltak som øker den tilgjengelige rømningstiden. Følgende skal minst være oppfylt:
a) Byggverk eller del av byggverk i risikoklasse 4 hvor det kreves heis, skal ha automatisk brannslokkeanlegg. Deler av et byggverk med og uten automatisk brannslokkeanlegg skal være ulike brannseksjoner.
b) Byggverk i risikoklasse 6 skal ha automatisk brannslokkeanlegg.
c) Der det er krav om automatisk brannslokkeanlegg, kan det likevel benyttes andre tiltak som gir tilsvarende sikkerhet ved å hindre, begrense eller kontrollere en brann lokalt der den oppstår.
(2) Byggverk skal ha utstyr for tidlig oppdagelse av brann slik at den nødvendige rømningstiden reduseres. Følgende skal minst være oppfylt:
a) Byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 2 til 6 skal ha brannalarmanlegg.
b) I byggverk beregnet for få personer og byggverk av mindre størrelse kan det brukes røykvarslere dersom rømningsforholdene er særlig enkle og oversiktlige. Røykvarslere skal være tilknyttet strømforsyningen og ha batteri som reserveløsning. I branncelle med behov for flere røykvarslere skal varslerne være seriekoblet. I byggverk uten strømforsyning kan det benyttes batteridrevne røykvarslere.
(3) I byggverk hvor flukt- og rømningsveiene er lange og har retningsendringer eller skal benyttes av mange personer, skal flukt- og rømningsveiene ha god belysning og være merket slik at rømning kan skje på en rask og effektiv måte. Store byggverk, byggverk beregnet for et stort antall personer og byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 5 og 6 skal ha ledesystem.
(4) For byggverk i risikoklasse 5 og 6, øvrige byggverk for publikum og for arbeidsbygninger, skal det foreligge evakueringsplaner før byggverket tas i bruk.
(5) Plasseringen av branntekniske installasjoner som har betydning for rømnings- og redningsinnsatsen skal være tydelig merket, med mindre installasjonene bare er beregnet for personer i én bruksenhet og personene må forventes å være godt kjent med plasseringen.
Endringshistorikk § 11-12
- 01.10.23 Oppdatert henvisningene til standarder i veiledningen til første ledd (preakseptert ytelse nr. 4), til første ledd bokstav a (preakseptert ytelse nr. 1, bokstav c) og til første ledd bokstav b (preakseptert ytelse nr. 1).
- 01.10.21 Veiledning til annet ledd bokstav a: Endret fra "nødalarmsentral" til "nødmeldesentral".
- 01.10.20 Veiledning til første ledd bokstav a: Siste setning i preakseptert ytelse nr. 1 c er fjernet. Setningen kan skape forvirring og anses unødvendig.
- 01.10.19 Fotnote til tabell 3 i § 11-12 er fjernet som følge av henvisning til NS 3960:2019.
- 01.07.19 Referanse til standarden er endret i veiledningen til § 11-12 første ledd: Boligsprinklerstandard NS-EN 16925:2018+NA:2019 erstatter den felles nordiske standarden (NS-INSTA 900-1). Referansen til standarden er derfor endret. I det nasjonale tillegget til den nye standarden er en del av innholdet i veiledningen tatt med. Dette innholdet er nå tatt ut av veiledningen. I veiledningen til § 11-12 første ledd bokstav a, er nummereringen av preaksepterte ytelser endret. Se veiledningen slik den var før denne endringen (pdf)
§ 11-13. Utgang fra branncelle
(1) Fra en branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier, eller én utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige rømningsveier eller sikre steder.
(2) Brannceller i byggverk i risikoklasse 4 med inntil 8 etasjer kan ha utgang til ett trapperom utført som rømningsvei. Dette forutsetter at hver boenhet har minst ett vindu eller balkong som er tilgjengelig for rednings- og slokkeinnsats, jf. § 11-17.
(3) Brannceller som består av flere etasjer, eller har mellometasje, skal ha minst én utgang fra hver etasje. I byggverk i risikoklasse 1, 2, 3 og 4 kan utgangen fra disse planene, utenom inngangsplanet, være vindu som er tilrettelagt for sikker rømning. I branncelle i byggverk i risikoklasse 4 uten krav om heis, kan øverste plan ha utgang via nærmeste underliggende plan dersom det installeres automatisk brannslokkeanlegg i branncellen.
(4) I lave byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 1, 2, 3 og 4 kan utgangen fra branncelle enten føre til sikkert sted, eller til rømningsvei som bare har én rømningsretning, forutsatt at hver branncelle har vinduer som er utformet og tilrettelagt for sikker rømning.
(5) Brannceller for et stort antall personer skal ha tilstrekkelig antall, og minst to utganger til rømningsvei.
(6) Fra brannceller som bare er beregnet for sporadisk personopphold kan utgang gå gjennom annen branncelle.
(7) Dør til rømningsvei skal prosjekteres og utføres slik at den sikrer rask rømning og slik at det ikke oppstår fare for oppstuving. Følgende skal minst være oppfylt:
a) Døren skal ha tilstrekkelig bredde og høyde, og skal være lett å åpne uten bruk av nøkkel.
b) Døren skal slå ut i rømningsretningen. Dør til rømningsvei kan likevel slå mot rømningsretningen dersom det ikke er fare for oppstuving ved rømning.
§ 11-14. Rømningsvei
(1) Rømningsvei skal på en oversiktlig og lettfattelig måte føre til et sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde og høyde og være utført som egen branncelle tilrettelagt for rask og effektiv rømning.
(2) Der rømningsveien går over flere etasjer, skal trappen skilles fra den øvrige rømningsveien og andre brannceller, slik at trappens funksjon som sikker rømningsvei ivaretas i den fastlagte tilgjengelige rømningstiden.
(3) Rømningsvei som har to rømningsretninger, skal deles opp i hensiktsmessige enheter slik at røyk og branngasser ikke blokkerer begge rømningsretningene.
(4) Hovedatkomst til byggverk eller del av byggverk for større personantall, skal være tilrettelagt for sikker rømning.
(5) Dør i rømningsvei skal prosjekteres og utføres slik at den sikrer rask rømning og slik at det ikke oppstår fare for oppstuving. Følgende skal minst være oppfylt:
a) Døren skal ha tilstrekkelig bredde og høyde, og skal være lett å åpne uten bruk av nøkkel.
b) Døren skal slå ut i rømningsretningen. Dør i rømningsvei kan likevel slå mot rømningsretningen dersom det ikke er fare for oppstuving ved rømning.
(6) Overbygget gård eller gate kan benyttes som rømningsvei dersom den er tilrettelagt for sikker rømning. Det skal i tillegg finnes alternativ rømningsvei utenom det overbygde arealet. Mindre brannceller som ligger på gårdsplanet, kan benytte det overbygde arealet som rømningsvei fra begge utgangene, forutsatt at arealet er tilrettelagt for sikker rømning.
(7) Heis og rulletrapp kan ikke være del av fluktvei eller rømningsvei. Slike innretninger skal stoppe på en sikker måte ved brannalarm. Rullende fortau som er særlig tilrettelagt for sikker bruk, kan være del av fluktvei eller rømningsvei.
§ 11-15. Tilrettelegging for redning av husdyr
Byggverk som er beregnet for husdyrhold, skal være prosjektert og utført for rask og sikker redning av husdyr.
§ 11-16. Tilrettelegging for manuell slokking
(1) Byggverk skal være tilrettelagt for effektiv manuell slokking av brann.
(2) I eller på alle byggverk der brann kan oppstå, skal det være manuelt brannslokkeutstyr for effektiv slokkeinnsats i startfasen av brannen. Dette kommer i tillegg til et eventuelt automatisk brannslokkeanlegg.
(3) Brannslokkeutstyret skal være plassert slik at slokkeinnsatsen blir effektiv. For mindre byggverk med virksomhet i risikoklasse 1 kan utstyret være plassert i et nærliggende byggverk.
(4) Plasseringen av brannslokkeutstyret skal være tydelig merket med mindre det bare er beregnet for personer i én bruksenhet og personene må forventes å være godt kjent med plasseringen.
§ 11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap
(1) Byggverk skal plasseres og utformes slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverket for rednings- og slokkeinnsats.
(2) Byggverk skal tilrettelegges slik at en brann lett kan lokaliseres og bekjempes.
(3) Branntekniske installasjoner som har betydning for rednings- og slokkeinnsatsen skal være tydelig merket.
Endringshistorikk § 11-17
- 01.10.23 Til veiledning til bestemmelsen: Oppdatert henvisning til standarder i preakseptert ytelse nr. 1.
- 17.02.23 Til annet ledd bokstav e: Veiledningsteksten om slokkevann er endret. Klargjøring av at brann- og redningsvesenet kan si nei til prosjektering med bruk av brannbil som slokkevannsforsyning. Se veiledningen slik den var før endringen
- 01.10.19 Til annet ledd bokstav e: Presisering av krav i forskrift om brannforebygging er lagt til.
Innledning til kapittel 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk
Dette kapitlet omfatter bestemmelser om planløsning av ulike rom i byggverk, krav om heis og krav til bygningsdeler som dør, port, trapp, rekkverk og lignende. Kapittelet dekker også betjeningspaneler, skilt, håndtak og armaturer. Bestemmelsene skal bidra til gode og sikre byggverk som kan brukes av flest mulig.
I kapittelet angis krav på ulike nivåer. Generelle krav gjelder for alle typer byggverk. Dette er basiskrav som gjelder også om byggverket skal være universelt utformet eller tilgjengelig.
Uttrykket tilgjengelig brukes om et kvalitetsnivå der ikke alle kravene til universell utforming gjelder. En person som bruker manuell rullestol, eller elektrisk rullestol for kombinert inne- og utebruk, er utgangspunkt for dimensjoneringsgrunnlaget. I tillegg gjelder noen krav til orientering. Begrepet tilgjengelig brukes i forbindelse med krav til enkelte boligbygninger.
Universell utforming av byggverk tilsier at hovedløsningene skal være utformet slik at de kan brukes av flest mulig, på en likestilt måte. Kravet omfatter både planløsning og andre forhold som påvirker brukbarheten av byggverket, for eksempel lysforhold, lydforhold og innemiljø. Krav om universell utforming gjelder byggverk for publikum og arbeidsbygning.
Begreper brukt i kapittel 12
Universell utforming
Utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.
Begrepet ”universell” innebærer inkludering og likeverd. I betegnelsen ”fysiske forhold” skilles det mellom menneskeskapte forhold og naturen. Som ”menneskeskapt” inngår bearbeidete og opparbeidete byggverk og uteområder. Et fjell vil eksempelvis ikke være menneskeskapt, men utgjøre en del av naturen (Ot.prp. nr. 45 Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (2007-2008).
Hovedløsningen skal være utformet slik at den kan brukes av flest mulig på en likestilt måte.
Utrykket tilgjengelig brukes for et nivå der ikke alle krav til universell utforming gjelder. Dimensjoneringsgrunnlaget er person med full førlighet i overkroppen i manuell rullestol. Begrepet tilgjengelig brukes i forbindelse med krav til enkelte bygninger med boenhet, jf. § 12-2.
Byggverk for publikum
Bygninger, anlegg og konstruksjoner der publikum har tilgang.
Eksempler på bygninger for publikum er kulturhus, kino, offentlig kontor, legekontor, butikk, overnattingsbygg, stasjonsbygning og lignende. Anlegg og konstruksjoner kan være sportsarena, bensinstasjon, brygge, bro, utsiktsplattform, utendørs badeanlegg og lignende.
Arbeidsbygning
Bygning med arbeidsplasser.
Eksempler på arbeidsbygning er kontor, fabrikk, verksted, museum, bibliotek, skoler og lignende. Arbeidsbygning er ofte også bygning for publikum og omvendt.
Hovedløsning – universell utforming
Løsningen som gjør byggverk for publikum eller arbeidsbygning brukbar for flest mulig, uten at det er nødvendig å etablere særlige tiltak for enkelte grupper.
Alle i målgruppene som byggverket er beregnet for, skal kunne bruke det på en likestilt måte. Det skal for eksempel ikke være egne innganger for personer i rullestol.
Tilgjengelig boenhet
Boenhet der:
-
- Alle hovedfunksjoner finnes på inngangsplanet, og
- Inngangsplanet er tilgjengelig for personer med nedsatt bevegelighet.
Inngangsplan
-
- Bygningens inngangsplan er det planet der bygningens hovedinngang er plassert. En bygning kan ha flere hovedinnganger.
- Boenhetens inngangsplan er det planet hvor boenhetens inngangsdør er plassert.
- Øvrige plan er de plan som har en høydeforskjell på mer enn 1,2 meter fra inngangsplanet. Er høydeforskjellen inntil 1,2 meter er det fortsatt inngangsplan.
Kommunikasjonsvei
Atkomst- og forbindelsesveier i byggverk omfatter blant annet korridor, svalgang og trapperom. Begrepet brukes ikke om atkomstveien til byggverk eller arealer internt i en boenhet.
Hovedinngang
Den eller de innganger som det er forutsatt at brukere av et byggverk vil benytte som hovedatkomst til byggverket.
Taktil
Det som er følbart, som kan oppleves gjennom berøringssansen.
Auditiv
Det som angår hørselen.
Luminanskontrast
Kontrast som oppstår grunnet synlige forskjeller mellom objektets og bakgrunnens luminans (Definisjon fra NS 11001-1:2018)
Luminans
Et objekts lyshet. Luminans måles i candela/m2. (Definisjon fra NS 11001-1:2018)
Endringshistorikk
- 01.10.20 Definisjon av luminans er justert i samsvar med NS 11001:2018.
§ 12-1. Krav til planløsning og universell utforming av byggverk
(1) Byggverk skal ha planløsning tilpasset byggverkets funksjon.
(2) Byggverk for publikum og arbeidsbygninger skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelsene i forskriften, med mindre byggverket eller deler av byggverket etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse.
Henvisninger
- Anvisning 220.300. Universell utforming. Oversikt. Byggforskserien (SINTEF)
- Anvisning 220.320 Universell utforming av arbeids- og publikumsbygninger. Byggforskserien (SINTEF)
- Anvisning 220.335. Dimensjonering for rullestolbrukere. Byggforskserien (SINTEF)
- Anvisning 220.114. Orienterbarhet i bygninger. Prosjektering av luminanskontrast. (SINTEF)
§ 12-2. Krav om tilgjengelig boenhet
(1) Boenheter i en bygning med krav om heis skal ha alle hovedfunksjoner på boenhetens inngangsplan. Inngangsplanet skal være tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelse slik det følger av bestemmelser i forskriften.
(2) I en bygning med krav om heis, jf. § 12-3, er det likevel tilstrekkelig at minst 50 prosent av boenhetene på inntil 50 m2 BRA oppfyller kravet om tilgjengelig boenhet og kravet til utforming av bad og toalett i § 12-9 første ledd. Ved søknad om oppføring av flere bygninger, gjelder unntaket samlet for alle bygningene.
(3) Boenheter i en bygning uten krav om heis som har alle hovedfunksjoner på bygningens inngangsplan, skal være tilgjengelig på inngangsplanet slik det følger av bestemmelser i forskriften, med mindre gangatkomsten oppfyller vilkåret for unntak i § 8-5 annet ledd.
Endringshistorikk § 12-2
- 01.07.23 Veiledningen til tredje ledd er endret som følge av nye regler for frittliggende boligbygning inntil 30 m2 BRA i § 1-2 annet ledd. Se veiledningsteksten slik den var før endringen.
- 01.10.20 Veiledning til første ledd: Henvisning til definisjonen av inngangsplan er inkludert.
§ 12-3. Krav om heis i byggverk
(1) Det er krav om heis i byggverk for publikum og i arbeidsbygninger med to etasjer eller flere. I byggverk med inntil tre etasjer og med liten persontrafikk kan løfteplattform erstatte heis. Heiser og løfteplattformer skal være utformet i samsvar med henholdsvis heisdirektivet og maskindirektivet. Det gjelder følgende krav til størrelser:
a) I byggverk med tre etasjer eller flere skal minst én heisstol ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 2,1 m.
b) I byggverk med to etasjer skal minst én heisstol ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 1,6 m.
c) Løfteplattformer skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 1,6 m.
(2) Det er krav om heis i bygninger med tre etasjer eller flere som har boenhet. Løfteplattform kan erstatte heis i bygninger med tre etasjer som har boenhet. Løfteplattformen skal maksimalt betjene seks boenheter. Det gjelder følgende krav til størrelser:
a) Minst én heisstol skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 2,1 m.
b) Løfteplattformer skal ha innvendig størrelse på minimum 1,1 m x 1,4 m.
(3) Kravet om heis eller løfteplattform i annet ledd gjelder ikke
a) småhus med én boenhet
b) der atkomst fra inngangsparti til boenhet maksimalt går over én etasje.
(4) Ved beregning av etasjetall for krav om heis, gjelder ikke unntakene i § 6-1 bokstav a til c.
Henvisninger
Endringshistorikk § 12-3
- 15.01.21 Til annet ledd og tredje ledd bokstav b: Endringer i veiledningen som ble publisert 01.10.20 trekkes tilbake og erstattes av veiledningstekst slik den var før 01.10.20.
- 01.10.20 Veiledning til første ledd: Presisering av hva en hovedløsning er. Veiledning til annet ledd og tredje ledd: Justerte og nye figurer som viser hvor det er krav om heis og hvor det ikke er krav om heis. Veiledning til tredje ledd bokstav b: Presisering av hva som regnes som inngangsparti for en boenhet. Veiledning til fjerde ledd: Presisering av måleverdige plan.
§ 12-4. Inngangsparti
(1) Inngangspartier skal være godt synlige, sentralt plasserte og oversiktlige i forhold til atkomst. Inngangspartiet skal være sikkert og enkelt å bruke.
(2) For bygninger med krav om tilgjengelig boenhet og for byggverk med krav om universell utforming skal følgende være oppfylt:
a) Inngangspartier skal ha belysning slik at inngangsparti og hovedinngangsdør er synlig i forhold til omliggende flater.
b) Det skal være et visuelt og taktilt oppmerksomhetsfelt foran hovedinngangsdører.
c) Inngangspartier skal være trinnfrie.
d) Utenfor hovedinngangsdører skal det være et horisontalt felt på minimum 1,5 m x 1,5 m. Hvis det er sidehengslet dør skal feltet ligge utenfor dørens slagradius.
e) Betjening for automatisk døråpner skal plasseres slik at den er tilgjengelig for personer i rullestol og slik at en unngår sammenstøt med døren.
Henvisninger
- Anvisning 220.114 Prosjektering av luminanskontrast. Byggforskserien (SINTEF)
- Anvisning 323.101 Atkomst og inngangsparti. Byggforskserien (SINTEF)
- NS 11001-1:2018 Universell utforming av byggverk – Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger
- NS 11001-2:2018 Universell utforming av byggverk — Del 2: Boliger
Endringshistorikk § 12-4
- 01.10.20 Veiledning til annet ledd bokstav d: Presisering om horisontalt felt utenfor hovedinngangsdøren.
§ 12-5. Sikkerhet i bruk
Byggverk skal ha en utforming som forebygger fare for skade på personer og husdyr ved sammenstøt eller fall.
§ 12-6. Kommunikasjonsvei
(1) Kommunikasjonsveier skal være sikre og brukbare for den ferdsel og transport som forventes.
(2) Kommunikasjonsveier skal være lette å finne og orientere seg i.
(3) Nivåforskjeller skal være tydelig merket og ha nødvendig belysning.
(4) Åpninger i gulv skal sikres slik at personer og husdyr ikke utsettes for fare.
(5) For bygninger med krav om tilgjengelig boenhet skal i tillegg til første til fjerde ledd, følgende være oppfylt:
a) Kommunikasjonsveier til tilgjengelig boenhet skal være trinnfrie.
b) Korridor og svalgang skal ha fri bredde på minimum 1,5 m. I lange korridorer skal det avsettes tilstrekkelig areal til at to rullestoler kan passere hverandre. Strekninger under 5,0 m der det ikke er dør, kan ha fri bredde på minimum 1,2 m.
(6) For byggverk med krav om universell utforming skal i tillegg til første til fjerde ledd, følgende være oppfylt:
a) Kommunikasjonsveier skal være trinnfrie. Stigninger skal ikke være brattere enn 1:15.
b) Korridorer og svalganger skal ha fri bredde på minimum 1,5 m. I lange korridorer skal det avsettes tilstrekkelig areal til at to rullestoler kan passere hverandre. Strekninger under 5,0 m der det ikke er dør, kan ha fri bredde på minimum 1,2 m.
c) Det skal være skilt og merking som gir nødvendig informasjon. Skilt og merking skal være lette å lese og oppfatte. Det skal være synlig luminanskontrast på minimum 0,8 mellom tekst og bunnfarge. Skilt og merking skal plasseres tilgjengelig og lett synlig både for sittende og gående. Etasjetall skal være visuelt og taktilt lesbart i alle etasjer.
d) Auditiv informasjon skal suppleres med visuell informasjon.
e) Blendende motlys skal unngås i kommunikasjonsveier.
f) Søyler og lignende skal plasseres slik at de ikke er til hinder i kommunikasjonsveier. For å unngå fare for sammenstøt skal søyler og lignende ha luminanskontrast på minimum 0,4 til omgivelsene eller merkes i to høyder med luminanskontrast på minimum 0,8 til bakgrunnsfargen.
g) Ved endring av gangretning skal retningsinformasjonen angis dersom det er nødvendig. Repeterende informasjon skal være mest mulig lik i hele bygningen.
h) Store rom, der sentrale ganglinjer går på tvers av åpne arealer, skal ha definert gangsone eller nødvendig ledelinje. En skal unngå å bruke mønster i gulv som gir villedende retningsinformasjon.
Henvisninger
- NS 3041:2007 Skilting – Veiledning for plassering og detaljer
- NS 11001-1:2018 Universell utforming av byggverk - Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger
- Arkitektoniske virkemidler for orientering og veifinning, januar 2015, Direktoratet for byggkvalitet og Statens vegvesen
- Anvisning 220.114 Prosjektering av luminanskontrast. Byggforskserien (SINTEF)
- Anvisning 379.101 Vestibyler og fellesarealer. Byggforskserien (SINTEF)
§ 12-7. Krav til utforming av rom og annet oppholdsareal
(1) Rom og annet oppholdsareal skal ha utforming, romhøyde og størrelse tilpasset sin funksjon.
(2) For romhøyde i boenheter gjelder følgende:
a) Rom for varig opphold skal ha høyde minimum 2,4 m.
b) Rom som ikke er for varig opphold skal ha høyde minimum 2,2 m.
c) Frittliggende boligbygning inntil 30 m2 BRA med én boenhet i én etasje uten kjeller som ikke på noe punkt overstiger en høyde på 4,5 m over bakken og fritidsbolig med én boenhet skal ha høyde minimum 2,2 m.
d) Deler av et rom kan ha lavere høyde der dette ikke påvirker rommets tiltenkte funksjon.
(3) Ved bruksendring i boenhet fra tilleggsdel til hoveddel eller omvendt, kan romhøyden være lavere enn 2,4 m.
(4) Tilgjengelig boenhet skal være dimensjonert for rullestol på inngangsplanet. Følgende skal være oppfylt:
a) Rom skal ha trinnfri tilgang og snuareal for rullestol.
b) Rom skal utformes slik at personer i rullestol kan betjene nødvendige funksjoner på en tilfredsstillende måte.
c) Rom for varig opphold skal ha fri passasje på minimum 0,9 m til dør og vindu utenfor møbleringssone.
(5) Rom og annet oppholdsareal i byggverk med krav om universell utforming skal ha
a) utforming og størrelse slik at likestilt deltakelse er mulig
b) trinnfri tilgang og snuareal for rullestol. Areal for rullestol skal plasseres slik at personer i rullestol kan betjene nødvendige funksjoner på en tilfredsstillende måte.
(6) I byggverk med krav om universell utforming skal det være resepsjon eller informasjonstavle der dette er nødvendig. Resepsjoner og informasjonstavler skal være lette å finne og sentralt plasserte i forhold til hovedatkomsten.
(7) I byggverk med krav om universell utforming, som har mange rom med samme funksjon, er det tilstrekkelig at 1/10 av rommene er universelt utformet i henhold til bestemmelser i forskriften. Dette gjelder likevel ikke der den forutsatte bruken tilsier at flere eller alle rom skal være universelt utformet.
Henvisninger
Endringshistorikk § 12-7
- 01.07.23 Ved endringer av regler for frittliggende boligbygning inntil 30 m2 BRA, er annet ledd bokstav c i forskriften endret. Veiledningen til § 12-7 er ikke endret. Se forskrift og veiledning slik den var før denne endringen.
- 01.10.20 Veiledning til annet ledd bokstav d: Presisering om at det ikke er satt noen grense for hvor stor del av rommet som kan ha lavere høyde.
§ 12-8. Entré og garderobe
(1) Entré eller inngang i en tilgjengelig boenhet skal ha
a) fri passasje på minimum 0,9 m utenfor møbleringssonen
b) plass til snuareal for rullestol utenfor dørens slagradius.
(2) For byggverk med krav om universell utforming skal minst 1/10 av garderobene ha betjeningshøyde på maksimum 1,2 m.
§ 12-9. Bad og toalett
(1) Boenheten skal ha minst ett bad og toalett der følgende skal være oppfylt:
a) Størrelsen og planløsningen skal være slik at det er fri gulvplass til snuareal for rullestol foran toalettet, minimum 0,9 m fri gulvplass på den ene siden av toalettet og minimum 0,2 m på den andre siden. Det skal være fri passasjebredde på minimum 0,9 m fram til fri plass ved siden av toalettet.
b) Det skal være mulighet for trinnfri dusjsone. Det skal være fri passasjebredde på minimum 0,9 m fram til dusjsonen.
c) Vegg i dusj- og toalettsonen skal gi festemulighet for ettermontering av nødvendig utstyr.
(2) I byggverk med krav om universell utforming skal, i etasjer som har bad eller toalett, 1/10 og minst ett være utformet i samsvar med følgende:
a) Gulvet og veggene skal ha synlig kontrast. Fastmontert utstyr skal ha synlig kontrast til gulvet og veggen.
b) Størrelsen og planløsningen skal være slik at det er fri gulvplass til snuareal for rullestol foran toalettet og minimum 0,9 m fri gulvplass på begge sider av toalettet. Det skal være fri passasjebredde på minimum 0,9 m fram til fri plass ved siden av toalettet. Toalettet skal ha håndstøtte på begge sider.
c) Det skal være tilstrekkelig fri plass under servanten.
d) Dusjsonen skal være trinnfri og minimum 1,6 m x 1,3 m. Dusjhodet skal være regulerbart i høyden og dusjsonen skal gi festemulighet for montering av nødvendig utstyr.
Henvisninger
- Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv., kapittel 4
- Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften. § 2-4, § 3-6 og § 3-7)Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven)
- Anvisning 220.335 Dimensjonering for rullestolbrukere. Byggforskserien (SINTEF)
- Anvisning 320.100 Menneskers rekkevidde og plassbehov. Byggforskserien (SINTEF)
- Anvisning 361.215 Sanitærutstyr og plassbehov. Byggforskserien (SINTEF)
- Anvisning 361.216 Baderom, toalettrom og vaskerom i boliger. Byggforskserien (SINTEF)
- Anvisning 379.201 Toaletter for ansatte og publikum. Byggforskserien (SINTEF)
Endringshistorikk § 12-9
- 01.10.20 Veiledning til første ledd: Presisering om unntak for kravene for bad og toalett.
§ 12-10. Bod og oppbevaringsplass
(1) Boenheten skal ha tilstrekkelig og egnet plass for oppbevaring av klær og mat.
(2) Boenheten skal ha oppbevaringsplass eller bod på minimum 5,0 m2 BRA for sykler, sportsutstyr, barnevogner og lignende. For boenheter inntil 50 m2 BRA skal arealet være minimum 2,5 m2 BRA.
(3) Boenheter med krav om tilgjengelighet skal ha trinnfri atkomst til oppbevaringsplass eller bod. Nødvendig oppbevaringsplass eller bod skal være tilgjengelig ved bruk av rullestol.
Endringshistorikk § 12-10
- 01.10.20 Veiledning til annet ledd: Presisering i preakseptert ytelse nr. 2 om atkomst til bod og oppbevaringsplass.
§ 12-11. Balkong, terrasse og lignende
(1) Balkonger, terrasser og lignende skal ha tilfredsstillende sikkerhet og brukskvalitet.
(2) Nivåforskjeller på mer enn 0,5 m skal sikres med rekkverk, jf. § 12-15.
(3) Følgende skal være oppfylt i bygning med krav om tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming:
a) Atkomster til balkong, terrasse, uteplass og lignende skal være trinnfrie i arbeids- og publikumsbygninger og på boenhetens inngangsplan.
b) Balkonger, terrasser og lignende skal ha fri gulvplass som gir plass til snuareal for rullestol.
§ 12-12. Avfallssystem og kildesortering
(1) Det skal tilrettelegges for kildesortering av avfall. Avfallsbrønner, avfallssug eller annet avfallssystem skal prosjekteres og utføres slik at det ikke oppstår sjenerende støy, lukt eller annen ulempe.
(2) Felles avfallssystem for boligbygninger med krav om tilgjengelig boenhet og for byggverk med krav om universell utforming, skal være lett tilgjengelig, ha trinnfri atkomst og ha innkasthøyde på maksimum 1,2 m.
§ 12-13. Dør, port og lignende
(1) Dør, port og lignende skal være lett å se og bruke, og skal utformes slik at de ikke skader personer, husdyr eller utstyr.
(2) Bredden og høyden skal tilpasses forventet ferdsel og transport, inklusiv rømning ved brann, og skal minst oppfylle følgende:
a) Inngangsdør og dører i kommunikasjonsveier skal ha fri bredde på minimum 0,86 m. I byggverk beregnet for mange personer skal fri bredde være på minimum 1,16 m.
b) Dører internt i boenheter skal ha fri bredde på minimum 0,76 m.
c) Dører internt i byggverk med krav om universell utforming skal ha fri bredde på minimum 0,86 m. Dør til bad i overnattingsrom som er unntatt fra krav til universell utforming etter § 12-7 sjuende ledd, skal ha fri bredde på minimum 0,76 m.
d) Dør i badstue, kjølerom og fryserom skal slå ut og kunne åpnes fra innsiden uten bruk av nøkkel.
e) Dører skal ha fri høyde på minimum 2,0 m.
(3) I bygninger med krav om tilgjengelig boenhet gjelder følgende:
a) Dører som er beregnet for manuell åpning til og i atkomst- og rømningsveier, skal kunne åpnes med åpningskraft på maksimum 30 N.
b) Automatisk døråpner skal monteres utenfor dørens slagradius. Den skal være godt synlig og være plassert med en betjeningshøyde mellom 0,8 m og 1,2 m over gulvet. Døråpneren skal plasseres i tilstrekkelig avstand fra innvendig hjørne.
c) Terskler skal være trinnfrie.
d) Ved skyvedør og sidehengslet dør skal det være tilstrekkelig fri sideplass til at personer i rullestol kan åpne og lukke døren. Kravet gjelder ikke dører som har automatisk døråpner.
(4) I byggverk med krav om universell utforming gjelder i tillegg til første til tredje ledd følgende:
a) Kravet til åpningskraft i tredje ledd bokstav a gjelder bare for dør til og i hovedatkomstvei og hovedrømningsvei.
b) Dører skal være synlige i forhold til omliggende vegger. Luminanskontrasten skal være på minimum 0,4.
Henvisninger
Endringshistorikk § 12-13
- 01.10.21 Veiledning til tredje ledd bokstav a: Presisering om kravet til åpningskraft. Se veiledningen slik den var før denne endringen (pdf)
- 01.10.20 Veiledning til bestemmelsen: Henvisning til § 1-2 for fritidsboliger er inkludert.
§ 12-14. Trapp
(1) Trapper skal være lette og sikre å gå i. Bredde og høyde i trapper skal tilpasses den forventede ferdsel og transport, herunder rømning. Følgende skal minst være oppfylt:
a) Trappen skal ha sikker avgrensing og håndløper på begge sider.
b) Minst én håndløper skal være med overkant mellom 0,8 m og 0,9 m over gulvet eller trinnet.
c) Trappen skal ha jevn stigning og samme høyde på opptrinn i hele trappens lengde.
d) Inntrinn i ganglinjen skal være minimum 0,25 m. Trapper med rette løp skal ha samme dybde på inntrinn.
e) Repos skal ha tilstrekkelig størrelse til å hindre og stanse fall. Det skal være repos ved høydeforskjeller på mer enn 3,3 m.
f) Trapperom skal ha god belysning slik at trappetrinn er synlige.
g) Inntrinn skal ha sklisikker overflate.
h) Trapper med rette løp skal ha bredde på trappeløpet på minimum 0,90 m og fri høyde minimum 2,1 m. Trapper med rette løp internt i en boenhet skal ha bredde på trappeløpet på minimum 0,80 m og fri høyde på minimum 2,0 m.
i) Trapper som ikke har rette løp, skal ha bredde på trappeløpet som er minimum 0,10 m bredere enn kravet i bokstav h.
(2) For hovedtrapper som betjener mer enn én boenhet gjelder, i tillegg til første ledd, følgende:
a) Bredden på trappeløpet i trapp med rette løp skal være minimum 1,10 m og fri høyde skal være minimum 2,1 m.
b) Håndløperen skal
1. være i én høyde med overkant 0,8 m eller i to høyder med overkant henholdsvis 0,9 m og 0,7 m, målt fra inntrinnets forkant
2. føres utover øverste og nederste trinn med avrundet avslutning
3. følge trappeløpet, og rundt på mellomrepos.
c) Inntrinn skal markeres slik at det oppnås luminanskontrast på minimum 0,8 i forhold til trinnfargen. Markeringen på inntrinnet skal være i hele trinnets bredde i maksimum 0,04 m dybde.
d) Dybden på repos skal være minimum 1,5 m fra trinnforkant eller fra rekkverket til den motstående veggen.
e) For svingt trapp skal inntrinn i den indre ganglinje være minimum 0,15 m. For svingt trapp i rømningsvei for mange personer skal minste inntrinn i den indre ganglinjen være minimum 0,20 m.
(3) I byggverk med krav om universell utforming gjelder, i tillegg til kravene i første og annet ledd, følgende:
a) Hovedtrapp med rette løp skal ha bredde på trappeløpet på minimum 1,20 m.
b) Håndløperen skal ha luminanskontrast på minimum 0,8 i forhold til bakgrunnen. Ved begynnelsen av hver etasje skal etasjeangivelse markeres. Håndløperen skal føres minimum 0,3 m forbi øverste og nederste trinn med avrundet avslutning.
c) Det skal være et farefelt foran det øverste trappetrinnet og et oppmerksomhetsfelt foran og inntil det nederste trinnet i hele trappens bredde. Farefeltet og oppmerksomhetsfeltet skal merkes taktilt og visuelt med luminanskontrast på minimum 0,8 i forhold til bakgrunnen.
(4) I bygning med krav om tilgjengelig boenhet og i byggverk med krav om universell utforming skal håndløperen utformes slik at den gir et godt grep.
(5) Følgende unntak gjelder fra kravene som er gitt i første til fjerde ledd:
a) Det er ikke krav om håndløper på begge sider der den er til hinder for atkomsten til sitte- og ståplasser i amfi, tribuner og lignende.
b) Trapp, leider eller stige som kun benyttes i forbindelse med driften av byggverket, skal utformes funksjonelt ut fra forventet bruk og slik at personsikkerheten ivaretas, men er forøvrig unntatt fra bestemmelsene i denne paragrafen. Unntaket gjelder ikke dersom trapp, leider eller stige er en del av rømningsveien.
Endringshistorikk § 12-14
- 01.10.21 Veiledning til første ledd bokstav h og annet ledd bokstav a: Hensikten bak kravene er omformulert slik at de nå er likelydende. Se veiledningen slik den var før denne endringen (pdf)
- 01.10.20 Veiledning til første ledd bokstav g: Presisering i preakseptert ytelse nr. 1 om inntrinn i trapp. Veiledning til annet ledd bokstav b: Ny figur viser alternativ løsning med enkel håndløper i 0,8 meters høyde. Veiledning til tredje ledd bokstav c: Presisering om mellomrepos.
§ 12-15. Utforming av rekkverk
(1) Rekkverk skal ha høyde og utforming som sikrer mot fall og sammenstøt, og skal utformes slik at det forhindrer klatring.
(2) Rekkverk i trapper og ramper skal ha høyde minimum 0,9 m over gulv eller trinn. Høydekravet gjelder også rekkverk på mellomrepos og returrekkverk på repos.